-
Nå tror jeg det er sånn, at Ågot og Ove og Runar og Inger og vel Pia, må ha rotta seg sammen, mot meg, av en eller annen grunn.
Ågot likte vel ikke at jeg flytta til Oslo.
Men det visste Ågot i mange år, at jeg kom til å flytte inn til Oslo.
(For å studere osv., det var planlagt i mange år.
Det var avtalt mellom meg og faren min, og det visste Ågot godt om).
Men hu ville at jeg skulle bo på Sand, enda jeg ikke hadde noe leilighet der.
Og det ville blitt for kjedelig for meg, som 20-åring, og bo sammen med Ågot, som 70-75 åring, mener jeg.
Så det er her er bare tull.
Men jeg tror de har drivi og laget plott og sånn, mot meg, for å ‘straffe’ meg, eller noe da.
Noe sånt.
Jeg mistenker at det kan være sånn, ihvertfall.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
PS.
Fem personer, pleier å ha det varmere, enn 30 grader.
Det tror jeg må være Haldis, og faren min og Christell og Jan og Viggo.
For da jeg en sjelden gang, besøkte dem, nede i Havnehagen, så hadde de alltid badstu-temperatur, vil jeg si, i stua si.
For Haldis likte å ha det sånn.
Hu var også veldig glad i å ligge i sola, om sommeren.
Og lå da gjerne oppå noen ruller med utrulla aluminiumsfolie, i bikinitrusa, på verandaen dems, eller hennes da, for det var vel hu som eide huset.
Så sånn var det.
Så det er tydelig at det nok kanskje er noen folk fra ‘Haldis-familien’, som har vært ute og stemt litt antagelig, på avstemninga på bloggen.
Så sånn er muligens det.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
http://runeberg.org/dbl/5/0227.html
PS.
Like etter at jeg var ferdig med militæret, i infanteriet, og fått frostskade på øret, på vinterøvelse osv., i 1993.
Så var jeg på et middagsselskap, hos min mor, på Nøtterøy.
Og da skrøyt jeg litt av at infanteriet hadde vært tøft for en tynn gutt som meg, (jeg hadde jo bodd alene siden jeg var ni år, og trøstespiste vel en god del mer enn jeg spiste sunt).
Men men.
Men da var det en dame der, fra Danmark, som var venninne av min mormor, som sa at noen i slekta hennes, hadde vært på Grønland, i noe militære, eller noe, og gått lange skiturer der, og de skrøt ikke.
Så jeg lurer på om hun, den vel litt strenge venninnen av min mormor, kan ha vært en Fog?
Hvem vet.
Det skulle ikke forrundre meg ihvertfall.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Fog var altså gift med Julie Fanny Holbøll, (min tipp-tipp-oldemor).
Hennes far, (altså min tipp-tipp-tipp-oldefar), var han som var på Grønland da.
Det var Carl Peter Holbøll.
Han studerte fugler osv., på Grønland, og fikk noen av de navngitt etter seg, først.
Her er mer om dette:
Carl Peter Holböll
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Carl Peter Holböll (1795 – 1856) var en offiser i den danske marinen.
Holböll var inspektør for Nordgrønland 1825-1828, og senere inspektør for Sydgrønland (1828-1856). Da han hadde denne stillingen ble han interessert i naturhistorie. Han beskrev polarsisiken (Carduelis hornemanni), som han navnga for den danske botanikeren Jens Wilken Hornemann. En stund bar jaktfalken og gråstrupedykkeren hans navn. Omklassifisering satte nye krav til navngiving, dermed falt navnet hans bort.
Holböll var også botaniker og entomolog.
Arbeider [rediger]Ornithologiske Biddrag til den grønlandske Fauna. Naturhistorisk Tidsskrift 4: 361-457.(1843)
Referanser [rediger]Biografisk Appendiks til The Dictionary of American Bird Names, Revised Edition, av Ernest A. Choate, The Harvard Common Press, 1985.
Henriksen, K. L. 1926: [Holboll, C. P.] Ent. Meddel. 15(5) 195, Portr. -
Da jeg ringte han grandonkelen min, i Holmsbu, i går, han Idar Sandersen, fra Bergstø.
Da, så sa han, at farfaren min, Øivind, han hadde dratt over fjorden, fra Holmsbu, for å jobbe på Berger.
(Han rodde kanskje over, eller seilte?).
Hvis dem ikke hadde påhengsmotorer da, på 30-tallet.
(Eller kanskje han tok bussen, eller rutebilen, som det vel het da).
Det her var visst rundt 1930 da.
Og farfaren min var vel født i 1912, så han var vel rundt 18 år da.
Og da jobba han for noen som het noe med Andresen, eller noe, med snekkerarbeid, i ‘det store huset på løkka’.
(For mora hans, Ingeborg Olsen, (Olsson), fra Svelvik, hadde ei søster, var det vel, som bodde i det huset da).
Kan det ha vært noe med han tremenningen min Øystein Andersen og dem.
For mora hans er jo fra Berger.
Og de har et hus, på nedsia av ‘Teskjekjærringa’.
Og dem har brygge der, akkurat som de har på Bergstø, som er rett over fjorden.
Så da jeg kjørte farmora mi, for hu skulle besøke brødrene til farfaren min, en gang, på 80-tallet, mens farfaren min enten var syk, eller nettopp hadde dødd.
Og da trengte jeg bare å kjøre omtrent nesten rett tvers over fjorden, vil jeg si.
Så kanskje dem hadde slekt rett over fjorden der ja, og at det var noe med mora til han Øystein Andersen fra Lørenskog, som er adopertert fra Korea osv.
Det er mulig.
Det var han som var med meg på språkreise til Brighton osv., for han pleide å være i det huset, som kanskje var det ‘store huset på løkka’, i helger og ferier osv.
Og da hadde vi en felles kamerat, på Berger, Kjetil Holshagen.
Og noen fortalte meg det, at han Øystein var tremenningen min.
Det var vel faren min vel.
Så derfor lot jeg han vanke med Kjetil Holshagen da, hos meg, i Leirfaret, i helger osv., når han var på Bergeråsen.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Så vi får se hva som skjer.
Men nå sier han Øystein, at vi bare hang sammen, til vi var sånn 13-14 år, men det er ikke sant.
For da kjente jeg ikke han Øystein, for da tror jeg ikke han var noe særlig ute på Sand.
Ihvertfall så satt han nok mest inne i det huset på løkka da.
For jeg tror at folk ville ha lagt merke til en koreaner på Bergeråsen, for der var det bare et par adopterte gutter, som ikke var norske, og de var eldre enn Øystein husker jeg, for dem var eldre enn meg og, det var Scott og en annen kar, som gikk i klassen over meg.
Så sånn var det.
Så han Øystein, han kjente jeg fra jeg var sånn 14-15 til jeg var sånn 23 vil jeg si.
Så ikke _fram_ til jeg var 14-15, som Øystein sier nå, på Facebook, men _fra_ jeg var 14-15.
Så Øystein lyver på Facebook, vil jeg si.
Så der er det et eller annet galt, bare for å slå varsko om det.
Og så kutta Øystein meg ut, da jeg var 23, på den tida, som søstra mi flytta inn hos meg, på Ungbo, på Skansen Terrasse, i Oslo, for søstra mi hadde ikke noe sted å bo, hverken på Berger, eller i Oslo vel.
Så jeg lot hu bo på rommet mitt, på Ungbo, (for det var stor stue og kjøkken der, som var fellesareal, beregna på mange personer. Men da hadde de andre fire flytta ut, det året jeg var i militæret. Så fant vi en sofamadrass i en bod, også sov søstra mi på gulvet på mitt rom da, i noen måneder, til hu fikk eget rom, av Ungbo, siden hu kjente meg, som bodde i Oslo, og da hadde ‘Oslo-tilknytning’.
Noe jeg husker at søstra mi seinere nekta for, ovenfor ei som het Hildegunn, som også flytta inn på Ungbo, i 1993, da nekta søstra mi for det, at hu hadde pleid å ligge på en madrass på gulvet inne på rommet mitt.
Så da skulle jeg liksom ikke få noe ære da, for å ha hjulpet Pia.
Så hu søstra mi, hu er ikke sånn, at hvis du gjør henne en tjeneste, at hu blir takknemlig for det.
Neida, hu bare later som at det ikke har skjedd.
Så søstra mi er ikke noe sånn raus person, akkurat, eller vennlig.
Neida, hu er bare sånn at hu utnytter meg, som er broren hennes, og derfor har stilt opp, vil jeg si.
Også får jeg aldri noe tilbake, for å ha stilt opp da.
Eller, jeg var hos dem noen julaftener da, i Tromsøgata.
Men da, så kjøpte jeg jo juletre og sånn da, for dem.
Så jeg stilte opp jeg og.
Så jeg må si at søstra mi har utnytta meg, siden jeg har hjulpet hennes, siden jeg er broren hennes.
For hu bare utnytter, og hu er ikke takknemmelig, men er ofte bare ekkel og mistenksom tilbake, vil jeg si.
Og hu har også kommet med stygge trusler, som om hu var ei sånn sjaman heks, eller noe.
Så jeg har bestemt meg for å kutte ut henne, etter nøye overveielser.
Så sånn er det.
Hu er jo snart 40 år nå også, og har mann og barn, så hun burde stå på sine egne bein, istedet for å være avhengig av broren sin, vil jeg si.
Hun har jo en mann fra Etiopia, Negib, og da må han gjøre sånt som å kjøpe juletre da, eller hva de feirer.
Det mener jeg ihvertfall.
Siden de jo er samboere.
Sånn mener jeg at det må bli, ihvertfall.
Så sånn er det).
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
PS.
Jeg visste fra før, at jeg er 1/4 dansk.
Men nå fant jeg ut, at jeg også er 1/16 svensk, ser det ut til.
Men jeg får si jeg er norsk da.
For jeg er jo da 3/4 – 1/16 norsk.
Dvs. 12/16 – 1/16 norsk.
Dvs. at jeg er 11/16 norsk.
Og det er ganske mye.
Så da får jeg vel bare si at jeg er norsk.
Om man er 1/16 svensk, så er det vel ingen som bryr seg om det, i Norge?
Så da kan jeg vel bare si det, at jeg er norsk og kvart dansk.
Og at en tippoldefar er svensk, hvis jeg har lyst til å forklare veldig mye.
Pluss at faren min babla noe om, husker jeg, på begynnelsen av 80-tallet, om noe slekt fra Finnskogen.
Men det vet jeg ikke helt nøyaktig hvordan var.
Men det skulle ikke forrundre meg, om det var noe med hu Bergit Tovsdotter Mogan, mora til farmora mi Ågot, eventuelt.
Det er mulig.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg får ta for meg morfaren min sin familie da, Johannes Ribsskog.
Jeg må si det da, at Ribsskog-familien, som jeg er i, etter faren til Johannes.
De er vel noen slags flyktninger, vil jeg nesten si, fra Trøndelag.
Som først flytta til Romerike, og så til Vestfold.
Så min onkel Martin Ribsskog, og min tante Ellen Savoldelli f. Ribsskog.
De bor nå i Larvik.
Men de har ingen tilknytning til Larvik.
Annet enn at meg og søstra mi bodde i Larvik, med mora vår.
Fra 1973.
Så flytta bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, til Larviksdistriktet, (Nevlunghavn), rundt 1975 vel.
Så flytta onkel Martin til Larvik, rundt år 2000 vel.
Så flytta tante Ellen til Larvik, eller Stavern, rundt år 2006 vel.
Men i 1972, så hadde det aldri bodd noen Ribsskog-folk i Larvik, vil jeg si.
Så jeg og søstra mi, og mora vår, som er død.
Vi er de første Ribsskog-folka, som bodde i Larvik.
Så hva onkelen min og tanta mi gjør i Larvik nå, det skjønner ikke jeg så bra, egentlig.
Men det skjønner dem kanskje selv.
Det er mulig.
Og min mormor, hun var vel kanskje som en slags flyktning, fra Danmark.
Hun flytta ihvertfall ikke tilbake igjen til Danmark, da morfaren min døde.
Nei, da bodde hun heller i mange år, i ca. 25 år vel, alene i Norge, i Larviksdistriktet da.
Så sånn var det.
Og familien til farmora mi Ågot, de må vel best beskrives som noen gærne døler?
Fra Numedal, som for i skytteltrafikk, fram og tilbake, til og fra USA, og lot døtrene sine bli fosterbarn osv.
Men jeg har jo selv sett, hvordan denne USA-tendensen har hengt igjen, hos min far, Arne Mogan Olsen, som har vært lidenskapelig USA-patriot, omtrent hele livet, vil jeg si.
Så den delen av familien, de var nok minst like mye amerikanske, som norske, vil jeg si.
Hvis man så på huset til farmora mi og farfaren min, på Sand, så var det som å være i en amerikansk 50-talls film noen ganger.
Alt var perfekt rydda og det var alltid helt reint osv.
Og dem hadde mange biler og sånn, faren min og onklene mine, og dreiv alltid med masse artige ting da, og drakk cola og hørte på Elvis osv.
Så sånn var det.
Så de var nok som amerikanere, vil jeg si.
Det er mulig at han Tov Toeiet, ble registrert som amerikansk statsborger.
(For han hadde visst en farm i USA, i en del år.
Kanskje det var derfor han ble kalt Toeiet, siden han eide i to land?
Hvem vet.
Kanskje noe sånt).
Og det er mulig at hu Bergit Tovsdatter Mogan, ble født i USA, eller ble registrert som amerikansk statsborger.
Så det er mulig at vår familie har lov å bo i USA kanskje, pga. dette(?)
Det må jeg eventuelt sjekke opp nøyere.
Det regelverket har jeg ihvertfall ikke i hue.
Og jeg aner ikke om disse ble registrert som amerikanske statsborgere, eller ikke.
Så sånn var det.
Men den siste slekta, til farfaren min, Øivind Olsen, den ser vel ut til å være den mest normale, vil jeg si.
Dem var vel for det meste fra Holmsbu og Hurum da.
Og ihvertfall en bror av farfaren min, bor der enda, på Bergstø, som er like ovenfor Arnestø, som lå nede ved fjorden da, like ved det fjellet, som Bergstø ligger på da.
Så sånn var det.
Men det er jo ens farfars linje, som er ens hovedlinjen liksom, vil jeg si.
Så da er den viktigst, vil jeg si.
Så det er bra at dem kanskje virker mest normale da.
Med untak av faren min og onklene mine.
Dem ble vel kanskje mer påvirka av slekta til farmora mi.
De ‘gærne’ USA-dølene, fra Rollag i Numedal.
Hvem vet.
Det kan man lure på ihvertfall, mener jeg.
Men jeg vil ikke ha stolt på dem.
Dem prater alltid så høyt, sa kusina mi Susanne en gang, da vi var på Bergstø i Holmsbu, rundt år 2001 vel, i en begravelse for en grandonkel av meg der da, en av brødrene til Øivind, farfaren min.
Så hvis dem alltid prater høyt, hva kan det komme av da.
Det veit jeg ikke.
Hun prata nok litt kryptisk da, hu Susanne.
Det vil jeg si.
Så sånn var nok det.
Men en liten ‘advarings’ mot faren min, (som lot meg bo alene, fra jeg var ni år), og brødrene hans, Runar og Håkon.
Dem er nok litt som noen gærne cowboyer osv., vil jeg si.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg kom på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Og onkel Martin, han er som en slavedriver, det lærte jeg i 2005.
Onkel Martin har jeg ikke hatt så mye med å gjøre, i livet mitt, for han har for det meste bodd i f.eks. Ås, som er et stykke unna Vestfold.
Og han var en attpåklatt, så han var en ungdom, da jeg og søstra mi vokste opp, så han hadde ikke egne unger da, så det var ikke sånn at mora mi og onkel Martin, var på like fot, og vi ble kjent med han sånn.
Nei, Martin var nesten som sønnen til mora vår.
Han fikk sjokolademelk osv., husker jeg, i 1973, på Østre Halsen, av mora vår.
For da var vel Martin vel bare i midten eller begynnelsen av tenårene vel.
Så sånn var det.
Og tante Ellen, hun har bodd i Sveits, helt fram til 2006, så hun kjenner jeg heller ikke så godt.
Men jeg vil også advare mot de, men de kjenner jeg ikke så godt, egentlig.
Men de virker kanskje litt skumle, når man tenker nærmere etter.
Så sånn er nok det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Christell (Humblen), har forresten også noe sånn USA-slekt.
Jeg mener jeg leste på nettet, at hu hadde slektninger som var med Titanic, men som ikke døde.
Så kanskje ‘Haldis-huset’ i Havnehagen, var et USA-hus?
Også bodde jeg i Norge-huset, i Leirfaret?
Hvem vet.
Noe rart var det nok ihvertfall.
Så sånn var nok det.
PS 4.
Nei, han reiste visst på 3. klasse, og døde han Humblen, som reiste med Titanic:
http://www.titanic-titanic.com/adolf_mathias_nicolai_olsen_humblen.shtml
PS 5.
Men her er det ihvertfall noen Humblen-folk, som er fans av USA:
-
PS.
Ole Olasen, eller noe, het visst han skomakeren, som visstnok var fra Sverige.
Navnet på mormora til Øivind, det var visst litt vanskelig å tyde.
Men noe med Randi, Ragnhild, eller noe sånt?
Og et etternavn på R også.
Jeg får prøve å lete mer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribskog
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Mormora til farfaren min, het visst Randi Kittilsdatter, fra Nesbygda, og morfaren Olof Olson fra Sverige, bosatt i Svelvik da.
Her er mer om dette:
PS 4.
Og faren til mormora, (til Øivind), het Kittil Aslesen.
Og faren til morfaren, (til Øivind), het Olof Nilson, (fra Sverige da, som man vel kan se).
Så sånn var det.
Så vi får se om jeg klarer å finne ut mer og.
Vi får se.
PS 5.
Her var det enklere å se:
Ungk. Skom. Olof Olsson
og
Pige Randi Kittilsdt.
Noe sånt.
Det er bra at klokkeren kunne skrive litt tydelig ihvertfall.
Ikke dårlig.
Hvem nå det var, i 1861.
Dette var vel helt i begynnelsen av at det ble skrevet kirkebøker i Strømm/Svelvik.
Jeg får se om jeg finner mer om det.
Vi får se.
PS 6.
Eller, det har vel vært kirkesogn der, i en del år før sikkert.
Det er bare at de har rota bort kirkebøkene, fra før 1861, eller noe.
Noe sånt.
Her er mer om Strømm:
Strømm er en tidligere kommune i Vestfold fylke.
I 1837 var Strømm et annekssogn til Hurum prestegjeld. Men siden Strømm var adskilt fra sitt hovedsogn av en fylkesgrense (Strømm tilhørte Vestfold, mens Hurum hovedsogn lå i Buskerud) måtte det opprettes som et eget formannskapsdistrikt. (For samme problem se også Bakke, Bindal, Birkenes, Røldal og Åseral – samt Hemne.)
Ladestedet Svelvik ble opprettet i 1845, og det ble adskilt fra Strømm som et eget formannskapsdistrikt. Disse to kommunene ble imidlertid igjen slått sammen til én 1. januar 1964.
I 1845 hadde Strømm 794 innbyggere (mot ladestedet Svelviks 1 201 innbyggere). Ved sammenslåingen i 1964 hadde Strømm 2 618 innbyggere.
Frem til 1918 ble kommunenavnet alltid skrevet i bestemt form (Strømmen), men etter dette i ubestemt form (Strømm). Strømm sogn skiftet navn til Svelvik sogn i 1977.
-
Nå ringte jeg Idar Sandersen i Holmsbu, som var broren til farfaren min.
Han var møbelsnekker.
Og han var en av de fire yngste, som ikke ble døpt.
Det var han og Harriet og Gunnar vel og en til da.
Mens de som ble døpt, de ble vel hetende Olsen da, sånn som farfaren min.
Mens de som ble hetende Olsen, som fortsatte å bo, på Holmsbu, de ville slippe det her Olsen, og de bytta navn til Bergstø.
Som var navnet på eiendommen.
Arnestø, det var det het nede ved brygga, hvor faren min kjøpte ferske reker av en fisker en gang, husker jeg.
De pleide å fiske etter brisling, som ble til sardiner, i Drammensfjorden.
(Jeg lurer på om det er det samme som mort?).
Men fisket var utrygt, så de begynte som snekre, ihvertfall to-tre av dem, sånn som farfaren min Øivind, og han Idar da.
Farfaren min han begynte å jobbe litt på Berger, for ei søster av mora dems, tror jeg det var, (mora het Ingeborg).
Mulig en som het Andresen eller noe sånn, i det store huset på løkka.
Og etter det så fikk Øivind jobb på fabrikken som snekker.
Før han åpna Strømm Trevareindustri, i 1956 eller 57.
Øivind hadde begynt som snekker, på fabrikken på Berger, i 1931, trodde han Idar.
Faren til mora deres Ingeborg, var fra Sverige.
Han var skomaker og het Ole Brummark, eller noe.
Mora var fra Svelvik, tror jeg.
(Jeg kikka jo i kirkebøkene for Hurum og Holmsbu, etter mora, men jeg fant hu ikke der, men det er kanskje mulig å finne hu i kirkebøkene for Strømm/Svelvik, da).
Han ville ikke si hvorfor dem ikke var døpt, de fire yngste.
Men men.
Faren het også Sandersen.
Men det var noe krangling med en som het Aleksander, så ville ikke han hete Aleksander Sandersen.
Så ville han hete Aleksander Olsen.
Eller noe sånt.
Og da ville de som het Olsen hete Sandersen.
Sander Madsen, het farfaren da.
Og han ble far bare 15 år gammel.
Med ei jente fra Eggedal, som var budeie, på Rødt gård, eller noe.
Han var fra Filtvedt han Sander Madsen.
Og de var da ugifte, så han farfaren deres ble det vel, het Ole Sandersen vel.
Men det var til å forstå det da, at de ikke gifta seg, når han faren bare var 15 år osv.
Da skjønte dem seg vel kanskje ikke så mye på sånt.
Det er mulig.
(Jeg hadde ikke det kartet foran meg, så jeg stokka det litt).
Hans Otto Olsen, het faren.
Ola Sandersen, het farfaren.
Og Sander Madsen het oldefaren da, blir det vel.
Det er det jeg husker.
Så får jeg se på det her familietreet.
Øivind hadde ikke bil eller båt.
Han var med ute og fiske, en del somre.
Men han ville heller bli snekker, for fisket var usikkert da.
Så sånn var det.
Jeg sa at Øivind var mest på Sand.
Kanskje de fire yngste hadde en annen far eller mor da, siden de ikke var døpt.
Hm.
Det her skjønte jeg ikke helt.
Men men, man kan vel ikke skjønne alt.
Hm.
Jeg får tenke litt mer på det her.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Han visste og, at mora mi Karen, bodde på Klokkarstua.
Og at morfaren min jobba i kommunen der, tror jeg det var han sa.
Men han kjente ikke de, selv om jeg veit at de bodde på Holmsbu, før de flytta til Klokkarstua.
(Bergstø ligger også litt for seg selv, langs en sånn vei, som går bort fra Holmsbu sentrum, hvis jeg husker det riktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
PS 2.
En gang, så kjørte jeg bestemor Ågot, over fjorden, fra brygga til tremenningen min Øystein Andersen og dem, med båten til Haldis.
Og da konsentrerte jeg meg om å kjøre båten sikkert da.
Ågot skulle til brødrene til Øivind, dvs. Idar Sandersen og dem.
Men da ble Ågot sur på meg, for ingenting.
For jeg var fokusert på å kjøre båten forsiktig, sånn at ikke Ågot skulle skade seg.
(For hu var vel i 60-70 åra da vel).
Men da mente Ågot at jeg hadde vært sur.
(Men jeg var bare fokusert og konsentrert, på å kjøre båten fint, for Ågot hadde vært så bekymra, for å sitte på med meg, som bare var tenåring).
Men faren min hadde overtalt Ågot, til å la meg kjøre henne da.
Og jeg sa vel at det var greit.
Men da tok Ågot bussen tilbake.
Via ferga da, over til Svelvik.
For hu mente at jeg hadde vært sur da, enda jeg bare var fokusert.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Men hva Ågot skulle der egentlig, det veit jeg ikke.
Men man kan jo ikke vite alt.
Så sånn er det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
