PS.
Jeg sendte en Facebook-melding, til hun Anninna, fra Arvato, om dette:
http://www.side2.no/underholdning/article2938311.ece
PS.
Alle som har gått på ungdomsskolen, burde klare å se hvor feilen ligger over.
‘Moralsk forkastelig, sier politiet’.
Nei, nei, nei.
Det skulle stått:
‘Moralsk forkastelig, sier presten’.
Eller:
‘Ulovlig, sier politiet’.
Her er det en såkalt ‘bug’, i det norske samfunnet.
Og pressen danser med, i politistat-dansen.
Nå får det være nok!
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Norge blir jo som et nisseland, når avisene skriver sånt.
‘Høl i hue’.
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Klage på navn på radioprogram
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sat, Jul 3, 2010 at 11:53 AM | |
|
To: info@nrk.no | ||
| ||
PS.
Noen skriver i en kommentar, at NRK må bruke nynorsk, siden 1970.
Men det aktuelle intervjuet, var jo fra 1967.
Så dette blir tull, å argumentere sånn.
Ellers så synes jeg det var mange påstander i den kommentaren.
Jeg synes det er mest ryddig å ta et tema av gangen.
Det er ikke alltid jeg har tid til å kommentere alle kommentarene.
Selv om noen av de er provoserende, synes jeg.
Det virker som at de ikke er oppriktige, men skrevet for å provosere meg.
Og det synes jeg er litt spesielt.
De er litt sånn hat-ske i tonen og, synes jeg.
Men men.
Og Vegard er også så patroniserende, synes jeg, at det nesten blir lammende og ekkelt.
Det blir nesten sånn at man synes synd på menneskeheten, som har sånne ekle eksemplarer som han.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
Det var fordi, at da jeg gikk på ungdomsskolen.
Så ble jeg veldig mye mobba i klassen, og jeg bodde alene, i min fars leilighet, (han hadde fått seg ny familie), noe som tæret på meg, for jeg forstod ikke hvorfor jeg måtte bo alene.
Så hver dag var som et helvete, stort sett, og hver dag var som en krig, stort sett.
Så jeg hadde nok med å holde hodet over vannet, på skolen og ellers, ovenfor mobbere.
Jeg hadde mye fravær, og da ville jeg bare sitte foran TV-en i en slags tilstand av, hva heter det.
Jeg husker ikke hva det heter nå.
Men jeg var sånn at jeg såvidt ikke klarte å røre meg da.
Sånn nervøs/stiv, av denne stadige krigingen da, på skolen og i familien.
Så jeg hadde ikke så mye overskudd, til å lære meg tysk.
Det hørtes ut som et ork.
Så da tok jeg heller noe jeg kunne fra før, dvs. bordtennis og sjakk.
For tysk var jo valgfag, på ungdomsskolen, på 80-tallet.
For jeg trengte det jeg hadde av overskudd, til den stadige krigingen, som var i klassen og i familien min da.
Min far ville ca. hver kveld, eller annenhver kveld, plutselig dukke opp, etter jobben, og si noen ord.
Og da måtte jeg være klar da, og vite hva jeg skulle si.
For da måtte vi skrike, husker jeg.
For sånn var det, i min fars nye familie, at der skreik man, man pratet ikke.
Og sånn var det også hos mora mi, husker jeg.
Ihvertfall til tider.
Det var mye skriking, både der faren min bodde, og der mora mi bodde.
Men veldig sjelden der hvor mine besteforeldre bodde.
Selv om Ingeborg kanskje kunne prate veldig høyt, noen ganger, på en måte som kunne minne om skriking.
Ja, det må man vel si.
Min farfar Øivind, han skreik bare en gang, og det var da jeg leika, som barn, i huset til Ågot og Øivind, og løp rundt i gangene, og hoppa på de farga flisene, sånn som vi pleide å gjøre som barn.
Det var liksom fliser, der man hadde lov å tråkke da.
Jeg vet ikke om det var noe symbolsk?
Men det var artig for unger, for da kunne vi hoppe bare på de flisene, som var farget, også var det ikke lov å gå utenfor de da liksom.
Så da kunne vi leke i huset til min fars foreldre, at det ble en egen lek da liksom.
Hvis vi kjedet oss, om vinteren eller om kvelden.
Om sommeren så kunne vi jo spille f.eks. badminton eller fotball i hagen.
Eller hvis det var på dagen, så fikk vi alltid noen småpenger, av bestemor Ågot, (eller jeg fikk jo alltid penger av faren min da), f.eks., så da kunne vi gå i butikken.
Mens da jeg bodde hos mora mi, så fikk veldig sjelden penger til godteri.
Og jeg var så glad i godteri.
Mens hos faren min, så fikk jeg spise omtrent så mye godteri jeg ville.
Selv om det ikke var lørdag.
Så det roet meg nok kanskje litt ned, at jeg fikk så mye godteri og cola jeg ville, hos faren min.
Og jeg fikk tegneserieblader, og alt mulig.
Mens hos mora mi, så fikk jeg ting, kanskje til jul og bursdagen min.
De hadde nok dårlig råd.
Men mora mi og Arne Thormod, de røyka.
Og da satt ofte jeg og Pia, i stua om kvelden, og så på TV, sammen med mora mi og Arne Thormod, og hele stua var full av røyk, så det noen ganger svei i øynene.
Så sånn var det.
Mens på Bergeråsen så satt jeg aleine og så på TV da.
Og kunne legge meg når jeg ville.
Og det var ikke noe røyk der, som svei i øynene.
Faren min var motstander av røyk.
Men han var alltid nede hos Haldis.
Haldis røyka, (og da brukte hun noen kjempelange munnstykker, av en eller annen grunn), men slutta plutselig, midt på 80-tallet en gang vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Han Asbjørn Dørumsgaard, han lurer jeg på om var i Noah-linjen, etter hans mor, Karen Pedersdatter, fra Fladeby.
Ihvertfall synes jeg at Arne Dørumsgaard, signaliserte dette, som jeg har visst på bloggen tidligere.
Men det er mulig at jeg tar feil.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Man kan høre at min morfar, Johannes Ribsskog, sin onkel, Asbjørn Dørumsgaard, forteller at han er så glad i jord og skau og blomster osv.
Og det vil jeg nok tro, at er fordi han kanskje er etter Noah.
For da ligger det kanskje i genene hans, på en eller annen slags måte.
Eller at han har fått det gjennom slekta.
For han høres straks mer alvorlig ut, vil jeg si, i tonefallet, når han prater om ‘fjell’ og ‘vann’.
Og de tingene ble vel sett på som alvorlige, i Noah-slekten.
Mens jord og skau og blomster, det var nok noe som var beroligende da, etter det tullet med Arken, på havet, i så lang tid osv.
Så dette passer med Noahs Ark teorien i Enebakk, som jeg har.
Og at Asbjørn Dørumsgaards mor, Karen Pedersdatter Fladeby, kanskje var etter Noah.
Vi får se om det er mulig å finne ut mer om dette.
Vi får se.
PS 3.
Som jeg har skrevet om på bloggen tidligere, så skjønte jeg ikke så mye, da jeg jobbet som Rimi butikksjef, og min mormor, Ingeborg Ribsskog, plutselig fortalte meg, en gang jeg var på sommerbesøk, hos henne, i Nevlunghavn, at vi var en ‘kunstner-familie’.
Men nå skjønner jeg jo mer av det da, når jeg hører på Asbjørn Dørumsgaard, og han sier at han var fra en kunstnerfamilie, spesielt på farens side, han som var fra gården Dørumsgaard, (som Asbjørn Dørumsgaard, uttaler med ‘å’, på slutten, og ikke med ‘a’, som NRK-medarbeideren fra Vestlandet gjør. Kanskje merkelig nok. Men men).
Det var visst en,
(Ole (Olsen) Moene het visst han:
(Asbjørn Dørumsgaards far het jo Arnt Olsen Dørumsgaard, så han Ole Olsen Moene, han var kanskje farens bror, eller noe sånt).
Han hadde visst fått Keiser Willhelm, av Tyskland, til å se dum ut.
Så det kan kanskje være grunnen, til at jeg blir tullet med, av tyske firma, som Bertelsmann og Lufthansa, osv?
Hvem vet.
Vi får se.
Her er mer om dette:
http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Ole_Olsen_Moene ).
som drev med treskulpturer, som min morfar også gjorde.
Og i Oslo, (hos City Self Storage), så har jeg en treskulptur, etter min morfar, som jeg fikk på 80-tallet, etter at han døde.
Med et religiøst motiv vel, men likevel.
Det virker vel ikke som at Asbjørn Dørumsgaard er så religiøs, selv om faren, fra Trøndelag, var klokker.
Min oldemor, Helga Dørumsgaard, hun ble også gift med en kristen kar fra Trøndelag.
Johan Ribsskog.
Kanskje merkelig nok.
Johan Ribsskog, var min morfars far.
Og det var kanskje etter han, at min morfar var kristen da.
Hvem vet.
Hvis han var kristen da, jeg kan ikke huske det fra oppveksten, at min morfar var kristen.
Men vi måtte vel be bordbønn, hos bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, i Nevlunghavn.
Hvis ikke det var hos mora vår.
Hm.
Det er så lenge siden 70-tallet, så jeg har glemt litt hvordan det var.
Men vi måtte noen ganger be aftenbønn, Fader Vår, da jeg var sånn rundt fire år, og vi bodde i Storgata på Østre Halsen, husker jeg.
Da sa mora vår, at vi måtte be Fadervår, i senga, før vi sovna.
Så var hun i soverommet til meg og søstra mi, (vi hadde en køyeseng, hvor jeg lå underst).
For mora mi mente at jeg tålte det bedre, å få Pia over meg, enn omvendt, hvis bunnen falt ut, på den øverste senga.
Så sånn var det.
Mens en venninne, (Fru Gran?), reagerte på det, husker jeg.
Men men.
Og da ville mora mi sitte på sengekanten, i senga mi, og få oss til å be aftenbønn, eller fortelle et kort eventyr, eller synge en sang, noen ganger.
Men dette skjedde bare den første tiden vi bodde i Storgata, på Østre Halsen.
Etterhvert ville mora mi slutte med dette ritualet, av en eller annen grunn.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Han Ola Rise, som Dørumsgaard nevner, han hadde vært i Fargo, i USA:
http://www.hoelslekt.no/skriv/ojr.html
Som min farmors mor, også var i USA.
Så her ser vi at amerikanerne, de angriper Noah-slekten.
Gjennom Dørumsgaard, som angrep Karen Pedersdatter Fladeby, (som nok var etter Noah, og var fra Enebakk da).
Og min far, som angrep min mor, som var i Noah-slekten, etter sin far, Johannes Ribsskog, barnebarn av Karen Pedersdatter Fladeby.
Så i ‘uniten’, så vet nok folk hva som foregår.
Se også på Jehovas Vitner, som vel er fra Amerika, og som har hovedkontor, for Norge, i Enebakk, (og som jeg har i slekta mi, min fars bror Runar sin kone Inger, er i Jehovas Vitner).
Det virker også som at Dørumsgaard, han syntes at morssida var gjevest.
Og hever stemmer, før han skal forklare hvem han er etter, på morssida.
Så stammer han litt, når han sier ‘stammer’.
Så sier han at moren var fra gården Fladeby, som hans bestefar/hennes far, (altså Peder X-tensen, fra slektstreet mitt, for de som har sett det), med en lavere stemme da.
Etter å ha tenkt seg om.
Så her er det nok noe, med slekten til Karen Pedersdatter Fladeby, vil jeg si.
At hun nok var etter Noah, som vel Arne Dørumsgaard signaliserte, på fotografier av seg, fra 80-tallet osv.
Og i Enebakk, så har de jo også funnet et sted, ved et fjell, hvor en båt med de første menneskene i Norge, strandet, for ca. 10.000 år siden.
Her er mer om dette:
http://www.enebakkhistorielag.no/kulturminne_durud.htm
PS 5.
Olav Dalgard, som er i slekta mi og til Asbjørn Dørumsgaard, han ble sendt til konsentrasjonsleieren Sachsenhausen, av nazistene, under krigen:
http://no.wikipedia.org/wiki/Olav_Dalgard
Han hadde visst også vært mye i Sovjet.
Så han er kanskje linken mellom min morfar, og de sovjet-russiske kameraene, på loftet, i skipperhuset til min morfar og min mormor, i Nevlunghavn, på 80-tallet?
Hvem vet.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 6.
Her er mer om Bjarne Rise, som også er i slekta til meg og Asbjørn Dørumsgaard, (og min morfar Johannes Ribsskog), fra Oppdal:
http://www.selbu.kommune.no/skoler/Div/museum/bygdemuseet/rise/restaurering.htm
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Your bin enquiry <<#22175-58526#>>
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Fri, Jul 2, 2010 at 10:57 PM | ||||
|
To: Liverpool Direct <Liverpool.Direct@liverpool.gov.uk> Cc: Kieron Grimes <KieronGrimes@tjthomas.co.uk> | |||||
| |||||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Storage & Disposal of Rubbish
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Fri, Jul 2, 2010 at 4:54 PM | ||||
|
To: Kieron Grimes <KieronGrimes@tjthomas.co.uk> | |||||
| |||||
PS.
Faren min klagde på at det var så mange ‘feite tyskere’, i Istra, i Jugoslavia, sommeren 1980.
Og det er antagelig pga. det her med Lothringen da.
Så sånn er nok antagelig dette.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Sånn som jeg husker det.
Så prøvde familien min å drepe meg der.
Ved at fetteren min Ove, skulle dytte meg ut, fra colosseumet i Pula, (en by vi dro på dagstur til, nederst på Istra-halvøya).
Jeg merka at han gjorde seg klar til å snike seg inn bak meg, mens jeg liksom skulle være interessert i å kikke ned i et ganske stort hull i murverket da, hvorfra det vel var over hundre meter ned.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
'Bokhylla' 70-tallet 80-tallet 90-tallet Anmeldelse Arne Mogan Olsen Berger Bergeråsen Brev Christell Humblen Dagbladet.no Datatilsynet Drammen E-post Facebook Google Haldis Humblen Hm Identitetstyveri Ingeborg Ribsskog irc Jobbsøking i England Johannes Ribsskog johncons-blogg Karen Ribsskog Klage Larvik Liverpool Magne Winnem Mobilbilder Musikk Nettmobbing Online trakassering Oppdatering Oslo Pia Ribsskog Politiet Rimi Slektsforskning StatCounter Svelvik Twitter Wikipedia YouTube Ågot Mogan Olsen