johncons
  • fromErik Ribsskog eribsskog@gmail.com
    toe-policing.mailbox@northumbria.pnn.police.uk

    ccprofessionalstandards@northumbria.pnn.police.uk

    bcc!enquiries ,
    TAYLORG@unhcr.org

    dateMon, Oct 3, 2011 at 1:54 PM
    subjectReport of crime/Fwd: Spesialbestilling
    mailed-bygmail.com

    hide details 1:54 PM (0 minutes ago)

    Harassing e-mail.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Dmitri
    Date: 2011/10/2
    Subject: Re: Spesialbestilling
    To: moc.liamg@gokssbire

    Regner med at varene er på vei, og at du bare har glemt å svare?

    Mvh Dmitri

    On Saturday, October 01, 2011 3:10 PM, “Dmitri” wrote:
    > Eller forresten. Ja takk, begge deler. 1 gul og en rosa saccosekk. Raska på!
    >
    > Mvh Dmitri
    >
    > On Saturday, October 01, 2011 2:55 PM, “Dmitri” wrote:
    > > Vent litt! Er det for sent å endre til en gul saccosekk, eller har du sendt den rosa allerede?
    > >
    > > Mvh Dmitri
    > >
    > > On Friday, September 30, 2011 6:48 PM, “Dmitri” wrote:
    > > > Lang behandlingstid, skjønner jeg.
    > > > Ønsker også å bestille en rosa saccosekk.
    > > >
    > > > Mvh Dmitri
    > > >
    > > > On Thursday, September 29, 2011 6:25 PM, “Dmitri” wrote:
    > > > > Hallo? Er du der? Jorden kaller..
    > > > >
    > > > > Mvh Dmitri
    > > > >
    > > > > On Wednesday, September 28, 2011 10:06 PM, “Dmitri” wrote:
    > > > > > Du har visst ikke tenkt å svare, du.
    > > > > > Hvis det er isbjørnen som er problemet kan vi bytte den ut med et pepperkakehus.
    > > > > > Klarer du å svare da?
    > > > > >
    > > > > > Mvh Dmitri
    > > > > >
    > > > > > On Tuesday, September 27, 2011 4:57 PM, “Dmitri” wrote:
    > > > > > > Eller forresten, jeg tror jeg trenger 2 supper. Resten av bestillingen er uendret.
    > > > > > > You fix? Takk 🙂
    > > > > > >
    > > > > > > Mvh Dmitri
    > > > > > >
    > > > > > > On Monday, September 26, 2011 11:49 PM, “Dmitri” wrote:
    > > > > > > > Hei Erik,
    > > > > > > >
    > > > > > > > Skulle gjerne ha bestilt følgende:
    > > > > > > > 1 isbjørn
    > > > > > > > 2 terninger
    > > > > > > > 1 liter H-melk
    > > > > > > > 1 LekeStasjon
    > > > > > > > 1 suppe
    > > > > > > >
    > > > > > > >
    > > > > > > > Hvor mye vil dette komme på?
    > > > > > > > Hvor kjapt kan du levere?
    > > > > > > >
    > > > > > > >
    > > > > > > > Mvh Dmitri
    > > > > > > >
    > > > > > >
    > > > > >
    > > > >
    > > >
    > >
    >

  • Noe mer jeg husker, fra den tida, som mora mi bodde på Stenseth Terrasse, utenfor Drammen, var det at en gang, når jeg var der, så så jeg på to gutter, (en litt yngre enn meg og en litt eldre enn meg vel), som drev med keeper-trening, nede mot riksvegen der.

    Jeg spurte dem, om ikke han keeperen rulla rundt på bakken litt mye, etter at han hadde redda.

    Men det var visst riktig, å gjøre det sånn, svarte de.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    En annen gang, (da jeg var der på nyttårsaften), så sa noen gutter, at en nabo, (mer eller mindre, ihvertfall), av Pia og dem, hadde fått en rakett, inn i soverommet vel.

    (Nesten som en advarsel vel).

    Så sånn var det.

    Men men.

    Det var en butikk der, men den stengte ganske tidlig, på lørdagen vel.

    Og etter det, så var det rimelig lite, å gjøre der.

    (Det var egentlig artigere i Larvik, syntes jeg.

    Men men).

    Men det gikk ann å gå til en kiosk, en kilometer kanskje, langs elven, mot Drammen.

    Pia og jeg, gikk dit en gang.

    Mora mi hadde skrevet på lappen, (som jeg ble bedt om å levere i kiosken), at dem ikke skulle ta i smågodtet, med henda.

    (For mora mi sa, at han ene der, en litt lubben og svær kar vel.

    (Som kanskje var litt ‘goofy’).

    Pleide å pelle seg i nesa).

    Han Goofy-e fyren da, (som jeg mente at jeg muligens hadde sett en gang, i en kiosk i Svelvik vel, eller noe).

    Han bare viste lappen, (fra mora mi), til en kollega da, og bare lo av lappen da.

    Mens han pelte godteriet med henda likevel.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    En gang, så var jeg der, når Pia skulle ha burdagsselskap der.

    Pia hadde jo bursdag, 25. desember, men den her helgen, så var det ikke snø, husker jeg.

    Mora mi, tok meg med, på en tur, langs elva og riksveien, den andre veien, enn mot Drammen.

    På veien tilbake, så gikk vi forbi noen gutter, som spilte fotball, på en løkke vel, like ved veien.

    Jeg spurte om jeg fikk bli med.

    Og det fikk jeg lov til.

    Så spilte jeg fotball der i en time kanskje, mens mora mi gikk tilbake til Stenseth Terrasse da.

    (Det var bare jenter som skulle komme, i bursdagen til Pia, så jeg syntes det var litt spesielt, å være den eneste gutten, sammen med så mange jenter.

    Derfor spurte jeg de gutta, om jeg fikk være med å spille fotball.

    Så sånn var det).

    Så da jeg endelig kom meg tilbake til Stenseth Terrasse, etter fotballen, så kom jeg dit, omtrent på samme tida, som faren min, som kom for å hente meg da.

    (Faren min pleide alltid å hente meg der.

    Enda da mora mi bodde i Larvik, før det her, så måtte jeg nesten alltid ta buss og tog.

    Så sånn var det).

    Men men.

    Men de gutta, som jeg spilte fotball med, like ved Stenseth Terrasse der, de spilte realt, må jeg vel si.

    Og ikke som noen på Tagtvedt, hvor mora mi og Pia og Axel, (Arne Thomassen flytta vel fra mora mi, mens hu bodde på Tagtvedt, tror jeg. Men men), flytta til, en stund seinere.

    (De flytta først tilbake til Jegersborggate, (igjen!), og så til Tagtvedt, til en rekkehus-leilighet, i Hestehavna, het det vel).

    Og der, så var det en liten fotballbane.

    I Hestehavna vel.

    Som jeg ikke husker, om var av grus, asfalt eller gress.

    Men Pia og jeg, spilte der en gang.

    Og så dukka det opp fire gutter, som ville spille sammen med oss da.

    Og da måtte han ene gutten, spille på lag med Pia og meg da.

    Men da spilte han gutten, på Pia og mitt sitt lag sånn, at han gjorde seg dårlig, vil jeg si.

    Han spilte med vilje dårlig, (virka det som for meg. De gutta fniste osv. vel), sånn at de kameratene hans skulle vinne mest mulig da.

    (Sånn virka det som for meg, ihvertfall).

    Men men.

    Men sånn spilte ikke de gutta, ute ved Stenseth Terrasse/Solbergelva vel.

    De spilte mer ‘fair’, vil jeg si.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    En av grunnene til at jeg ville det, at Pusi skulle bo hos meg, på Bergeråsen.

    Det var det, at i huset til mora mi og dem, på Stenseth Terrasse.

    Der var det ofte skriking osv., husker jeg.

    Fra enten mora mi, Arne Thomassen, eller Pia vel.

    Så jeg syntes synd på Pusi, husker jeg, (og Axel da).

    Som måtte bo der, i all den skrikinga.

    Pusi virka litt nervøs og kuet/knytt/stressa, husker jeg.

    (Jeg husker jeg observerte den, i første etasjen der, mens noen dreiv og skreik, oppe i andre etasje).

    Og da likte den ikke seg, mener jeg.

    Den gikk på en litt sånn kuet måte, eller noe, mener jeg.

    Men men.

    Det var også grining fra Axel vel, (som bare var et par år da), oppå toppen av den skrikinga, fra de andre tre da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Da jeg bodde i Hellinga, så var det også sånn, en gang, at Petter og Christian, konkurrerte om, hvem som turte å gå ut, utafor leiligheten min, (eller faren min sin), der, i underbuksa, i snøen, midt på vinteren, en gang.

    Ei nabo, av faren min, i Hellinga vel, (ei dame), tok opp det med meg, en gang, etter at Tove Grønli var død vel.

    At jeg liksom skulle ha gått ut i underbuksa.

    (På en fest, som faren min dro meg med på, eller noe, vel, ble dette tatt opp).

    Jeg nekta, for det var jo Petter og Christian, som hadde gjort det.

    (Og hva var så farlig med det egentlig, de var jo ikke nakne, eller noe, mener jeg.

    De hadde jo underbukse på seg, liksom).

    Men men.

    Men da sa hu dama, at de gutta, som hadde gått ut i underbuksa, de var ‘yngre enn meg’, (eller om hu sa ‘mye yngre enn meg’).

    Men det var jo ikke sant da.

    Petter var jo et år eldre enn meg, og Christian et år yngre.

    Så da svarte jeg ikke noe.

    Det ble bare dumt liksom.

    Hvorfor var de voksne så interessert i unger som bare leika?

    Burde de ikke reagert på at jeg måtte bo der aleine liksom, tenkte jeg.

    Men hu dama som klagde til meg, hu var litt pussa og, sånn som jeg husker det.

    Så dette husker jeg som en ubehagelig episode, fra da jeg bodde på Bergeråsen, (dette med hu fulle dama som klagde på at Petter og Christian gikk ut i underbuksa, på en fest, som faren min dro meg med på vel, da jeg var sånn 10-12 år kanskje. Så sånn var det. Men men).

    Det var liksom som toppen av idioti, syntes jeg.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Hvor dum gikk det ann å bli liksom?

    Det var omsorgssvikt fra faren min, at han lot meg bo alene der.

    Også var de andre voksne, på Bergeråsen, så idioter, at de kjefta på meg, for ting som skjedde mens faren min lot meg bo alene.

    Istedet for å ‘ta’ faren min da.

    Dette viser at de ikke skjønte forskjellen mellom barn og voksne, mener jeg.

    Noe som er skummelt, med tanke på pedofili, osv., vil jeg si.

    Så kanskje alle på Bergeråsen er pedofile, siden ingen skjønte at det var galt det faren min gjorde, å la en unge bo aleine?

    Hva vet jeg.

    Noe gæernt er det nok med folka på Bergeråsen, (og også med de folka i slekta mi, som visste om dette, uten å gjøre noe), ihvertfall, det er nok helt sikkert.

    Så sånn er nok det.

    Men men.

    Petter ble også medlem i skolemusikken, på Berger, husker jeg.

    Og han fikk en svært tromme, mener jeg det var, med seg hjem.

    Men så gikk det noen få dager vel, også måtte han vel levere den tromma tilbake, tror jeg.

    Av en eller annen grunn.

    Så sånn var det.

    Men men.

    (Uten at jeg skjønte helt hvorfor, at han måtte levere den tilbake.

    Men men).

    Christian hadde forresten mange kamerater, på Bergeråsen.

    Det var Jørn og Kjetil Carlin vel.

    Og Stefan og Daniel vel.

    (Og sikkert mange jeg har glemt).

    En dag, som Christian og jeg, var ganske uvenner, (på grunn av et eller annet), så dukka Scott opp, (en nabogutt, av Christian, som var noen år eldre enn oss, og som enten var adoptert, eller fra Singapore kanskje, eller noe. Noe sånt).

    Og Scott sa da, at ‘Christian han hadde mange andre kamerater også han’.

    Så Scott, han fulgte med, og blanda seg, i krangelen, mellom Christian og meg.

    (Enda Scott var en del år eldre vel).

    Så det var kanskje litt spesielt.

    Men men.

    Christell sa en gang, mange år seinere, at Scott, han pleide å leike med småunga, (eller om hu sa smågutta), oppe i Havnehagen.

    Scott var en av de første, som jeg så, som hadde walkman, forresten, som han gikk med, i Havnehagen da.

    Men men.

    En gang, så var jeg egentlig glad, for at Scott pluteslig dukka opp.

    Det var da vi skulle til Pers Hotell, på Gol, (som jeg skal skrive mer om seinere).

    Da var jeg veldig rastløs, for det var lenge siden, at jeg hadde hatt noe særlig, med Christell og dem, å gjøre.

    Så før vi skulle dra, så gikk jeg oppover i Havnehagen.

    Og jeg møtte Stefan og Daniel, som jeg begynte å slåss med.

    (Dette var om vinteren, så det var snø, og vi hadde tjukke klær på oss).

    Jeg slåss lenge med Stefan og Daniel, som ikke sa noe.

    De bare slåss tilbake.

    Det var nesten sånn at jeg klarte å ta begge to, på viljestyrken.

    Men de var jo to, så til slutt, (etter at vi hadde slåss i en halvtime kanskje).

    Så var jeg så sliten, at jeg ikke orka å slåss mer.

    Men da dukka Scott opp, (tilfeldigvis, og også heldigvis vel), og hjalp meg da.

    Så sånn var det.

    Ellers veit jeg ikke hva som hadde skjedd.

    Men vi slåss like ved telefonkiosken, i Havnehagen, så det kjørte jo biler forbi og sånn da.

    Men men.

    Men jeg var vel full av energi da, siden jeg nesten klarte å banke opp både Stefan og Daniel.

    Men jeg ble redda av ‘gong-gong-en’ da, må man vel nesten si, siden han Scott kom og hjalp meg.

    (Akkurat når Stefan og Daniel, begynte å få overtaket, siden jeg var så sliten da).

    Så sånn var det.

    Men det var altså fordi, at jeg var nervøs da, og også spent da, før den her Gol-turen da.

    Det var derfor jeg begynte å slåss, mot Stefan og Daniel.

    Det var vel den eneste slåsskampen, vil jeg si, som jeg noen gang har starta vel.

    (Hvis jeg ikke husker helt feil).

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Christian og Petter, tok meg en gang med, på noe slags møte, i 4H, eller noe, på Berger skole.

    De skulle ha noe slags ‘kosedag’, eller noe, hvor de skulle bygge noe byggesett, eller hva det het igjen.

    Da kom jeg på det, at jeg hadde fått et sett, av tante Ellen, i julegave.

    Jeg tok med det, men da vi dukket opp der, så så jeg det, at det settet, (som var et byggesett, av et fly vel), det trengte man ikke lim for å bygge.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Hvordan klubb dette var igjen, det er jeg ikke helt sikker på, men Christian og Petter, dro meg med da.

    Og lederen der, likte vel ikke meg, tror jeg, siden jeg ikke hadde vært der før, tror jeg.

    Men men.

    De skulle også noe greier, på Bjerkøya, eller noe, (hvor Herodes Falsk har hytte, mener jeg å ha lest, i en dagsavis, i Norge).

    Da fikk jeg faren min, til å kjøpe pølser vel, i butikken til Oddmund Larsen, på Sand.

    Men når vi kom til Bjerkøya, (eller hvor det var igjen), så skulle vi ikke grille likevel.

    Så det var litt tabbe igjen.

    (Enda jeg tror at nok kanskje Petter og/eller Christian må ha lokket meg med dit, og sagt noe sånt, som at de skulle grille, eller noe.

    Men men.

    Så sånn var det).

    Bare noe jeg tenkte på.

    Christell og dem, hadde en stikkelsbærbusk, i hagen, like ved en ekstra utgangsdør, ut fra soverommet, til faren min og Haldis der.

    (Et rom som søstera mi og Christell, seinere skulle ta over, utover på 80-tallet).

    Jeg la merke til den busken, en gang, som jeg var på besøk der.

    (Før Pia flytta dit vel).

    Og spurte Christell, om hu visste hvordan bær det var.

    Men det visste hu ikke.

    Hu hadde visst ikke brydd seg noe særlig om den busken før, virka det som for meg.

    Så det er mulig at noen som eide det huset, før Haldis og Christell og dem, hadde planta den stikkelsbærbusken.

    Hva vet jeg.

    Men men.

    Christell og dem, hadde også en maurtue, bakerst i hagen.

    Hagen deres vendte opp mot Ulvikstien.

    Og det var praktisk for dem, hvis dem ville bade, i Ulvika.

    Søstera mi fortalte det en gang, seinere, til noen venninner, eller noe vel, mens jeg var i nærheten.

    At hu og Christell, pleide å dra å bade, i Ulvika, før skolen, noen ganger, mens de gikk på barneskolen og/eller ungdomsskolen vel.

    (Eller om det var i sommerferien).

    De kunne bare gå i 3-4 minutter kanskje, på Ulvikstien, også var de på badestranda, nede i Ulvika da.

    Så sånn var det.

    En gang, like etter Jugoslavia-turen, (tror jeg det må ha vært).

    Så gikk Christell og jeg, ned til Ulvika, en sommer.

    (Det var vel enten sommeren 1980 eller 1981, antagelig 1980, etter at vi kom hjem fra Jugoslavia, tror jeg).

    Og da, så var det ei jente der, med mørkt hår vel, et par år eldre enn meg vel, som kjefta på meg, for at jeg liksom skulle ha gjort noe galt mot Christell.

    (Enda vi bare lå på stranda der da).

    Det var kanskje sånn, at jeg var som storebroren til Christell, og hadde ansvaret for henne liksom.

    Men det var ikke sånn, at jeg gjorde noe, som hu ikke ville, eller noe.

    Men men.

    Og den tida, når det var sånn, at Christell og jeg, nesten var som søsken, og dro til Ulvika sammen osv., det var ikke en så veldig lang tid.

    Det var vel bare i noen uker eller måneder, at det var sånn, tror jeg.

    Kanskje før det, at faren til Christell ringte, og sa det, at jeg ikke kunne få noen av de platene, som lå på loftet til Haldis.

    (Som vel kanskje var hans da, men som han ikke hadde tatt med seg tilbake til Ålesund da, eller noe.

    Hvem vet).

    Så sånn var det.

    Men men.

    En gang, et par år etter Jugoslavia-turen kanskje.

    Så hadde visst Haldis og/eller faren min, bestemt det, at Christell og jeg, skulle pynte en enebærbusk, (eller om det var en liten sølvgran, eller noe, kanskje), som de hadde, like ved den stikkelsbærbusken, som jeg nevnte ovenfor, med noen elektriske julelys, som Haldis og dem hadde da.

    Og det funka vel greit, vi fikk vel de lysa til å se sånn passe ut vel.

    Uten at jeg vet hvorfor jeg måtte være med på det.

    Jeg bodde jo for meg selv, i min fars leilighet da.

    (Først i Hellinga 7B og så i Leirfaret 4B).

    Men men.

    En gang, så spurte jeg faren min, om vi skulle ha juletre, en jul.

    Da sa faren min det, at da måtte jeg finne og hente det selv, i skogen.

    Da gikk jeg til like ved Haldis og dem der, (ikke langt ovenfor den maurtua, som jeg nevnte ovenfor), hvor jeg hadde lagt merke til det, at det stod et fint tre da, som kunne brukes som juletre.

    Også sagde jeg eller hogde ned det da, kanskje med en sag, som jeg hadde tatt med fra verkstedet, på Sand, eller noe.

    Noe sånt.

    Også bar jeg det treet hjem da, uten at jeg møtte noen som kjefta, eller noe.

    Og uten at jeg veit hvem som egentlig eide grunnen, der jeg fant det treet.

    (Og om det var lov å hente juletrær der.

    Hvem vet).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Som jeg vel skrev om, i et tidligere kapittel, så jobbet Haldis, på CC Elektro, på Brakerøya, i Drammen.

    Enkelte lørdager, så fikk jeg lov å bli med Haldis, inn til CC.

    Christell pleide å bli med, omtrent hver lørdag vel.

    CC stengte klokka 15, på den tiden, mener jeg å huske, på lørdager.

    Så de dagene var ikke så lange.

    Christell og jeg, pleide å gå rundt, (mest hver for oss vel), i de forskjellige butikkene, på CC da.

    Vi pleide å leke i teppebutikken, hvor det var mange sammenrullede tepperuller, som man kunne krype bak da vel.

    Og det var matbutikker og kafeteria der.

    Og faren min kjente han som hadde møbelforretningen der.

    (Siden han vel antagelig solgte noen av faren mine sine senger, var det vel.

    Noe sånt).

    Faren min kjente også vaktmesteren, på CC, (på Brakerøya, i Drammen), som var et av Norges første kjøpesentre. (Hvis ikke det aller første), og jeg husker at jeg var med faren min, (og han vaktmesteren da), en gang, opp på loftet, over CC da.

    Der stod det et kult, gammelt reklame-skilt, som forestilte en gammeldags Coca-Cola-flaske vel.

    Skiltet var kanskje en eller to meter høyt, og var laget i blikk eller jern vel.

    Jeg spurte vaktmesteren, om jeg kunne få det skiltet, (siden Coca-Cola var favorittdrikken min da. Jeg tenkte at det skiltet kanskje hadde sett artig ut, på rommet mitt, i Leirfaret 4B, (på Bergeråsen), hvor jeg vel bodde da).

    Men det kunne jeg ikke, svarte vaktmesteren.

    (Faren min sa vel ingenting vel).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    En gang, som Pia og jeg, var med faren vår, for å levere senger, eller noe, til møbelforretningen, på CC.

    Så så Pia og jeg, noen gutter, (fra Drammen vel), som hadde laget hull i et kronestykke, og så festet en tråd, i det hullet.

    De guttene stod og fiska, på et sånt Røde Kors-kronespill.

    Noe Pia og jeg oppdaget da.

    (For vi var ganske vant, til sånne kronespill, fra da vi bodde hos mora vår i Larvik, for å si det sånn).

    Men men.

    De gutta hadde masse mynter, som de hadde fått fisket ut av kronespillet da.

    Så sånn var det.

    Pia og jeg, sa fra til faren vår da.

    (Det var vel antagelig jeg som sa fra vel).

    Og han sa fra til han i møbelbutikken da.

    Og han gikk så bort, til de guttene fra Drammen da, som hadde laget hull i et kronestykke, og prøvde å tømme en sånn Røde Kors-automat da.

    Så måtte de gutta gi alle myntene de hadde lurt til seg, til han som jobba i den møbelforretningen da.

    (Enda det kronespillet vel egentlig stod nærmere kafeterian der vel.

    Men men).

    Men hva som skjedde videre, om han i møbelbutikken anmeldte det her, til politiet, og om de kronestykkene til slutt endte opp hos Røde Kors, (eller i kassa til møbelbutikken), det veit jeg ikke dessverre.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    En gang, som jeg skulle være med Haldis og Christell, til CC.

    (Og jeg gikk ned, fra Hellinga vel, og ned til Haldis og dem, en morgen da.

    For å sitte på med Haldis sin lille, blå Mazda vel, inn til Drammen da).

    Så satt det også en annen lyshåret og pen jente, (må man vel si), i bilen.

    Dette var en jente jeg ikke visste hvem var, (for jeg hadde ikke bodd så lenge på Berger).

    Men det viste seg å være Annika Horten, som bodde oppå Toppen der, i et av husene like ved Toppen 4 der, hvor faren min og mora mi og Pia og jeg, hadde bodd, 7-8 år tidligere da.

    Så sånn var det.

    Men men.

    På veien tilbake, til Bergeråsen, den lørdagen.

    Så var det stille i bilen.

    Jeg var nok litt sjenert, for hu Annika, (som jeg ikke visste noe særlig om vel), som satt ved siden av meg, i baksetet på bilen til Haldis da.

    (Annika gikk i klassen til Christell, og det var kanskje derfor hu skulle være med da).

    Så ingen sa noe særlig i bilen da, og jeg trodde vel ikke det, at hu Annika skulle begynne å tulle med meg.

    Så jeg slappa kanskje litt vel mye av der da, og begynte å pelle meg litt i nesa da.

    (Jeg satt vel der i min egen verden da).

    Men da smalt det fra hu Annika, at jeg ikke måtte pelle nese, i bilen.

    (Som om hu var mora mi, eller noe).

    Jeg bare lo av henne, og spurte henne om hvor hu pelte nese.

    ‘På badet’, svarte Annika da.

    Mens Haldis bare sukka høyt i førersetet vel, av en eller annen grunn.

    Og Christell sa vel ingenting, i passasjersetet foran.

    Men men.

    Annika hadde vel også sagt det, en gang, mener jeg at enten hu eller Christell eller Pia, fortalte meg.

    At mora hennes husket meg, fra den tiden som jeg bodde i Toppen 4 da, fram til jeg var tre år vel, (og mora mi rømte/flyttet, fra faren min).

    Så sånn var det.

    (Dette var vel på begynnelsen av 80-tallet en gang, som hu Annika sa det her vel.

    Hvis jeg husker riktig.

    Men men).

    Christell hadde en gang med seg Annika, opp til meg, da jeg bodde i Leirfaret.

    Christell spurte meg, om jeg syntes det, at tennene til Annika, så for firkanta ut, (i tannstillingen da).

    Jeg svarte vel ingenting, for hu Annika så vel helt fin ut, for meg vel.

    Der hu stod og liksom viste fram tenna sine da.

    Så sånn var det.

    (Selv om de kanskje hadde rett i det, at de tenna kanskje var stilt opp litt vel firkanta, inne i kjeften til hu Annika, når jeg tenker mer over det her.

    Men men.

    Men jeg sa ihvertfall ikke noe, når de spurte.

    Og jeg vet ikke hvorfor de spurte meg om det her.

    Men men.

    Så sånn var det).

    Noen ganger, så fikk Christell Haldis, til å stoppe, (på vei hjem fra Drammen), hos ei yngre venninne, av Christell, som bodde, i Svelvik Sentrum, på skrått ovenfor Samfunnshuset vel, i et skipperhus der, (var det vel).

    Men men.

    Dette var ei jente, med lyst hår, som var kanskje 2-3-4 år yngre enn Christell.

    Noe sånt.

    Så det var ikke så mye for meg å gjøre, når vi stoppa der, for å si det sånn.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    En gang, som jeg hadde vært hos mora mi i Larvik, eller noe, en sommer.

    Så kom jeg tilbake til Berger, og da hadde Christell og Nina Monsen vel, sett en gammel mann visstnok, som døde like foran dem, eller noe, nede på Berger, mener jeg at Christell sa da.

    Men men.

    Og en gang, som jeg satt på med Haldis og dem, hjem fra CC, en lørdag.

    Så spurte Haldis Christell, om hu huska han mannen, som ‘kom inn gjennom vinduet’, (var det vel).

    Dette var en mann, som hadde gått av bussen, på Nesbygda vel, og som Haldis så hadde kjørt på da, (mens han kryssa veien), og som hadde dødd vel.

    (Uten at jeg vet det, om hvorfor Haldis tok opp dette.

    Dette må vel ha vært en gang, før 1980, da faren min møtte Haldis.

    Så sånn var det).

    Haldis og faren min sin venninne, Sylvia, på Bergeråsen, (på Nedre), hadde også kjørt på noen en gang.

    En unge på sykkel vel, i Svelvik vel.

    Men ungen hadde visst overlevd da.

    Og Sylvia hadde vel ringt faren min, mener jeg.

    For at han skulle roe henne ned, eller noe.

    Og faren min tok med meg, til Sylvia da.

    Og Sylvia ville ha en drink, husker jeg, siden hu var nervøs da, etter denne nesten-ulykken, eller hva man skal kalle det da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, forresten, da det skjedde, som jeg har skrevet om før, i dette kapittelet, at Christell og jeg, lå under senga til Haldis, og kyssa, i mørket.

    (Noe som skjedde et par ganger kanskje).

    Så satt Jan, på en stol, eller noe, i det samme rommet da.

    Og når Christell og jeg, dukka opp igjen, fra under senga til Haldis.

    Så spurte Jan meg, om hva vi dreiv på med, under der.

    Men jeg svarte ikke noe.

    For Jan var jo kanskje 7-8-9-10 år eldre, enn Christell og meg, så jeg syntes ikke at han burde bry seg så mye om det, om hva vi dreiv med liksom.

    Han burde vel kanskje ha spurt søstera si da, i såfall, siden jeg egentlig ikke var broren til Jan.

    Så det var litt komplisert, siden det kanskje var litt uklart, om Christell, for meg, var som en søster, ste-søster, eller nabojente.

    (Siden foreldrene våre var sammen, men vi ikke var i slekt, og ikke bodde i samme hus, untatt noen ganger, når vi var på ferie.

    Så det var kanskje ikke så enkelt og oversiktlig, hvordan forholdene var, der nede i huset til Haldis.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på).

    I jula, så blei jeg ofte rastløs, og gleda meg til å åpne julegaver, osv.

    En julaften, så dro jeg inn til Svelvik sentrum, med bussen vel.

    Mest fordi jeg var rastløs vel.

    Så møtte jeg han broren, til hu nabojenta, (til Haldis og dem), som Jan var sammen med.

    Utafor Kafeterian i Svelvik, hvor jeg hadde spilt på kronespill vel.

    Han kjente igjen meg, og fikk mora si, til å la meg sitte på, tilbake til Ågot da.

    Men da slapp de av meg, midt i en sving, på riksveien.

    Så det var litt farlig, for meg, å krysse riksveien akkurat der.

    Og det var litt farlig, å stoppe der, for det var like etter en bakketopp.

    Så hu mora i nabo-familien til Haldis og dem, hu var kanskje litt stressa da, og klarte kanskje ikke å ta kontrollen, i enkelte situasjoner da.

    Hva vet jeg.

    Dette var bare en episode som jeg kom på egentlig.

    Og det var jo hyggelig, at jeg fikk sitte på, tilbake til Sand igjen, for å si det sånn.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Den første jula, som faren min var sammen med Haldis, så hadde jeg sett på Shakin Stevens, på et TV-program, en gang, som jeg var nede hos Haldis vel, på besøk.

    Så da kjøpte jeg Shakin Stevens-plata, i julegave, til Jan da.

    På platebutikken, på CC, hvor jeg og faren min gikk forbi da, etter å ha besøkt Haldis, på CC Elektro, vel.

    Så sånn var det.

    (For jeg kom ikke på noe annet, å kjøpe).

    Selv om jeg ikke er sikker på, hvor glad Jan ble, for den plata.

    Han begynte å spørre meg, etter jul da, (eller om det var på julaften), om hvorfor jeg hadde kjøpt akkurat den gaven da.

    (Uten at jeg klarte å svare noe spesielt på det spørsmålet vel).

    Så sånn var det.

    Men men.

    Jeg var også en del inne hos Ove og dem, i Vestby, mens jeg bodde i Hellinga, (og i Leirfaret da), på Bergeråsen.

    En gang, så var jeg med faren min dit.

    Og Ove dro meg opp på rommet sitt, og satte på en sang, på en kassettspiller vel.

    Og sangen var ‘Devil in disguise’, med Elvis Prestley da.

    Men jeg skjønte ikke den tittelen, og trodde det var ‘Devil in the sky’.

    Og begynte å oversette den sangen da, og vi sang etterhvert sånn ‘du er jævæl’n oppi skya’, osv.

    Men hvorfor Ove spilte denne sangen for meg, det vet jeg ikke.

    Den hadde jo et litt religiøst tema, siden det var noe om djevelen, mener jeg.

    Og mora til Ove, (Inger, fra Sande), hu er jo i Jehovas Vitner.

    Så kanskje det var noe med det.

    Hva vet jeg.

    Men men.

    Nettopp fordi at Inger er i Jehovas Vitner, så har Runar og dem, pleid å være mye, hos farmora mi Ågot, i jula, osv.

    Så derfor var det ofte, at jeg tilbringte tid, sammen med de her søskenbarna mine, fra Follo da.

    (Ihvertfall på begynnelsen av 80-tallet).

    For de var ganske mye hos Ågot da.

    De var nesten som søsknene mine en stund, vil jeg nesten si, Ove og Heidi, for jeg gikk ganske greit overens med de vel, ihvertfall den første tiden, som jeg bodde på Berger.

    Men men.

    En gang, som jeg hadde slått kneet mitt, mens jeg spilte fotball, eller noe, på Berger.

    Så tok jeg meg fri fra skolen.

    Og da skulle faren min til Runar og dem, i Vestby, og jeg ble med da.

    Og da, så skulle absolutt Ove spille fotball, ved parkeringsplassen, ved der de bodde, (jeg husker ikke hva stedet het, men det var et byggefelt, noen kilometer fra Vestby Sentrum vel).

    Så da hinka jo jeg rundt og spilte fotball der da, på den parkeringsplassen.

    Så det er mulig, at faren min er religiøs, (selv om han ikke tror på Gud, har han fortalt meg).

    Og liksom skal straffe meg da.

    Da jeg fikk ull-strømpebukser, og da jeg måtte halte rundt, på Fossekleiva Fabrikker, da jeg hadde fått en strikkepinne i foten, nede hos Haldis.

    Og da Ove dro meg med, for å spille fotball, med skadet kne, i Vestby, på begynnelsen av 80-tallet en gang.

    Dette minner litt, (for meg nå), om noe slags type hevn, eller straff kanskje.

    Kanskje arrangert av noen slags forskrudde religiøse mennesker da.

    Kan det være at min far kanskje er religiøs likevel, (på tross av at han sier det, at han ikke er det), og driver og skal straffe meg, som Judge Dredd, eller noe?

    Hvem vet.

    Jeg lurer her jeg sitter og skriver nå, ihvertfall.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Hm.

    En gang, så var Pia også med, inn til Ove og dem, i Vestby, husker jeg.

    Vi søskenbarna, pleide noen ganger å bli litt oppspilte vel, når vi møttes.

    Det var sånn, på 70-tallet, at jeg liksom var nesten som faren, til mine yngre søskenbarn.

    En gang, som faren min og Runar, dro med alle oss søskenbarna, (eller nesten alle, kanskje), inn til Svelvik.

    Så var de lenge borte fra bilen.

    Og da dro jeg, og kjøpte is, (den billigste isen, som kosta en krone vel), til alle søskenbarna mine, samt en litt dyrere is vel, til meg selv vel, (mener jeg å huske).

    På en kiosk, som het Orient, eller noe, i Svelvik da.

    Mens faren min og Runar, var i banken da, eller noe sånt.

    Men men.

    Og da ble alle søskenbarna mine, (som var med den gangen da), fornøyd vel, med det, husker jeg, og behøvde ikke å få is, av faren min og Runar da, seinere, (når de var ferdige i banken, eller hva de dreiv med).

    Så det var nesten som at jeg var en storebror, (eller kanskje som en far), for de andre søskenbarna mine da.

    Vi møttes en gang i blant, på 70-tallet, (hjemme hos Ågot og Øivind da), selv om Pia og jeg, bodde hos mora vår i Larvik.

    Så det var ikke sånn, at jeg ikke visste hvem Ove og Heidi og Lene og Tommy var, (for å si det sånn), da jeg flytta til faren min, på Berger.

    Men men.

    Da Pia var med inn til Ove og dem.

    Så fikk Ove den ideen vel, at vi skulle gå, å samle inn penger, for Redd Barna, på byggefeltet, ute i Vestby der da.

    (Fordi vi måtte nesten finne på noe, for vi ble ofte ganske oppspilte da, når vi møttes, oss søskenbarna da.

    Men men).

    Og det her, det hadde visst Ove og dem gjort før, skjønte jeg.

    (Og jeg hadde jo også samla inn penger, for det bedehuset i Larvik, som jeg skrev om i et tidligere kapittel, i 1978, (var det vel), da jeg bodde hos mora mi i Jegersborggate).

    Vi bare gikk på dørene, og sa det, at vi samla inn penger, for Redd Barna.

    (Uten å ha noen loddbøker, eller noe sånt, vel).

    Vi bare snakka.

    Og dette var vel Ove, Heidi, Susanne, Pia og meg.

    Susanne, hu var en god del yngre, enn Ove og Heidi da, så jeg kjente ikke henne så bra.

    Jeg var så vant til å leke, med Ove og Heidi, når de var hos Ågot.

    Så jeg tenkte det, at det var vel meningen, at jeg skulle bli kjent med Susanne og.

    Vi pleide å løpe rundt, i gangen, kjøkkenet og stua, i huset til Ågot da.

    Men da jeg liksom skulle løpe etter Susanne, (eller bli kjent med henne), da.

    Så låste hun seg bare inn på badet, hos Ågot.

    Og begynte å grine vel.

    (Noe sånt).

    Og Ove sa så, at jeg hadde vært slem, (eller noe).

    Enda jeg bare skulle ha det morsomt, og leke litt, med Susanne og da, når det endelig kom noen andre unger, til Ågot, som jeg kunne leke med da.

    Men jeg hadde visst gjort noe galt da, fikk jeg høre, av Ove da.

    (Hvis jeg skjønte det riktig).

    Uten at jeg noengang skjønte hva det egentlig var, som jeg gjorde galt da.

    Jeg slo eller rørte ikke hun Susanne, eller noe, (for å si det sånn).

    Jeg bare tulla, og sa vel kanskje ‘bø’, eller noe sånt, til Susanne, (i gangen til Ågot der da).

    Vi søskenbarna pleide jo å løpe rundt i huset til Ågot, og leke på en skikkelig vill måte, (må man vel si), Ove, Heidi, Lene, Tommy, Pia og meg.

    (Noe vi alltid pleide å få lov til, av Ågot og Øivind, og av foreldrene våre, og andre voksne, som pleide å være der).

    Men Susanne bare låste seg inn på badet da, når jeg liksom skulle bli kjent med henne, og kanskje prøvde å også få med henne, til å leke i huset til Ågot der.

    Sånn som oss andre søskenbarna gjorde.

    For jeg var liksom ‘sjefen’ av oss søskenbarna da.

    Så jeg regna med at det var meninga, at jeg skulle bli kjent med Susanne og, siden hun også var søskenbarnet mitt da.

    Men det ble litt vanskelig, når hu bare låste seg inne på badet.

    Uten at jeg skjønte hva hu dreiv med der.

    (Men Ove skjønte det kanskje).

    Men men.

    Så sånn var det.

    Susanne var vel litt eldre da, når vi gikk på dørene da, og samla inn penger, til Redd Barna, ute i Vestby.

    Vi fant også på den ideen, om noen hadde noen premier, som vi kunne få av de.

    (så naboene kunne ikke vinne premier, tror jeg.

    Men de kunne gi oss premier da.

    Forstå det den som kan.

    Men det funka, for folka ga oss masse penger og matvarer og sånn, som vi kunne bruke som premier.

    Selv om dette her selvfølgelig var helt dumt.

    Men Ove og dem hadde drivi med sånn her før da, skjønte jeg.

    Og det var vel en stund, siden jeg hadde hatt noe med Ove og dem å gjøre da, kanskje.

    Og siden vi var i Vestby, så var det kanskje ikke klart, om det var Ove eller meg, som liksom var ‘sjefen’ da.

    Så dette tok litt av, (for å si det sånn), uten at noen av oss, (hverken Ove, Pia eller meg vel), hadde helt kontrollen vel, over hva vi dreiv med, siden vi liksom samarbeida da, og ble enig om mye rart da, under den her pengeinnsamlinga da.

    Men men).

    En mann ga oss en litersflaske, med Solo Lett, husker jeg.

    Og den ga jeg til Susanne, siden hu ikke bærte noe annet.

    Og Susanne var vel kanskje for liten, til å bære den.

    For plutselig så gikk den flaska i asfalten da, og knuste.

    Men men.

    (Men det var bare Solo Lett da, (en brus som ikke var så utrolig god vel), så det var vel kanskje ikke så farlig.

    Men men).

    Pengene, som vi samla inn.

    (Pluss/minus hundre kroner kanskje).

    De ble lagt, i en plastpose, i kjøkkenskapet til Inger, husker jeg.

    Dette var om sommeren, og været var fint.

    Så fint, at Inger foreslo vel, at vi skulle dra, oss søskenbarna, inn til Hvitsten.

    Hvitsten var en strand, mellom byggefeltet og Vestby vel.

    (En strand som en millionær har bygget, tror jeg.

    Med sand som er fraktet dit vel.

    Noe sånt.

    Og Hvitsten ligger kanskje i Oslofjorden da, vil jeg vel tippe, siden Follo, jo har fått det navnet, fordi at distriktet folder seg rundt Oslofjorden, har jeg vel lest på nettet, et eller annet sted, mens jeg bodde i Liverpool.

    Men men.

    Vi tok bussen til Hvitsten da.

    Jeg var veldig glad, i godteri osv.

    Så jeg brukte vel det meste av tiden, på å leite etter tomflasker, (som jeg hadde lært, da jeg var med Arne Thomassen, på travbanene, på Østlandet, på søndagene, noen år før dette da).

    Og jeg kjøpte Stjerneposen og Gigant-is, tror jeg, i kiosken ved stranden, på Hvitsten, husker jeg.

    Så jeg brydde meg ikke så mye om å bade, og sånn, husker jeg.

    Men men.

    Vi ble, (selvfølgelig nærmest), også enige om det, (vi søskenbarna da), at vi skulle kjøpe godteri, i kiosken på Hvitsten da, for busspengene, og heller gå tilbake, (de 3-4 kilometerne kanskje), til det byggefeltet da.

    (Pepperstad het kanskje det byggefeltet, hvor Runar og Ove og dem bodde, lurer jeg på nå.

    Det var bare et stedsnavn, som jeg tilfeldigvis tenkte på nå.

    Noe sånt kanskje?

    Hvem vet).

    Dette gjentok seg flere dager.

    Vi dro til Hvitsten kanskje tre dager på rad, eller noe.

    Noe sånt.

    Men men.

    Og en dag, så hørte vi et dunk, i det bussen, (som vi egentlig skulle tatt ‘hjem’), kjørte forbi oss.

    En fugl hadde flydd inn i bussen, og lå stille, midt i kjørebanen vel.

    Ove plukka opp fuglen, (nesten sånn som Christell fant en fugl, nede i Jugoslavia).

    Og vi planla å ta med fuglen ‘hjem’, og bygge bur til den, og sånn da.

    Men plutselig, så skeit fuglen, på hånda til Ove.

    Og Ove slapp fuglen da.

    Noe som irriterte meg, husker jeg, for jeg syntes det, at det hadde vært artig å hatt en fugl da.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Sengene vi lå på, hos Ove og dem, pleide å ha plast, under lakenet, mener jeg å huske.

    Ihvertfall var det sånn, at Ove og Pia vel fortalte meg det, en morgen, at Heidi hadde tissa på seg, i senga vel.

    Noe sånt.

    Men men.

    Faren min, sa det, noen ganger, på Sand, (når Runar og dem ikke var der), at ungene til Runar, (altså Ove og Heidi da), alltid var så nervøse.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Runar pleide forresten å ta ferge, både over Drammensfjorden og Oslofjorden, når han kjørte mellom Sand og Vestby da.

    Ferga over Drammensfjorden, gikk fra Svelvik til Verket, (heter det vel, et sted hvor de gravde sand vel, for det går et sandtak, på tvers av Drammensfjorden, akkurat ved Svelvik sentrum der, og det er en morene, etter den siste istiden, etter der hvor isbreen stoppet da, såvidt jeg har forstått. Men men).

    Ferga over Oslofjorden, gikk cirka der hvor Oslofjordtunnellen går nå vel, altså fra Oslofjord-sida, av Hurumlandet, og til Follo et sted da.

    Så sånn var det.

    Når man kjørte mellom disse fergene.

    (Hvor faren min nesten aldri kjørte, han pleide å kjøre rundt Oslo. Men hvor Runar pleide å kjøre da, og jeg satt noen ganger på med dem, i forbindelse med besøk og sånn da).

    Så var det noen forfærdelige fartsdumper, på Hurumsida, av Drammensfjorden, opp mot Klokkarstua vel.

    Og i de dumpene, så pleide Runar alltid å kjøre i full fart, for han skulle rekke ferja da.

    Det var vel standard tror jeg, når det gjaldt Runar.

    Men men.

    Så det hadde kanskje vært smartere, å bare glemt de fergene, og kjørt rundt Oslo da.

    Men men.

    Runar sa også til faren min en gang, husker jeg, at dem burde besøke brødrene til Øivind, på Bergstø, ved Holmsbu, for det stedet deres, det kom til å bli verdt mye penger, og alle brødrene til Øivind, som bodde der, var gamle ungkarer da, (som bare Idar Sandersen, er ennå i live av nå da).

    Men men.

    Men faren min, han syntes ikke at det var noe særlig, tror jeg, å dra til Holmsbu hele tida, og liksom smiske med onklene sine da.

    Hvis jeg tolka han riktig.

    Faren min er vel ikke så direkte, som Runar, så faren min svarte ikke direkte, om det her, men hadde kanskje en grimase da, eller noe.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Ove sa en gang, litt seinere, da de bodde i Son, at Susanne liksom ble forgudet, av de andre jentene i klassen hennes, (på barneskolen vel).

    Alle jentene, i klassen hennes, stod og venta på henne, hver morgen, eller noe, sa Ove.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Men men.

    (Men jeg får skrive mer om det som skjedde, da Ove og dem bodde i Son, seinere).

    Den første 17. mai, etter at faren min ble sammen med Haldis.

    Så dro faren min, Haldis, Christell og meg, og feiret 17. mai, på to steder.

    Først ved Berger skole, og så ute i Nesbygda et sted.

    På Nesbygda der, så begynte plutselig to gutter, uprovosert, å skyte på meg, med vannpistol.

    (Det er mulig at dette var den andre eller tredje 17. mai og, som Haldis og faren min var sammen.

    Det skal jeg ikke si helt sikkert.

    Men men).

    Jeg ble skikkelig irritert.

    Sånn som jeg skjønte det, så var det en voksen mann der, som ba de ungene, om å plage meg da.

    Faren min og dem gikk mot bilen, (kanskje på grunn av de guttene, som skøyt med vann på meg).

    Og jeg ble skikkelig flau da.

    Men når vi gikk i den bakken, ned mot bilen, så fikk jeg inn et fulltreffer-spark, i ræva, (eller låret var det kanskje), på han ene plage-gutten da.

    Så da fikk de igjen litt, siden de spruta på meg, (og tulla med meg da), selv om jeg ikke hadde gjort dem noe.

    Så sånn var det.

    Han andre gutten, ba han første, mener jeg å huske, om å kjappe seg.

    Men da klarte ikke han gutten, som jeg tuppa i ræva, (må man vel si), å bevege seg så raskt da.

    Jeg ble skikkelig forbanna, og hadde spilt litt fotball, så det sparket satt skikkelig tror jeg.

    Det var jo ikke noe artig, at de oppførte seg så bøllete, på 17. mai, syntes jeg.

    Faren min sa ikke noe, så han ble kanskje sur på meg, fordi at disse guttene, begynte å tulle med meg da.

    Hva vet jeg.

    Faren min er jo ikke så direkte, så å gjette hva som foregår inne i huet hans, det er vel ikke så lett alltid, tror jeg.

    Men når han er så lukket, og kanskje ikke så veldig moden vel, og han er vel kanskje mer eller mindre kriminell, (siden han har kriminelle kamerater vel, og brenner hjemmebrent, osv.), så er kanskje faren min litt farlig, muligens.

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Haldis sang forresten i et kor, ledet av musikklærer Blix, som vi hadde i musikk, på ungdomsskolen i Svelvik, husker jeg.

    En gang var jeg med, ned i Vestfold, når Haldis skulle synge et sted der, i nærheten av Hoff eller Andebu, eller noe sånt, kanskje.

    Men men.

    Haldis hadde også mange eldre koner, som venninner, (av en eller annen grunn, hun var jo ikke fra Drammensområdet opprinnelig. Hun var jo fra Vestlandet og hadde bodd i Danmark og på Madagaskar, osv).

    Haldis var venninne med Solveig, som bodde like nedenfor Havnehagen, i et hvitmalt skipperhus vel, og som pleide å stoppe alle bilene, som prøvde å kjøre ned til stranda der.

    Hun gikk ut, og sa at det var ‘privat veg’.

    Solveig ble kalt for ‘Teskjekjærringa’.

    Jeg ropte en gang, ‘Jævla Teskjekjærring’, når Tommy og jeg gikk forbi huset hennes, en gang, rundt den tida, som jeg flytta til faren min vel.

    For hu Solveig var upopulær da.

    Men jeg var også med Haldis dit en gang, på besøk til Solveig, og satt der inne og hørte på det, at hu ikke hadde på varmovnen, i alle rommene der vel, for å spare på strøm da vel.

    Solveig bodde nemlig alene i det huset vel, og var kanskje enke da.

    Hva vet jeg.

    En gang, før Tove Grønli døde, så gikk Christian og jeg, ned Havnehagen der, (av en eller annen grunn).

    Og da så vi det, at ei jente, i klassen til Christian, som het Tina, (og ble kalt for Tina Turbo, da hu kom i tenårene, og som Sten Rune i klassen min, sa at var ‘den værste hora på Berger’ vel, et par-tre år etter ungdomsskolen, og jeg fikk sitte på med Rune Bingen vel, hjem fra en fest, på lokalet Fremad, i Selvik, som Christell hadde dratt meg med på).

    Vi så det, at hu Tina da, gikk sammen med Teskjekjærringa, i nærheten av huset til hu Solveig da.

    Og Christian sa hei til hu Tina da, (som jeg ikke visste hvem var da, siden jeg var fra Larvik. Men jeg kjente igjen Teskjekjærringa vel, mener jeg. Men men).

    Så sånn var det.

    Haldis kjente også ei kone, som het Tutta, som bodde cirka ovenfor Bedehuset vel, på Berger.

    Tutta bodde der sammen med en mann, som overlevde henne, husker jeg, og ble enkemann, på 90-tallet vel.

    Tutta hadde visst vært vanskelig, mener jeg at faren min sa, i huset til Ågot, en gang, på slutten av 80-tallet vel.

    Hu hadde ikke ønsket å slutte å røyke, sånn som Haldis og faren min vel, ville at hun skulle.

    Tutta hadde sagt noe sånt, som at ‘det er jo den eneste gleden min jo’, til faren min, eller noen da, og hadde ikke ønsket det, å slutte å røyke, som faren min og Haldis vel presset henne til da, av en eller annen grunn.

    (Det var vel kanskje litt spesielt, at de skulle bestemme over hun Tutta sånn da, som jo var en eldre dame.

    Det burde vel egentlig vært sånn, at hun Tutta, skulle få bestemme det selv.

    Norge er vel et fritt land, mener jeg.

    Hm).

    Men men.

    Haldis kjente også en annen Solveig, som bodde på Holmen i Oslo, og som var telegrafist, først på Holger Danske, og senere på Scandinavian Star, og som var på jobb, under Scandinavian Star-ulykken.

    Christell var en god del, hos Solveig, i Oslo.

    (Hun Solveig var kanskje som Christell sin tante eller bestemor, eller noe vel).

    Men når Christell begynte å nærme seg tenårene vel, så sa hun en gang i bilen, på vei hjem fra Solveig vel, at hun ikke likte å være der, for Solveig brukte aldri tannpasta, så tannpasta-tubene, på badet hennes, de gikk ut på dato, (før de ble brukt opp), sa Christell en gang, på 80-tallet, husker jeg.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Haldis kjente vel også enken etter Doktor Moe, tror jeg, i Svelvik Sentrum.

    Hun bodde i et trehus, ikke langt fra Samfunnshuset der, tror jeg.

    Noe sånt.

    Jeg satt i bilen en gang, mens Haldis var innom hun legeenka da, i Svelvik en gang, mens jeg satt på med Haldis, hjem fra Drammen, av en eller annen grunn da.

    (Det var kanskje det året, som jeg var russ, i Drammen, (i skoleåret 1988/89, da jeg gikk på Gjerdes VGS).

    Hvis det ikke var tidligere på 80-tallet da.

    Det husker jeg ikke helt nå.

    Men men).

    Så sånn var det.

    Nå er klokken passert 23, her på hostellet, så jeg får skrive mer, på det her kapittelet, i morgen vel.

    (Jeg har nemlig en del mer notater her, til det kapittelet).

    Vi får se om jeg klarer det.

    Vi får se.

  • fromErik Ribsskog eribsskog@gmail.com
    toLiverpool Direct

    cce-policing.mailbox@northumbria.pnn.police.uk,
    professionalstandards@northumbria.pnn.police.uk,
    !enquiries ,
    TAYLORG@unhcr.org

    bcceftacourt@eftacourt.int,
    info@jacobsbailiffs.co.uk,
    Phso Enquiries

    dateSat, Oct 1, 2011 at 2:09 PM
    subjectCouncil Tax Reference Number 30345737 – Complaint
    mailed-bygmail.com

    hide details 2:09 PM (0 minutes ago)

    Hi,

    I got your Council Tax Bill, yesterday, at the hostell I live in, in Sunderland, after I was thrown out, from the flat I rented in Leather Lane, by the Liverpool County Court, after a process I’ve complained about to the Health and Parliament Ombudsman.

    You write that I owe you £511.81 in Council-tax which you write are already subject to court procedings.

    This must be the council-tax I owed from 2007 and 2008, when I was self-employed.

    Like I’ve written to you earlier, I was supposed to have Income Support then, but I didn’t know about this, (I’m from Norway).

    That’s why I couldn’t pay the Council-tax.

    After I became unemployed, in November 2008, I’ve paid a forthnightly amount, of £10, to Jacobs Bailiff, in Birkenhead.

    Who the Liverpool City Council asked me to pay.

    So I have already paid the £511, to Jacobs Bailiff, but you at the Council, have lost the overview, and have done a mistake.

    You can’t tell me to pay the same council-tax twice.

    Thats fraud.

    This reminds me of the Nigeria-letters that were in the news some years back.

    So I also send a copy to the police about your fraud-crime.

    When I had around £60 left of my council tax debt, from 2007 and 2008, I contacted you, about how to go forward to get Income Support for 2007 and 2008, and then you took the debt back, from Jacobs Bailiffs, after I had been paying them for years, and it only was around £60 left to pay.

    Then you deducted the £60 in installments from my Jobseekers Allowance.

    I thought this was odd, and since you now try to claim the money I paid to Jacobs Bailiffs, again, I suspect you are infected by communist-mafia, or something, at Liverpool City Council.

    I also suspect Liverpool County Court could be infected, since they treated me un-fair I think, so I have already complained to the Parliament Ombudsman, and send a copy of this e-mail to them, as an update on the Liverpool County Court-complaint.

    This is a hoax, a scam, a mafia-attack on me, and a scandal, I think.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er vedlegget:

    PIC_3863

  • fromErik Ribsskog eribsskog@gmail.com
    toe-policing.mailbox@northumbria.pnn.police.uk

    ccprofessionalstandards@northumbria.pnn.police.uk

    bcc!enquiries ,
    TAYLORG@unhcr.org

    dateSat, Oct 1, 2011 at 1:31 PM
    subjectUpdate/Fwd: Takk for din bestilling
    mailed-bygmail.com

    hide details 1:31 PM (0 minutes ago)

    ———- Forwarded message ———-
    From:
    Date: 2011/9/30
    Subject: Takk for din bestilling
    To: Frøken Erik Ribsskog

    Hei Frøken Erik Ribsskog,

    Takk for din bestilling av 5 års abonnement på IP.
    Pris for 5 år er 28000 kroner. Porto kommer i tillegg.
    Du vil motta faktura sammen med første utgave.

    Med vennlig hilsen
    Kundeservice
    IlluminatiPosten

  • fromErik Ribsskog eribsskog@gmail.com
    toe-policing.mailbox@northumbria.pnn.police.uk

    ccprofessionalstandards@northumbria.pnn.police.uk

    bcc!enquiries ,
    TAYLORG@unhcr.org

    dateSat, Oct 1, 2011 at 1:27 PM
    subjectSome guy with a Russian name is harassing me online. Why don’t you reply to my e-mails? Are you communist-mafia?/Fwd: Spesialbestilling
    mailed-bygmail.com

    hide details 1:27 PM (0 minutes ago)

    ———- Forwarded message ———-
    From: Dmitri
    Date: 2011/9/30
    Subject: Re: Spesialbestilling
    To: erik.ribsskog@sunderland-highsecurity-mental-hospital-for-gay-norwegians-with-tiny-penises.co.uk

    Lang behandlingstid, skjønner jeg.
    Ønsker også å bestille en rosa saccosekk.

    Mvh Dmitri

    On Thursday, September 29, 2011 6:25 PM, “Dmitri” wrote:
    > Hallo? Er du der? Jorden kaller..
    >
    > Mvh Dmitri
    >
    > On Wednesday, September 28, 2011 10:06 PM, “Dmitri” wrote:
    > > Du har visst ikke tenkt å svare, du.
    > > Hvis det er isbjørnen som er problemet kan vi bytte den ut med et pepperkakehus.
    > > Klarer du å svare da?
    > >
    > > Mvh Dmitri
    > >
    > > On Tuesday, September 27, 2011 4:57 PM, “Dmitri” wrote:
    > > > Eller forresten, jeg tror jeg trenger 2 supper. Resten av bestillingen er uendret.
    > > > You fix? Takk 🙂
    > > >
    > > > Mvh Dmitri
    > > >
    > > > On Monday, September 26, 2011 11:49 PM, “Dmitri” wrote:
    > > > > Hei Erik,
    > > > >
    > > > > Skulle gjerne ha bestilt følgende:
    > > > > 1 isbjørn
    > > > > 2 terninger
    > > > > 1 liter H-melk
    > > > > 1 LekeStasjon
    > > > > 1 suppe
    > > > >
    > > > >
    > > > > Hvor mye vil dette komme på?
    > > > > Hvor kjapt kan du levere?
    > > > >
    > > > >
    > > > > Mvh Dmitri
    > > > >
    > > >
    > >
    >

  • Ågot bakte ikke bare kransekake og Numedals-lefser, til jul, forresten.

    Jeg mener at Ågot også bakte de kjente sju slagene vel.

    (Ihvertfall de første årene, som jeg bodde på Berger vel).

    Med sirupsnipper og fattigmann, og det hele vel.

    Jeg er ikke sikker på om bestemor Ingeborg, pleide å bake sju slag.

    Men jeg mener å huske at hu hadde bakt fattigmann, en jul, tidligere på 70-tallet da, ute i Nevlunghavn, (før jeg flytta til faren min).

    Så sånn var det.

    Mora mi bakte vel aldri småkaker, som jeg kan huske ihvertfall.

    Det var nok ikke ofte, isåfall.

    Hu kjøpte vel mest ferdig i butikken, mener jeg.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Jeg har skrevet om noen av de rettene, som bestemor Ågot pleide å lage for meg, på 80-tallet.

    Jeg glemte en rett, som jeg kom på nå seinere, og det var lapskaussuppe.

    Det var lys lapskaus da, med masse sjy, eller hva det heter igjen.

    Kraft heter det kanskje.

    Det er mulig.

    Og i den lapskaussuppa, så var det vel terninger av kokt kjøtt, (kanskje fårekjøtt?), poteter og gulerøtter, ihvertfall.

    Ågot var ikke så flink til å lage biff, men finnebiff, (som hu kjøpte frossen, i butikken da), det klarte hu å lage, husker jeg.

    Og det smakte vel greit, syntes jeg.

    Men da faren min plutselig kjøpte 3-4 bokser, med joikaboller, i en eller annen butikk, (med bilde av en same på), da syntes jeg det ble litt vel samisk kanskje.

    Men men.

    Så de boksene stod lenge i skapene, i Leirfaret 4B, (hvor jeg flytta til etter Hellinga 7B), for å si det sånn.

    Men men.

    Mora mi, sa forresten en gang, da jeg bodde hos henne, i Jegersborggate, at hu skjønte hva dem sa, på et radioprogram, som het ‘Nyhetene på samisk’.

    Det syntes jeg hørtes rimelig rart ut men.

    Men mora mi satt i en stol, i stua og hørte på det nyhetsprogrammet, på samisk, noen ganger da, (som ble sendt på NRK vel).

    Det er greit at hu vokste opp i Vesterålen, men at hu lærte samisk der, det vet jeg ikke helt egentlig, om jeg tror på.

    Men men.

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Den sprettballen, som jeg fikk av rektor Borgen, (hvis det ikke var en annen sprettball), da vi solgte lodd, i Svelvik, Ole Skjellsbekk, Hege Rønjom og meg.

    Den fikk jeg lov til, av bestemor Ågot, å spille fotball med, (med meg selv da, for jeg var også mye alene der, når ikke søskenbarna mine fra Follo var der), i gangen, ut mot døra ut mot den ytterste gangen der, husker jeg.

    Bare noe jeg kom på.

    Ågot behandla meg oftest med respekt og omtanke vel, må jeg vel nesten si.

    (Kanskje som hu ville behandla sønnen til Jebsen, da hu jobba som tjenestepike, for direktør Jebsen.

    Hvem vet).

    Selv om Ågot også vel kunne være litt lunefull og følsom kanskje.

    Noe sånt.

    Men men.

    Mora mi ville nok bare bedt meg om å gå ut, for å leke, eller noe, mens hu lagde middag, for eksempel.

    (Eller være så slitsom, å være i nærheten av, at jeg bare ville gått ut automatisk, av meg selv).

    Mens Ågot gikk det ann å være i samme hus som, hu ville ikke være så slitsom, at man ikke orka å være i samme hus som henne, til vanlig, for å si det sånn.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men Ågot var kanskje litt som en unge, intelektuelt sett.

    Hu var kanskje litt umoden, og for eksempel da jeg ville sende tyggegummi, i posten, til søstera mi, i Larvik.

    Så ble Ågot uinteressert.

    Så Ågot ble kanskje litt sjalu på søstera mi da.

    Hva vet jeg.

    Noe sånt.

    Og en gang, så fant jeg på en røverhistorie, som jeg fortalte Ågot, om at Geir Arne, (også kjent som ‘Geri’), og Christell, hadde klina på Gamlehjemmet, (for det var mulig å gå inn på en eller annen måte der da, viste noen unger meg, en gang).

    Og da, så ble Ågot veldig interessert da, og måtte sette seg ned, på en kjøkkenstol, husker jeg.

    Så da svikta knærna hennes, virka det som.

    Så Ågot var kanskje litt for interessert, i hva vi unga dreiv med.

    Det er mulig.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Jeg har også tenkt det, her om dagen, at det kan ha vært i Porec, (og ikke i Rovinj), som vi var i, i Jugoslavia.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Jeg syntes også det ble litt stille, i stua til Øivind og dem, når det var på Dagsrevyen, (eller Ettermiddagsnytt), noe om hu tenåringsjenta, som forsvant fra Oslo, på 70-tallet vel, nemlig Trine Jensen vel.

    Men men, det kan kanskje ha vært tilfeldig.

    Men men.

    Ågot og faren min, virka også litt nervøse, syntes jeg, når dem skulle ringe etter feieren, husker jeg.

    ‘Hvem er feieren’, spurte jeg.

    ‘Feieren, det er en skummel mann’, eller noe, svarte Ågot, mens hu veiva med arma, (eller noe), og liksom skulle skremme da.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Det var kombinert ved og olje-fyring, på ovnen, i kjelleren, til Ågot og Øivind, så noen vintre, så kunne dem bestille fyringsolje, for at Ågot skulle slippe det, å gå ned i kjelleren hele tida, for å hive i ved da.

    Noe hu alltid pleide å annonsere, at hu gjorde.

    Og enkelte ganger, så kunne hu bli borte lenge, nede i kjelleren.

    Ågot sa også det, at når hu var på do, så ville hu være i fred der.

    Og hu kunne også sitte i opp til en halvtime, på do, (mer eller mindre), noe hu pleide å gjøre, når jeg dukka opp hos dem, etter skolen.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Faren min sa forresten det en gang, at han ikke likte ‘menn med hatt’.

    Det var noen han hata vel.

    Ihvertfall i trafikken vel.

    Så faren min er ikke så konform, som for eksempel bestefar Johannes var, for eksempel vel.

    For å ta med om det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    En gang, før jeg flytta til faren min, så var jeg på besøk, hos Ågot og dem.

    Faren min var ikke der, men jeg satt og så på Manchester United mot Everton, i stua da.

    Da var TV-en vendt mot pipa.

    Jeg hadde ikke holdt med Everton så lenge, og det var ikke så ofte, at Everton var med i tippekampen.

    Så at Manchester ledet, det tok jeg litt tungt.

    Men så scorte Everton.

    Og jeg opp fra stolen, med henda i været, mens jeg jubla vel.

    Og da, så kom jeg borti lysekrona, til Ågot, som hang i taket, i stua, og en sånn ‘krystall’, løsna og datt ned da.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Og da ble Ågot og Øivind litt sure gitt.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Petter og Christian var også noen ganger med meg, bort til Ågot.

    En gang, så spilte vi TV-spillet mitt der, husker jeg, (det faren min kjøpte til meg i Svelvik).

    Og da ble de sure, for et eller annet, og stakk plutselig bort til Bergeråsen, og fikk haik med en bil, (fortalte de meg seinere), så jeg klarte ikke å ta dem igjen.

    Men men.

    En annen gang, så lekte vi snøhule, på nordsida av huset til Ågot, (hvor det ikke var så ofte sol, om sommeren vel, så det var ikke så ofte, at jeg pleide å leke, på den sida av huset til Ågot. Men men).

    Petter og Christian, ville at jeg skulle gå inn i en sånn trang snøhule, med hue først.

    Men det gadd jeg ikke.

    Det virka ikke noe fristende, for å si det sånn.

    Det var jo også sånn, at Thor Furuheim, hadde dødd i en snøhule, i hagen deres, en eller to vintre, før det her.

    (Selv om jeg ikke husker det, om jeg var klar over dette, når jeg lagde snøhule, sammen med Petter og Christian den gangen).

    Så hvorfor Petter og Christian begynte med snøhule igjen, det veit jeg ikke.

    Men men.

    En gang, (det må vel ha vært i oktober 1980 da), så satt Petter, Christian og meg, på med faren min, fra Sand, til Bergeråsen.

    Jeg fikk overtalt faren min, til å kjøre innom Berger-kafeen, for å kjøpe noe godteri, for å feire det, at jeg hadde bodd på Berger, i et år.

    Så sånn var det.

    Da beholdt jeg vel det meste av godteriet selv, og ga vel ikke så mye som halvparten engang, til Petter og Christian vel.

    Siden det var mitt godteri, for å si det sånn.

    Men men.

    De ble kanskje litt sure for det.

    Det er mulig.

    Så sånn var det.

    En gang, husker jeg, når Pia og jeg, bodde hos mora vår.

    Så møtte vi Herman og dem, et sted ved vannet, (hvor det var øyestikkere vel).

    Og da, så hadde Pia og jeg, fått sjokolade, i en kiosk, like bortafor Munken kino, var det vel.

    Vi fikk en daim-sjokolade hver, (av mora vår), Pia og jeg.

    Og da vi møtte Herman og mora, så måtte både Pia og meg, gi en halv sjokolade hver, til Herman da, (sa mora vår).

    Men da ble det jo bare tull.

    For da fikk jo Herman to halve sjokolader, og Pia og jeg, fikk jo bare en halv sjokolade hver.

    Så da, så ble jeg skikkelig irritert på mora mi, husker jeg.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    En gang, som Petter og Christian, meg og Christell og/eller søstera mi vel, var med faren min, og leverte noe køyesenger, eller noe, i Oslo.

    Så hørte vi på en kassett, i bilen, til faren min.

    Så kom en sang, som het ‘Japanese Boy’.

    Og jeg trodde at hu dama sang ‘Japanese Born’.

    Så jeg dreit meg ut skikkelig da.

    Petter og Christian sa at det var ‘Japanese Boy’ vel.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bestefar Øivind fortalte også, en gang, like etter at jeg flytta til Berger.

    At onkel Martin, en gang, noen år før, hadde kjørt ut, på motorsykkel, ved Berger-kafeen.

    (Enda han vel bodde på Hurumlandet da vel, på Sætre kanskje, hos Ingeborg og Johannes vel).

    Og da, så hadde han som satt bakpå motorsykkelen, daua da, siden Martin kjørte ut i elva Fossekleiva, som renner kanskje ti meter nedenfor riksveien, på sida mot Drammensfjorden.

    Og den elva er full av spisse kampesteiner, har jeg sett seinere, (etter flere gåturer, til Berger-kafeen).

    Og da måtte dem bygge om veien der, (etter den ulykken), sa bestefar Øivind.

    Men men.

    En gang, som søskenbarna mine fra Follo, var på besøk, hos Ågot og Øivind da.

    Så skulle vi gå til Berger-kafeen.

    (Det var ikke min ide, men jeg ble med da, når de spurte).

    Det var Ove, Heidi og Susanne vel, og meg selv da.

    Og da, så gikk Ove, på utsida, av autovernet, over Fossekleiva da, (hvor onkel Martin hadde kjørt ut, med motorsykkel).

    Så Ove var jo klin gæern, må man vel si.

    Hvis han hadde mista taket, så ville han jo falt ned cirka 10 meter ned, (på de spisse kampesteinene, i elva der), og nesten helt sikkert dødd, vil jeg si.

    Men men.

    Så jeg maste på han, om at han skulle gå vanlig da, og han ga seg etterhvert.

    Men men.

    Så hvorfor han gikk sånn, det veit jeg ikke.

    Men man kan vel ikke vite alt.

    Men men.

    Jeg tenkte også mer på bestefar Johannes, og jeg kan ikke huske det, at han noengang drakk.

    Men jeg tørr ikke å si det helt sikkert, at han var avholdsmann.

    Jeg kan ikke huske at de hadde barskap, der i Nevlunghavn.

    Men Ingeborg hadde forresten et barskap vel, i eldreboligen sin i Nevlunghavn.

    Så hun pleide ihvertall å ta seg en sherry, og sånn, og jeg tok med en flaske Baileys, som jeg hadde kjøpt, og hadde i reolen, i Rimi-leiligheten min.

    (For jeg hadde ikke fått kjøpt noe gave.

    Og jeg lurte først på om Baileys smakte som noe sjokolade-likør, som en svenske hadde lagt i kofferten min en gang, som jeg var på språkreise i Brighton, noe jeg skal skrive mer om seinere.

    Så jeg hadde kjøpt et par flasker av de på polet vel, mer eller mindre tilfeldig.

    Og gått lei, og tok derfor med en flaske til Ingeborg da, siden jeg ikke hadde fått kjøpt noe annen gave, en gang Axel og jeg, skulle besøke bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn, på begynnelsen av 2000-tallet en gang, etter at moren vår hadde dødd).

    En gang Axel og jeg, besøkte Ingeborg, i Nevlunghavn.

    Og den drikken kjente hun fra før, sa hun.

    Så Ingeborg drakk ihvertfall en drink en gang iblandt.

    Kanskje en sherry hver kveld, eller hver lørdagskveld, eller noe sånt.

    Sammen med en konfektbit.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den første vinteren, (var det vel), som jeg bodde hos faren min.

    Så klagde jeg på det, at de stillongsene, som unger måtte gå med, (av noe syntetisk stoff vel), på 70-tallet, klødde.

    (Jeg klagde til Ågot og Øivind og faren min da, borte på Sand).

    Og faren min, dro meg med, til en lege, i Svelvik.

    I et kontor, like ved postkontoret og apoteket der vel.

    Han legen, han sa det, at jeg hadde ‘følsom hud’, (eller noe sånt).

    Og faren min dro meg med, til den klesbutikken, hvor jeg fikk den Moskva-OL t-skjorta, ved en annen anledning.

    Og da sa en dame, (eller om det var en mann), som jobba der, at ull-undertøy, var bedre da, hvis man hadde følsom hud.

    Men den ull-strømpebuksa, den klødde jo bare enda mer.

    Så det var nesten som at noen straffet meg, for at jeg klagde på den ‘vanlige’ stillongsen, at den klødde, syntes jeg vel kanskje litt nå.

    Men men.

    Hvem vet hva som egentlig foregikk da.

    Etter dette, så begynte jeg å gå med en pysjamas-bukse, som jeg hadde fra da jeg bodde hos mora mi, istedet for å bruke en sånn syntetisk stil-longs, eller den fæle ull-stillongsen da.

    Så sånn var det.

    Jeg hadde også på meg den pysjamas-buksa, i gymmen, på Berger skole, (husker jeg).

    Men ingen sa noe.

    Og etterhvert, så bare kutta jeg vel ut å bruke langt undertøy.

    Så jeg var kanskje den første, i klassen min, som kutta ut langt undertøy, om vinteren.

    Det er mulig.

    I militæret, så måtte jeg nesten bruke langt undertøy.

    (Siden jeg var i infanteriet, og vi var mye utendørs, på øvelse, og holdt til i Elverum, hvor det ofte er ganske kjølig, om vinteren, av noen meterologiske eller geografiske grunner vel.

    Men men).

    Men de lange underbuksene, i militæret, de var av bomull, husker jeg.

    Og de klødde ikke i det hele tatt.

    Så det skal militæret ha ære for, at de hadde langt undertøy, som ikke klødde, ihvertfall.

    Så det var kanskje sånt undertøy, som jeg burde ha fått, i den klesbutikken i Svelvik da, i 1980, eller når det var igjen.

    Lange underbukser av bomull og ikke av ull, burde jeg vel ha fått.

    Så det var kanskje noe lureri, med den klesbutikken, som var i et skipperhus vel, i Storgata i Svelvik, cirka ovenfor Adax der vel.

    (I samarbeid med faren min kanskje).

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg skrev vel såvidt om at faren min prøvekjørte Geledevagen-en, til Runar, da den var ny.

    Og at han kjørte opp, til Birkebeinerhytta, på Sand, med Runar i forsetet, og meg og omtrent alle ungene til Runar vel, i baksetet.

    Men det var mye snø, i den oppoverbakken.

    Og det som skjedde, det var det, at den bilen, den begynte så plutselig å miste veigrepet da, og skli bakover, som en slede, nesten.

    Så jeg vet ikke om faren min hadde kontrollen, men han klarte ihvertfall det, å skli bilen baklengs, ned den veien igjen da.

    Så det var ikke dårlig.

    (Uten at bilen velta, eller noe).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    En gang, før faren min flytta ned til Haldis.

    Så husker jeg det, at faren min plutselig kom på, at han hadde et papirkremmerhus, med rustne spiker-godteri, som han hadde lagt, i en av de øverste hyllene, i et av kjøkkenskapene da.

    Og som vi spiste opp da.

    Og de visste ikke jeg om, at vi hadde.

    Så hos faren min, så var det ikke sånn, at jeg visste om alt faren min hadde i skapene alltid.

    (Som det vel var hos mora mi).

    Jeg var vel litt mindre rastløs, i Hellinga 7B, siden jeg fikk ganske mye potetgull og cola, og godteri, osv., av faren min da.

    Det er mulig.

    Så sånn var nok det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    En gang, (like etter at jeg flytta til Berger), så dukka mora mi opp, hos Ågot og Øivind, med et gave-sett til meg, fra London.

    Det var et sett, med en London-buss, en London-taxi, og en engelsk politimann til hest.

    Seinere, så valgte jeg valgfaget ‘De Britiske Øyer’, på Berger skole, med Leif Tangen, som lærer.

    Det var et interessant valgfag, hvor vi fikk høre på kassetter med Richard Herman, osv., hvor han fortalte om de britiske kongene da, osv.

    Jeg fortalte det, i en time, at jeg hadde fått det gave-settet, av mora mi, og tok det med, til en seinere time da.

    Og da ble de lekene sendt rundt, og Tangen greiet ut om det da, at det var en luke, bak i taxi-en, mellom sjåføren og passasjerene, som de sistnevnte kunne lukke igjen da, hvis de ville ha litt privatliv.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Tangen, (som seinere ble lærer på ungdomsskolen i Svelvik, og var en høyreist og svær kar, med stort, mørkt skjegg vel), han forklarte det, at politimannen egentlig ikke burde ha vært til hest.

    For det var det sjelden man så i London, at politiet var til hest da.

    Så sånn var det.

    Tangen forklarte også det, at grunnen til at rødt og blått, var det vanligste fargene, på draktene, til fotball-lag, i England.

    Det var fordi at de med blå drakter, de klubbene, (som Everton), de var for Høyre-folk.

    Og de med rød drakter, (som Liverpool), de var for Arbeiderparti-folk.

    Jeg vet ikke helt, om dette egentlig stemmer, nå.

    Jeg har også hørt det, at det kan ha med religion å gjøre, at røde drakter, er ‘protestantiske’ klubber, og blå drakter er ‘katolske’ klubber.

    Men jeg vet ikke hvor mye det er, i disse teoriene.

    Det er vel ikke sånn offisielt, ihvertfall, at den og den klubben er for Høyre-folk eller katolikker, eller noe.

    Så det er mulig, at lærer Tangen, var på ‘bærtur’ der.

    Hva vet jeg.

    Men men.

    Jeg hadde også Skoleavis, som valgfag, i minst et år vel.

    Og jeg husker det, at jeg intervjuet Erik Thorhallson og Harald Sand, (begge i klassen over meg), siden de var med i Donald Duck-lekene, i henholdsvis kule og løping vel.

    De kom på 9-10 plass, begge to vel.

    Noe sånt.

    Men men.

    Jeg mener å huske det, at noen av de andre, i den valgfag-klassen, var litt redde, for vaktmester Bullen.

    Så jeg fant ut det, at jeg skulle prøve å intervjuet han, for Skoleavisa.

    Han sa da, at da måtte jeg gå hjem til han, en dag, som vi hadde det valgfaget vel.

    Og han bodde på Øvre, (hvor jeg ikke var så kjent), og han pekte fra skolegården da, og opp på det huset, hvor han bodde.

    Jeg var ikke så kjent, på Øvre, som sagt, så jeg klatra opp det fjellet, som Øvre lå på da.

    Rett opp, fra skolegården da.

    (For jeg var vel vant til å klatre litt, i hagen til Ingeborg og Johannes, i Nevlunghavn, osv., hvor det også var noen fjell, mener jeg å huske).

    Jeg intervjuet Bullen da, (jeg spurte noen spørsmål, som jeg hadde skrevet opp på forhånd, på et ark). og gikk så tilbake til skolen da.

    (Da fant jeg vel den vanlige veien tilbake, tror jeg.

    Men men).

    Alle måtte ha en signatur, når vi skrev for Skoleavisa.

    Og jeg lurer på om min var ‘EOR’, altså Erik Olsen Ribsskog.

    (Noe som kanskje ikke var så populært, hos Ågot og Øivind og dem kanskje.

    Men men).

    (For jeg var vel fortsatt litt misfornøyd, siden jeg ikke fikk hete Mogan Olsen, så jeg kalte meg noen ganger, (mest for moro skyld vel, (eller hva man skal si)), Erik Olsen Ribsskog da, siden jeg ikke fikk lov å hete Erik Mogan Olsen eller Erik Ribsskog Olsen, som jeg har skrevet om i et av de tidligere kapitlene).

    Jeg pleide også noen ganger, å ta med Skolavisa, (som ikke hadde så utrolig mange utgaver, i året), på toget, til Larvik, når jeg skulle besøke mora mi.

    Og da pleide den å selge bra, husker jeg, mellom Holmestrand og Tønsberg der cirka vel.

    (Men de som kjøpte Skoleavisa, visste kanskje ikke hvor Berger var, men.

    Det gikk jo ikke tog dit, for eksempel, men man måtte dra til Drammen eller Holmestrand, for å ta toget, på 80-tallet.

    Siden Sande stasjon, (som er mellom Holmestrand og Drammen), var stengt, på den tiden, av en eller annen grunn.

    Men men).

    Faren min hadde en forretningsforbindelse, som het Justnes, husker jeg, forresten, som var mannen, som importerte 80-talls-fenomenet ‘Water Snake’, til Norge, husker jeg, på 80-tallet.

    (Hvis noen husker den leken).

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde også Sjakk, som valgfag, ihvertfall et år, på Berger skole, husker jeg.

    (Antagelig fordi at bestefar Johannes lærte meg sjakk.

    Jeg kjøpte også sjakk til VIC-20, seinere på 80-tallet, husker jeg, og spilte en del sjakk, (en gang i blandt kanskje, hvis jeg ikke hadde noe annet å gjøre), mot VIC-20 da.

    Så sånn var det).

    Jeg ‘dreit meg ut’, i Sjakk-valgfag, en gang, for jeg klarte å tape, mot Kai Runar Bergum, lillebroren til Ole Tonny Bergum, (i klassen min, og som kjørte seg ihjel, senere på 80-tallet), husker jeg.

    Jeg husker også det, at Espen Melheim, (i klassen min), hadde det valgfaget.

    Og han var det ikke noe artig å spille mot, husker jeg.

    (Vi satt og spilte i bomberommet, i det valgfaget, husker jeg).

    Og grunnen til at han ikke var artig å spille mot, det var, husker jeg, at han fikk en øye-skade, etter å kræsja på slalom, eller noe.

    Så det ene øye hans var helt rødt da, der hvor det egentlig skulle ha vært hvitt.

    (Selv om han vel fikk tilbake normal farge på øyet sitt, etterhvert vel.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på).

    Så sånn var det.

    Øivind og faren min og Håkon, de spilte vel aldri sjakk, tror jeg.

    Men jeg mener å huske det, at onkel Runar og sønnen hans Ove, noen ganger kunne spille sjakk, når de var på besøk, hos Ågot, fra Follo.

    (Hvis jeg ikke husker helt feil).

    Så sånn var vel det.

    Men men.

    Ove satt også en gang, i stua til Ågot og tulla med meg vel.

    Han sang på den Vazelina Bilopphøggers-sangen, som går sånn, ‘sitter her på trappa, venter på a Martha’.

    Også var han vel sånn at han nesten begynte å le vel.

    (Noe sånt).

    Men men.

    Og da, så lurte jeg på det, om det var noe med hun Martha Haugen, som gikk i klassen over oss vel.

    For Carl Fredrik Fallan og meg, vi hadde vært på Onsdagsklubben, (het det vel), på Berger skole, og spilt bordtennis.

    (De hadde 3-4 bordtennisbord vel, samt Stiga fotball-spill og ishockey-spill, samt kurrong vel).

    Jeg kjøpte meg egen bordtennis-racket etterhvert og, (i Svelvik vel), mener jeg å huske.

    Men men.

    En gang, som Carl Fredrik og jeg, var der, så så vi det, at hu Martha Haugen da, (ei med lyst hår vel), bare satt på noen gymmatter, like ved døra, inn til garderobene vel.

    Så det var ikke mye bordtennis-spilling på henne der, virka det som, for å si det sånn.

    Gudene veit hva hu dreiv med der.

    Selv om det kanskje ikke var vår business.

    Men Carl Fredrik spurte henne da.

    Jeg var jo egentlig fra Larvik, så jeg holdt vel mest kjeft vel, for jeg visste ikke helt hvem hu Martha var da.

    Men men, hu fortsatte vel bare å sitte der, tror jeg, som om hu var en liten unge, eller noe, da.

    (Enda hu var eldre enn Carl og meg, som vel ikke ville ha funnet på det, å bare sitte der sånn, på en gymmatte, vel).

    Jeg mener også at eldre ungdommer, som Dag Furuheim, osv., også vanka der.

    Og spilte bordtennis, osv.

    Så det var kanskje ikke bare for folk på barneskolen.

    Hvem vet.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Frode Holm dreit seg også ut, etter gymmen en gang, må man vel si.

    Han hadde sånne hudflak, som hang løst, på foten hans.

    (Sånn hvit hud, som man får, hvis man har gnagsår, eller vannblemmer, for eksempel.

    Bare at det ikke var noe vannblemme, men bare sånn løs, hvit hud vel).

    Da spurte han Ole Skjellsbekk, (eller om det var alle i klassen), om hva han skulle gjøre, med den løse huden da, under foten sin.

    Nei, bare riv av den løse huden og legg den på gulvet, sa Ole vel.

    Noe sånt.

    Men men.

    Så Ole var kanskje klassens ‘sjef’, på en måte.

    Men men.

    En annen gang, (også i gymmen), så sa klasseforstander Allum det, at vi måtte tørke underlivet til slutt, når vi tørket oss, med håndkleet vårt, etter gymmen.

    (Noe sånt).

    Og da ’tilta’ Ole, og sa det, til Allum, at det ikke var så farlig, om man tørket først hodet, så underlivet og så føttene.

    Det var liksom ikke noe grisete, å gjøre det sånn.

    Så Ole og Allum var uenig om det var grisete, å ikke tørke underlivet til slutt, virka det som.

    (I gymmen, i fjerde klasse, eller noe, kanskje).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Det første året, som jeg bodde på Berger, så lagde jeg noen utgaver, av Vitseposten, med ‘grovis’-tegninger, fra mannfolkbladene, til faren min, som han hadde liggende, i Hellinga 7B, husker jeg.

    (Siden faren min ikke hadde Allers, Norsk Ukeblad og Hjemmet, for å si det sånn.

    Og jeg kanskje jobba med Vitseposten, i en helg da.

    Og i helgene så pleide jeg ikke å være så mye, borte hos Ågot og Øivind.

    Men men).

    Jeg solgte vel Vitseposten, på Berger skole, noen ganger, i 3. klasse vel.

    Og en gang, så spurte vår klasseforstander, (i 3. klasse), Sissel Borgen, (mora til Erland i klassen og kona til rektor Borgen), om hun kunne få kjøpe en utgave, av Vitseposten da.

    Og det tror jeg at nok muligens var, en utgave, med de grovis-vitsetegningene i.

    Det var blant annet en vits, husker jeg, om en mann, med ståtiss, som hadde en julestrømpe på tissen, og ropte til kona si, noe sånt, som at ‘kom nå kjære, jeg har en overraskelse til deg, i sokken din’, eller noe sånt.

    Sånne vitser.

    Men men.

    Det neste som skjedde, var at Erland Borgen, ville være med bort til meg, på Sand, (til Ågot og Øivind), for å jobbe med Vitseposten.

    Jeg var egentlig ikke så kamerat med Erland, (som bodde på Øvre), så jeg trodde kanskje at det var noe galt.

    (Han egla seg liksom litt innpå meg da.

    Omtrent på samme måte, som Hans Martin Fallan gjorde en annen gang, litt seinere vel, da han også ville være med meg, bort på Sand da.

    Men men.

    Forstå det den som kan).

    Så jeg lot Erland Borgen, sitte øverst i trappa, til kjelleren, hos Ågot og Øivind, og se gjennom noen ukeblader, (som jeg allerede hadde klippet ut vitser i vel), etter vitsetegninger vel.

    Men Erland fant ingen vitsetegninger da, (naturlig nok).

    Så jeg var nok litt slem mot Erland da, for å si det sånn.

    Men jeg skjønte ikke det, hvorfor han plutselig skulle være ‘kamerat’.

    Han var egentlig bestekameraten vel, til Ole Skjellsbekk, som jeg har skrevet om i et tidligere kapittel, at jeg ikke orka å ha som kamerat, siden jeg syntes det ble litt slitsomt.

    Så sånn var det.

    Så derfor var det litt rart, syntes jeg, at Erland også skulle være kamerat.

    Samtidig kunne jeg ikke nekte han å være med bort på Sand, syntes jeg, siden faren min kjente faren hans, (som var rektor på skolen vår da), og mora hans var klasseforstanderen vår, i tredje klasse da, (Tore Allum tok over fra fjerde klasse, hvis jeg husker det riktig).

    Men men.

    En annen gang, så ba Erland Borgen meg hjem til han, etter skolen.

    De hadde bordtennisbord, og Erland var veldig god.

    Så han slo meg 21-0, (eller noe), noe som var veldig flaut, husker jeg.

    Men da fikk han vel hevn, fordi at jeg hadde vært litt lumpen mot han kanskje, da han ville hjelpe meg, å jobbe med Vitseposten.

    Det er mulig.

    Men men.

    Jeg skrev om en Sankthansaften, på Berger, tidligere i dette kapitellet.

    Jeg var også på en Sankthans-feiring, på Bergeråsen, på Ulviksletta, sommeren 1979, tror jeg, noen måneder før jeg flytta til faren min.

    (Hvis det ikke var sommeren 1978 da).

    Nesten alle på Bergeråsen, (eller om det bare var Nedre), samlet seg på Ulviksletta, i skyggen av Ulvikfjellet, må man vel si, på St. Hansaften da.

    Det ble bare grillet, det ble ikke brent St. Hansbål, (av en eller annen grunn), som borte på Berger, noen hundre meter lenger syd, langs Drammensfjorden.

    Og festen var heller ikke nede i selve Ulvika, (nede ved fjorden da), men festen var på Ulviksletta, kanskje et par hundre meter, opp fra Ulvika da.

    Av en eller annen grunn.

    Men men.

    Jeg kjente ikke så mange der, men likte å klatre.

    Så jeg klatret opp, nesten helt på toppen, av Ulvikfjellet, og så ned på de andre ungene, og de voksne som grilla og spiste, osv., lenger ned da.

    Så sånn var det.

    Den neste St. Hansferinga, på Ulviksletta, i regi av Bergeråsen Vel, (sommeren 1980 vel), ble avlyst, grunnet at hun som var leder for St. Hans-komiteen, Ruth Furuheim, var mora til Thor Furuheim, som hadde dødd, i en snøhule-ulykke, i hagen til Petter og Christian Grønli og dem, i Havnehagen 4, noen måneder tidligere.

    Så sånn var det.

    Da ble jeg litt skuffa, for jeg syntes at den St. Hansfeiringa på Ulviksletta, var litt artig da.

    Så jeg klagde til faren min, men han syntes det var greit, sa han, at det ikke ble noe arrangement, den sommeren, siden sønnen til hun i ledelsen i Bergeråsen Vel, (Ruth Furuheim), var død da.

    Faren min var ganske ofte innom Ruth Furuheim, og dem, i Olleveien vel, (like ved krysset til Havnehagen, der det står en telefonkiosk, like ved, for de som er kjent, på Nedre, på Bergeråsen).

    Og jeg var der også, i konfirmasjonen til Dag eller Per Furuheim vel, tror jeg, og faren deres, han var litt sånn i sorg, tror jeg, siden han ene sønnen var død.

    Han faren var ihvertfall litt sånn knytt, må man vel si, mener jeg å huske.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Sommeren 1981, så var det vel St. Hans-feiring, på Ulviksletta igjen.

    Og jeg lurer på om det var det året, som Hans Martin Fallan, (i klassen til Christell), plutselig utfordret meg, og ville slåss.

    Jeg stod sånn til, at jeg bare slengte han i bakken.

    (For jeg var litt våken, på St. Hansaften da, av en eller annen grunn).

    Seinere, så ville Hans Martin slåss igjen, en gang jeg gikk gjennom Havnehagen, og ble ropt til vel, av Hans Martin Fallan, og broren Carl, (som gikk i klassen min), som stod inne i Ulvikveien da, (hvor de bodde), en vei som var en sidevei, fra Havnehagen, og som startet, øverst i S-svingen, i Havnehagen, (for de som er kjent på Bergeråsen).

    Jeg ble lokket bort til de Fallan-brødrene da.

    Og så ville Hans Martin slåss, og jeg begynte vel såvidt å slåss litt vel.

    ‘Å, velger du boksing’, sa Carl Fredrik, ‘det er Hans Martin veldig god i’, sa han.

    Uten at dette med boksing var noe særlig bevisst, fra min side.

    Jeg var vel litt forundret kanskje, og lurte nok på hva som foregikk.

    Noe jeg ennå ikke forstår vel.

    Men men.

    Kanskje dette var noe med Christell, som gikk i klassen til Hans Martin?

    Hva vet jeg.

    Men men.

    En gang, et par år seinere vel, så hørte jeg det, mener jeg, at Hans Martin klagde på det, at jeg ikke gikk så mye ut, og rundt omkring, på Bergeråsen.

    Uten at jeg skjønner det, hva han hadde med det.

    Christell, var en gang oppe på en lekeplass, i Havnehagen, like ved der, som Petter og Christian hadde bodd, noen år tidligere.

    Og da jeg gikk forbi der, så så jeg det, at Christell stod nede i skogkanten, og kommanderte ei yngre jente, til å ta av seg buksa, (sånn at hun stod der, i bare underbuksa).

    Jeg gikk bort til Christell da, siden vi var stesøsken, (mer eller mindre), og kjente hverandre da.

    Men jeg ble ikke med på det hun holdt på med.

    Jeg prøvde å roe det ned.

    Men jeg regna nesten med det, at jeg kom til å få skylda for det her, siden jeg var gutt da.

    Så jeg gikk sjelden så langt opp i Havnehagen, etter det her.

    Det var ikke så mange folk jeg var kamerat med heller, oppi der, etter at Petter og Christian, flytta til Mexico.

    Så sånn var det.

    Uten at jeg helt skjønner hva Hans Martin Fallan hadde med det å gjøre, om jeg gikk mye opp i Havnehagen, eller ikke.

    Jeg begynte jo etterhvert på ungdomsskolen, og slutta nok da, å gå på Onsdagsklubben, osv., og var vel bare på Berger skole, en sjelden 17. mai kanskje, mens jeg gikk på ungdomsskolen.

    Så sånn var det.

    Men men.

    En gang, mens jeg gikk i 3. eller 4. klasse, på Berger skole.

    Så gikk jeg sammen med Christell og Nina Monsen, på vei ned Havnehagen.

    (Eller om jeg tok dem igjen der, eller noe).

    Og like nedenfor der han Kjetil Carlin, (som vel så på oss da), bodde, så sa Nina Monsen, var det vel, av dem, at jeg var kjekk da, eller noe.

    Og sånn skryt, fra jenter, var jeg ikke vant til.

    Så jeg begynte å drite meg ut litt da, og snurre rundt og rundt i veien osv., da.

    Siden jeg ikke visste hvordan jeg skulle ta det komplimentet da.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    På Stenseth Terrasse, utafor Drammen, så var jeg en nyttårsaften, husker jeg, på begynnelsen av 80-tallet.

    Og da, så så vi en fallskjerm-rakett, som landet, like utenfor terrasse-blokka, som mora mi og dem bodde i da.

    Og da løp jeg ut, for å finne den fallskjermen da.

    (Det var en hobby, fra da jeg bodde i Mellomhagen vel, å prøve å finne brukte nyttårsraketter, dagen etter, osv. da.

    Men men).

    Og da, så dukka også nabogutten opp, (som jeg hadde fått låne skøyter av en gang, tror jeg, da Pia og jeg, gikk på skøyter der, den første gangen jeg var på besøk der vel).

    Han så at jeg leita etter fallskjermen, (som han også hadde sett), og gikk inn igjen vel.

    Han hadde også ei søster, som var et par år yngre enn oss vel.

    Hun sa det en gang, (som det ikke var snø der, tror jeg).

    At hvis et fjell, de hadde der, hadde detti ned, så hadde jeg og broren hennes, klart å løpe unna, men hun hadde nok ikke klart det, siden hun var jente, og et par år yngre vel.

    Noe sånt sa hu vel.

    Uten at jeg skjønte hva poenget hennes var.

    Hu virka høy og slank/atletisk vel, (ihvertfall for alderen vel), så jeg tror ikke at hu hadde løpt så sakte heller, for å si det sånn.

    Men men.

    Pia hadde jo hatt en venninne, i Larvik, som løp like fort som meg, husker jeg.

    Men men.

    Det var, når Pia dro meg med til Bøkeskogen, en gang jeg besøkte mora mi i Larvik.

    Så ville Pia at jeg skulle løpe omkapp, med ei jente, utafor Louvisenlund fotballbane, hvor Larvik Turn spilte.

    (Jeg hadde jo spilt en kamp for Fram, (på et aldersbestemt lag, i Farrishallen), et par år tidligere vel).

    Vi løp cirka like raskt, og plutselig så fikk vi begge, omtrent samtidig, en metall-wire, inn i magen.

    (Som var vanskelig å se, mens vi løp).

    Jeg kom meg først opp, og gikk bort til hu jenta da, som lå og vrei seg, på bakken, i en trang ola-bukse, med beina i været, husker jeg.

    Men men.

    Vi gikk så ned mot Larvik sentrum, og da tok plutselig Pia og venninna, noen mose-dotter, som de fant, i skogkanten, og holdt utapå buksene sine, utapå fitta da, (for å si det sånn).

    (Som om at de hadde hår på fitta, kanskje.

    Hvem vet).

    Så fortalte de det, at de en gang hadde griset til dame-doen, på Grand hotell, med såpe.

    Og at en mann, hadde fersket dem, og sagt at de måtte vaske veggene og sånn der, for å rydde etter seg da.

    Jeg svarte vel ikke så mye.

    Men jeg gikk ned i Larvik Sentrum, for å handle i butikkene der, noe jeg pleide å gjøre, hver lørdag, som jeg var i Larvik, siden jeg pleide å få med lommepenger dit, av faren min.

    Men men.

    Så gikk de to jentene kanskje til Grand Hotell, eller noe da.

    Hva vet jeg.

    Men jeg sa ikke noe til mora mi.

    (Som jeg aldri gikk så utrolig bra overens med vel).

    Men men.

    En annen gang, som jeg besøkte mora mi og Pia, i Jegersborggate.

    Så hørte jeg på radio, i soverommet til mora mi, (der den eneste radioen stod. Det var kanskje mora mi, som hadde slått den på).

    (Det var også vanlig der, å gå gjennom det soverommet, når man skulle fra stua til kjøkkenet.

    Og jeg husker også det, at jeg hadde hørt på fotball-landskamp, mellom Norge og Skottland vel, en gang, i det rommet, før Axel ble født da).

    Så slapp Pia inn ei jente, som het Laila, som bodde ikke langt fra Trygves gate vel, og som var et par år eldre enn meg vel.

    Laila, (som var en kraftig jente, for alderen ihvertfall, husker jeg), reiv meg ned på senga til mora mi, (som var og besøkte en venninne, eller noe), og tok hånda si nedi buksa mi, og begynte å kile meg på pikken.

    Jeg likte ikke dette, (det var jo nesten som en voldtekt, syntes jeg), og begynte å rive hu i håret, for å få henne til å stoppe.

    Hu stoppet ikke, så jeg reiv ut en håndfull av håret hennes, husker jeg.

    Men men.

    Så sa hu det, at broren hennes, (som var et par år yngre enn meg vel), klarte å få ståtiss.

    Og så lurte hu på, om jeg klarte å få ståtiss.

    Jeg sa til hu, at hvis jeg fikk se på hennes tiss, så kanskje.

    Men det ville hu ikke.

    Så det ble avslutta sånn.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Uten at jeg vet hvorfor Pia slapp inn hu Laila, akkurat da jeg var på soverommet til mora mi, en lørdag morgen eller formiddag, for å håre på radio.

    Hvem vet.

    Men dette var den samme Laila, som sammen med Egil, (aka. Tin-Tin), hadde jaget meg på Domus, da jeg handla der, for mora mi, like etter at Axel ble født, et par år tidligere.

    (Før jeg flytta til faren min).

    Det var kanskje noe mora mi fikk istand, siden at hu ikke likte det, at jeg noen ganger spilte en krone, på kronespill.

    (Som jeg har skrevet om i et tidligere kapittel).

    Så kanskje dette var noe fra mora mi, at hu hadde lagd et slags ‘plott’, med hjelp av Pia og Laila da.

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Det var også ei annen jente, i Jegersborggate, en gang, da jeg besøkte mora mi, og hu dro til en venninne, eller noe.

    Det var muligens hun Desire, som jeg skrev om ovenfor, som lærte søstera mi, om hvilket hull, som tissen skulle i, osv.

    Hu jenta, begynte å synge på en ‘grovis-sang’, husker jeg, som gikk omtrent sånn her:

    ‘Han stakk den inn, serru serru, stiv som en pinn, serru serru’.

    Noe sånt.

    (Dette var vel en stund seinere, etter det med hun Laila, tror jeg).

    En gang, da jeg var i Larvik, så ville en som het Willy, ha slåsskamp mot meg.

    Han hadde to eldre kamerater, som var noen slags sekundanter da.

    Og Frode Kølner, var en slags sekundant, for meg.

    Jeg skjønte ikke hva dette var angående, så jeg var litt paff, og slåss ikke ordentlig, men stod for det meste bare der, og tok imot slagene, til han Willy da, som ikke slo så utrolig hardt, sånn som jeg kan huske det.

    Men men.

    Frode sa seinere, at jeg kunne jo ha slått litt da, og ikke bare stått der.

    Han trodde selv, at han nok ville ha slått litt tilbake, hvis det var han, som hadde måttet slåss.

    Pia sykla bortover i Jegersborggate, og skreik ut at ‘broren min har vært i slåsskamp, broren min har vært i slåsskamp’, osv., på min gamle jentesykkel vel, (som jeg har skrevet om i et tidligere kapittel), som Arne Thomassen kjøpte til meg, på Albert Bøe der, (enda jeg ikke ville ha jentesykkel), mens vi bodde i Mellomhagen, (3-4-5 år tidligere kanskje).

    Men men.

    Denne slåsskampen foregikk, i Jegersborggate, på den andre siden av gaten, fra der vi bodde, og et par hundre meter, nærmere Nansetgata vel.

    Men hvem de ‘sekundantene’ til Willy var, og hvorfor de ville arrangere en slåsskamp, mellom Willy og meg, det veit jeg ikke.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Så det skjedde mye rart i Larvik og, de helgene jeg var der, mens jeg bodde i Hellinga 7B, (og seinere i Leirfaret 4B da).

    Det er helt sikkert.

    (Selv om jeg kanskje ikke tok det som skjedde i Larvik, like høytidelig, som det som skjedde på Berger.

    Siden det var på Berger jeg egentlig bodde da.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på).

    Så sånn var det.

    I 4. klasse, var det vel, så skjedde det noen ting, i klasserommet vårt, som var ved siden av et rom, hvor de brant keramikk, osv., nederst i den gamle skolebygningen, til Berger skole da.

    Det var ikke noen dør, mellom vårt klasserom, og det keramikk-rommet, (eller hva det egentlig het).

    Og i en time, så kom plutselig Rune Bingen, ut av det keramikk-rommet, mens han holdt seg til hodet og sa at han hadde slått hull i hodet.

    Det var mye blod, i håret hans, og jeg sa fra om det her da, til klasseforstander Allum.

    Så sånn var det.

    En annen gang, så lukta det oppkast, i klasserommet, og jeg fikk skylda vel, (for å ha kasta opp), av Ole Skjellsbekk vel, siden jeg kanskje så litt trøtt ut da.

    (Jeg hadde kanskje sitti oppe for lenge og sett på TV, siden faren min bodde nede hos Haldis.

    Hvem vet).

    Men men.

    Det første skoleåret mitt på Berger vel.

    Så ble det sagt, av noen gutter i klassen, at Ronald Lund, i klassen, hadde pult, med ei jente, oppe på Øvre, (hvor han også bodde), nede i en skråning, eller noe, vel.

    Dette hadde vel skjedd året før, tror jeg, da han gikk i andre klasse, vel.

    Noe sånt.

    Og jeg tror at det var sånn, at hu jenta bare lå der, og han gikk og pulte henne, etter noen andre kanskje.

    Noe sånt.

    For jeg trodde først ikke på det her da, at Ronald Lund, hadde pult, allerede i 2. eller 3. klasse.

    Så jeg spurte Ronald selv da, om det var sant.

    Og det var det da, sa han.

    Og han forklarte litt om hvordan det hadde skjedd da.

    Men jeg, jeg var bare noen få ganger, oppe på Øvre.

    (Nedre-folk, var ikke så ofte oppe på Øvre, og Øvre-folk var vel heller ikke så ofte nede på Nedre).

    Men men.

    Så jeg visste ikke hvem hu jenta, som Ronald Lund, hadde pult, kunne være, for å si det sånn.

    Men men.

    (Og ikke spurte jeg noe mer om det, etter det her heller.

    Jeg syntes vel, at det var litt tidlig, å ha sex.

    Så det var ikke sånn at jeg prøvde å finne ut hvem den jenta var, for å si det sånn.

    Jeg hadde vel lest et sted, at den seksuelle lavalder var 16 år kanskje.

    Noe sånt.

    Men men).

    Nede hos Haldis, så hadde en gang Jan Snoghøj, (Christells nest eldste bror), kjøpt seg en Falco-sang, på singel, som het ‘Der Kommisar’ vel.

    Og jeg leika med ballonger da.

    (Jeg var vel ti år kanskje).

    I gangen der da.

    Og åpna døra til Jan, (som var 17-18 kanskje, og som satt på rommet sitt, med noen kamerater da, og hørte på Falco/Der Kommisar da).

    Og jeg slo en ballong inn i rommet hans vel, (kanskje fordi han hadde erta meg, eller noe).

    (Det stod ‘Jeg er en vidiot’, på rommet til døra hans, et klistremerke fra Det Nye vel, om at folk som hadde video, var idioter da.

    Men men).

    Så ble Jan sur, for da ble det hakk i Falco-plata hans, mente han.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Og da Jan måtte ha krykker, etter han brakk beinet, på seinvinteren 1980 vel, like etter at faren min traff Haldis.

    Så løp Jan på krykker, etter meg, (av en eller annen grunn), når jeg var nede hos Haldis og dem, en gang.

    Men men.

    Så jeg syntes nok at det var greit, at Jan ikke var med til Jugoslavia, for å si det sånn.

    Men men.

    Han var kanskje hos faren sin, Søren Snoghøj vel, i Danmark.

    Jan hadde masse plater, av Shu-bi-dua, (et dansk band), som han hadde fått av faren sin, kanskje.

    Jan hadde også masse flasker, av en slags snaps, som het ‘Gammel dansk’, stående på rommet sitt, sånn som jeg husker det, fra han var sånn 17 år vel, eller noe.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Ja, det begynner å bli seint, her på hostellet, klokka er halv tolv vel.

    Så jeg får dele det her kapittelet, i tre deler, (eller om det kanskje blir enda fler), tror jeg.

    For jeg har fortsatt en god del notater, til det her kapitellet.

    Så det her får bli ‘del 2’.

    Også får jeg se om jeg klarer å få skrevet ferdig del 3, seinere denne uken.

    Vi får se om jeg klarer det.

    Vi får se.

  • fromErik Ribsskog eribsskog@gmail.com
    tosalg@no.one.com

    dateFri, Sep 30, 2011 at 1:17 PM
    subjectRe: Betalingsvarsel
    mailed-bygmail.com

    hide details 1:17 PM (0 minutes ago)

    Hei,

    kan dere sende meg en e-post for aa oppsi dette abonement.

    (Som jeg vel ogsaa har sagt opp tidligere via e-post).

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    2011/9/30
    – Hide quoted text –

    Dato:30.09.11
    Referanse:isbre.net
    Ordrenummer:1928434

    Kjære Erik Ribsskog
    29.08.11 sendte vi en faktura vedrørende abonnementet på webhotellet for domenet isbre.net.
    Vi sendte faktura via e-post til adressen eribsskog@gmail.com.
    Vi har lagt merke til at du fortsatt har et utestående beløp på 23,76 GBP vedrørende ordrenummeret 1928434, som dekker tjenester for domenet isbre.net.
    Du kan se fakturaen(e) i kontrollpanelet, som du kan få tilgang til fra linken nedenfor:
    https://www.one.com/admin/
    Betaling av utestående beløp skal gjøres opp via Internett på følgende url ikke senere enn 10.10.11:
    https://www.one.com/pay.do?ocode=NCnbouxJrqlODvba
    Hvis du betalte det skyldige beløpet i løpet av de siste dagene kan du se bort fra denne e-posten.
    For å unngå å belaste deg med ytterligere kostnader spør vi deg om å betale beløpet så raskt som mulig. Vi opplyser om at ytterligere kostnader kan oppstå hvis beløpet ikke betales innen 10.10.11.
    For informasjon vedrørende betalingsbetingelser, inkludert gebyrer for betalingspåminnelser viser vi til våre forretningsbetingelser.
    Husk å kontroller at vi har korrekt adresse og mailadresse i kontrollpanelet på nettstedet vårt (www.one.com).
    Med vennlig hilsen
    One.com
    1 Ropemaker Street
    London, EC2Y 9HT UK

    Faks nr. +44 (0) 208 895 4001

  • fromErik Ribsskog eribsskog@gmail.com
    toe-policing.mailbox@northumbria.pnn.police.uk

    ccprofessionalstandards@northumbria.pnn.police.uk

    bcc!enquiries ,
    TAYLORG@unhcr.org

    dateFri, Sep 30, 2011 at 1:12 PM
    subjectIt sickens me that you don’t reply but I send an update anyway/Fwd: Spesialbestilling
    mailed-bygmail.com

    hide details 1:12 PM (0 minutes ago)

    ———- Forwarded message ———-
    From: Dmitri
    Date: 2011/9/29
    Subject: Re: Spesialbestilling
    To: barbiegirl@illuminati-targets.org

    Hallo? Er du der? Jorden kaller..

    Mvh Dmitri

    On Wednesday, September 28, 2011 10:06 PM, “Dmitri” wrote:
    > Du har visst ikke tenkt å svare, du.
    > Hvis det er isbjørnen som er problemet kan vi bytte den ut med et pepperkakehus.
    > Klarer du å svare da?
    >
    > Mvh Dmitri
    >
    > On Tuesday, September 27, 2011 4:57 PM, “Dmitri” wrote:
    > > Eller forresten, jeg tror jeg trenger 2 supper. Resten av bestillingen er uendret.
    > > You fix? Takk 🙂
    > >
    > > Mvh Dmitri
    > >
    > > On Monday, September 26, 2011 11:49 PM, “Dmitri” wrote:
    > > > Hei Erik,
    > > >
    > > > Skulle gjerne ha bestilt følgende:
    > > > 1 isbjørn
    > > > 2 terninger
    > > > 1 liter H-melk
    > > > 1 LekeStasjon
    > > > 1 suppe
    > > >
    > > >
    > > > Hvor mye vil dette komme på?
    > > > Hvor kjapt kan du levere?
    > > >
    > > >
    > > > Mvh Dmitri
    > > >
    > >
    >

'Bokhylla' 70-tallet 80-tallet 90-tallet Anmeldelse Arne Mogan Olsen Berger Bergeråsen Brev Christell Humblen Dagbladet.no Datatilsynet Drammen E-post Facebook Google Haldis Humblen Hm Identitetstyveri Ingeborg Ribsskog irc Jobbsøking i England Johannes Ribsskog johncons-blogg Karen Ribsskog Klage Larvik Liverpool Magne Winnem Mobilbilder Musikk Nettmobbing Online trakassering Oppdatering Oslo Pia Ribsskog Politiet Rimi Slektsforskning StatCounter Svelvik Twitter Wikipedia YouTube Ågot Mogan Olsen