http://www.dagbladet.no/2012/05/26/kultur/debatt/musikk/lydverket/nrk/21786925/
-
Fra den tida, som jeg var reserve, og vi som var reserver, holdt til på stabsrommet.
Så husker jeg spesielt en episode.
Øverland og dem, satt ved bordet, på stabsrommet, og spilte kort, (eller noe sånt), vel.
Og jeg, jeg hadde vært og drevet med noe annen tjeneste, enn dem.
(Jeg hadde nok vært med de vanlige geværlaga da, eller noe).
Så jeg kom tilbake til brakka, noe seinere, enn Øverland, (som jo var troppsass.), og en del av de andre, som bodde på stabsrommet da.
Og jeg hadde kanskje gått på ski, (eller noe), og skulle ta meg en dusj da.
Men så var det kanskje mye snø, fra uniformen og støvla mine, (eller noe), som hadde smelta, på gulvet.
(Eller hvordan dette kan ha vært, igjen).
Ihvertfall så kom det en kommentar, til meg, fra Øverland, som satt med klær på, borte ved bordet, (ved vinduene), i stabsrommet, og til meg, som hadde skap, som stod med en gang man kom inn døra, og til høyre.
At, ‘nå så du smart ut’.
For da hadde jeg stått naken da, (og klar til å gå i dusjen vel).
Samtidig mens at jeg hadde hatt på meg feltstøvlene.
Men det kan ha vært fordi at det ofte var veldig møkkete, i gangen, på brakka.
Sånn at man måtte ha på seg noe på beina, når man dusja, ellers så måtte man nesten dusje en gang til.
Siden det noen ganger kunne være veldig møkkete, spesielt på gangen, på brakka da.
(Noe sånt).
Så det var jo litt pinlig, husker jeg.
Der jeg stod med ‘badetiss’, mer eller mindre, vel.
Å få oppmerksomhet, rettet mot meg, når jeg stod der naken liksom.
Det var ikke akkurat noe jeg syntes var artig, for å si det sånn.
Så om Øverland var en skaphomse, siden han fulgte så med på medsoldater som skiftet?
Det har jeg ikke tenkt på, før nå i det siste.
Men Randen sa jo at det luktet sæd, på doen der.
Og stabsrommet, det var jo det rommet, som var nærmest badet, (og doene da).
Og den ene gangen, som jeg prøvde å runke på do, (seinere, når jeg var på lag 2), så var det jo Øverland, som jeg overhørte, (mener jeg), at romsterte inne på badet der, (og dreit ut den Top Secret-bæreposen, som jeg hadde, siden han syntes at det var alt for mye hårgele og forskjellige ting, oppi der, da).
(Sammen med en annen soldat, som jeg ikke er sikker på hvem var).
Så om det var sånn, at for eksempel Øverland og Løvenskiold, hadde homsesex, inne på doen der, på brakka, til tropp 1, på Terningmoen, dette året, (92/93-kontigenten).
Det er noe jeg har lurt på nå, mens jeg har skrevet, på de siste kapitlene, av Min Bok 3.
For noe rart var det nok der ihvertfall, siden Øverland var så opptatt av hvordan jeg så ut naken og siden Randen hadde lukta sæd på doen, på brakka der da.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På begynnelsen av det året, som jeg var, på Terningmoen, så hendte det at jeg gikk til treningsstudioet, i velferdsbygget der, for å trene.
Et par ganger ihvertfall.
Men jeg var veldig dårlig i benkpress, og klarte vel ikke 30 kilo engang, tror jeg.
Og mens jeg gikk fra brakka og til velferdsbygget, for å trene en gang.
(Sammen med en annen soldat i troppen, tror jeg).
Så overhørte jeg det, at en fra en annen tropp, (eller noe), sa det, (om meg da), at ‘han må trene ja, for å bli mann’.
Så jeg var rimelig tynn, på den her tida, må man si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker også forresten, at 10 Torp, (som endte opp på lag 3 etterhvert, mener jeg å huske), han var veldig sosial.
Og en gang, så husker jeg det, at han sa det, til en soldat, fra en annen tropp vel, at ZZ Top var bra, og spesielt ‘Sleeping Bag’.
Og Torp kalte også Pettersen, fra Fredrikstad, for ”n Raymond’, en gang, husker jeg, på troppens oppstillingsplass vel.
Og Torp prata også med en fra en annen tropp en gang, om at han kjente ei fin dame, fra Dal, (eller noe), mener jeg at jeg overhørte.
Og til meg, så sa Torp en gang, at han hadde vært med på å arrangere en triathlon-konkurranse, en gang, og da hadde hu fine dama, bare vrengt av seg t-skjorta, og stått der toppløs, foran en haug av folk, (sa han), mens hu skifta da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
En av de siste månedene, på Terningmoen, så mener jeg, at noen må ha laget en flekk, på lakenet, til senga mi.
Jeg spurte folk på laget, ‘hva er det?’.
‘Du har hatt en våt drøm’, svarte Bricen.
Men det tror jeg ikke at det var, for jeg sov jo med underbukse på meg, og denne flekken var jo helt på kanten, av lakenet.
Og jeg pleide ikke å ha våte drømmer heller.
Det skjedde vel bare en gang, da jeg gikk på ungdomsskolen, (eller noe), at jeg hadde det.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så da Bricen mente at jeg hadde hatt en våt drøm, så bare lo jeg inni meg, og tenkte at det var det ihvertfall ikke.
Og da ble det litt pinlig å diskutere den flekken noe mer.
Men jeg tror nå, at det må ha vært noen som har smurt noe olje, eller noe, på lakenet mitt, for å få det til å se ut som, at jeg hadde hatt en våt drøm, (eller noe), da.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, når vi nettopp hadde fått lønning, på Terningmoen.
Så fortalte noen meg, at Randen, (på lag 3), hadde kjøpt seg det dyre pornobladet, (eller noe), vel.
Så jeg så i det bladet da.
Og der var det ei naken dame som var skikkelig fin, da.
Og alle hadde sånne korktavler, over senga.
Og jeg hadde masse ledig plass, på min korktavle da.
Men det var liksom tradisjon da, å ha bilde av ei sånn pin-up-dame der, (mer eller mindre, ihvertfall).
Så jeg spurte Randen, om jeg kunne få kjøpe det bildet av han, for en tier da.
Og det sa Randen at var greit da.
Så da fant jeg et sånt pin-up-bilde, til å ha over senga, jeg og.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og når jeg ble lei av hu pin-up-dama.
Så var det ei annen dame, (ei blond hippie-dame vel), på baksida og.
(For dette var fra en spesial-utgave av Penthouse, eller noe, mener jeg.
Som Randen hadde kjøpt.
Med alle forside-pikene deres, gjennom tidene, (eller noe)).
Og en gang, når det var inspeksjon, av rommet, (eller noe).
Så spurte troppsjef ‘Kalesj-Bjørn’ meg, om ‘hvor er det du får alle disse damene dine fra da, Ribsskog?’.
Men da svarte jeg ikke noe.
For det ble litt flaut, syntes jeg, å diskutere sånne nakne damer, med troppsjefen.
Det tok jeg bare som at det var en fleip, og ikke noe ordentlig spørsmål, da.
Så da bare holdt jeg kjeft, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Selv om jeg jobba på Rimi, annenhver helg, så hadde jeg ikke så god råd, når pengene jeg fikk for jobbinga, i juleferien, begynte å ta slutt.
Jeg brukte mye penger til mat, mener jeg å huske, i helgene, etter juleferien da.
(Som jeg pleide å kjøpe på Rimi, ved Grev Wedels Plass da, i Oslo).
Og jeg prøvde å spare penger, ved å gå ned, til å bare røyke en ti-pakning, om dagen, husker jeg.
(Av Prince Mild-sigaretter, som det vel var, at jeg røyka, mener jeg å huske).
Men da måtte jeg liksom sneipe sigarettene, for å klare meg med en ti-pakning, om dagen da, husker jeg.
For jeg var vant med å røyke 15-20 sigaretter om dagen, vel.
Så for å klare meg med en ti-pakning, så sneipa jeg noen ganger sigarettene da.
Og hadde noen ganger for eksempel fire sigaretter og en sneip, i røykpakka da.
For å få ti-pakningen til å holde hele et helt døgn liksom.
Og da lukta det vel mer røyk av meg, vil jeg vel tippe på.
Og Bricen sa vel en gang, at ‘ingenting lukter så vondt som sneip’.
Men som jeg skrev om, i Min Bok, så var det sånn, at jeg syntes at en grunn til at det liksom var bra, å røyke, (som jeg sa til Stein og Magne Winnem, på Gjerdes Videregående), det var, at da gjorde det ikke noe, om man ikke fikk pussa tenna, om morgenen, for da lufta det bare røyk av en, likevel.
Så å lukte røyk, det var jeg vant med liksom.
Så det brydde jeg meg ikke om, for å si det sånn.
Dette her, det var jo også i militæret.
Og det fantes ikke ei eneste dame, som soldat, i Geværkompaniet, på den her tida.
Så når det bare var gutter/menn der, så syntes ikke jeg det var så farlig, om man lukta for eksempel litt røyk da, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang jeg hadde vakt, (eller om det var at jeg var hos øyenlegen, inne i Elverum, fordi jeg huska fra ungdomsskolen, (som jeg har skrevet om, i Min Bok), at jeg hadde litt dårligere syn, enn noen av de andre i klassen, så jeg svarte ‘ja’, da troppsbefalet spurte om noen ville ha briller).
Så hadde troppen vært på Rena, (eller noe).
Og klatra i noen klatrestativ der, (eller noe).
Og da hadde visst nestlagfører Frydenlund falt ned, fra et hinder, og slått seg da, (ble jeg fortalt, av de andre, på laget), men uten å bli alvorlig skadet da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg var jo Nirvana-fan til tusen, på den her tida, (må man vel si).
Og den bensinstasjonen, som var like ved Terningmoen.
Nemlig Bast.
Den bensinstasjonen, den solgte til og med CV-er og man kunne også høre på CV-er der, som i en plateforretning da.
Og Nirvana kom med et nytt album, med en tittel, som jeg syntes var rar, nemlig ‘Incestiside’, på den her tida.
Og en av de beste sangene, på det albumet, den het ‘Rape Me’.
Så selv om jeg var Nirvana-fan, så var jeg ikke helt sikker, på det nye albumet deres da, husker jeg.
Så det ble vel til at jeg aldri kjøpte det, (tror jeg).
Selv om jeg var nysgjerrig på det, og hørte en del på det, på Bast da, et par ganger.
(Mens jeg lurte på hva jeg skulle synes om det da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt en del mer som hendte, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Jeg søkte litt på nettet nå, og så at jeg hadde blanda litt, når det gjelder hvilke sanger, som var på Nirvana-albumet Incestiside.
For sangen ‘Rape Me’, var ikke på det albumet, men på det neste, In Utero.
(Men sanger som ‘Sliver’ og ‘Dive’, var det nok, som jeg hørte på, på Bast, da).
Men det var kanskje på grunn av de ‘rare’ album og sang-navnene da, som jeg slutta å kjøpe Nirvana-album.
Pluss at jeg hadde litt dårlig råd, på den her tida, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Gmail – Re: [#1036452544] YouTube Support 
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Re: [#1036452544] YouTube Support
-
En av de siste dagene, i Geværkompaniet, så skulle vi gjennom noen store prøvelser, (husker jeg).
Først, så skulle vi kaste en ekte håndgranat.
Jeg hadde jo slitt, når jeg skulle ta idrettsmerket, på barneskolen.
(Som jeg skrev om, i Min Bok).
Og ikke klart kravet i kasting, da.
Så jeg var litt nysgjerrig, og lurte på hvor mange meter, som vi skulle kaste, den her håndgranaten da.
Og da var det en eller annen medsoldat, som svarte et tullesvar da.
For når det ble min tur til å kaste.
Så fant jeg jo ut det, at vi bare skulle kaste den her håndgranaten, et par meter da, (eller noe), over en mur.
Og det var også mange blindgjengere, blant disse håndgranatene, så det ble mye venting og surmuling, må man vel si, under den her økten da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter det her med håndgranaten, så skulle vi på en enda større prøvelse, (må man vel si).
Og det var at vi skulle sitte på tå, nede i en grøft, som gikk i en sirkel, mens det ble sprengt dynamitt, i midten av sirkelen da.
Det ble foretatt flere sprengninger.
Og mengden med dynamitt, den ble større og større, for hver sprengning da.
Så man kjente det skikkelig i kroppen.
Og det var derfor, at man måtte sitte på tå, når sprengningen gikk av, for ellers så ville man føle sprengningen mer da, (het det seg, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Plutselig, når den siste sprengningen skulle gå av.
Så kom det istedet en kar, med tåregass, som han spraya i trynet på oss soldatene, som satt i den grøfta da.
Og da var jeg ikke sikker på hva jeg skulle gjøre.
Så jeg herma etter mange av de andre soldatene, som bare løp opp av den grøfta da.
Jeg skjønte at vi ble tulla med, og at det ikke ville bli sprengt noen sprengning da.
Siden befalet begynte med det her tåregass-greiene.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg kom opp av grøfta, så så jeg det, at for eksempel Skjellum og Sundheim, de tok bare kaldt på seg gassmaska, som om de hadde vært med på noe lignende før, omtrent.
Men det tenkte ikke jeg på, engang.
For vi var jo vant til å være i gassbua, (for å teste hvor godt vi tålte tåregass, (eller CS-gass, som det ble kalt), vel), og der måtte vi jo ta av oss maska.
Så jeg tenkte av en eller annen grunn ikke på det å ta på meg gassmaska, som en mulighet, engang.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men da jeg så at Skjellum og Sundheim, (og en del andre soldater), ikke løp opp av grøfta, (men rolig tok på seg gassmaska istedet).
Så skjønte jeg det, at jeg antagelig gjorde noe feil da.
Og jeg syntes også at vi ble fælt kødda med, av befalet, (for å si det sånn), på den her øvelsen.
Så jeg gikk bort til ved der troppsbefalet vårt stod, for å prøve å skjønne noe mer, av hva som foregikk, da.
Og der hørte jeg at troppsjef ‘Kalesj-Bjørn’, (som jeg ikke husker hva egentlig het), og sersjant Dybvig, prata sammen.
‘Hva med Ribsskog’, (eller noe), sa Kalesj-Bjørn.
‘Ja, han har minus på psykisk han’, (eller noe), svarte Dybvig.
(Noe som jeg vel også hadde sett på et legekort, eller noe, tror jeg, en gang som vi fikk en sprøyte, eller noe, kanskje.
Og som jeg lurer på om kan ha vært på grunn, av at jeg skrev på skjemaet, som vi skulle ha med oss på sesjonen, at min mor og morfar, var sinnsyke, (som min far svarte, at de var, da jeg spurte han, da jeg dreiv og fylte ut det her skjemaet), som jeg skrev om, i Min Bok)).
Og så, gikk jeg litt bort igjen, for jeg skjønte vel det, at troppsbefalet prata sammen da, og ikke var så klar for å forklare meg, om hva som foregikk, (i det kaoset, som man vel må si, at det var der, da).
(Og jeg ble vel overrasket, over at de prata på den måten sammen, om meg da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den siste dagen, av førstegangstjenesten.
Så skulle vi skrive på et skjema, om vi mente at vi hadde fått noen varige skader, av førstegangstjenesten.
Og dette skjemaet, det skulle vi fylle ut i kantina, og levere til ei kantine-dame, (av en eller annen grunn).
Jeg kom på det, at jeg jo hadde fått en frostskade, på øret, på vinterøvelsen.
Og noen hadde kanskje sagt, at de tulla med de soldatene, som skreiv på skjemaet, at de hadde fått varige men.
(Noe sånt vel.
Det hendte at det gikk en del forskjellige rykter, om forskjellig, rundt i militærleiren.
Så det var ikke så lett å vite alltid, hva man skulle tro).
Så jeg var litt i tvil, om hva jeg skulle krysse av, på det skjemaet.
Så jeg spurte noen av de andre soldatene, som stod nærmest.
Og da sa en, at bare kryss for at du har fått varig skade da.
Så jeg gjorde det.
Så det er ikke sånn, at når jeg sender klager til Forsvaret nå, på at jeg fikk frostskade, når jeg var inne til førstegangstjenesten, her fra England.
Så er det ikke sånn, at dette er noe nytt, egentlig.
For jeg kryssa av på det skjemaet, som vi skulle krysse av på, den siste dagen av førstegangstjenesten, i juni 1993, at jeg hadde fått en varig skade, av å være inne til førstegangstjeneste da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt en god del fler ting, som hendte, det året, som jeg var, i Geværkompaniet.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
En gang, mens jeg avtjente førstegangstjenesten, i Geværkompaniet.
Så skjedde det en merkelig hendelse.
Et sluttstykkehode, til en AG3, hadde forsvunnet.
Og sluttstykkehodet, det regnes som ‘hoveddelen’, på våpenet.
Man kan bytte mange deler, på AG3-en, men sluttstykkehodet er liksom ‘hoved-delen’, da.
Hvis den blir borte, så er våpenet også borte liksom.
(Hvis jeg ikke har misforstått da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det ble fullt ‘rabalder’, og ingen fikk lov til å ta helgeperm, før dette sluttstykkehodet ble funnet da.
Og alle fikk sine skap gjennomsøkt.
Jeg husker at jeg syntes at dette var pinlig.
Vanligvis, så var jeg ikke flau, over å gå rundt med den store, rosa bagen, som Magne Winnem hadde lånt meg, før jeg skulle i militæret.
Men når troppsjef Frøshaug, som liksom var en barsking da, skulle begynne å grave nedi bagen min, så ble jeg litt flau, husker jeg, (siden denne bagen var rosa da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Frøshaug fant en bærepose fra militær-butikken Top Secret, ved Youngstorget, i Oslo, oppi bagen min da.
Og da han så oppi der, så utbrøt han ‘varmeposer, Ribsskog’.
Og dette var jo da fordi at jeg var sånn at jeg ofte frøys litt, i militæret, siden det ofte var ganske kaldt, i Elverum og på de stedene vi pleide å dra på øvelse, da.
Og det var en eller annen medsoldat som hadde tipset meg om det her, på begynnelsen av førstegangstjeneste-året, om at det gikk an å kjøpe sånne varmeposer da.
(Som var noen plastposer med noe kjemisk pulver i, som ble varmt da, (i noen timer), hvis man ristet på posen).
Så før jeg dro i militæret, så hadde jeg ikke hørt om hverken den butikken Top Secret, (ihvertfall så hadde jeg aldri kjøpt noe der), eller varmeposer.
Men jeg frøys så mye i militæret, så derfor pleide jeg å dra en del ganger til Top Secret, for å kjøpe varmeposer da, som vel kostet ti kroner stykket, tror jeg.
Og da, så kjøpte jeg vel gjerne ti sånne varmeposer av gangen, tror jeg.
Og gikk kanskje med en sånn varmepose i en av lommene på feltjakka da, (hvis jeg husker det riktig), ihvertfall på øvelsene.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Til slutt så hadde visst det sluttstykkehodet dukket opp, midt ute på kompaniets oppstillingsplass, (ble det sagt, ihvertfall).
Og vi fikk endelig lov til å ta helgeperm da.
(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En ting jeg ikke likte, som vanlig menig.
Det var at troppsbefalet liksom pirka på en, hele tida.
‘Armsving, Ribsskog’, klagde de ofte, når vi dreiv med slutta orden, (som det ble kalt).
Og hvis man måtte inn på troppens kontor, for å melde fra om noe.
Så hendte det at man ble vist ut på gangen, (av en eller annen grunn), og så måtte man melde seg på nytt da, kanskje med høyere stemme, (eller noe).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men i en prestens time, en gang, så tok jeg igjen litt, (husker jeg).
For der, så skjønte jeg det, at jeg kunne si min mening da.
Uten å bli beordra til å holde kjeft, (eller noe), av troppsbefalet da.
Så jeg begynte jo å diskutere høyt med leirpresten da, om det og det andre, i bibelen, da.
Mens troppsbefalet bare måtte stå der og høre på da.
Så da fikk jeg liksom hevda meg litt, (og prata litt høyt), jeg og da.
Etter å for det meste ha blitt, (mer eller mindre), kua der, (må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
I militæret, så skulle man forresten prate ‘militært’ og, lærte vi, under rekrutten der vel.
Det var vel sersjant Johansen, (mener jeg å huske ihvertfall), som fortalte oss det, at i militæret, så var det ikke lov å si ‘beskjed’, for bæsje, det gjorde man på do.
(Noe sånt).
Neida, vi skulle istedet si ‘melding’.
Og sånn var det vel med noen andre, ‘vanlige’ ord og, tror jeg.
Som vi ikke fikk lov til å bruke da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Sersjant Johansen, han kunne liksom ‘ta av’ noen ganger og, må man vel si.
Jeg husker en gang, som jeg meldte av badet, på brakka, på Terningmoen.
Og da, så gikk sersjant Johansen inn på en av doene, og tok en finger på doskåla og liksom smakte på fingeren sin da.
‘Det er piss!’, sa sersjant Johansen så.
(Også spytta han vel).
Men dette var nok bare noe tull, hele greia, vil jeg si.
For jeg hadde vel vaska doen normalt, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
(Og tørka av med noe dopapir, som vi vel pleide å gjøre da).
Så sjansen for at det skulle være noe piss der, på den doen, den var nok minimal, vil jeg si.
Og jeg mener å huske, at jeg sa det til de andre soldatene, på brakka, at det så ut som at sersjant Johansen bytta finger, før han tok den her ‘smake-fingeren’ sin, i munnen da.
Sånn at han nok bare ‘kødda’ da, vil jeg si.
(Av en eller annen grunn).
Så jeg så bare på det her som noe morsomt da, fra sersjant Johansen.
(At han ville lage litt ‘show’ liksom).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også en vandrehistorie, som gikk rundt, med et lignende tema.
En soldat, som ville dimme, han hadde lagt sjokoladepudding, oppi doen.
Også hadde et befal, (eller hva det var), spurt han hva det var.
‘Det er bæsj’, hadde soldaten svart, også hadde han tatt sjokoladepudding på fingeren, og smakt på det da.
Også hadde han fått dimme da.
Var det vel Pettersen, fra Fredrikstad, som fortalte.
Så det var vel på grunn av den vitsen, at jeg bare lo av sersjant Johansen, når han gjorde noe lignende, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt en god del mer som hendte, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Gmail – Re: Impersonation Report 
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Re: Impersonation Report
-
Gmail – Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Oppsummering av min klage/Fwd: Oppdatering/Fwd: Påminnelse/Fwd: (SaksID:1063513) Etterlysning/Fwd: Oppdatering 
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Oppsummering av min klage/Fwd: Oppdatering/Fwd: Påminnelse/Fwd: (SaksID:1063513) Etterlysning/Fwd: Oppdatering
PS.
Her er vedlegget:



