http://www.vg.no/innstikk/sommer-i-norge/2010/07/30/det-minste-slottet-i-skandinavia/
-
Hei,
-
PS.
Video 475 var kanskje den beste, synes jeg.
Der ser man at begge de noen måneder gamle måkeungene prøver å lære seg å fly.
De ifjor, de forsvant ganske raskt, når de først hadde lært seg å fly, så det er ikke sikkert at det blir noe særlig fler måkebilder og videoer iår.
De måkene skriker når de øver på å fly, så jeg hører de inn i stua her.
Så det er derfor jeg klarer å ta video når de driver og flyr osv.
Det er ikke sånn at jeg står der hele dagen, og venter på at de skal gjøre noe.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Det er vel litt artig å filme de måkene, synes jeg, når de først er der.
Det var ikke sånn da jeg bodde i Oslo f.eks., på St. Hanshaugen, at det var måkefamilier, utafor vinduet osv.
Selv om katten til naboen, (som het Chaplin), noen ganger havna på terrassen min.
Men en gang så jeg i øyekroken, at det faktisk var hu unge nabodama, fra Nord-Norge vel, og som jobba som assistent på Rimi Ringen vel, (ei ganske lav ei, med lyst hår, tror jeg), som heiv katta si over på min terrasse.
Av en eller annen grunn.
Så der må det ha vært noe ‘lurings’, eller noe, vil jeg si.
Hvorfor ville hu gjøre det med katta si?
Det vet vel bare gudene tror jeg, og kanskje knapt nok de.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Men da jeg bodde i Oslo, så var jeg en person, som ikke lagde noe vesen av meg.
Jeg hadde ikke overhørt at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’.
Og jeg hadde ikke blitt forsøkt drept, på gården til min onkels samboer i Larvik, (noe som skjedde i 2005).
Så derfor så var jeg ikke sånn at jeg ville ha blogg og websted osv., (om meg selv), da jeg bodde i Oslo.
Jeg hadde ikke noe behov for det, for å si det sånn.
Det er noe jeg har først har begynt med, etter at jeg overhørte at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, i Oslo, i 2003, og ble forsøkt drept, i Kvelde, i Larvik, i 2005.
Og jeg begynte ikke å skrive på nettet, på grunn av det.
Men, på grunn av at jeg har blitt tulla med av samfunnet, etter dette.
Politiet både i Norge og England, og inkludert Kripos i Norge, har bare tulla med meg.
Avisene skriver ikke noe, ikke engang om arbeidssaken min mot Bertelsmann/Microsoft.
Og den arbeidssaken, blir også tulla med, av advokatfirma og advokatforeninger og det som er, her borte i England.
Så det var ikke sånn, at jeg hadde så lyst til å skrive om alt på nettet.
Det er samfunnet, vil jeg si, både i Norge og England, som tuller med meg, og svikter.
Så derfor prøver jeg å skrive om hva som foregår.
Men også pressen svikter.
For jeg har jo holdt på å skrive i over tre år nå, blir det vel, på johncons-blogg.
Og har hatt mange hundre tusen lesere, på bloggen.
(Jeg har ihvertfall snart 500.000 sidevisninger, på StatCounter.
Og det tracking-cookie programmet, har jeg ikke brukt hele tiden.
Så det første året eller halve året, er ikke med da).
Så her er det hele land, som svikter, vil jeg si.
Man kan kanskje si at hele verden svikter.
Så det er artig.
Hva er det man sier da.
‘Go’ verden?
Noe sånt.
Så alle i verden er landsbyidioter, vil jeg si nå.
Ihvertfall de i pressen og i politiet osv.
Som ikke gjør jobben sin, av diverse korrupte grunner da.
Så sånn er nok det.
Bare for å varsle om dette.
Så dette er som den filmen som heter Idiocrazy, eller enda verre kanskje.
Så ‘veldig bra’ til verden.
Over og ut for denne gang.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 3.
Her er mer om dette:
-
http://www.facebook.com/video/video.php?v=1362355412556&ref=mf
PS.
Her er fra Svelvik kirke, hvor min fars foreldre er begravet:
PS 2.
Farmora mi, Agot Mogan Olsen, jobba som tjenestepike, på Berger gård, så jeg lurer på om en av de her, kan være Ågot:
PS 3.
Farmora mi jobba først som tjenestepike, et annet sted, ved Drammen, eller noe sånt, mener jeg å huske.
Før hu begynte å jobbe for Jebsen, like før krigen da, var det kanskje.
Noe sånt.
Og farfaren min, Øivind Olsen, han jobba også for Jebsen, med å spikre stamper, som ble brukt i produksjonen av tekstiler da.
Så de møttes kanskje på fest på lokalet, selv om farmora mi ikke drakk, for hu var kristen.
Mens Øivind stemte Arbeiderpartiet.
Så Ågot satt nok ganske edru, inne på danselokalet da kanskje, og så bøy farfaren min henne opp til den siste dansen, eller noe sånt kanskje.
Hvem vet.
Dem bodde ihvertfall på Berger, begge to, så dem traff nok hverandre der da, siden de begge jobba for Jebsen.
Men like etter at farfaren min døde, så sa farmora mi, mens jeg og onkel Håkon var der, at Øivind ikke var noe snill mot henne.
Og da prøvde jeg å få onkel Håkon til å trøste henne.
Men det ville han ikke.
Kanskje Ågot, var litt sånn dramatisk og skulle ha oppmerksomhet?
Hva vet jeg.
Ågot fortalte at en gang, så fikk hu kjeft på Berger gård.
Det var da dem skulle lage kylling.
Da hadde Ågot begynt å skjære av kjøttet, på kyllinglåra og kyllingvingene.
Men det var feil da, så da fikk hu kjeft da, av fru Jebsen, eller hvem det kan ha vært.
Så det var kanskje det dem gjorde i gamle dager, i Rollag, hvor farmora mi var fra, at dem ikke spiste kjøttet rett av kyllingvingene, men at dem skar av kjøttet på de, og stekte dem som om det var kyllingbryst da, f.eks.
Hvem vet.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 4.
Det var også noe med ‘gutta på skauen’.
For dem hadde visst spurt farfaren min, om han ville være med dem, under krigen da.
Men da hadde farfaren min sagt det, at ‘han hadde kjærring og ungær han’, så han ba seg fri, fra å være med dem på skauen.
Og når farfaren min fortalte det, hva han hadde sagt.
Så reiste farmora mi seg, og hysja eller fya, på Øivind da.
Og jeg mener at onkelen min Håkon, også begynte å heve røsten da.
Hvis det ikke var faren min.
Dette skjedde i stua til Ågot og Øivind, på begynnelsen av 80-tallet.
Mens dem forklarte noe om krigen for meg da, som var 9-10 år kanskje, og nettopp hadde flytta dit, fra mora mi i Larvik.
Det skjedde vel i en av pausene, fra arbeidet på snekkerverkstedet da, Strømm Trevareindustri.
Kanskje etter middagen i en skoleferie, eller noe.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 5.
Mens min mormor da, Ingeborg Ribsskog f. Heegaard, hennes far, eide en av Danmarks største industribedrifter, Jernstøperiet i Fredriksværk, da hun vokste opp, (før faren ble lurt av en svoger, var det vel).
Så min mormor hun var nok vant til å ha tjenestefolk.
Hun vokste opp i dette huset i Frederiksværk, i Danmark, (så min far og min mor, kom fra litt forskjellig bakgrunn da, kan man se, ihvertfall så kom min far og min mors foreldre, fra litt forskjellig bakgrunn):
https://johncons-blogg.net/2009/07/her-vokste-bestemor-ingeborg-opp-da.html
PS 6.
Og jeg fikk også med meg noe av den her danske industriherre-oppdragelsen, eller hva man skal kalle det.
For mange søndager, i løpet av en del år, mens jeg bodde hos moren min, i Larvik, på 70-tallet.
Så ville vi spise søndagsmiddag da, som min mormor lagde, i Nevlunghavn.
Og da ville vår mormor, (som var vokst opp i det store huset, på bildet ovenfor, og var vant til å ha tjenere osv.), hun ville da kritisere meg og søstra mi, for den minste ting ved matbordet.
Og gjerne finne opp noe mer å kjefte for og.
På en brysk og streng måte, på sitt dansk da, må man vel kalle det.
Så det var ganske streng disiplin, det er helt sikkert.
Så det var sånn, at det var nesten som tortur, å spise søndagsmiddag, i det huset deres i Nevlunghavn.
Og man gledet seg til man fikk gå fra bordet.
Og da måtte man si ‘kan jeg være så snill å få gå fra bordet’, (eller noe lignende).
Og da kunne det hende at man var så heldig å få lov til det.
Og slippe unna min mormors nitidig granskende blikk da, må man vel kalle det.
Og hennes nesten sermonielle middager, hvor hun spiste kjempesakte, (ihvertfall var det en gang, som jeg syntes jeg skjønte, at hun spiste veldig sakte, på ‘jurs’, altså at hun gjorde seg til, som for å pine meg og søstra mi, eller kanskje straffe oss, for noe som hadde skjedd, på den forrige søndagsmiddagen, eller noe sånt.), nesten som for å pine oss andre, eller hva det kan ha kommet av.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 7.
Selv om min farmora, hadde vært tjenestepike, på Berger gård, så kunne hun ikke noe om moderne kosthold.
Jeg var jo veldig tynn.
Og jeg fikk jo middag, borte hos Ågot, hver dag etter skolen.
Og det var knakkpølser, risgrøt, kjøttkaker, ertesuppe, osv.
Veldig god mat, i forhold til det mora mi lagde.
Mora mi lagde mi lagde mest lungemos og sånn, og var ikke så særlig renslig og sånn, som farmora mi var.
Så jeg klagde aldri, på maten som farmora mi lagde.
(Untatt hvis det var fisk da, for det var jeg ikke så glad i).
Men det var ikke sånn sunn, proteinrik mat, som folk spiser nå.
(Eller som jeg pleide å spise i Oslo, siden jeg jobba hardt, mener jeg.
Det var ikke noe sånn mat for arbeidsfolk, egentlig, vil jeg si.
Broren min Axel, han er jo kokk, og han sa det engang, at på kroer og restauranter og sånn, så kunne arbeidsfolk få en skikkelig svær porsjon, hvis de spurte.
Uten tillegg i prisen.
Men sånne porsjoner, det lagde ikke farmora mi.
Men hu lagde helt vanlig norsk mat da.
Men ikke sånn mat som man vokste seg så særlig svær av da, med mye proteiner osv., for å si det sånn.
Hu skjønte seg nok antagelig ikke så mye på hvilken mat som inneholdt mye proteiner og hva som inneholdt mye karbohydrater osv., tror jeg.
Men det var det nok bare bodybuildere, og sånn, som visste, på den tida.
(Og kanskje ikke alltid de heller).
Men men).
Hun lagde ikke kyllingfilet og sånn.
Og biff, det fikk hun ikke til.
Hun var nok mer vant til å lage steik.
Eller, biff ble nok for dyrt.
Så farmora mi kjøpte sånn biff, som rundbiff eller flatbiff, som egentlig var ment å brukes i gryter osv.
Og ikke ytrefilet eller entrecote.
Så biff fikk ikke farmora mi til.
Men det kunne faren min lage, en sjelden gang.
Kanskje en gang i året, eller noe, på en lørdag.
Men mest spiste jeg Pizza Grandiosa, på lørdagene, for da gikk jeg ikke bort til farmora mi.
Da lagde jeg mat selv.
Så sånn var det.
Men faren min smurte matpakke til meg.
Og jeg hata melk, for mora mi hadde servert meg noe melk, som lukta råttent, like før jeg flytta til faren min, når ei slags kone var på besøk hos henne, i Larvik.
(Det var som at de ga meg avsmak på melk, med vilje).
Så jeg kasta ganske ofte matpakka mi, for jeg likte ikke brødskivene med ost, som faren min lagde i full fart.
Da jeg gikk på Berger skole.
Svett ost da.
Eller jeg spiste kanskje maks halve matpakka.
Jeg ble stressa av å være på skolen og, for det var mye erting og mobbing, osv.
Og melk likte jeg ikke, så det var ikke sånn, at jeg så fram til skolelunchen.
Så sånn var det.
En gang, så var vaktmester Bullen innom klasserommet vår, da vi gikk i 6. klasse.
Og han begynte å grave oppi søppelbøtta, hvor han fant matpakka mi da.
Så begynte han å kringkaste, over hele klasserommet, med høy, ganske grov røst.
Om hvem som hadde kasta matpakka si, med ‘fin’ ost.
Men da holdt jeg kjeft gitt.
For det syntes jeg vel egentlig ikke var hans ‘business’, han som var vaktmester.
Men men.
De hadde også en forbrenningsovn, hvor vaktmester Bullen innimellom dreiv og brente noe greier da, på den skolen.
Og den ovnen stod ved siden av fotballbanen.
(Den med asfalt. Det var også en større fotballbane, med grus).
Så man måtte ha tunga rett i munnen, når man gikk på den skolen.
Du måtte ikke støtte deg mot den rustne, brune greia, ved fotballbanen for 1. til 3. klasse.
For den kunne være varm.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 8.
Det var kanskje litt rart, at farmora mi Ågot, ble tjenestepike.
For man kan se det, at foreldrene hennes, oppe i Rollag, de hadde også ‘hjelp’ på gården, eller tjenere da, (de ser jo nesten ut som fanger eller slaver, synes jeg), nemlig de to olderkonene der, (eller hva det heter), i svarte og hvite drakter, eller fangedrakter:
(Dette er bilder jeg har fått tilsendt fra min tremenning, i Drammen, som jeg ikke har møtt, men som jeg kontakta på Facebook, (siden hu hadde de samme etternavna som farmora mi), Stine Mogan Olsen).
PS 9.
Så hvorfor farmora mi da ble tjenestepike, det vet jeg ikke.
Men hu gikk vel da ned i stand, vil jeg si.
Hu burde vel da ha blitt bondekone, oppi Rollag der, eller noe.
Hvis hun skulle holdt seg i sin egen stand.
Så hvorfor hu gikk fra å være ganske fin bondedatter, til å bli kanskje ikke like fin tjenestepike, på Berger gård.
Dvs. at hun vel gikk fra å være vanlig klasseløs norsk, må man vel kalle det, til å bli arbeiderklasse.
Men hvorfor hun ikke ble værende vanlig klasseløs norsk bondekone, oppe på en nabogård, eller noe, oppi Rollag, i Numedal, nei det vet jeg ikke.
Men veldig mange av søsknene hennes, de flytta ned til Svelvik/Berger, og også Drammen da.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Men det er det kanskje
PS 10.
Det her er fra Rollag bygdebok, som Rollag bibliotek, var veldig greie, som de skannet gratis, (hører dere det dansker, dere som ikke vil sende meg testamentet etter Holger baron Adeler):
PS 11.
På bildet ovenfor, så kan man se det, at mange av Ågot og hennes søsken, de flyttet helt fra Rollag, (hvor jeg aldri har vært, men det er ganske langt fra Berger), og ned til Sand/Berger/Svelvik.
(Det står Drammen på Margit og Anne, men de hadde hytte ved Snippen på Sand, (hvor jeg ikke fikk lov å komme inn, for der skulle Ågot og søsknene prate da)).
Og Margit og Anne, de drev også systue på Sand, før de startet systue, på Strømsø, i Drammen, på 60 eller 70-tallet vel).
Så hvorfor alle disse skulle flytte ned til Berger/Svelvik/Sand, fra Rollag, i Numedalen, det vet jeg ikke.
Men det kan nesten virke som noen ganger kanskje, at det var nesten som en invasjon, som Ågot og hennes søsken utførte, mot Berger/Sand-området da.
Hvem vet.
Så hvordan dette henger sammen, det er kanskje som et mysterium?
Ågot tok også med søstra mi Pia, på diverse turer til ‘Dalom’, om sommeren.
Og da vet jeg ikke hva de dreiv med, for det var jo ikke noe man kunne gjøre der om sommeren, langt fra fjord og det som var vel.
Men Ågot nevnte ganske støtt ‘svarteboka’.
Ågot var kristen, men et par-tre ganger, så kunne hu begynne å bable litt om svarteboka da, (nesten truende).
Og om han ‘Styggen’ da, som vel var et navn på djevelen.
Så om det er noe ‘djeveldyrkers’ dette, at mora til Ågot var ‘djeveldyrkers’?
Hvem vet.
Men man kan vel lure, ihvertfall.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Berger museum Se på denne da dere!
PS.
Her er link til TV-programmet:
http://www.facebook.com/video/video.php?v=1362355412556&ref=mf
PS 2.
Og her er link til Facebook-siden ‘Berger Museum’:
PS 3.
Men jeg vokste altså opp på Bergeråsen, som er nabostedet, må man vel si, til Berger.
(Selv om jeg spilte fotballkamper, rett nedenfor disse arbeiderboligene, på hjemmebanen til Berger IL).
Og farfaren min flytta til Sand, og starta opp med industri selv, Strømm Trevareindustri.
Og Sand er nabostedet til Bergeråsen igjen da.
Og så er det Høyen.
Og så Grunnane.
Og så Svelvik.
Hvis man kjører nordover fra Berger, (langs Drammensfjorden).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 4.
Og de som er fra Berger, Bergeråsen og Sand, de går på Berger skole, som ligger mellom Berger og Bergeråsen.
Og de som er fra Høyen og Grunnane, (selv om det kanskje ikke bor så utrolig mange på Grunnane).
De går på skole i Svelvik.
Så det går et skille, akkurat der hvor bedriften til farfaren min er.
Nord for den fabrikken, så gikk folk på Svelvik skole.
Og sør for den fabrikken, så gikk folk på Berger skole.
Enda, for de jentene som bodde på Høyen, så var det vel mye nærmere til Berger skole.
Men de tok buss, til Svelvik.
Mens de som bodde på Sand, (like ved), de gikk eller sykla andre veien.
Til Berger skole.
En sjelden gang brukte dem kanskje sparkstøtting, noen av dem.
Men ikke ski så mye, på den tida jeg gikk på den skolen ihvertfall.
Det syntes vel folk at ville ha sett rart ut.
(Skia hadde vel kanskje også blitt stjælt.
Det var ikke akkurat noe sted å ha ski, på Berger skole.
Det var sykkelstativ, men det var ikke ski-stativ, for å si det sånn.
Men men).
Men sparkstøtting, det var sånn at det til nød gikk ann, uten å se rart ut, tror jeg.
Noe sånt.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 5.
Og Strømm, det er det tradisjonelle navnet, på den vestre sida av Drammensfjorden.
Så alle disse stedene, dvs. Berger, Bergeråsen, Sand, Høyen og Grunnane, de er i det gamle, tradisjonelle distriktet Strømm.
Men ikke Svelvik, for det var en egen by, et ladested for Drammen, som ble opprettet midt i Strømm da, under seilskutetida, hvis jeg har skjønt det riktig.
Og Strømm fortsetter også nord for Svelvik.
Sånn at stedene Tangen og Nesbygda, og også muligens Glassverket, hører med i det gamle tradisjonelle distriktet Strømm da.
Hvis jeg har forstått det riktig.
Så Strømm er et gammelt, tradisjonelt distrikt.
Nesten på samme måte som f.eks. distriktene Romerike og Sunnmøre, som er distrikter, som man referer til, men som ikke er fylkes- eller kommune-navn.
Noe sånt.
Min farfar, Øivind Olsen, sa ihvertfall det, på begynnelsen av 80-tallet, at det het Strømm enda, der han og farmora mi bodde, (på Sand).
(‘Det heter Strømm’, husker jeg at farfaren min sa, som en kommentar.
Nesten litt oppgitt kanskje.
Rundt 1980, må det vel ha vært.
Så sånn var det).
Som en kommentar da, når faren min eller onkelen min sa Berger, kanskje.
Så ifølge det farfaren min mente, så blir det Sand i Strømm da.
Og Berger i Strømm.
Og ikke Sand på Berger.
Altså at Sand er i Svelvik Kommune, men også i det gamle tradisjonelle distriktet Strømm.
Sand er jo egentlig ikke på Berger.
For Berger, det var området rundt Berger gård.
Og Sand, (eller Sandbu), det var området rundt Sand gård.
Hvis jeg har forstått det riktig da.
Men nå for tiden, så sier kanskje folk at Sand ligger på Berger.
Men det er kanskje fordi at Berger er mer kjent, siden det har vært stor industriaktivitet der.
Med Jebsen og Fossekleiva og Berger fabrikker, osv.
Så sånn er nok det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 6.
Berger Museum har også en bloggspot-blogg:
http://bergermuseum.blogspot.com/
PS 7.
Og Strømm, det hørte til Hurum prestesogn, (som et anneks-sogn, i gamle dager).
Men faren min, han er jo oppvokst på Berger, (i, eller like ved, arbeiderboligene).
Og er kanskje litt Jebsen og Tyskland-fan.
(Jebsen-familien var jo fra Tyskland).
Så han liker kanskje ikke dette norske, med Hurum og Strømm.
Så det var kanskje derfor, at Strømm Trevare gikk konkurs, når han tok over.
(At faren min lot det gå konkurs, fordi han ikke likte navnet Strømm Trevare).
Og det var kanskje derfor, at faren min ikke ville ha arven, etter sin fars ungkars-brødre, på Holmsbu, i Hurum.
Fordi at faren min er sånn Jebsen-kar, i noe illuminati, eller hva det kan være, som de Berger-folka, som faren min hang med, var i.
Faren min hang jo med ungdommer fra Berger, som Erik Thorhaldsson, som jobba for faren min.
Og faren min var jo nesten en av de ungdommene.
Erik Thorhallson er jo nå direktør i Tybring-Gjedde og sånne steder.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
-
Gmail – Registrering av bedrift
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Registrering av bedrift
MittOppdrag.no
<post@mittoppdrag.no>
Fri, Jul 30, 2010 at 5:43 PM
To:
eribsskog@gmail.com
mittOppdrag.no
Dine opplysninger er nå registrert!Ønsker du å endre noe, klikk (sensurert av johncons-blogg)
Lykke til!
Hilsen MittOppdrag
MittOppdrag.no er et samarbeid mellom: Nettavisen, BA, Klikk.no, NA24, Derdubor.no og Purehelp.no© 2009 MittOppdrag.no
-
Gmail – Oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: REISE MED LUFTHANSA I 2005
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: REISE MED LUFTHANSA I 2005
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Fri, Jul 30, 2010 at 7:34 AM
To:
cr@sas.no
Cc:
post@mfa.no
Hei igjen,jeg har nemlig hatt en veldig stor arbeidssak, (hvor jeg har blitt mye tulla med, her i England), mot Bertelsmann Arvato (fra Tyskland, som Lufthansa, begge er fra Guterslo), sin Microsoft-aktivering, for Skandinavia, (som har tatt veldig mye tid og krefter, ved siden av jobb for Packaging Europe/Positive Publications/Ball også fra Tyskland(!), etterhvert i 2007, i noe slags 'spion-jobb' vel som jeg fant på the jobcentre sin nettside, her i England, mot nordiske emballasjebedrifter):Så derfor ble det sånn, at jeg først klagde til Lufthansa, i 2008, (var det vel), istedet for i 2007.Så jeg mener å ha ryggen dekket her.Bare som en oppdatering.Mvh.Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Date: 2010/7/30
Subject: Oppdatering/Fwd: REISE MED LUFTHANSA I 2005
To: post@mfa.no———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Date: 2010/7/30
Subject: Re: REISE MED LUFTHANSA I 2005
To: cr@sas.noHei,
men dere i Star Alliance, så dere kan kanskje sende dette til en av sjefene i Star Alliance.Jeg synes det er urimelig hvis det bare er to års klagefrist, i denne saken, fordi hvis man tullet med av amerikansk politi, så kan man jo miste litt kontrollen osv., og da kan det ta mer enn to år, å komme på fote igjen, med hjemmekontor og det hele.Så den fristen mener jeg at jeg har en god grunn for å ha gått over.Men dere kan kanskje sende dette til Star Alliance, i det minste.Mvh.Erik RibsskogOn Fri, Jul 30, 2010 at 6:38 AM, <cr@sas.no> wrote:Hei!
Takk for e-post.
Den e-postadressen du har brukt, er det ingen i SAS som har. Din
e-post har derfor dessverre ikke kommet fram.Man har ifølge lovverket 2 år på seg til å rette et krav. Ettersom
dette er så lenge siden er det neppe mulig for Lufthansa å finne ut noe mer om
denne saken. Dette gjelder en reise med Lufthansa og dette er ikke en sak SAS
kan hjelpe deg med.Med vennlig hilsen
Hege Husa
Supervisor
Customer Relations
Scandinavian Airlines System Denmark-Norway-Sweden
Phone: +47 64 81 77 00
Fax: +47 64 81 78 77
http://www.facebook.com/flysas
http://www.twitter.com/flysas_
com From: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
Sent: 29. juli 2010 14:32
To: Husa, Hege (OSLSK)
Cc: post@mfa.no
Subject: Fwd: Problemer med Lufthansa/Star Alliance/Fwd: 20627974 – Your
emails dated 11 January and 22 February 2010Hei,
den e-post adressen jeg fikk først, fra SAS sentralbord, den
virka ikke.Det var visst ikke helt oppdatert informasjon de satt på der, skjønte jeg.
Men det er vel typisk Star Alliance det, (hadde jeg nær sagt).
Jeg prøver igjen ihvertfall, og videresender e-posten som ikke kom fram.
Mvh.
Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: Thu, Jul 29, 2010 at 1:15 PM
Subject: Problemer med Lufthansa/Star Alliance/Fwd: 20627974 – Your emails
dated 11 January and 22 February 2010To: anne-karin.pedersen@sas.no
Hei,
jeg klarer ikke å få tak i noen av sjefene på Lufthansa.
Men jeg tenkte jeg kunne sende om dette til SAS, siden dere er i Star Alliance,
sammen med Lufthansa.Så jeg ringte SAS idag, og fikk denne e-post adressen.
Problemet er at jeg tok en Lufthansa-flight, fra Frankfurt, til Detroit, i
2005.Alle på flyet, fikk innreise-lapper, til USA, untatt meg.
Jeg sa til han som delte ut lapper, at jeg var fra Norge, og da fikk jeg ikke
lapp.Så på flyplassen fikk jeg problemer og de sendte meg tilbake
til Europa.Lufthansa ville heller ikke la meg kjøpe billett tilbake til
Europa med de.Hva foregår?
Jeg mener jeg da blir trakassert på det groveste av
Lufthansa, men jeg kommer ikke fram med klagen min.De sier dette er lenge siden, men jeg har ikke hatt internett og sånn, hele
tiden, siden 2005, for jeg har etablert meg på nytt i England, og da har jeg
ikke hatt internett og fasttelefon osv., hele tiden, og har ikke fått klaget
ordentlig.Men i 2008, var det vel, så klagde jeg første gangen til Lufthansa.
Men nå prøver de å sleipe seg unna, med at dette er fler år siden.
Men når jeg forklarer om grunnen til at jeg ikke har kontaktet de med en gang,
så synes jeg at de burde godta den forklaringen.Så her mangler det velvilje til tusen, fra Lufthansa.
Så jeg lurer på hva de har mot meg/nordmenn.
Jeg hører at Norwegian går forbi dere.
Kanskje det hadde vært smart av dere å kutte ut Lufthansa/Star Alliance.
Ihvertfall distansere dere litt fra det greiene.
For de er ikke nok ikke så hyggelige og reale mot nordmenn, tror jeg, de virker
som at de har noe 3. verdenskrig på gang nå omtrent, synes jeg, tyskerne.Så det vil jeg gjerne klage på.
Mvh.
Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: Fri, Mar 5, 2010 at 4:55 PM
Subject: Re: 20627974 – Your emails dated 11 January and 22 February 2010
Hi,
well, I want to please escalate this.
I'm sure that I was harassed, on your flight, and I think this was something
serious, that shouldn't be excused with, that it happened in 2005.So if you could please this compaint to your superiour, please.
Thank you very much in advance!
Sincerely,
Erik Ribsskog
On Fri, Mar 5, 2010 at 3:34 PM, <feedbackGER@lufthansa-crm.com
>
wrote:Dear Mr Ribsskog
Thank you for your email dated 11 January 2010.
Since the flight in question took place in February 2005, we once more
wish to enlighten that the incident is not replicable for us at this point
of time.
We wish to state that guests on board of Lufthansa flights generally
receive mandatory documents if these have to be dispensed on routes to
certain destinations. We truly regret should you not have received an
appropriate form on your flight, anyhow, we anew point out that it is for
the main part the traveller’s own responsibility to ensure that he is
holding all necessary documents when entering the country of destination.
Dear Mr Ribsskog, since your writing does not contain new aspects in this
matter and the travel date is years ago, please understand that we regard
the file as closed from our side and thus will not comment on this issue
again in future.
We truly remain committed to maintaining your trust and confidence in our
airline.
Yours sincerely
i. V. Petra Zimdars
Deutsche Lufthansa AG
Customer Relations
33322 Gütersloh
Fax: 01805/838005
Sitz der Gesellschaft / Corporate Headquarters: Deutsche Lufthansa
Aktiengesellschaft, Koeln, Registereintragung / Registration: Amtsgericht
Koeln HR B 2168
Vorsitzender des Aufsichtsrats / Chairman of the Supervisory Board:
Dipl.-Ing. Dr.-Ing. E.h. Juergen Weber
Vorstand / Executive Board: Wolfgang Mayrhuber (Vorsitzender / Chairman),
Dr. Christoph Franz (Stellvertretender Vorsitzender / Deputy Chairman),
Stephan Gemkow, Stefan H. Lauer
This e-mail (including any attached documents) is proprietary and confidential
and may contain legally privileged information. It is intended for the named
recipient(s) only. If you are not the intended recipient, you may not review,
retain, copy or distribute this message, and we kindly ask you to notify the
sender by reply e-mail immediately and delete this message from your system.
Thank you.
E-mail is susceptible to unauthorised alterations which may corrupt
the message of the e-mail. SAS Group only sends and receives e-mails on the basis
that SAS Group is not liable for any unauthorised alterations.
-
http://no.wikipedia.org/wiki/Berger_kirke
http://no.wikipedia.org/wiki/Ytre_Arna_kirke
PS.
Og det var jo sånn, at det bodde en gutt fra Bergen, som het Arve, men ble kalt ‘Bergen’, på Berger.
Og da lurte jeg på det, som jeg har skrevet om på bloggen tidligere, om han hadde forvillet seg inn i Ytre Arna kirke, som barn.
Hvem vet.
Men Christell sa jo også noe om dette.
Det var en gang, at jeg sa det, at jeg skulle si noen alvorsord, til faren min, om et eller annet da, (som jeg har glemt hva var nå. Men men).
Og da sa Christell, flere ganger, ‘Hvorfor drikker Jeppe, Erik’.
Og det var antagelig noe Christell hadde lært om på ungdomsskolen i Svelvik.
Så det her var vel et av de første åra jeg gikk på videregående.
Kanskje da jeg var 17 år, eller noe.
Og søstra mi, Pia, (som ikke sa noe kommentar om det her), var sånn 15-16.
Og Christell var sånn 15 da.
Noe sånt.
Og da tolka jeg jo det diktet.
Og det viste seg det, at det var sånn, at ‘Degnen’ gjorde Jeppe til ‘hann-rei’.
Og det betydde visst noe sånt, som at Mor Nille, (eller Haldis da, i dette tilfellet), stod i med kirketjeneren, eller om det var klokkeren.
Men jeg kunne ikke huske det, at det bodde noen kirketjener på Berger.
Men kanskje hu mente en som ble kalt ‘kappelan’, som vi hadde til konfirmasjons-undervisning?
Som ble sur når jeg sa jeg skulle gå på plikt-besøkene i kirken, hos mora mi i Larvik, (hvor vi pleide å leike kappe-land, oppe ved Bøkeskogen der, når vi bodde hos noen folk der en ukes tid, før vi skulle flytte inn i et nytt hus i Jegersborggate, i Larvik).
(Men det fikk jeg aldri gjort.
Det ble litt for ‘prosjekt’.
Men jeg husker at jeg var i Berger kirke, en gang, ihvertfall.
Selv om jeg dukka opp litt i seineste laget vel.
Men ihvertfall ganske på starten på gudstjenesten, vil jeg si.
Men men).
Da ble han kappelan’ litt sur, kanskje fordi han ikke likte at foreldra mine var skilt?
Hvem vet.
Konfirmert ble jeg ihvertfall til slutt.
Som de fleste andre i klassen.
(Untatt Geir Arne og Ditlev vel.
Men men.
Som kasta isklump på handleposen min, fra Prima, sånn at sitronkaka jeg hadde kjøpt, til å ha med opp til Skjellsbekk, på konfirmasjonsmøte hos dem,(hos Ole i klassen), fikk merke i seg.
(Fordi Ole sa, på skolen, at alle måtte ta med masse kake, osv., på det møte i leiligheten, eller rettere sagt huset, (på Øvre, på Bergeråsen), til foreldra hans da).
Men men).
Mer da.
Jo, så om da Haldis hadde en klokkervenn i Ytre Arna?
Og sneik seg ned til rundt der hvor Lene Andersen og dem bodde, om kvelden eller natta da.
For dem bodde vel kanskje i presteboligen, tenker jeg nå.
I den gamle presteboligen kanskje.
Det var kanskje faren til Lene Andersen, som Haldis tulla med da.
Det var vel litt rart kanskje, at han skulle dø, året etter, at Christell sa det her.
Faren til Lene Andersen, han døde, skoleåret 1987/88, mener jeg.
Og da sa søstra mi, at det gjorde ikke noe for Lene Andersen, for hu var så glad i å gå med svarte klær.
Så her kan søstra mi ha tolka dette Christell sa, om hvorfor Jeppe drikker, sammen med noe ‘mob’ hu var i.
Også har dem kommet til det samme som meg.
At Christell mente det, at Haldis tulla med faren til Lene Andersen.
Også har dem kverka han da.
Det var stygge greier.
Hvordan mob er dette?
Jeg tror at søstra mi og faren min, er med i den moben.
Og kanskje Christell og.
Det var mystisk.
Lene Andersen gikk jo i klassen min, og jeg husker det, at hu ble vel litt ugle-sett nesten da, når faren hennes døde.
For det var ikke vi 17-åringene vant til, at en av våre jevnaldrende, mistet en av foreldrene sine.
For foreldrene våre var jo da ofte bare i slutten av 30 eller begynnelsen av 40-åra.
Så han var nok i 40-åra da han døde, han faren til Lene Andersen.
Og det kan ha vært mord, tenker jeg nå.
Siden at søstra mi antagelig har sagt det her videre.
Det Christell sa til meg, om faren min, som hu kalte Jeppe da, når hu spurte hvorfor han drakk.
Så her er det noe veldig utspekulert mob/mafia, vil jeg si.
Kanskje illuminati, som søstra mi og faren min er med i.
Eller noe ku klux klan-aktige greier kanskje.
Hm.
Hvem vet.
Vi får se.
Hvis ikke så kan jo Haldis ha dratt til Klokkarstua, hvor det også var kirke, som jeg har skrevet om før.
Hvor min mors foreldre bodde, på begynnelsen av 70-tallet, i nabohuset til kirken, hvis jeg husker riktig.
Men det er kanskje ikke noe snilt, å spøke mer om dette nå.
Siden dette muligens er knyttet til at han faren til Lene Andersen, som jeg tror het Arne Andersen, døde, på 80-tallet.
Det er mulig.
Hvem vet.
Og Haldis mente kanskje at faren min var litt bøg, siden hu dro til Ytre Arna?
Faren min heter jo Arne, mener jeg.
Så det var vel kanskje litt uhøflig av Haldis, (ifølge det Christell sa).
Så nå kan jo jeg si det, (for tull), at Christell har sagt det, at faren min er litt bøg/homo.
Men men.
(Selv om jeg egentlig ikke skulle tulle mer med det her).
Men det er jo en del år siden 80-tallet nå da.
Men men.
Jeg får se om jeg klarer å skjerpe meg.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Så da må det vel bli sånn.
At det Christell sa.
At det betydde noe sånt.
At faren min drakk.
Fordi at Haldis var sur.
For hu var lesbisk.
Og dro derfor til Ytre Arna, for å signalisere det, at hu ville at faren min skulle bytte kjønn, og bli til Arna istedet for Arne, og få seg ihvertfall ytre (jeg vet ikke om jeg kan skrive det ordet).
Men men.
Så faren min drakk fordi Haldis var lesbisk og tulla med en klokker for å prøve å få faren min til å bytte kjønn.
Noe sånt.
Det var vel kanskje litt spesielt, at Christell skulle si det her.
Men sånn er det med den ungdomsskolen i Svelvik, at de lærer elevene ganske mye rart.
Men men.
Norsklærerne smiler nok fælt, (inni seg), fra øre til øre, når de (tulle-)lærer bort dette diktstykket, (om drikk og hor), til de unge elevene, som ikke skjønner noen ting sikkert.
Så sånn er nok det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Gmail – Praksisplass Norsk Hagetidend 1990/Klage
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Praksisplass Norsk Hagetidend 1990/Klage
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Fri, Jul 30, 2010 at 12:50 AM
To:
bjorn.kolby@lo.no
———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Date: 2010/7/30
Subject: Praksisplass Norsk Hagetidend 1990/Klage
To: postkasse@hageselskapet.no
Cc: post@nav.noHei,
skoleåret 1990/91, så hadde jeg et friår fra NHI-studier, (Norges Høyskole for Informasjonsteknologi), for å spare opp penger.For å prøve å finne meg jobb, så dro jeg på Arbeidsformidlinga, på Grunerløkka.Og de ga meg praksisplass hos dere.Som ikke var ideelt for å spare penger, for dere betalte bare 4.000 i måneden ca.Eller Arbeidsformidlingen betalte dette.
Så da jeg fikk sjangsen til å få en vanlig jobb, hos Matland/OBS Triaden, så slo jeg til på det.Jeg jobba også på lageret deres, (for jeg var ikke firkanta, kan man vel si), enda jeg egentlig var på praksisplass hos Norsk Hagetidend.Jeg jobba også på landbruksveka, eller hva det heter, ute på Hellerudsletta.Jeg kontakter dere av to grunner, for det første, så overhørte jeg i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt av noe de kalte 'mafian'.Så havnet jeg til slutt på gården til onkelen min sin samboer i Kvelde, og ble forsøkt drept der, i 2005.Så jeg måtte rømme til England, hvor jeg er enda.Jeg fikk ikke med papirene mine, fra den gården, og mine slektninger vil ikke sende.Så jeg lurer på om jeg kunne fått kopi av attest, som Knut Lønø skrev?(En attest som var ganske bra faktisk).En annen ting.En tidligere direktør hos dere, skulle få et hvilerom, på kopirommet til Norsk Hagetidend.Og da fikk han seng med Jensen-madrass, husker jeg.Det syntes jeg var kjedelig, for Jensen Møbler, var jeg så vant med, for den fabrikken ligger ved siden av et av barndomshjemmene mine, på Sand, i Svelvik.Men nå ser jeg det, på Google Maps, at Jensen Møbler har bygd på tomta som hørte til farfaren min, såvidt jeg har forstått det.Har dere tulla med meg, i samarbeid med Jensen Møbler eller?For mange Sand-folk jobber vel på den fabrikken.
Og jeg skjønte av faren min, da jeg flytta til Berger/Sand, som niåring, at det var mye 'ondt blod', uti der.Eller olme folk, eller hva man skal kalle det.Jeg fikk ikke lov å leike med han Geir Arne Jørgensen.Men jeg vet at Åse, som var i samme gjeng som han, jobber på Jensen Møbler nå.Har folk på Sand spredd dritt om meg, også har sjølveste Jensen klikka, og tulla med meg i Oslo.Har dere noe synspunkter på dette?Og ikke send dette til Bergljot Gundersen for hun ville ikke være referanse for meg, da jeg spurte på Linkedin.Så dette får gå til sjølveste sjefen for hele Hageselskapet.Siden det med han gamle direktøren, som fikk senga, det var noe Hageselskap greier, og ikke noe Hagetiden-greier.
Og jeg jobba jo også på Hageselskapets lager, på Tøyen, og på standen til Hageselskapet, på Hellerudsletta.Så jeg kunne kanskje fått en attest fra Hageselskapet også.Jeg var også en som løp ærend hit og dit.Blant annet til Stortinget, høsten 1990, for å få statsbudsjettet, som noen av de første i Norge.Av en Kr.f. politiker eller noe sånt, var det vel.Men men.Så jeg burde fått attest på mer enn Hagetidend-arbeidet, mener jeg.
Siden jeg ble brukt av dere, til mer enn det praksisplassen egentlig skulle gå ut på.Og det var greit for meg.Jeg var velvilligheten selv.Men jeg fikk ikke noe tilbake for dette.Ingen signaler om fast jobb etter endt praksisplass.Bare litt sure miner, fra 'topp-schaferne', sånn som jeg tolka det.Selv om de i Hagetidend, de var hyggelige, sånn som jeg husker det.Men men.Dere får ha takk på forhånd, for eventuelt svar!Mvh.
Erik Ribsskog
