johncons
  • kommentarer på blogg

    PS.

    Det virker som at Blogger har litt problemer, med den kommentar-gadgeten sin, som viser de siste kommentarene på bloggen.

    Og det er den gadgeten, som jeg har pleid å bruke, for å få oversikt over på hvilke bloggposter, som kommentarene hører hjemme, etter at jeg har godkjent de.

    For da pleier jeg vanligvis å skrive svar på kommentarene, etter at jeg har godkjent de.

    Men da får jeg beklage, hvis det er en og annen kommentar, som jeg ikke får svart ordentlig på.

    For det er jo over 7000 poster, på bloggen.

    Så det er ikke så lett for meg, å finne alle kommentarene hele tida.

    Ihvertfall ikke, når den kommentar-gadgeten til Blogger, ikke funker så særlig bra.

    Så jeg får håpe at folk bærer over med meg, hvis jeg overser noen av kommentarene, når den gadgeten ikke virker.

    Så skal jeg se om jeg finner en annen måte, å få bedre oversikt over kommentarene folk skriver på, etterhvert.

    Jeg skal prøve å finne ut en måte å klare det på, ihvertfall.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Ulike kilder, blant annet Eilert Sundt, forteller om taternes religiøse praksis i tidligere tider. I 1893 utga tateren Martin J. Mathiassen Skou sin selv-biografi «Paa fantestien». Der hevder han at taterne dyrket måneguden Alakoh, og at døden hadde en sentral plass i den religiøse praksisen.

    http://www.museumsnett.no/glomdalsmuseet/html/romani/latjo-drom/religion/religion.htm

    PS.

    Det jeg tenker på, når jeg leser at taterne dyrker måneguden Alakoh.

    Det er søstra mi.

    Søstra mi, Pia, hu gjør alltid et stort poeng av det, hvis det er fullmåne.

    (At da er det et eller annet som skjer med henne, sier hu alltid da).

    Og dette, (og mange andre ting jeg har i hue), gjør at jeg lurer litt på om Pia egentlig er ‘tater-Pia’.

    Nå må jeg ta en pause her, for det her er litt ‘far out’.

    Så sånn er det.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg har skrevet mer om det her i kommentarene til denne bloggposten nå.

    Så denne bloggposten fortsetter på en måte i kommentarene.

    Bare for å ta med om det.

    For da burde det vel gå greit å henvise til de kommentarene, får jeg håpe.

    Så sånn er vel det.

    Vi får se.

  • Julekalender luke 5. Det her er bestemor Ågot-tegneserie

    jintutten 3

    PS.

    Jeg kan si hvordan jeg tolker den episoden ovenfor.

    Og det var at faren til de her, Ågot og Ola og Margit og Anne, eller hva dem het alle søsknene til Ågot.

    Han var nok tater, og kjent som ‘Nils i Dalen’, oppe i Rollag i Numedal.

    Og mora var adoptert, men hu fikk gården.

    Og Ågot snakka noen ganger om ‘svarteboka’.

    Og hu la kabal.

    Men hu stemte Kristelig Folkeparti.

    Så slekta til Ågot var nok kabalister.

    Men Ågot var unntaket da kanskje, som var kristen.

    Men så ble Ågot satt under press da, fra søsknene sine, f.eks., om å bli som kabalist-mob da.

    De ville sikkert ha Christell, i en felle, hu stedattera til faren min.

    Noe sånt.

    (For de har krig mot de norske tror jeg.

    At de mørkhårede har krig mot de lyshårede.

    Noe sånt).

    Så skjønte jeg at han gamle gubben, ville spørre meg om jenter, jeg som var kanskje 12 år, eller noe.

    Og jeg syntes ikke at en gammel kar på 60-65 år, hadde noe med hvilke jenter jeg kjente.

    Det var så påtatt, og unaturlig, og han var litt sånn stiv i formen og jeg visste ikke hvem han var engang, han broren til Ågot da, som jeg regner med nå, at han var.

    For jeg satt jo ikke med dem og drakk kaffe, jeg bare hang rundt der og spilte fotball osv., etter å ha spist middag etter skolen.

    Så sånn var det.

    Så jeg bare sier ‘jintutten’, tilbake til han Ola, eller hvem han var.

    Og lata som at jeg ikke skjønte ordet da.

    Eller jeg syntes ordet var morsomt.

    Jeg ville ikke prate om jenter med han gamle karen, men jeg reagerte på det ordet da, ‘jintutten’, som nok er fra Rollag i Numedal da, hvis jeg skulle gjette.

    Noe sånt.

    Så da lo Ågot vel, til søsterene sine.

    For Ågot, hu ville nok helst være vanlig da.

    Hu hadde nesten bare meg, tror jeg, siden jeg gikk bort på Sand, hver dag etter skolen.

    Så Ågot ville nok ikke bli uvenn med meg.

    Så derfor hjalp hun meg, og sa hva ‘jintutten’ betydde da.

    Så da gikk jeg bare og spilte fotball, eller noe.

    For da sa ikke han Ola, eller hvem det var, noe mer.

    Men Ågot var også sånn at hun var nysgjerrig, på hva Christell og Geir Arne gjorde osv.

    Og Ågot var noen ganger borte hos hu Liv, på Berger, tror jeg.

    Jeg tror det var hu som dreiv kiosken, for hytte-turistene, om sommeren, der hvor Jensen Møbler er nå.

    Så sånn er det.

    Så Ågot var i noe sladre-nettverk.

    Selv om hu kutta ut fler og fler venner og venninner.

    Og til slutt så hadde hu vel ikke noen fler venninner og venner å drikke kaffe med, tror jeg.

    Kanskje søsknene hennes ble sure, fordi hu ikke ville hjelpe dem å få hu Christell, eller andre ‘jintutter’, i noe felle, sånn at de ble horer for de mørkhårede?

    Hva vet jeg.

    Men det er nok en slags sånn krig, som foregår enda, mellom ‘tater’ og nordmenn, vil jeg si.

    Sånn som det var i gamle dager, at taterne gikk på dørene og tagg, og skreiv koder osv., på grinda til bøndene.

    Så var dette kanskje del av en krig, mot Norden/Vesten, fra Østen.

    De hadde et tegn for at her er det ei lystig bondedatter osv.

    Og her er bondekona snill og gir flesk og sukker og er glad i en tur i høyet.

    Så fikk de innpass på gårder etterhvert, sånn som han Nils i Dalen da, som fikk Mogan gård, i Rollag, og de byttet bort familienavnet, til stedsnavnet, Mogan.

    Mens de som heter Olsen osv., de er norske da, for de har -sen i navnet sitt, fra gamle dager, når folk het Jensen, hvis faren het Jens, f.eks.

    Så sånn er nok det.

    Så her er det nok en krig, mellom folk som har -sen navn, (lyshårede oftest), og folk som har stedsnavn til etternavn (mørkhårede oftest), vil jeg si.

    Noe sånt, selv om vel også kommunister bruker stedsnavn som etternavn, så også de kan ha lyst hår da.

    Men de som er norske/norrøne, de heter ofte noe med -sen da, som på Island, hvor de heter noe med -son eller -dottir.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er episode 5 av Tullebukkene, (det kan nok hjelpe å lese de forrige episodene, som har vært på bloggen, bl.a. de siste dagene, for å skjønne denne):

    5.


    PS 3.

    Det er visst 4. desember, fremdeles, så jeg nå.

    Men jeg ble så stressa av å lage julekalender ifjor.

    For det ble slitsomt etterhvert, å prøve å komme på bra poeng.

    Så jeg ble litt sliten av det her julekalender-greiene, ifjor husker jeg.

    Og måtte slutte med julekalender sånn midt i desember vel.

    Så iår så prøver jeg å ligge litt i forkant.

    Men det skal vel litt til, at jeg skal klare å finne på en tegneserie hver dag, i 24 dager.

    Det er jeg litt i tvil om nå, om jeg kommer til å klare.

    Vi får se.

    Men jeg ligger litt forkant ihvertfall.

    Det er ikke dårlig bare det.

    Vi får se hva som skjer.




  • Jeg fikk forresten testamentet etter min mormor, Ingeborg Ribsskog, som var Johannes sin kone, fra Danmark.


    Og hun var jo fra den kjente adelsslekten Gjedde, på morssiden, og hennes tante var gift med den siste baron Adeler, (etter Cort Adeler), så hennes tante var vel baronesse da, og de pengene min mormor arvet, de satt de inn i et hus, til deres datter, (min mor), Karen, i en drabantby til Larvik, som heter Tagtvedt.


    For moren min fikk problemer så hun havnet på institusjon osv., så hun fikk ikke lov å disponere arv så mye selv, men det måtte bli disponert for henne, og satt i fast eiendom.


    Noen skrev vel her, at moren min, (Karen Ribsskog), ikke gikk for å være sinnsyk, da hun vokste opp i Stokmarknes, men seinere, på Østlandet, på 70- og 80-tallet, så ble hun altså sett på som å være som en umyndig omtrent da, av både sine foreldre, og min far husker jeg, (Arne Mogan Olsen), som sa at ‘mora deres er sinnsyk’, til meg og søstra mi, fra før vi begynte på skolen vel, de gangene vi besøkte faren vår, for foreldra mine skilte seg, da jeg var tre år, eller noe.


    Så det er mulig at mora mi ble baronesse Adeler da, og at jeg ble baron adeler, siden jeg er min mors eldste barn, og mora mi var Ingeborgs eldste barn.


    Men det gikk jo ikke så bra med mora mi, så det er mulig at det hviler en forbannelse over dette med å være baron Adeler da, (eller hva det er), hva vet jeg.


    Jeg skal finne noen bilder fra min mormors testamente forresten også.


    Mvh.


    Erik Ribsskog


    PS.


    Her kan man lese om et sølv ølkrus, fra 1720, gitt til en Lauritz Gjedde Nyholm, i min mormors familie, fra danskekongen. Et krus som jeg fikk til min 34-årsdag, som Ingeborg stappa i bagen min, da jeg var på besøk i Nevlunghavn, en sommerhelg, 2004, og som hun skrev i testamentet, at Martin egentlig skulle få, så her må det ha skjedd noe:



    PS 2.


    Her er mer om arven etter baron Adeler, (nederst på siden):



    PS 3.


    Her kan man se at han Holger Adeler var baron, som var gift med min mormors tante vel, Magna Nyholm, (og de døde barnløse, og jeg vet at min mormor arvet, og jeg har lest at noen i den slekta bor i Argentina nå, men hvem andre som arvet, det vet jeg ikke. Adeler-familien døde visst ut i Danmark, har jeg lest, i 1979, med han baron Holger Adeler da):









    http://blv.origo.no/-/bulletin/show/454405_hav-og-fjell-farvel-kaaseri-fra-nrk-radio-fra-1965-om-h

  • PS.

    Bluecoat, (hvor jeg søkte jobb, på mandag, og skrev om dette i en blogpost), var noe kunst-greier ja.

    Bluecoat er ikke noe sånt, som er i alle byer i England, de er bare i Liverpool.

    Det sa en canadisk dame til meg, hun som er på et av bildene, (som dessverre ble litt uklart).

    De fotografiene hos Bluecoat, det er fotografier som det var lagret kopier av, et annet sted.

    For Bluecoat-arkivet det brant dessverre opp, men noe ble reddet, siden de hadde kopier et annet sted da.

    Det var derfor den utstillingen het ‘lost’.

    Jeg forklarte hun dama som jobba der, at jeg hadde egentlig tenkt å dra til Canada, når jeg skulle rømme fra Norge igjen, i 2005.

    (For jeg venta på noen rehabiliteringspenger, fra myndighetene, som jeg var forespeilet).

    Men da det jaktlaget kom, (som skulle drepe meg, på Løvås gård, 25. juli 2005), så hadde jeg ikke så mye penger, så jeg kom meg bare til England.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Det virka som et ganske rolig sted å jobbe ja, som jeg hadde inntrykk av.

    Ei ung jente, som jobba der, satt bare å leste i ei bok, siden det ikke var noen hovedutstilling der nå, og siden de bygde om, til en ny utstilling da.

    Så å jobbe på Bluecoat, hadde kanskje vært en grei jobb for meg, siden jeg driver mye med blogg og sånn og.

    Kanskje jeg kunne ha blogga fra Bluecoat?

    Når andre sitter og leser bøker på jobb der, så kunne vel jeg ha laget blogg, tenkte jeg.

    Vi får se.

    Så det er mye rart.

    Det er helt sikkert.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • lest i kongo og

    http://www.dagbladet.no/2009/12/03/nyheter/utenirks/kongo/tjostolv_moland/joshua_french/9322047/

    PS.

    Her er en link til avstemningen, som var på johncons-blogg, om leserne trodde at Moland og French var skyldige i mord/drap, eller ikke:

    https://johncons-blogg.net/2009/11/resultat-av-avstemning-56-av-johncons.html

    PS 2.

    Kongo pleier visst aldri å gjøre alvor av dødstraffene da, (mener jeg å ha lest), så derfor syntes jeg at det var greit å tulle litt med det her da, (i overskriften på denne bloggposten, osv.).

    Så får vi håpe at dommerne i Kongo og leserne på johncons-blogg hadde rett da.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog




  • Jeg er fra den Gedde/Gjedde slekta, gjennom min mormor Ingeborg Ribsskog, fra Nevlunghavn, som døde i sommer.


    Hennes oldemor het Maren Gjedde, og hennes morfar Anders Gjedde Nyholm, som var general i Danmark, i mellomkrigstiden.


    Jeg har forresten bodd og jobba på gården Løvås i Kvelde, som jeg fortsatt har rett til å bo på/bruksrett til, vil jeg mene.


    (Jeg har også bodd i Jegersborggate og på Østre Halsen og i Brunlanes under oppveksten).


    Jeg krangler med slekta, om arven etter min mormor, og jeg ble forsøkt myrdet på gården Løvås, sommeren 2005, antagelig av noen i Oslo som jeg har overhørt at jeg er forfulgt av, som blir kalt ‘mafian’.


    Så sånn er det.


    Jeg skal finne noen linker til en blogg jeg skriver på.


    Mvh.


    Erik Ribsskog


    PS.


    Mine e-poster til Larvik Tingrett ang. arv etter Ingeborg Ribsskog og bruksrett til gården Løvås i Kvelde:


    http://johncons-mirror.blogspot.com/2009/12/jeg-prver-gjre-retten-min-til-bo-pa-og.html


    PS 2.


    Søknad om Fri Rettshjelp til Fylkesmannen i Vestfold, hvor jeg nevner at jeg muligens er baron Adeler, etter Cort Adeler, siden mormora mi Ingeborg Ribsskog, arvet den siste baron Adeler i Danmark, (ikke tull):


    http://johncons-mirror.blogspot.com/2009/12/jeg-sendte-en-sknad-om-fri-rettshjelp.html



    Exclamation_desat_24


    Det ble jammen mye spenende kommentarer ut av dette. Flott!
    Artig å høre at du er av Gedde/Gjedde/slekta, Erik, så se ikke bort fra at jeg kontakter deg senere om slekta di. For som medlem av og forretningsfører for Kavalerioffiserenes Understøttelsesfoening skal jeg ajourføre vår historie til vårt 150 års-jubileet. Opprettelsen av Foreningen ble godkjent av Kongen på Stockholm Slott 5. april 1869, så jeg har fortsatt litt tid på meg til denne oppdateringen.


    Major Gedde var en viktig mann for Foreningen, så jeg må opplagt forsøke å finne ut mer om han.


    Historielaget i Høland har en historie til om Wiel Gedde, og siden jeg har fått tak i en ekte og levende Gedde, må jeg også få legge ut denne.


    De forteller at han var en meget aktiv og berømt mann i Norske Officerers Rideklubb. I 1896 red han distanseritt fra Christiania til Wien, en 1750 kilometer lang strekning som han gjennomførte på 21 dager. Hesten Jerker spiste 20 kilo havre om dagen, og gikk ned 8 kilo. Gedde selv beholdt vekten. Rittet vakte oppsikt blant ryttere i hele Europa.

    Langs en skogsbilvei i Setskog står to store bautasteiner. De er verken fruktbarhetssymboler eller minnesteiner til store krigeres ære. Med lupe og gode øyne kan man fremdeles under mosen lese stamtavlene som er inngravert. “Her hviler Wiel Geddes to hester, Jerker og President”.

    Han var veldig glad i hestene sine, så kanskje ikke så rart at han fikk reist bautasteiner til minne om sine hester.
    Et av Wiel Geddes mer berømte sitater er: “Kavaleristen settes høyest, så kommer hesten, så kommer ingenting, så ingenting, og så kommer infanteristen”.


    Du kan redigere eller slette kommentaren din i en halvtime til.



    Exclamation_desat_24


    Ok,


    jeg var i infanteriet jeg men. 🙂


    Jeg fikk faktisk på min 34-årsdag, i 2004, et sølv-ølkrus, fra 1720, som var en gave fra danskekongen, til en i Gjedde-slekta.


    Min mormor Ingeborg Ribsskog, (som var kjent kunstmalerske blant annet, i Nevlunghavn, selv om jeg gikk på Østre Halsen skole, og lærte at Danmark ikke var greie med Norge, under dansketida, i første klasse. Og da ble det litt krangling, med bestemor Ingeborg da. Så jeg vet ikke om vi noen ganger ble helt venner igjen etter den kranglina i skoleåret 1977/78.


    Men men), hun hadde egentlig tenkt å gi det sølvkruset til sin sønn, (Johan) Martin Ribsskog, men hun forrandra mening da, og stappa det ned i bagen min, da jeg var i Nevlunghavn på besøk, en julihelg, i 2004.


    Så det kruset har jeg i en lagerbod i Oslo, mens jeg selv er arbeidsledig i Liverpool.


    Så jeg sliter litt.


    Men nå døde jo Ingeborg i sommer, så da får jeg vel noe arv etterhvert kanskje.


    Vi får se.


    Så da kan jeg hente det kruset, og skrive mer om det.


    Jeg fikk også, på slutten av 80-tallet, noen memoarer etter dommer i Kairo og Haag, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm.


    Og noen bilder etter den danske mellomkrigsgeneralen Anders Gjedde Nyholm, sammen med danskekongen, blant annet.


    Men de lå hos min farmor, som var så og si mitt barndomshjem.


    Og det som skjedde, var at de ble borte, så jeg vet ikke om Ingeborg fikk de tingene der tilbake, eller hva som skjedde.


    Så hvis noen ser dette hos antikvariat, eller noe, så bare skrik ut! 🙂


    Jeg skal finne der det står om sølvkruset fra danskekongen og om arven etter den siste baron Adeler, i min mormors testamente.


    Mvh.


    Erik Ribsskog


    PS.


    Her står det om det sølvkruset jeg fikk, (istedet for Martin, som det står i testamentet), i 2004:



    PS 2.


    Her står det om at min mormor arvet baron Holger Adeler og sin tante baronesse Magna Adeler, (jeg har sjekket på Wikipedia at de var de siste baron og baronesse Adeler, og de døde barnløse, og min mormor arvet de):



    (Karen Ribsskog var moren min forresten som døde i 1999).


    PS 3.


    Her kan man se at han Holger Adeler var baron:



    Og hun dama han var gift med, Magna Adeler, var min mormors tante, mener jeg det må ha vært, min oldemor het Nyholm, og min tipp-oldfar het Anders Gjedde Nyholm.


    PS 4.


    Visste du at infanterikaserna i Fredrikstad, er bygget av en Gjedde/Gedde-general, og bruker et numerisk/kalenderisk system, med 365 vinduer, 12 dører, og alt sånt, som antall dager i året, osv., omtrent som om de skulle vært noe slags hippier eller kabalister. Jeg har lurt litt på det der. Men men.








    http://larvikinaerfortid.origo.no/-/bulletin/show/500687_den-norske-amerikalinjens-larvikskontor







  • Google Mail – Hei.







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Hei.





    Pia Ribsskog

    <pia@nfunorge.org>





    Thu, Dec 3, 2009 at 8:47 AM





    To:

    eribsskog@gmail.com




    Hei Erik.

    Håper at du har det bra.

    Jeg ser at du etterlyser arven din etter bestemor.

    Du skal selvfølgelig få det du har krav på.

    Alt har tatt litt tid, og boet er ikke gjort opp ennå.

    Ingen av møblene eller bildene er solgt.

    Det var litt penger igjen på kontoen etter at begravelsen og

    regninger var betalt.

    Dette har nå blitt fordelt og du jeg og Axel får litt hver

    av disse pengene.

    Så venter vi fremdeles på oppgjør av en forsikring.

    Jeg vet ikke helt hva slags forsikring dette er.

    Det er Ellen og Martin som har ansvar for å gjøre opp boet.

    Hvis du sender meg kontoinformasjonen din så kan vi overføre

    det beløpet som er klart i dag.

    Det er ikke mye, 3000,- til hver av oss. Ellen sier det

    kommer litt til når forsikringen er klar.

    Jeg har bedt Ellen lage et regnskap og sende til deg slik at

    du ikke skal tro at noe er galt.

    Det kan sikkert ta litt tid, men jeg håper det er i orden.

    Mvh Pia






'Bokhylla' 70-tallet 80-tallet 90-tallet Anmeldelse Arne Mogan Olsen Berger Bergeråsen Brev Christell Humblen Dagbladet.no Datatilsynet Drammen E-post Facebook Google Haldis Humblen Hm Identitetstyveri Ingeborg Ribsskog irc Jobbsøking i England Johannes Ribsskog johncons-blogg Karen Ribsskog Klage Larvik Liverpool Magne Winnem Mobilbilder Musikk Nettmobbing Online trakassering Oppdatering Oslo Pia Ribsskog Politiet Rimi Slektsforskning StatCounter Svelvik Twitter Wikipedia YouTube Ågot Mogan Olsen