johncons



  • Tusen takk til de som klikker ‘bra’ og de 160 som har lest, så langt, og fire som følger tråden!


    Jeg har jo hatt det her i bakhue nå, og det jeg tenker nå, er at bestemor Ingeborg nok kan ha vært i noe orden, eller bestefar Johannes.


    For hvis man studerer testamentet, til bestemor Ingeborg, (som jeg har hatt i bakhue nå), så ser man det, at hun varierer og er uregelmessig, angående en ting.


    Og det er når min mor fikk min mormors arv, etter baron Adeler.


    Det er et beløp på 131.000.


    Og det sier hun et sted, at var til Labo-huset i Hestehavna, hvor min mor flytta til, i 1982 kanskje.


    Noe sånt.


    Og et annet sted, så skriver hun at min mor Karen, fikk 131.000 i 1978.


    (Og min mor fikk ikke mer enn drøyt 167.000 i forskudd på arv, til sammen, så det kan bare ha vært et beløp av 131.000 som min mor fikk i forskudd på arv).


    Og det må nok ha vært Jegersborggate 16, som vi flytta til, (hold dere fast), 17. mai 1978!


    Ifølge min attest fra folkeregisteret, (som jeg fikk tilsendt hit til England, for jeg lurte på når mora mi skifta navnet mitt fra min fars etternavn Olsen, til sitt eget, etter skillsmissen deres), som jeg kan laste opp seinere.


    Og nå skal jeg forklare hvorfor jeg tror at bestemor Ingeborg, og/eller bestefar Johannes må ha vært i noe orden, med linker til Danmark.


    Det har med meg selv å gjøre, som gikk i første klasse, på Østre Halsen skole, i skoleåret 1977/78.


    Vi hadde en grei og snill frøken der, som jeg ikke husker navnet på, for vi flytta til Jegersborggate, som sagt 17. mail 1978!


    Mens jeg enda hadde mer enn en måned igjen av første klasse.


    Så jeg tok bussen fra busstasjonen i Nansetgata, til Halsen, hver dag, i over en måned, (for jeg husker det sånn, som helt sikkert, at vi allerede bodde i Jegersborggate 16, på 17. mai, for jeg gikk i tog fra Halsen, og fikk nytt flagg av mora mi, for jeg hadde et sånt fløyte-flagg, som egentlig ikke var lov å ha. Men jeg brukte det ikke til å ‘tute’ med da, jeg bare vifta med det.


    Jeg husker det her godt, for å gå fra Østre Halsen skole, til Bøkeskogen, det er ganske langt for en førsteklassing).


    Og hu frøkna sa til oss, i en time, at Danmark ikke var så greie mot Norge under dansketida, blant annet så hadde Danmark mange fler bibler, enn Norge, under dansketida, (dette sa hun, fortalte hun, fordi det var en av de få metodene man kunne måle rikdom og hvor godt stelt man var på. Så det meste var vel styrt fra København da).


    Så dør baron Adeler da, i 1978, (jeg har også lest i et leksikon på nettet, at slekten var utdødd i Danmark, i mannsleddet, siden 1979).


    Så dør også rektor på Østre Halsen skole, rektor Næss, på 17. mai 1978.


    Og vi flytter samme dag, (ifølge folkeregisteret).


    Og mora mi kjører meg til skolen, og drar meg inn på et kontor, e.l., og snakker med ei i administrasjonen på Østre Halsen skole, og lurer på hvorfor flagget er på halv stang, på 17. mai.


    Så det var en traumatisk første 17. mai for meg, husker jeg.


    Det stoppa ikke der.


    I bøkeskogen, så blir mora mi og søstra mi og stefaren min, borte for meg.


    Og jeg ropes opp på høytaler-anlegget.


    Men jeg skjønner ikke hvor det er ment at jeg skal gå hen, så jeg bare går rundt der.


    Og en fra en ved en gård, utover mot Tjølling vel, som familien vår kjente som het Lasse vel, og kjørte Volvo, sa at jeg måtte gå dit og dit, men jeg skjønte ikke hvor, så jeg bare gikk rundt der, og var med på 17. mai-leker osv.


    Men men.


    Men grunnen til at jeg tror at mormora mi eller morfaren min kan ha vært i noe orden, er at jeg visste jo at Ingeborg var dansk, og konfronterte henne, med det her, at Danmark ikke hadde vært snille mot Norge, under dansketida.


    Og min mormor ble sur/rasende, og vi ble vel aldri ordentlig overens/forliket, etter dette.


    Altså baron Adeler, (som er en norsk adels-slekt, dør i Danmark), rektor Ness, ved den skolen som jeg gikk på, dør på 17.mai!


    Vi flytter offisielt på 17. mai!


    Jeg må gå forbi kongefjelllet eller herregårdsfjellet, på skoleveien min, til Torstrand skole, hvor det har blitt skrevet i fjellet, når de gamle danske og nye norske kongene, (som begge er oldenburger-slekter), har vært på besøk i Larvik.


    Så blir mora mi gravid uten å se gravid ut.


    Og hu får broren min på Tønsberg sykehus, enda vi bodde i Jegersborggate, noen få hundre meter fra Larvik sykehus.


    Og jeg og søstra mi fikk ikke lov å si dette til noen, at mora vår skulle ha baby.


    Og jeg sa det til hu lærerinna i svømming, som var vikar i norsk vel, og mora mi ble nesten hysterisk pga. dette.


    Altså jeg lurer på om det var noe Malteserorden e.l., som har tulla med norske her.


    Den dagen mora mi skulle ha baby, så gikk jeg ikke Herregårdsbakken, men en omvei, (forbi Farrishallen tror jeg det blir), der han Jacob, (sønn av en advokat), i klassen gikk.


    Av en eller annen grunn, (det bare falt meg inn, det var nesten litt hipp som happ, hvilken vei man gikk, det var ikke så lang omvei).


    For jeg hadde avtalt å møte Ingeborg og Johannes, og søstra mi, (som dumpa et år allerede første skoledagen, og ikke fikk begynne på skolen før høsten etter denne dagen), i den blå Mazdaen, ved Televerket, øverst i Herregårdsbakken.


    Da sa bestemor at de hadde stått å venta i mange timer, enda jeg huska at jeg ikke sa tiden feil.


    Så bestemor hadde kontrollen, og ikke Johannes, vil jeg si, sånn som jeg husker det fra den dagen broren min ble født.


    Så her er det i det minste uregelmessigheter i testamentet, til Ingeborg.


    På det værste så er det terror og attentat og mord fra Malteserordenen, på Østre Halsen, og på baron Adeler i Danmark.


    Jeg skal se om jeg får lastet opp skjema over når jeg bodde i Jegerborggate og, så kan man se, at det ble registrert at vi flytta til Jegersborggate, på 17. mai 1978, av alle datoer!


    Mvh.


    Erik Ribsskog


    PS.


    Her er det skjemaet fra Folkeregisteret, (Se der det står Jegersborggate, så kan man se at det står flyttedato, 17. mai 1978. Noe som jeg synes var en litt rar dato å oppgi. Men men, kanskje det bare er meg som syntes det var rart, det er mulig):



    PS 2.


    Det står også ovenfor, at jeg har bodd i ‘Kongegata’, i Larvik, men det er feil, vi bodde i en hytte ute i Brunlanes.


    Det står også at vi bodde i ‘Rømminga’, men det er også feil, vi bodde i Vestmarka.


    (Det står også at jeg har bodd i Tordenskioldsgate, i Drammen, men der feil, jeg bodde i Leirfaret på Bergeråsen, det året, men faren min hadde vannsengbutikk, i Tordenskioldsgate, og forrandra min adresse dit, av en eller annen grunn)


    Bare for å oppdatere om det, jeg må ringe Folkeregisteret og rette opp det også, kom jeg på nå.


    Bare noe jeg kom på.


    PS 3.


    Vi var jo på telttur, til København, sommeren 1978, med stefaren vår da Arne Thomassen, jeg og mora mi og søstra mi.


    Og da hørte vi en eksplosjon, den dagen vi gikk til Rundetårn vel.


    Kan det ha vært at det var noe ‘plott’ og at det var da han baron Adeler døde, lurer jeg på nå.


    Hvem vet.


    Det her var bare noe jeg lurte på nå da, når jeg tenker tilbake, jeg skal ikke si det her sikkert, men det var visst en gasseksplosjon, hvor flere mennesker døde, har jeg lest i noe aviser eller på nettet, mange år seinere, hvis jeg har skjønt det riktig.








    http://larvikinaerfortid.origo.no/-/bulletin/show/503273_ingeborg-ribsskog-naermeste-slektning-etter-baade-ove-gjedd#comment-1419793

  • Man kan jo se i den nest forrige bloggposten, at faren min og hans nye familie, behandla meg, som en gammel tante omtrent, som måtte bo alene, fra jeg var ni år.

    Så det var derfor jeg ville flytte til Oslo.

    For familien til faren min, behandla meg så nedverdigende.

    Og de hadde hus, både på Bergeråsen, og i Drammen.

    Så jeg ville ikke bo på noen av de stedene.

    For da måtte jeg nok ha oppført meg som en gammel tante, resten av livet, (hvis det skulle ha funka, at jeg skulle ha bodd på samme sted som de).

    Og jeg ble også mye mobbet i klassen, av folk fra Berger da.

    Så jeg ville bo i Oslo, (siden det var den nærmeste store byen da).

    På Berger, så sa vi jo ‘inn til Oslo’, og ikke ‘ned til Oslo’ eller ‘opp til Oslo’.

    Så Berger hører nok til Oslo.

    Så sånn var nok det.

    Noen prata dritt om meg, for at jeg flytta fra Berger.

    (Espen Melheim gjorde dette indirekte.

    Og noen på Svelvik ‘Terian’, en gang jeg var der, når jeg var hos farmora mi på Sand, en helg, det første året jeg bodde i Oslo, de sa at jeg var ‘dum’, eller om det var ‘dust’ de kalte meg, siden jeg studerte i Oslo).

    Men men.

    Men, hvis jeg ikke hadde flytta bort fra familien min, så hadde jeg nok aldri fått opp selvtiliten min igjen.

    Faren min, og den nye familien hans, (Haldis, Christell, Viggo, Jan og delvis søstra mi og Solveig i Holmenkollen osv.), de behandla meg så dårlig, så følte meg som en taper og en noldus da.

    (Se bare i julekalenderen luke 8, som var på forskudd).

    Ikke bare var det sånn, at jeg ikke fikk lov å bo sammen med min fars nye familie.

    Nei da, de mobba meg indirekte, og gjorde narr av meg også).

    Så hvis jeg ikke hadde flytta inn til Oslo, for meg selv, så hadde jeg nok blitt som en taper som måtte oppført seg som en gammel tante, resten av livet.

    Så jeg måtte nesten flytte bort, for min egen mentale helses skyld.

    Og da var Oslo det mest naturlige stedet for meg å flytte til, siden min far og hans nye familie, holdt til både i Drammen og på Berger.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Nå har jeg jo lært mer om arv, etter at bestemor Ingeborg døde.

    Og jeg tenkte nå i natt på arveoppgjøret etter mora mi.

    Og det foregikk ikke helt riktig, skjønner jeg nå.

    For søstra mi, hadde invitert onkel Martin, til å bli med å dele innboet, i leiligheten til mora mi, i Drøbak.

    Men halvbroren vår, Axel, var ikke med.

    Og jeg selv, jeg syntes ikke det innboet var så viktig.

    For mora mi hadde jo vært mye på institusjon osv., så jeg tenkte mest på det her, som rydde og vaske-jobb, og ikke på noe som var noe å spare på.

    Fordi, første gangen jeg besøkte mora mi i Drøbak, (hvor hu flytta til fra Borgheim på Nøtterøy da, og jeg kjørte henne dit, i Toyota Hi-Acen min, i 1996 kanskje, fra Oslo, hvor hu vel var på besøk hos Pia).

    Noe sånt.

    Jeg var også der ute med noe julegaver, eller noe, jula 1998, da jeg hadde blitt butikksjef.

    Men da hadde jeg den svarte Ford Sierraen.

    Og mora mi hadde ikke så greie på biler, så hu trodde det var en ny bil.

    Men den var fra 1986.

    Men jeg hadde tatt av alt av fartstriper og klistremerker osv., på bilen, så den så vel litt mer moderne ut, kanskje.

    Så sånn var det.

    Men den første gangen jeg var på besøk hos mora mi i Drøbak.

    Så syntes jeg det var litt ekkelt.

    For jeg er vant med farmora mi Ågot, som var veldig renslig, og holdt huset og kjøkkenet i strøken stand, i huset på Sand, til alle tider, vil jeg si.

    Så sånn var det.

    Mens mora mi, på glassene og bestikket, så var det et sånt ganske tjukt lag, med noe fett-belegg.

    Så det syntes jeg var ganske ekkelt.

    Så etter det, så var det ikke så ofte det var mulig å dra meg ut til mora mi i Drøbak.

    (Selv om jeg syntes at Drøbak var en fin by).

    For jeg tror ikke at mora mi brukte såpe, når hu vaska opp.

    Noe sånt.

    Og hu tålte ikke å ha på TV-en heller.

    Da gikk hu inn på kjøkkenet.

    Så det var ikke så mye for en ung mann å gjøre der, en helg.

    Hu bodde like ved et stort kjøpesenter, men jeg bodde jo i Oslo sentrum, så det var liksom ikke det helt store.

    Så jeg var ikke hos mora mi i Drøbak så ofte, selv om jeg vel var der på 3-4 dagsturer, med buss vel, (selv om jeg hadde bil, eller hvordan det var, ihvertfall etter høsten 1998), blant annet på 50-årsdagen hennes, sammen med søstra mi og Siv fra Røyken, (ei venninne av søstra mi, som også besøkte meg i Sunderland), i 1997, var vel det.

    Så sånn var det.

    Søstra mi sa i 2005, at hu Siv fra Sunderland og Røyken, hadde fått diagnosen schizofren forresten, etter at hu var i Sunderland, sammen med søstra mi, på besøk hos meg, jula, et halvt år tidligere.

    Så det var litt merkelig vel.

    Kanskje jeg burde kontakte hu Siv fra Røyken, og høre om søstra mi har gjort noe gæernt.

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Men arveoppgjøret ja.

    Martin fikk vel kjøleskapet og sånn da, mener jeg.

    Men han hjalp jo til å rydde der, så det var vel kanskje greit.

    Jeg vet ikke om hvorfor Axel ikke var med, men det var søstra mi som organiserte det her, for hu jobba vel ikke.

    Søstra mi sa til Martin, at den karafellen, den vil kanskje du ha.

    Og Martin sa ‘ja’.

    Men de spurte ikke meg ordentlig.

    For jeg syntes at den karafellen så litt kul ut egentlig.

    Men samme det.

    Men da sa jeg, når vi gikk ned trappa, at jeg kunne ta bøkene.

    Og det sa de ikke noe imot.

    Så jeg har faktisk fremdeles alle de bøkene til mora mi, (kanskje ca. 100 bøker), som hu hadde da hu bodde i Drøbak.

    De bøkene ligger sammen med AG-en min og utstyret fra HV, og det sølv ølkruset fra danskekongen fra 1720 til en i familien til mormora mi.

    Og merkene mine fra militæret, og gamle kjærestebrev og andre personlige ting da, fra 80 og 90-tallet da, og et brev/kort fra danskekongen, til en annen i slekta til min mormor vel.

    Og klær og en trestatue, som min morfar Johannes lagde.

    Alt sånt ligger i boden min, hos City Self Storage, i Oslo.

    Så jeg håper ikke de har tulla noe med det.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Julekalender luke 8, (på forskudd): Det var ikke bare mora mi som var dårlig til å kjøpe gaver

    huset til haldis

    PS.

    Her er mer om dette:

    p_69

    PS 2.

    Her er Tullebukkene episode 8, fra julekalenderen på johncons-blogg, ifjor:

    8.


    PS 4.

    Når faren min dør, så skal jeg sende en pakke ‘Blomme i Madeira’ i posten til Haldis eller Christell, eller hvem av dem som lever lengst.

    Så sånn er det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • At mora mi var nok ikke i Malteserordenen.

    Og derfor ble hu tulla med, av søstra mi, (Pia), og mora si, (Ingeborg), og også tante Ellen, tror jeg.

    Siden de nok er i Malteserordenen.

    Noe sånt.

    Og vel også Martin, (og kanskje også dattera hans, Liv Kristin).

    Jeg tror de må ha ‘impaled’ mora mi, på et rundt bord som bestemor Ingeborg hadde.

    (Når de tok av bordplata).

    For mora mi hadde kreft, og satt i rullestol.

    Da jeg og broren og søstra mi besøkte henne på Moss Sykehus.

    Så døde hu noen dager seinere.

    (Søstra mi ringte og oppdaterte meg, og kom med sjokkbeskjeden om at mora mi ikke hadde så lenge igjen å leve).

    Men men.

    Så hadde hu et veldig forpint utrykk i ansiktet, da vi kjørte til Moss Sykehus, dagen etter hu døde.

    Og de som jobba der, sykepleierne, som satt i pauserommet, eller røykerommet, de ble som skremte høner, som kvakk til, da vi dukka opp der.

    Så sånn var det.

    Og sommeren etter, så måtte jeg montere på den bordplata, sa søstra mi, når vi besøkte bestemor Ingeborg.

    Det må ha vært sommeren år 2000, det da.

    Så sånn var det.

    Og da mener jeg at det var noe rødt på det bordbeinet i midten.

    Hvorfor måtte jeg gjøre det her, når bestemor hadde så mange venner i Nevlunghavn?

    Hm.

    Søstra mi spurte meg også i forkant av at mora mi fikk kreft, om jeg skulle passe på mora mi, når hu ble gammel.

    Noe jeg ikke svarte noe klart på, for jeg hadde ikke tenkt på det her.

    Som sagt, så var mora mi sånn, at hu ikke engang tålte å ha på TV-en.

    Og hu tulla og maste på meg, hver gang jeg var på besøk hos henne.

    F.eks. om å ommøblere hele huset, midt på natta, osv.

    Så sånn var det.

    Og mora mi hadde jeg jo ikke bodd hos, siden jeg var ni år.

    Og hu hadde jo vært mye på institusjon osv., for nerveproblemer osv.

    Så det kom litt bardus på meg, da søstra mi begynte å prate om at jeg måtte ta meg av mora mi, når hu ble gammel.

    Enda jeg ikke hadde hus engang, og heller ikke kone.

    Men var en ungkar i slutten av 20-åra, når søstra mi begynte å plage meg med det her.

    Det var sånn man måtte ta når den tid kom, mente jeg.

    Men søstra mi skulle ha svar, på noe som antagelig var mange tiår fram i tida da, på slutten av 90-tallet.

    Så jeg synes jeg aner noe sånne Malteserorden-fakter, på søstra mi.

    Sånn som bestemor Ingeborg vel også hadde.

    Tante Ellen kjente jeg ikke så bra, så jeg kan ikke si noe sikkert, på hu.

    Men Christell er vel kanskje med på det her og.

    Og de dreper sine slektninger og søstra mi sa også til meg, på 90-tallet, at ‘vi har jo ikke noe saks’, en gang etter at hu hadde tatt med tre negre hjem, en lørdagskveld, på Ungbo, og jeg sparka en fotball i veggen, siden de hadde tatt juice av meg, (vi hadde hver vår husholdning, og søstra mi hadde ikke sagt fra at disse skulle sove i stua).

    Og vi hadde jo saks.

    Så det var et ‘idionom’, det søstra mi sa, ‘vi har jo ikke noe saks’.

    Det var en trussel, om at jeg skulle miste tissefanten, sånn som jeg skjønner det nå.

    Så hu og bestemor Ingeborg, de ‘impaled’, altså de, hva heter det, spidda mora mi.

    Og fikk en nybegynner til å sette kateter på meg, da jeg opererte kneet, og søstra mi prøvde å lure meg til å ta ut den ledningen, til kateteret selv osv., etter operasjoen, husker jeg.

    Og hu ga meg ukeblad og sjokolade fra bestemor.

    Og appelsin-sjokolade, til å knuse.

    Hu var på sykehuset 2-3 ganger.

    Så søstra mi er nok i Malteserordenen, og gjør masse perverse ting med de i familien som ikke er i Malteserordenen, skjønner jeg nå.

    Noe sånt.

    Sånn virker det ihvertfall litt for meg.

    Så sånn er nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog




  • Ja,


    det var jo et sjokk for meg, må jeg si, da mora mi døde, bare 52 år gammel, i 1999.


    Så da dro jeg med broren min Axel, ut til Nevlunghavn, for å hilse på Ingeborg, siden vi ikke hadde vært så flinke til å besøke mora vår, (som var mye på institusjon osv., og som ikke tålte å ha på TV-en osv.).


    Og da viste det seg at broren min, Axel Thomassen, kjente en av bestemor Ingeborgs venner i Nevlunghavn, som ble kalt ‘Majoren’, av en eller annen grunn.


    Det var en som Axel leide rom av sønnen til, i Slemdal, visstnok.


    Så det var bra at Nevlunghavn og Larvik, var så greie å passe på bestemor Ingeborg.


    Vi barna til Karen hadde jo nok med skole og jobb i Oslo, siden mora vår var på institusjon, og faren min, han var også ganske ansvarsløs, og lot meg bo alene fra jeg var ni år osv.


    Og onkelen min Martin, sa jo i 2005, at bestemor Ingeborg var litt som ei skrulle.


    Og hu bodde jo i Norge, i 60-70 år, men prata vel fortsatt dansk, må man vel si.


    Likevel, så var folk i Nevlunghavn veldig snille, og lot bestemor låne biblioteket, hver sommer, til maleriutstilling.


    Og de lot bestemor låne forsamlingslokalet i Gurvika, hver gang hun hadde runde bursdager.


    Og som sagt så lot jo Larvik kommune, bestemor få fin eldreleilighet, når pengene etter bestefar Johannes og Ingeborg sitt store skipperhus, ved bedehuset, (det huset som hadde så fin hage, som Aftenposten skrev om), var brukt opp på reiser rundt omkring i Europa og forskudd på arv, osv.


    Men men.


    Så jeg tror jeg kan si det på vegne av hele familien etter Ingeborg, at tusen takk til Nevlunghavn og Larvik, at de var så snille mot bestemor Ingeborg, selv om hun hadde brukt opp mye av pengene etter huset Johannes kjøpte, så fikk hun fortsatt lov å bo i Nevlunghavn, selv om hun ikke klarte å legge om til norsk og det kanskje var litt vanskelig å skjønne alt hun babla om på den dansken alltid.


    Men men.


    Så det må jeg innrømme at jeg syntes var veldig snilt gjort av Nevlunghavn og Larvik kommune osv.


    Mvh.


    Erik Ribsskog








    http://larvikinaerfortid.origo.no/-/bulletin/show/503273_ingeborg-ribsskog-naermeste-slektning-etter-baade-ove-gjedd




  • Hei du,

    Mellom Turid Sand og Deg

    Erik Ribsskog 20. november kl. 21:14

    var det du som gikk i klassen til søstra mi og Christell, (som jeg ikke har så mye med å gjøre lengre?)

    Jeg skulle ha spurt om noe greier fra 80-tallet, som jeg lurte på.

    Jeg har ikke så mye med familien min å gjøre lenger skjønner du, men jeg har plagd Annika litt, så jeg tenkte jeg kunne finne noen andre å plage.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Erik Ribsskog 22. november kl. 23:16

    Hei,

    jeg sender en ny melding jeg Turid.

    Jeg får begynne med sommeren 1988, og bursdagen min, 25. juli.

    Da var jeg i Brighton i England, (sammen med han tremenningen min, Øystein Andersen, adoptert fra Korea, fra Lørenskog, men som mora har hus ved teskjekjærringa, som har jobba i jordbæråkeren deres, i 1985, eller 86, da fetteren min Ove (Olsen fra Son), også ville jobbe i åkeren deres, og jeg måtte være med, (å plukke enda en sommer, for jeg var med en gang med Karl Fredrik Fallan og Ulf Havmo), det var vel sommeren 84 og sommeren 85, jeg plukka, tror jeg. Hvis ikke det var 85 og 86.).

    Noe sånt.

    Mer da.

    Jo, så skulle jeg feire 18 års dagen min, når jeg kom hjem da.

    Så inviterte jeg folk fra Drammen og Lørenskog og Berger, og også en kamerat fra tida jeg bodde i Larvik, Frode Kølner.

    Så kom han, og en kamerat, og da dro de og søstra mi meg bort på Sandvika, hvor jeg egentlig ikke ville være med.

    Så de tok kontroll da, på min bursdagfest-dag.

    Så skulle de absolutt ha vannsenga mi.

    Men jeg likte ikke at to gutter skulle ha vannsenga mi, selv om han ene var kameraten min.

    Og søstra mi (som er fra Larvik) og Larvik-folka pressa meg uhøflig mye på det her, mener jeg.

    Jeg bodde jo aleine i Leirfaret, så jeg var vant til å bestemme, hvem som skulle få være gjester der.

    Så jeg fant bare på noe, (for jeg ble helt svimmel, av søstra mi og Kølner), så jeg sa bare, at det var ikke plass til de Larvik-folka i vannsenga mi, for der skulle jeg og Anne og Annika ligge.

    (Fordi jeg måtte bare si noen. Helst ville jeg hatt vannsenga selv, men hvis jeg først måtte ha noen der, så syntes jeg jo de var bedre enn de Larvik-folka da).

    Så det var mest bare på tull, at jeg sa det.

    Så dro Frode og kamerat, tilbake til Larvik, før festen begynte, og tok med Jägermaister flaska, som han hadde lagt i den store fryseren til Haldis, som stod på det gamle rommet mitt, med flere poser kjøtt uten klistremerke på, osv.

    Men men.

    Så jeg ble litt nedfor, for han Kølner, pleide å være bestekameraten min, da jeg var sånn 8-9 år, og bodde i Larvik.

    Og de hadde dratt meg med på Sanvika, mot min vilje, så jeg hadde ikke fått tid å kjøpe øl, for de kommanderte meg hele tida.

    Så jeg avlyste festen.

    En fra Fjell, som het Roger, som jeg ble kjent med da jeg tok kjøretimer i Drammen, og dro på tivoli og skøyt med luftgevær, kom med en full bil fra Drammen, men jeg fortalte at festen var avlyst og de dro hjem.

    (Jeg lurer på om de skulle sjekke noen damer på Sandvika, Frode og Co., i samarbeid med søstra mi, som noe Larvik-mafia, og så pøke dem i vannsenga mi, om kvelden, og få søstra mi til å lure dem dit?. Kanskje Anne eller Annika, siden de snudde fra Sandvika da jeg sa de navna?).

    Men men.

    Så dro søstra mi meg til Rødtangen da, og jeg ble med som hun ville, siden jeg var svimmel og nedfor.

    På Berger-sida, på stranda mellom Sand og Bergeråsen, så var Annika, og klagde for hu og typen hadde tenkt seg på festen jeg avlyste.

    Men men.

    Så dro vi til Rødtangen, og da traff vi deg, som sa var pussa, og sa du hadde latt en Oslo-fyr fingre deg, og han leita nå etter kondomer.

    Så dro vi tilbake til Berger.

    Søstra mi sa at jeg ikke måtte fortelle noen, om det du sa.

    Men det er vel mellom meg og deg, mener jeg, for du sa jo det, mens jeg satt der, og så jo at jeg satt der.

    Men men.

    Høsten etter begynte jeg på skole i Drammen og noen ganger overnatta jeg hos Jan Snoghøj, sønnen til Haldis, fordi faren min anbefalte meg det, siden jeg jobba på CC i Drammen, og det var viktig å ikke komme så ofte for seint, som jeg hadde litt uvane for, da jeg var ungdom, for jeg var så b-menneske.

    Men men.

    En gang hørte jeg Christell si til Tom Bråten der, var det vel, (han pleide å vanke hos Jan), at han hadde tulla med deg, i bilen dems i Holmestrand, mens dem var på diskotek, og fått deg til å finger deg selv, i bilen til Tom Bråten, var det vel.

    Så jeg lurer på om søstra mi har fortalt folk hva du sa?

    Hu var sånn streng og myndig og edru, husker jeg, ovenfor meg, og du sa til henne, at hun også burde ha noe sex.

    (Men søstra mi hadde hatt seg med en i Svelvik, vet jeg, for jeg kom over sex-dagboka hennes, samme år, for jeg lurte på hvorfor hun hadde så mange venninner med dårlig rykte, og jeg var sur for jeg måtte bo aleine, fra jeg var ni år, så det var liksom en sånn rutine jeg hadde, å raide huset til Haldis, noen ganger, på 80-tallet, når jeg var hjemme fra skolen, f.eks. Så søstra mi hadde kontrollen, hu hadde til og med hatt en abort i huset til Haldis, fortalte Christell meg rundt den her tida).

    Men men.

    Men var det derfor dere klagde på at faren min ville bygge seks leiligheter, i Sandsveien, med økt trafikk, han kjøpte jo et gammelt hus og ville bygge seks leiligheter, men dere klagde og det ble bare fire leiligheter.

    Var det fordi søstra mi spredde det du sa på Rødtangen, at du hadde latt en Oslo-kar fingre deg, og at han var og henta kondommer og da stakk du av, mens du var pussa, og sa fra til oss Berger-folka?

    Jeg vet ikke hva som skjedde seinere, det har ingen fortalt meg, og jeg har ikke fortalt det her til noen.

    Men noe har foregått, skjønner jeg.

    Så sånn er det.

    Så jeg skulle bare si fra om det her, siden jeg har sagt fra om det på Rødtangen, og også det andre, til Annika.

    Så da har jeg sagt fra hva jeg har sagt.

    Så det er mye rart man husker, når man har noen rolige år, og tenker tilbake.

    Det er helt sikkert.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Turid Sand 6. desember kl. 13:09 Rapporter

    Hahahaha, din historie gav meg en god latter… Jeg er IKKE rett person. Har aldri hørt om deg, eller noen av de andre du nevner ved navn. Ikke kjenner jeg til stedene du nevner heller. Du får nok bare leite videre etter denne personen.

    Turid Sand








'Bokhylla' 70-tallet 80-tallet 90-tallet Anmeldelse Arne Mogan Olsen Berger Bergeråsen Brev Christell Humblen Dagbladet.no Datatilsynet Drammen E-post Facebook Google Haldis Humblen Hm Identitetstyveri Ingeborg Ribsskog irc Jobbsøking i England Johannes Ribsskog johncons-blogg Karen Ribsskog Klage Larvik Liverpool Magne Winnem Mobilbilder Musikk Nettmobbing Online trakassering Oppdatering Oslo Pia Ribsskog Politiet Rimi Slektsforskning StatCounter Svelvik Twitter Wikipedia YouTube Ågot Mogan Olsen