![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Tullet med av tysk nettverk?
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Wed, Nov 17, 2010 at 8:50 AM | |
|
To: post@mfa.no | ||
| ||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Tullet med av tysk nettverk?
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Wed, Nov 17, 2010 at 8:50 AM | |
|
To: post@mfa.no | ||
| ||
Jeg bodde jo hos mora mi, i Jegersborggate, i Larvik, fra våren 1978 til høsten 1979, da jeg flytta til faren min på Bergeråsen, (siden at mora mi ville det, av en eller annen grunn).
Og en ting jeg husker at mora mi sa, en gang, i løpet av den tida jeg bodde i Jegersborggate.
Det var at hennes samboer da, Arne Thormod Thomassen, hadde en eks-dame som han hadde tre barn sammen med, i Larvik.
Det har jeg aldri turt å spørre han tidligere stefaren min Arne Thormod Thomassen, om var sant.
Men men.
Bare noe jeg kom på.
Videre så lurte jeg også på søstera mi, Pia Ribsskog, fra da hun bodde på Tagtvedt.
Hun flytta jo fra Tagtvedt, og til Bergeråsen, våren 1983, mener jeg det var.
Og da var hu nesten 11 og et halvt år da.
Så om Pia kan ha vært med i den nå vel ganske beryktede Tagtvedt-gjengen, eller noe?
For jeg var ikke så ofte og besøkte mora mi, på Tagtvedt.
For jeg likte meg bedre i Jegersborggate, nede i sentrum.
Tagtvedt lå liksom et stykke utafor sentrum, kanskje en kilometer eller noe.
Noe sånt.
Men men.
Jeg husker at mora mi, Karen Ribsskog, en gang sendte meg rundt ved Tagtvedt der, (gjennom en skog, mot Larvik sentrum), for å leite etter søstera mi, Pia, som var hos en venninne, en fredag, da jeg kom på besøk til dem, om høsten, eller noe.
Men jeg visste ikke hvor venninna bodde, men mora mi insisterte på at jeg måtte gå å leite.
Så noe rart var det med mora mi og/eller søstera mi, da de bodde på Tagtvedt, vil jeg si.
Men men.
Og i begynnelsen, så hadde søstera mi masse venninner på Tagtvedt, husker jeg.
Men etterhvert, så ville søstera mi bare sitte inne i sofaen, når vi besøkte mora vår.
(Hvis jeg husker det riktig).
Det var kanskje litt rart, at søstera mi mista alle venninnene sine, på Tagtvedt?
Det var visst noe som hadde skjedd, forstod jeg en gang, da Pia skulle gå til hestene på Nanset.
Så hadde visst noen vært dumme, forstod jeg.
Uten at jeg husker nøyaktig hva som skjedde da.
Det var også mer som skjedde på Tagtvedt.
Jeg skal se om jeg får skrevet mer om det.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Et par rare ting, som jeg husker nå, skjedde med mora mi, på 80-tallet, etter at søstera mi flytta til faren min og Haldis, på Bergeråsen.
(Det var vel enda fler rare ting og.
Men men).
Og det var det, at en tidligere sjømann, ved navn Steinar, flytta inn på det gamle rommet til søstera mi, på Tagtvedt.
Og han var sur på mora mi, for hu hadde visst knust en fin TV, som hadde tatt med dit.
Ulf Havmo, en klassekamerat av meg, fra Bergeråsen, var med meg og søstera mi, på besøk hos mora mi, på Tagtvedt, mens jeg gikk i 8. klasse, eller noe.
Han Steinar, han sa han skulle lage så mye mat, som chips osv., til meg og Ulf og søstera mi da.
Men det som skjedde, var at han Steinar ikke lagde noe mat, i det hele tatt, og at mora mi heller ikke lagde noe mat.
Så vi fikk ikke noe mat da.
Jeg og søstera mi, Pia, var vel ganske vant til å gå sultne, fra tida i Jegersborggate, hvor mora mi lagde fæl middagsmat, til meg og Pia, (ekkel lungemos osv.), som vi bare kasta, før vi gikk ut i Larvik sentrum da, for å finne vennene våre der osv.
Men Ulf Havmo klagde fælt da, spesielt på søndagen.
På at han var sulten.
(Enda han var veldig tynn.
Nesten like tynn som meg.
Men men).
Så det jeg fant på, var at vi gikk på toget i Larvik, når vi skulle hjem, uten å kjøpe billetter.
(Jeg hadde jo tatt det toget så mange ganger, fra jeg flytta til faren min, i 1979, så jeg kjente rutinene, på Vestfoldbanen).
Da fortalte vi det, at vi skulle til Drammen, men ikke hadde rukket å kjøpe billett.
Og da, så visste jeg det, at da ville konduktøren komme tilbake, etter neste stasjon, med en billett.
Og neste stasjon var Sandefjord.
Og da fikk jeg med meg Pia og Ulf Havmo, til å gå av toget i Sandefjord.
Så kjøpte vi en pizza, på kafeterian der, på Sandefjord togstasjon.
En liten pizza, som bestod av fire biter.
Jeg ble så sulten, for pizza var favorittretten min.
Så jeg spiste to biter, må jeg innrømme.
Men jeg spurte de andre om det var greit.
Men men.
For vi sparte jo noen penger da.
For da spurte vi så, om en billett, på Sandefjord stasjon, til Holmestrand.
For den bussen som gikk til Bergeråsen, den gikk mellom Holmestrand og Drammen.
Ihvertfall på den tiden.
Men faren min likte bedre at jeg dro via Drammen, mente jeg at jeg skjønte.
Enda det var kortere vei, å dra via Holmestrand.
Men men.
Men da sparte vi en del penger da, på å bare betale billett, mellom Sandefjord og Holmestrand.
Siden stasjonene mellom Larvik og Drammen, er følgende:
Larvik, Sandefjord, Stokke, Tønsberg, Skoppum (Horten), Holmestrand, Drammen.
For Vestfoldbanen, stoppa ikke i Sande, på 80-tallet, av en eller annen grunn.
(Sande ligger imellom Holmestrand og Drammen, på Vestfoldbanen, og er kun en drøy mil fra Bergeråsen).
Men men.
Så da sparte vi betalingen for to stasjoner da, (mellom Larvik og Sandefjord, og mellom Holmestrand og Drammen).
Og de pengene brukte vi på en liten pizza, til 40 kroner vel, på Sandefjord togstasjon, var det vel.
I 1985 kanskje, da jeg og Ulf var kanskje cirka 15 år da, og søstera mi Pia, var 13-14 år kanskje da.
Noe sånt.
Det var vel også noe brød der, som vi kunne spise av, mens vi venta på pizzaen.
Og vi fikk hvert vårt glass vann da, i kafeteriaen der da.
For Ulf Havmo klagde så mye på at han var sulten, husker jeg.
Så da fant jeg på det trikset der.
Siden jeg kjente rutinene på Vestfoldbanen ganske bra, etter kanskje 40-50 helgebesøk i Larvik, eller noe, fra 1979 til 1985 kanskje.
Noe sånt.
Det var vel etter dette, at mora vår flytta til Sande.
Noe jeg ikke likte, for jeg syntes hu flytta for nærme.
For jeg hadde liksom flytta fra henne, tenkte jeg, da jeg flytta til faren min, i 1979.
Og mora vår bodde også hos noen folk i Svelvik, i en del måneder.
Mens jeg gikk på ungdomsskolen, husker jeg.
Men hva det kom av, det skjønte jeg ikke helt.
Kanskje det var noe med han Steinar?
Hvem vet.
Han Steinar var en tidligere sjømann.
Og han drev med broderier osv., husker jeg, som han viste meg, på søstera mi sitt tidligere rom da.
En av de få gangene jeg var der, mens han Steinar bodde der.
Jeg syntes det med broderier var så ‘døvt’.
Så etter at han Steinar viste meg det, at han dreiv med broderier.
Etter det, så hadde jeg ikke mye respekt, eller noe annet til overs for han, for å si det sånn.
Han Steinar, han likte jeg ikke så særlig, skal jeg være ærlig.
Og jeg skjønte ikke hvorfor mora mi skulle ha han boende hos seg.
Det syntes jeg virka litt spesielt, for å være ærlig.
For de var visst ikke sammen, eller noe.
Han Steinar var visst bare en leieboer der, i huset til mora mi på Tagtvedt, skjønte jeg.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 2.
En annen rar episode, med mora mi, på 80-tallet, skjedde noen år seinere, mens jeg gikk på videregående i Sande, var det vel.
Så dette var nok mellom 1986 og 1988.
Antagelig enten i 1986 eller 1987, for jeg mener det må ha vært før, at jeg begynte å ta kjøretimer, i Drammen, skoleåret 1987/88.
Jeg var ikke så hypp på å ha bil egentlig.
For sykkelen min hadde blitt stjålet, på Bergeråsen.
(Den nevnte Apache-sykkelen).
Og jeg og faren min, vi hadde jo blitt enige om, mange år tidligere, at jeg skulle flytte inn til Oslo for å studere.
Sånn som onkelen min Runar hadde gjort, som var blitt tannlege i Ås.
(Etter å ha måttet klage for å komme inn på tannlegehøgskolen, ifølge mora mi, Karen Ribsskog, på 70-tallet, da vi bodde på Mellomhagen, i Østre Halsen.
For Runar visste at sønnen til direktøren for tannlegehøgskolen, hadde fått dårligere karakterer enn han selv.
Og sønnen til direktøren kom inn på tannlegehøgskolen.
Men det gjorde ikke Runar, enda Runar hadde bedre karakterer, visste Runar, enn sønnen til direktøren.
Så derfor klagde onkel Runar, og da kom han også inn på tannlegehøgskolen da.
Dette fniste og lo mora mi, Karen Ribsskog litt av da, på 70-tallet, da jeg var sånn 5-6-7 år kanskje, og vi bodde i Mellomhagen på Østre Halsen).
Men, ti år seinere, så hadde mora mi mista kontrollen, tror jeg.
Hu inviterte meg inn til Drammen.
Til kafeterian på Globus-gården.
(Et rundt kjøpesenter, fra 60-tallet vel, på Strømsø i Drammen.
Ikke langt fra Drammen Jernbanestasjon).
Og da hadde hun en pakistansk(!) kjæreste, tror jeg han var.
Og hele kafeteriaen der, var full av pakistanske menn da.
Så jeg bare sa såvidt hei, og gikk ut.
For den kafeteriaen, den hadde jeg vært på, sammen med farmora mi, Ågot Mogan Olsen, kanskje ti år før.
Og da var det bare norske folk der.
Mens ti år seinere, så var det bare pakistanske folk der, virka det som, pluss mora mi.
Så det virka litt rart, syntes jeg.
Jeg skjønte ikke hvorfor mora mi plutselig bare vanka sammen med pakistanere.
Det virka veldig rart for meg, ihvertfall i 1986.
Og jeg syntes det her virka litt truende da.
For jeg var fra Berger og gikk på skole, på videregående, i Sande.
Og på ingen av de stedene.
(Og vel heller ikke i Svelvik, hvor jeg hadde gått på ungdomsskole).
Så fantes det en eneste pakistaner eller muslim, på den her tida, såvidt jeg visste om, ihvertfall.
Så det her var veldig uvant for meg, og nesten som et sjokk.
Å se hele kafeterian på Globus-gården, fullt opp med bare pakistanere og mora mi.
Det var jo helt surrealistisk nesten, syntes jeg.
Så hva som foregikk der, det skjønte jeg ikke så mye av.
Men jeg bare gikk ut igjen da.
Mora mi gikk jo for å være gæern, (ihvertfall sa faren min alltid det, på 70-tallet, etter at foreldra mine ble skilt, ihvertfall).
Så jeg bare tenkte på det her, som et mora mi sine gærne påfunn da.
Men hva jeg skal tro om det nå, det veit jeg ikke.
Jeg bare tenker på det som noe rart, eller spesielt da.
Så sånn er det.
Så det er mye rart.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Klage på statskirken i Larvik/Fwd: Sønn og datter av Betania-prest, fra 70-tallet, i Larvik/Fwd: Søndagsskole på 70-tallet
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Tue, Nov 16, 2010 at 10:52 PM | |
|
To: tunsberg.biskop@kirken.no | ||
| ||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sønn og datter av Betania-prest, fra 70-tallet, i Larvik/Fwd: Søndagsskole på 70-tallet
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Tue, Nov 16, 2010 at 10:12 PM | |
|
To: "kirkevergen@larvik.kommune.no" <kirkevergen@larvik.kommune.no> | ||
| ||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sønn og datter av Betania-prest, fra 70-tallet, i Larvik/Fwd: Søndagsskole på 70-tallet
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Tue, Nov 16, 2010 at 9:21 PM | |
|
To: betania.larvik@gmail.com | ||
| ||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Søndagsskole på 70-tallet
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Tue, Nov 16, 2010 at 8:57 PM | |
|
To: Tom G Johnsen <tom.g.johnsen@larvikmetodistkirke.no> | ||
| ||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Søndagsskole på 70-tallet
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Tue, Nov 16, 2010 at 12:45 AM | |
|
To: pastor@larvikmetodistkirke.no | ||
| ||
Den siste tida jeg bodde hos mora mi, i Larvik, fra våren 1978 til høsten 1979.
(Etter at vi flytta til Jegersborggate, i Larvik sentrum).
Det husker jeg som en artig tid.
Jeg dreiv med mye forskjellig.
En kamerat fikk meg til å begynne å samle på klistremerker, så da måtte jeg gå rundt i alle butikkene i Larvik sentrum da.
Mora mi fikk meg til å bli med en sønn av hennes venninne, på noen rare møter, i religion, for gutter, i et slags bedehus, ovenfor Herregården, i Larvik.
Faren til min kamerat Frode Kølner, fikk meg til å begynne å samle på frimerker.
Vi lekte butikk hos Frode, vi sparka fotball i hagen vår, og oppe ved Frode og dem der.
Vi lekte politi og røver og cowboy og indianer, i kjelleren i noen blokker, oppe ved Frode og dem der.
Jeg var med i tre frimerkeklubber, en for voksne, i DNC-bygget, (som faren til Frode Kølner tok med meg og Frode Kølner til), en på Torstrand skole, og en hjemme hos Atle Farmen.
Jeg spilte en kamp for Fram, som sagt, og var på noen Fram-kamper.
Jeg sykla rundt i Larvik sentrum og samla tomflasker, som en sønn av min stefar, Arne Thomassen sin kamerat, lære meg, en gang jeg var med på travbanen, (noe jeg ofte var, for mora mi ville at jeg skulle være med stefaren min, men søstera mi ble værende hjemme. Dette var ofte på søndager, sånn som jeg husker det).
Jeg lagde hytte, (eller en platting ihvertfall), i morelltreet i hagen.
Og vi spiste mye moreller da.
Vi gikk på søndagsskole.
Eller fikk en krone, og sa vi skulle gå dit, og kjøpte godteri.
Jeg var ute i Nevlunghavn og besøkte besteforeldrene våre der.
Jeg besøkte begge nabojentene, som var et par år eldre enn meg.
Jeg sjekka opp dattera til en prest, (søstera til en gutt på min alder, som hu jenta hang sammen med da), i Nansetgata ca., som satt på bak på Apache-sykkelen min, til oppe ved Frode og dem der, (mens han gutten satt bak på sykkelen til Frode).
Jeg handla mye innkjøp for mora mi, når halvbroren min Axel ble født.
Søstera mi gikk også på turn, og mora mi sa jeg skulle være med.
Men jeg var ganske stiv og støl, så det funka dårlig.
Men jeg husker at søstera mi, Pia Ribsskog, var den eneste som ville dusje, etter treninga.
Og gjorde et stort nummer av det, foran alle guttene, i guttegarderoben, husker jeg.
Mens seinere, når jeg og søstera mi har vært på besøk hos bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn, på helgebesøk, i anledning hennes fødselsdager, for eksempel.
Og da vi var i bryllupet til fetteren vår Tommy, i Fredrikstad, sommeren 2002 vel.
Så har ikke søstera mi pleid å dusje, om morgenen ihvertfall, sånn som jeg husker det.
Så det var nok bare for å gjøre seg til, tror jeg, at hu ville det da, i Larvik.
Jeg husker ihvertfall at jeg var drit-flau, over søstera mi, når vi gikk på turn, på Torstrand skole, siden hu gjorde et så stort nummer av, at hu ville dusje, som 7 åring kanskje da, foran alle gutta, og hu turn-lærerinna, (som var Øst-Europeisk kanskje?), etter turn-treninga da.
Så da var jeg flau over søstera mi Pia Ribsskog, husker jeg.
Siden hu var den eneste av alle jentene der, som ville dusje.
Og siden hu gjorde et så stort nummer ut av det.
Men men.
Det fantes kanskje en ‘forklarings’.
Hvem vet.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
http://www.side3.no/article3024976.ece
PS.
For sånn, (som på bildet ovenfor), var ikke 12.7-en, (vi hadde en 12.7 pr. tropp, i Geværkompaniet, og det var to 12.7-folk, (Løvenskiold og Staff), og de var med staben/troppsbefalet, på øvelser osv., mener jeg), som vi hadde i troppen vår, i Geværkompaniet.
Og sånn var ikke 12.7-ene, som var i _12.7-troppen!_, i den ‘elite-avdelingen’, innen Heimevernet, i Oslo, som jeg var i, nemlig ‘HV-(0)2018 Støtteområde’, (forløperen til ‘Derby’?), fra 1996 til 2004.
De 12.7-ene hadde båndmating, (altså de var militarijøser/helautomatisk maskingevær), og de hadde ikke kikkertsikte, de hadde et slags sofistikert kornsikte, vil jeg kalle det, (hvor man kunne legge ann for propellfly, tanks, stormpanservogner, osv.), med min våpenkunnskap, som kun består av det jeg har lært under Førstegangstjenesten, for det meste.
Så sånn er det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og sånn som jeg forstod det fra Wikipedia på engelsk.
Så hadde det bare skjedd en gang, under Vietnamkrigen, at en kjent amerikansk snikskytter, gjorde som på bildet ovenfor, og brukte 12.7 som skarpskyttervåpen.
(Men han hadde antagelig ikke magasin, som på bildet ovenfor, hvis jeg skulle gjette).
Så dette, å bruke 12.7, som skarpskyttervåpen, som foregår sivilt i Norge og i det norske Forsvaret.
Det er rimelig ‘far out’, vil jeg si.
Jeg tror ikke at det er mange andre land, på kloden, hvor dette foregår i noen særlig stor grad, for å si det sånn.
Dette virker rimenlig ‘New Age’, for meg.
Så sånn er nok det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Sånn her var 12.7-ene, i Geværkompaniet, og i den ‘rare’ HV-avdelingen, ‘2018 Støtteområde’, som jeg var i, (jeg var i Geværkompaniet, i 1992/93, og i Støtteområde i Heimevernet i Oslo fra 1996 til 2004).
Man kan se at våpenet her har beltemating, (og altså er et maskingevær).
Våpenet har også en tung ‘tre-fot’.
Og den støtten er ikke laget av materialet tre.
Nei, den er laget av stål, men har tre ben.
Det kan man ganske tydelig se på dette bildet, mener jeg:
PS 4.
Så 12.7, (sånn som man hadde de, i Geværkompaniet og i Støtteområdet), det er en maskin-kanon, vil jeg si.
Og man brukte også ‘multi-purpose’-ammunisjonen, til Raufoss ammunisjonsfabrikk.
Og den inneholdt høyeksplosiver og også sporlys.
Og var panserbrytende.
Så hva Heimevernet i Oslo, skulle med en 12.7-tropp, det veit jeg ikke.
Hva skal Heimevernet med en ‘maskin-kanon’-tropp?
Hvem vet.
Da blir det ikke Heimevern lenger.
Da blir det hær, mener jeg.
Og disse folka, i 12.7-troppen, de var også frivillige, husker jeg at det ble sagt.
Folk som øvde mye på fritida og sånn, mener jeg det ble sagt på laget mitt, (som var et vanlig geværlag).
Og vi på geværlagene, vi var folk som var overført til HV fra mobiliseringshæren, etter endt førstegangstjeneste.
(Ihvertfall var jeg det).
Så for meg, så var dette kun snakk om verneplikt, som ikke var frivillig.
Men mange andre der, gjorde dette på frivillig basis, som veldig engasjerte, nesten ‘New Age’ army-friker, vil jeg si, at jeg fikk inntrykk av ihvertfall.
Så disse HV-rep øvelsene, i 2018 Støtteområde, de virka litt ‘far out’ for meg, noen ganger, hvis jeg skal være ærlig.
Det var nesten som å være med en gjeng våpengale amerikanere eller israelere.
Noe sånt.
Noe særlig norsk syntes jeg ikke at dette med Støtteområde virka ihvertfall, hvis jeg skal være ærlig.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 5.
Og det nevnes ikke i artikkelen til Nettavisen.
At 12.7-en ikke blir brukt på tradisjonell måte lengre, som vi i Geværkompaniet brukte den, med trefot.
Nå bruker 12.7-en bare påmontert bil, eller som ‘sniper-rifle’, på skulderen, (stod det i Nettavisen-artikkelen).
Så det er visst ikke bare organiseringen av det norske Forsvaret som har forrandret seg.
Måten våpnene brukes på, har visst også forrandret seg.
Og 12.7, det kan visst være alt fra en elg-rifle til en ‘maskin-kanon’ nå.
Så det våpenet kan være litt ‘lunefullt’ nesten, vil jeg si.
Så hvis man hører ‘12.7’, så bør man kanskje være litt på vakt mener jeg, og tenke at her kan det kanskje være noe galt.
Og jeg lurer også på hvordan Raufoss Ammunisjonsfabrikk kom på den ideen, å lage den ‘super-inhumane’ ammunisjonen ‘multi-purpose’, til 12.7?
Som forvandlet dette våpenet, til en slags ‘helveteskanon’.
Med ammunisjon som inneholder høyeksplosiver, sporlys og panserbrytende wolfram.
Skikkelig ‘high-tech’, med andre ord.
Var det Forsvaret som bestilte denne ammunisjonen?
Raufoss lager vel også M-72, en slags engangs-bazooka, som dreper på en inhuman måte, ved at menneskene brenner opp, uten å miste bevisstheten.
Hvordan kan det ha seg, at Raufoss Ammunisjonsfabrikk, (nå Nammo Raufoss vel), som ligger i Norge, som deler ut Nobels Fredspris, og liksom skal være verdens beste og mest fredelige land.
Hvordan kan så en våpenfabrikk i Norge, (dvs. Raufoss), lage noen av verdens kanskje mest inhumane våpenammunisjoner?
Det høres litt ut som en selvmotsigelse, for meg.
Her kan man kanskje lure på hva som har foregått.
Hm.
Men men.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 6.
Man kan også se det, at det er forskjell på pipa, på de to våpnene ovenfor.
Den 12.7-en nederst, den har noe sånn slags hullet pipe, for avkjøling av våpenet.
(Jeg husker at 12.7-toer, i vår tropp i Geværkompaniet, bar på en ekstra pipe.
For det våpenet ble så fort varmt).
Så at det norske Forsvaret bruker 12.7 sniper-rifler i Afganistan.
Det tror jeg nesten må være jug.
For det har visst bare skjedd en gang før, (ifølge Wikipedia), at det har blitt brukt.
(Nemlig av en eneste amerikansk soldat, under Vietnamkrigen).
For hvis man skal bygge om en sånn 12.7, som på nederste bildet, til en sånn, på det øverste bildet.
Så er det nesten like enkelt, vil jeg tippe, å kjøpe et nytt våpen.
Men at det norske Forsvaret har gått til innkjøp av egne 12.7 sniper-riflet, på 2000-tallet.
Og slutta å bruke den tradisjonelle 12.7-en.
(Uten at det har stått om dette i avisene, som jeg har sett, ihvertfall).
Nei, det høres veldig rart ut, synes jeg.
Jeg synes det er som at Nettavisen-artikkelen i linken ovenfor, er plantet, for å få meg til å se dum ut kanskje?
De sier at slike rifler blir mer og mer populære, og bruker det som ‘unnskyldning’, for å skrive artikkelen.
Men det blir jo bare dumt, siden slike 12.7-rifler nå er ulovlige i Norge, uansett, siden 2006.
Kanskje det er CIA som prøver å tulle med ryktet mitt, gjennom det norske Forsvaret/Nettavisen?
Hvem vet.
Noe lureri er det nok et sted her, tror jeg, rundt våpenet 12.7, og bruken av det, i det norske Forsvaret.
Så igjen et lite varsko om det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 7.
Så jeg lurer på om de som er i Forsvaret nå for tiden, er noen sveklinger?
Siden de har slutta å bruke trefoten, som veide en del kilo?
Hva har skjedd her, lurer jeg.
Har Forsvaret noen god grunn, til å slutte med disse gamle tradisjonene, rundt våpenet 12.7?
Det kan man kanskje lure på.
Hm.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
'Bokhylla' 70-tallet 80-tallet 90-tallet Anmeldelse Arne Mogan Olsen Berger Bergeråsen Brev Christell Humblen Dagbladet.no Datatilsynet Drammen E-post Facebook Google Haldis Humblen Hm Identitetstyveri Ingeborg Ribsskog irc Jobbsøking i England Johannes Ribsskog johncons-blogg Karen Ribsskog Klage Larvik Liverpool Magne Winnem Mobilbilder Musikk Nettmobbing Online trakassering Oppdatering Oslo Pia Ribsskog Politiet Rimi Slektsforskning StatCounter Svelvik Twitter Wikipedia YouTube Ågot Mogan Olsen