PS.
Det er ihvertfall samme telefonnummer (02/84 38 38) som min fars geskjeft Charlotte Cosmetic hadde (fra Lofotposten 23. februar 1973):
PS 2.
Det telefonnummeret (02/84 38 38) tilhørte muligens min fars kusine Marit Olsen.
(Som døde for noen år siden).
For jeg pleide å være med min far (som hjelpegutt/assistent) når han leverte køyesenger og vannsenger osv., i Oslo (og i nåværende Viken pluss Holmestrand/Tønsberg og minus ‘Dalom’) på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet.
Og min far dro da ofte innom, kjempemange steder, bare i Oslo (i tillegg til at det også var mange forbruker-vareleveringer og en del kiosk/resturant/bensinstasjon-besøk).
(For eksempel så pleide min far å dra innom sin kamerat Atle (på Skillebekk, eller hvor det kan ha vært).
Og sin kamerat Viggo Engebretsen (på Furuset, som min far kalte det, men det var muligens Haugerud, eller noe i den duren).
Og sin elskerinne Margrete (Surlien?) på Bislett.
Og sin stesønn Jan (og hans amerikanske kamerat Kerry) på Ila.
Og sin yngre bror Runar (som bodde sammen med sin kone Inger (og de eldste ungene dems) i en slags blokklelighet/bygård i Oslo, før de flytta videre til Kolbotn, Pepperstad og Son).
Osv., osv.).
Og på ‘førsten’ (på andre halvdel av 70-tallet osv.) så pleide min far også å dra innom, ei ‘skrulle’ (må man vel nesten si) som pleide å lage fårikål.
(Ihvertfall så lagde hu det, en gang som min lillesøster Pia også var med.
Husker jeg.
Maten stod i en gryte (uten lokk eller med gjennomsiktig lokk) på komfyren.
Og kun Pia og jeg var i kjøkkenet (husker jeg).
Og jeg husker at jeg sa til Pia, at de hele pepperne, så ut som reke-øyne.
Noe sånt).
Og hu skrulla sa en gang (på begynnelsen av 80-tallet).
At hu hadde vært telefondame, for min far.
Problemet var bare, at ingen hadde sagt til meg, hvem hu skrulla var.
(Sånn som jeg husker det).
Så jeg har lurt på om det kan ha vært mora til Viggo Engebretsen.
Men hu bodde vel på Berger.
(For å si det sånn).
Så etterhvert, så har jeg fundert meg fram til, at hu ‘telefondame-skrulla’, antagelig må ha vært min fars kusine Marit Olsen, på Rosenhof.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Nå har jeg tenkt mer på dette.
Og det var vel sånn, at Marit sin far Ragnar (min farfars bror) var fisker i Holmsbu.
Og hundemat kan visst være laget av fisk.
(Leste jeg, når jeg surfet litt på nettet, i går).
Så den hundematen kan ha vær laget, i Holmsbu/Støa.
Av fisk/ufisk (eller noe lignende) da.
Min oldefar jobbet jo i Holmsbu Fiskerlag sitt utsalg, i Holmsbu sentrum.
Men han døde jo (på 60-tallet vel).
Og så har de kanskje lagt ned utsalget, da.
Og så har det kanskje vært vanskelig å selge fisken.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Marit arvet visst to Hurum-eiendommer (Bakkely og Bakkely II) av sin far (fra DT/BB 12. september 1975):
PS 5.
Det kan virke som at eiendommene som Marit arvet lå i Bugtegaten, i Holmsbu sentrum:
PS 6.
Marit solgte visst dette for en million i 1999 (fra Røyken og Hurums Avis 22. juli 1999):
PS 7.
Eiendommene ble visst solgt videre, med skyhøy fortjeneste, cirka et halvt år seinere (fra Røyken og Hurums Avis 13. januar 2000):
PS 8.
Marit overtok visst disse eiendommene (Bakkely og Bakkely II) på den betingelsen, at foreldrene skulle få bo der gratis, resten av livet:
PS 9.
Marit hadde ikke noen nære slektninger, de siste 20-30 årene hu levde (fra DT/BB 21. august 1990):
