![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Store Manager (WSQ/133415)
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Store Manager (WSQ/133415)
Jeg har jo skrevet om min yngre halvbror Axel, som var autist, eller noe, og har gått på spesialskole, på Majorstua, i Oslo.
Han gikk også et år eller to, på Steinerskolen, i Akersgata/Ullevållsveien, i Oslo sentrum.
Så han var kjent i Oslo sentrum, for å si det sånn.
Han kjente nok Oslo sentrum like godt som sin egen bukselomme, eller noe, fra å reke rundt i Oslo sentrum, etter skolen, her og der, vil jeg nok tippe på.
Han gikk også på kokkeskole, på Helsfyr.
Og han var kanskje litt som Dustin Hoffman, i Rainman, (ihvertfall noen ganger), men kanskje ikke så ille.
Men men.
Og han hadde også svart belte i karate og kung fu da.
Og han hadde også mange kamerater og kjente, som bodde rundt omkring i Oslo.
Så det er kanskje ikke den beste kombinasjonen, å være tidligere spesialskoleelev pga. autisme eller hyperaktivitet, eller noe sånt.
Faren, (Arne Thomassen), og stemora, (Mette Holter), hans sa det var MBD, (Minor Brain Damage), som Axel hadde, da jeg flytta til Oslo, på slutten av 80-tallet, husker jeg.
Men Axel sa på Facebook, for et år eller to siden vel, at han aldri fikk noe diagnose.
Men likevel er det kanskje en litt dårlig kombinasjon, å la en (tidligere) spesialskoleelev, trene så mye karate og kung-fu, at han får svart belte, og i tillegg har han vel også trent mye vekter.
Men men.
Og han er liksom som en konge på byen, i Oslo.
Han er liksom kongen av utelivs-Oslo, og jobber også som leder på en restaurant da, Oskar Braathen, på Torshov.
Men det få folk kanskje vet, er at Axel også kan bli usynlig(!)
Vi var ofte på Studenten, et utested i Karl Johan.
Av en eller annen grunn, så ble dette nesten som et stamsted for oss.
Men Axel ville en del ganger dra meg med på Johns, i Universitetsgata vel, uten at jeg noengang forstod hvorfor vi dro dit.
For det var vel ikke noe på Johns som ikke også fantes på Studenten.
Men men.
Men en gang, så sjekka jeg opp en dame, på nettopp Johns da, var det vel.
Og da brukte Axel sine superkrefter, og ble usynlig, husker jeg.
For da gikk jeg og Axel ifølge med to damer, som jeg hadde blitt kjent med på Johns da, fra Johns og i retning Studenten.
Og jeg var på god vei til å få snøret i bånd, hos hu ene, husker jeg.
Før Axel ble usynlig da.
For det som skjedde da, var at Axel brøt ut av det laget/formasjonen, som vi var, og ble usynlig da.
Trodde han kanskje ihvertfall.
Og gikk opp på den andre siden, av hun som jeg spaserte ved siden av, og begynte å ‘kviskre’ noe ‘bak-snakkings’, i ‘auret’ hennes da, om meg da, sånn som jeg skjønte det ihvertfall.
Jeg hørte ikke hva Axel sa.
Men jeg hørte at hu dama sa tilbake, til (den ‘usynlige’) Axel, at ‘jeg hører du sier det’, (eller noe sånt noe).
Og hu sa vel også at hvis hu ikke hadde hatt type, så hadde hu blitt med meg hjem, eller noe sånt, til venninna si da.
Som Axel vel ignorerte, da han ble ‘usynlig’.
Axel burde vel ha underholdt hu venninna, og spasert sammen med henne, istedet for å hviske baksnakking i øret på ‘min’ dame, liksom.
Men men.
Og dette skjedde også en god del ganger, vil jeg si, inne på selve Studenten.
At Axel gikk bort til, (ofte fine), damer, som jeg hadde begynt å prate med.
Så snakka han med de, og da mista de interessen for meg, og bare forsvant.
Axel var også veldig sånn macho.
Sånn at jeg husker, at en gang jeg og Axel, og han kamerat, Marijuano, fra Chile vel, gikk ut på byen.
Så husker jeg at noen damer, som gikk forbi, sa ‘sjekk gutta boys da’, eller noe.
Kanskje med et negativt tonefall.
Men jeg syntes også at jeg måtte være litt barsk da, for å henge med Axel liksom, siden han, (og også delvis kameratene hans), var så kule og tøffe da.
Men men.
Så superkreftene lever i beste velgående, i vår moderne verden, kan det virke som.
Ihvertfall er det nok noen som tror at slike hemmelige krefter finnes, kan det virke som, synes jeg, noen ganger.
Men men.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
http://quiz-show-blogg.blogspot.com/2011/02/vi-pa-quiz-show-styre-har-heller-ikke.html
PS.
Jeg skrev også en bloggpost om ansvarsområdene mm., for op-ene og sjefene/lederne, på #quiz-show:
http://quiz-show-blogg.blogspot.com/2011/02/det-her-er-en-logg-fra-quiz-show-styre.html
PS.
Så selv om Rimi Nylænde, (hvor jeg gikk gradene, fra å sitte i kassa, til å bli assisterende butikksjef, årene etter militæret, fra 1993 til 1996), var en liten butikk, i Rimi-målestokk.
Så var dette likevel en utfordrende butikk, å drive, for kundene der, var mye eldre folk, som var vant til å handle på Balstad, (som var nesten som Jacobs på Holtet, hvis jeg har skjønt det riktig, i gamle dager), rundt 50-60 tallet kanskje.
(Lambertseter var jo Norges første drabantby.
Og de eldre kundene, som handlet på Rimi Nylænde, var kanskje blant de første som bodde i drabantby, i Norge da.
Men men).
Så selv om Rimi Nylænde, var en av de minste Rimi-butikkene i Oslo, omsetningsmessig, så var det mye kresne kunder der, så standarden måtte være bra der.
Men jeg tror at de fleste kundene der, var vant til meg, fra før, siden jeg hadde sitti i kassa der før, og jobbet på gulvet, og som aspirant og assistent der.
Så ei dame som bodde der, (fra Nord-Norge vel), kom med avisutklipp, fra Aftenposten osv., etter at det hadde vært ran der.
Og noen andre lånte penger av meg, innimellom.
Ei dame som het With, blant annet, det samme som båtmerket.
Ei dame fra Nord-Norge, som hadde dårlig råd da vel.
Og en pakistaner, som var taxi-sjåfør, eller noe, kanskje, og som drakk en del øl da.
Og da kom plutselig de unge døtrene hans innom og skulle ha jobb der da.
Men det ble litt feil, syntes jeg, at de ble sendt dit av faren sin.
Da visste jeg ikke sikkert om de egentlig ville jobbe der heller, selv.
Og vi hadde vel nok folk der og, på den tiden, tror jeg.
Selv om det kunne gå litt i bølger.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
(Og det var også en familie fra Tveita, (som jeg ikke hadde sett før men), mor og bestemor og en del unger vel, som måtte låne 500-600 av meg, en gang, for kortet deres var tomt for penger.
Og hu Line i kasse 1, (jeg satt og slo inn varene, i kasse 2 vel), så så bedende på meg, syntes jeg, som om at hu ville at jeg skulle hjelpe dem.
Så dette må vel ha vært mens jeg jobba som assistent der, at den familien fikk låne penger av meg, en lørdag, (lørdagsvaktene var ganske ‘seige’, for som leder, så jobbet man da fra 7 til 19, og jeg har alltid pleid å være b-menneske, så jeg har pleid å vanligvis jobbe seinvakter, så på lørdagene så gikk jeg ofte rundt stup trøtt, i 11-12 timer, og måtte liksom kjempe meg gjennom arbeidsdagen da. Men men), som jeg hadde ansvaret der da.
Men men.
Og denne familien, kom aldri tilbake med pengene, som lovet.
Så det endte med at jeg måtte gå av t-banen, (på linje 6, på vei hjem til Ellingsrudåsen), på Tveita da, og gå til adressen jeg vel fikk oppgitt av dem, for å få pengene tilbake.
Men da betalte de.
Uten å mukke, liksom.
Så hvorfor det gikk så langt, som at jeg måtte dra hjem til dem, for å hente de pengene, det veit jeg ikke.
Men 500-600 var mye for meg, som var assistent i Rimi, for det var bare 140-150.000 i året vel, og det var langt under gjennomsnittslønna i Norge, på den tida.
Men men).
Så jeg har altså vært butikksjef da, på en butikk, som tidligere var ganske viden kjent, og populær, (for det fantes vel ikke så mange selvbetjeningsbutikker, på 50-tallet osv., da), og som het Rimi Nylænde, (eller gamle Balstad da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på, da jeg så det Google-søket.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg vant også premie i en konkurranse, som butikksjef, da jeg drev denne butikken, (Rimi Nylænde).
Det var vel påsken 1999 kanskje.
Ihvertfall var det ikke lenge etter at vi hadde flytta fruktavdelingen til inngangen.
Dette var vel i begynnelsen, mens jeg var butiksjef der.
Så det kan ha vært litt før påsken 1999 og.
Men Jan Henrik aka. Jan-ern, var vel assistent da, så hu Wenche Berntsen hadde sykmeldt seg, tror jeg.
Men men.
Og da vant butikken 2. plass, eller noe, tror jeg, i fruktleverandøren, (Norgesfrukt?), sin appelsin-selge-konkurranse.
Vi vant en tursekk og to flasker vin.
Og jeg lurte fælt på hvordan jeg skulle gjøre dette, sånn at Jan Henrik ikke ble sur.
(For han kunne være litt vanskelig, (eller dorsk er kanskje det rette ordet, eller som en bortskjemt unge kanskje), som medarbeider/leder-kollega, syntes jeg).
Så jeg lot Jan Henrik få tur-sekken.
Og så tenkte jeg det, at da tar jeg begge vinflaskene.
Men jeg turte ikke det, i tilfelle Jan-Henrik skulle synes det var urettferdig, og begynne å ‘sur-mule’.
Så jeg lot han få den ene vinflaska og.
Så jeg fikk bare en flaske rødvin, eller noe.
Men kanskje Jan-ern da begynte å surmule, siden jeg ‘rappa en del av gaven hans’?
Det kan godt tenkes, kjenner jeg han Jan Henrik rett.
(For å tulle litt).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så jeg vant faktisk en konkurranse også her, i den første butikken jeg var butikksjef i.
Nemlig på Rimi Nylænde aka. gamle Balstad.
Og ikke bare på Rimi Langhus, hvor jeg jo vant Rimi Gullårer, for andre halvår 2001.
En konkurranse som vel var mye mer prestisjefull.
Og som jeg har skrevet opp på CV-en.
Jeg kan vel ikke akkurat skrive appelsin-salg-konkurranse, på CV-en.
Vi får se hvor mye det er plass til på den CV-en.
Vi får se.
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
I want to buy your blog:
|
Paul <paul@evolvedmanagement.com> |
Tue, Feb 8, 2011 at 9:12 PM | |
|
Reply-To: Paul <paul@evolvedmanagement.com> To: eribsskog@gmail.com | ||
| ||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Alumni E-newsletter Edition 1, 2011
|
University of Sunderland Alumni Association <AskAlex@wearunited.org> |
Tue, Feb 8, 2011 at 4:44 PM | |||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Reply-To: AskAlex@wearunited.org To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> | ||||||||||||||||||||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||
PS.
Jeg har sett nå, seinere i dag, at det er feil dato på mobilen.
Det var 8. februar og ikke 9. februar, som det skulle ha stått på pakkseddelen.
(Den pakkseddelen man ser på bildene ovenfor, er forresten en kopi.
Originalen ligger oppi konvolutten, sammen med varene).
Men jeg har stilt datoen på mobilen nå, så det burde vel ordne seg, i fremtiden.
Men jeg får prøve å holde et ekstra øye på den mobilen fremover, tror jeg.
Men men.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Hvis noen ønsker å bestille noen av det godteriet, som man kan se, på bildene ovenfor, så er det bare å bestille fra denne linken, (man kan betale med Mastercard eller Visa, via PayPal’s betalingsløsninger):
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Oppdatering/Fwd: Reminder: eribsskog@gmail.com has sent you a Valentine’s Day ecard.
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Wed, Feb 9, 2011 at 1:25 AM | |
|
To: post.nord-trondelag@politiet.no | ||
| ||
'Bokhylla' 70-tallet 80-tallet 90-tallet Anmeldelse Arne Mogan Olsen Berger Bergeråsen Brev Christell Humblen Dagbladet.no Datatilsynet Drammen E-post Facebook Google Haldis Humblen Hm Identitetstyveri Ingeborg Ribsskog irc Jobbsøking i England Johannes Ribsskog johncons-blogg Karen Ribsskog Klage Larvik Liverpool Magne Winnem Mobilbilder Musikk Nettmobbing Online trakassering Oppdatering Oslo Pia Ribsskog Politiet Rimi Slektsforskning StatCounter Svelvik Twitter Wikipedia YouTube Ågot Mogan Olsen