johncons






  • Google Mail – søknader om fritt rettsråd







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    søknader om fritt rettsråd





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Thu, Oct 8, 2009 at 2:54 PM





    To:

    RagnøyToril <Toril.Ragnoy@fmoa.no>


    Cc:

    marta.soldal@fmoa.no



    Hei,

    jeg forstår ikke hvorfor jeg får svar fra deg.
    Jeg har klaget, først til leder av Juridisk avdeling, og så til selve Fylkesmannen, på Jurdisk avdeling.
    Da vil jeg gjerne ha svar fra Fylkelsmannen og, og ikke fra den første jeg klaget på, det synes jeg ikke er riktig, ifølge det jeg har lært av organisasjonsteori og høflighet.

    Hvorfor har ikke Fylkesmannens kontor svart selv?
    Jeg sender derfor en kopi av denne e-posten til Fylkesmannens assistent, Marta Soldal, og etterlyser svar fra Fylkesmannens kontor, sånn at jeg vet at dette har foregått riktig.

    Mvh.
    Erik Ribsskog
    2009/10/8 RagnøyToril <Toril.Ragnoy@fmoa.no>

    Vi har mottatt en

    mengde e-post fra deg. Det du sier nå sist er at sakene dine må sees i

    sammenheng.

    Vi vil da fortelle

    at sakene dine er sett i sammenheng, og behørig behandlet av både fylkesmannen

    og av Statens Sivilrettsforvaltning som er klageinstans.

    Du har

    fått avslag fordi alle dine saker er uprioriterte i rettshjelpssammenheng. Du må

    gjerne slå opp i rettshjelpsloven § 11 første og annet ledd og se hva slags

    saker som er prioriterte.
    Rettshjelpsloven § 5 sier noe om at dersom det er mulig

    å få bistand gjennom forvaltningen eller andre steder, så gis ikke fri

    rettshjelp. Rettshjelpsloven § 12 sier noe om bistand i utlandet. Her føres det

    også en veldig restriktiv praksis.

    Jeg ser at du har

    sendt oss en søknad om bistand i arvesak. Dette er heller ikke noen prioritert

    sak, og du må forvente et avslag på den også, dessverre, jf.

    rettshjelpsloven § 11 tredje ledd.

    Vi håper at du

    forstår at din klage ikke har ført fram, og at det derfor ikke er mulig å få fri

    rettshjelp i de sakene du har søkt om bistand til.

    Med vennlig hilsen
    Toril Ragnøy,

    førstekonsulent
    Juridisk avdeling, Fylkesmannen i Oslo og

    Akershus
    Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO
    Dir.tlf.: 22003583
    Mailto:Toril.Ragnoy@fmoa.no
    http://www.fylkesmannen.no/OsloOgAkershus












  • Google Mail – Klage på personbehandling i militæret til avdelingssjef Sandnes eller Osbak/Fwd: Forespørsel etter tjenestebevis







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Klage på personbehandling i militæret til avdelingssjef Sandnes eller Osbak/Fwd: Forespørsel etter tjenestebevis





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Thu, Oct 8, 2009 at 1:04 PM





    To:

    vpv.kontakt@mil.no



    Hei,

    jeg vet at jeg egentlig ble bedt å sende dette pr. post, men av praktiske grunner, så prøver jeg å sende det på e-post.
    Jeg ville gjerne klage på en del ting, under førstegangstjenesten.

    1.
    Det første er at jeg fikk frostskade på øret, og det har jeg blitt bedt å skaffe en legeattest på, og det skal jeg prøve å få gjort så fort som mulig, så ettersender jeg denne.
    2.
    Jeg fikk en datajobb under førstegangstjenesten, en tre måneders stilling, som assistent, på et kurs i data, for høyere offiserer, på Terningmoen, høsten 1993.
    Denne jobben mistet jeg etter en dag, uten noe forklaring.

    Jeg mener at dette ikke hadde gått ann i arbeidslivet, og det var nedgangstider i Norge, på 90-tallet, så jeg endte opp med å jobbe 12 år i Rimi, fremfor å få en karriære innen data, som jeg sikkert hadde fått, hvis jeg hadde hatt erfaring fra data, fra militæret.

    Så her synes jeg at jeg ble urettferdig behandlet, og jeg synes ikke at slikt går ann, for å si det sånn, å gi en person en jobb, og så ta fra personen jobben igjen, dagen etter, uten at vedkommende har gjort noe galt.

    Så sånn er det.
    Jeg har blitt tullet med på jobb, for Rimi i Norge og for Bertelsmann/Microsoft, i England.
    Jeg har funnet ut, at min stesøster Christell Humblens familie, på Vestlandet, er i noe som heter 'Malteserordenen'.

    Og min mormor, er fra en familie i Danmark, på morssiden som heter Nyholm og hennes morfar het Anders Gjedde Nyholm, og han var general i Danmark, i mellomkrigstiden.
    Og min mormor sa, at de var fra en gammel dansk adelsfamilie, kalt Gjedde.

    Men jeg har lest på nettet og kontaktet Rigsarkivet, i Danmark, og det viser seg at den adelsfamilien, (hvor bl.a. den kjente Ove Gjedde fra dansk Skåne var fra), er utdødd.
    Så min mormor har løyet.

    Og jeg er redd for at han danske generalen kan ha vært noe tysk(?) spion, for det står på nettet at disse er fra Kurlandsk adel, etter en Charlotte von Geidern (eller Geldern), og i Kurland så styrte den tyske orden da.

    Og jeg har selv sett, at min mormor, (som var husmor i Norge, og vel ikke har jobbet en dag av sitt liv, hun døde tidligere i år, forresten).
    Jeg har sett selv, da min mormor bodde i Herman Wildenveys vei, i Stavern, på slutten av 80-tallet, at hun hadde flere forretningsfolk/butikkeiere osv., på besøk, til møte, i leiligheten sin, i Stavern.

    Så jeg lurer på om min mormor var noe innen frimureriet, eller en orden som tyske orden, malteserordenen, eller rosenkorsordenen.
    Antagelig så har min mormor blitt sur, fordi jeg flytta fra min mor til min far, som niåring, (enda moren min fikk istand dette).

    Så har nok min mormor vært i Malteserordenen da.

    Så har min fars nye dame, vært Malteserordenens person, på Bergeråsen.
    Så har min far måtte flytte til henne da, blitt lurt eller truet.

    Så fikk min mormor hevn mot meg, fordi hun var skrudd, og ikke likte at jeg flyttet fra min mor da.
    Så har nok dette fortsatt, også da jeg var i militæret.
    For, jeg nevnte, julen 1993, (et halvt år etter at jeg var i militæret), at jeg ble boksemester, på rommet vårt i militæret.

    For lagfører Marvin Bricen, (som er bror til programleder på TVN, Silvanny Bricen).
    Han arrangerte boksekonkurranse.
    Hele lag 2, som jeg nettopp hadde blitt med på, (for jeg var reserve, i et par måneder etter rekrutten), var med på konkurransen, med Bricen var jo lagfører da.

    Og da sa Christell, ved julemiddagen, til sin halvbror Jan Snoghøj, (med dansk far), noe sånt som 'hva driver de med de folka da'.
    Og da brydde hun seg ikke om jeg hørte.

    Så jeg lurer på om Christell og Malteserordenen stod bak den boksekonkurransen, for å tulle med meg, som hevn, fordi mormoren min ikke likte meg, fordi jeg klagde på at Danmark hadde behandlet Norge dårlig under dansketida, da jeg gikk i 1. klasse, blant annet, husker jeg, til mormora mi.

    Så jeg lurer på om noe nettverk, (Malteserordenen?), har tulla med meg, opp gjennom livet, under oppveksten, på jobb, under studier, og i militæret.
    Så når det gjelder militæret, så lurer jeg på om det var Malteserordenen som tulla, sånn at jeg ikke fikk datajobb?

    Og med denne boksekonkurransen, som kanskje skulle lede til at jeg ble skada da?
    Lagfører Bricen, han jobbdimma, i mai 1993, var det vel, og den siste dagen, så angrep han meg, uten noe grunn, og slang meg i gulvet på rommet, så jeg nesten ble skada, hvis jeg ikke hadde holdt meg fast.

    (Og noen sa også at Bricen var i Cupido, så han hadde kanskje ikke helt kontroll?
    Han fortalte det, at han hadde solgt seg til nabokona en gang, så han var kanskje ikke helt på topp.
    Men men).

    Mer da.
    Jo, han legen vi hadde på Terningmoen, han ble kalt Dr. Mengele, på folkemunne.
    Og han kødda så mye med meg.
    Jeg får fokusere på da jeg fikk frostskade.

    Da ga han meg en salve, som inneholdt vann, og som ville ha gjort frostskaden værre.
    Men, Odd Sundheim, fra Valdres, på laget vårt, (lag 2, tropp 1, Geværkompaniet, Terningmoen), han sa det, at den salven måtte jeg ikke bruke, for den inneholdt vann.

    Så da gjorde jeg ikke det.
    Og dattera til 'Dr. Mengele', (jeg husker ikke det vanlige navnet hans), hu la seg etter Thomassen, på lag 1, fra Bøler, som fikk blåveis av lokalbefolkningen, etter en torsdagskveld på Alexis.

    Så her er det noe med han Mengele, mistenker jeg, for de lokale damene, fra Elverum, de ville sjelden ha noe med oss i militæret å gjøre.

    Men men.
    Det andre jeg husker fra 'Mengele', det var at akilles-scena mi hovna opp skikkelig, og han sa at den bare hadde hovna litt opp.

    Så han hadde tydeligvis noe mot meg, siden han 'underdrev' skaden.
    Videre, så fikk jeg noe skikkelig vondt i armen, etter filminnspilling, av Secondløytnanten, i Kvikne, hvor jeg måtte være tysk soldat.

    (Vi var statister).
    Da måtte vi løpe med hjelmen på armen, og jeg fikk vondt i armen av det, for vi måtte hoppe.
    Så det militæret sa, i forbindelse med Max Manus, at norske værnepliktige ikke ble brukt som tyske soldater i filmer, det er ikke sant, for vi fra Terningmoen, tropp 1 og halve tropp 2 vel, vi måtte spille tyske soldater i Secondløytnanten, høsten 1992, i Kvikne i Østerdalen.

    Så sånn var det.
    Så han 'Dr. Mengele' han kan ha hatt et (Malteser)-horn i siden til meg.
    Hele øret hadde nok forsvunnet, hvis jeg hadde fulgt hans råd.

    Men jeg stolte ikke på han fra før dette skjedde med frostskaden på øret, så jeg hørte helle på han Sundheim da.
    Han Mengele hadde utrolig dårlig rykte forresten.
    Det samme med tannlegen der.

    Jeg skulle trekke en visdomstann, og da jeg fortalte at onkelen min i Ås, Runar Mogan Olsen, (som jeg ikke har noe mer kontakt med lenger), var tannlege, så fant han plutselig fram et annet sett instrumenter da.

    Så her var det forskjellsbehandling, hvis man hadde en onkel som var tannlege.
    Så her var det å plage de vernepliktige mest mulig, synes jeg det virka som.
    Jeg skjønner at det ikke kan være noe 'kjære mor' i militæret, men å plage folk på den måten, og gi medisiner som ville fått øret til å falle av nærmest, nei, det synes jeg ikke noe om.

    Så her vil jeg at dere undersøker 'Dr. Mengele', det med den datajobben, og lagfører Bricen og den boksinga.
    Om dette var noe i forbindelse med Malteserordenen, eller hva det var.

    Og jeg synes jeg burde få noe oppreisning og erstatning for tort og svie, etter å ha blitt tullet med sånn.

    Førstegangstjenesten er ikke frivillig, og derfor burde man ha krav på å bli behandlet ordenltlig, og hvis ikke så burde man få erstatning og oppreisning for det, mener jeg.

    Mvh.
    Erik Ribsskog
    ———- Forwarded message ———-
    From: Molstad, Wenche <wmolstad@mil.no>

    Date: 2009/10/1
    Subject: SV: Forespørsel etter tjenestebevis
    To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Hei!

    Skal du komme med en klage på førstegangstjenesten din, så må du gjøre følgende:

    Sende skriftlig (pr post) klage på person behandling.

    Denne sendes ikke til meg, men til Vernepliktsverket v/ avdelingssjef Sandnes eller Osbak.

    Adressen er: VPV, Postmottak, 2617 Lillehammer.

    Jeg er ikke rette vedkommende, og jeg kan ikke ta denne saken for deg.

    Vennligs henvend deg som beskrevet ovenfor.

    Mvh

    Wenche Molstad

    VPV

    ________________________________

    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: to 01.10.2009 11:54

    Til: Molstad, Wenche

    Emne: Re: Forespørsel etter tjenestebevis

    Hei,

    ok, da kommer jeg med en sånn anmodning da, for jeg synes det her var litt spesielt.

    Jeg har folk i slekta som er i Malteserordenen osv., og kanskje også den russiske mafiaen, (Christell Humblen, min fars stedatter, fra Drammen), og min mormor var i slekta til en dansk general som het Anders Gjedde Nyholm, og som var øverstkommanderende general, i Danmark, i mellomkrigstiden, og som ikke rustet opp, og de var fra noe Kurlandsk adel, og ikke etter den kjente Ove Gjedde, så de har også løyet om å være adelige.

    Og jeg har også blitt tullet med på jobb i Norge og England, som jeg har tatt med LO nå, og som jeg kan sende deg en kopi av e-posten for.

    Så da synes jeg det best og også prøve å finne ut hva dette 'tullet' under førstegangstjenesten skyldes, så kom gjerne med krigsadvokatene og hele hurven.

    Det var troppsjef Frøshaug, som var min troppsjef da dette skjedde, og vi hadde også en sersjant som het Dybvig, som jeg husker ropte til meg, under stridsløypa, dagen etter jeg fikk sparken, at 'dette er mye bedre enn data, Ribsskog'.

    Så dette lurer jeg på hvordan kan ha skjedd, for jeg måtte da jobbe i 12 år i Rimi, istedet for å få meg en mye bedre karriære, som jeg nok ville ha fått, hvis jeg hadde hatt erfaring fra data, fra Forsvaret.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2009/10/1 Molstad, Wenche <wmolstad@mil.no>

    Hei igjen!

    Det blir vanskelig å ta opp ting som har skjedd så lang tid etter fullført førstegangstjeneste.

    Du har mange rettigheter som vernepliktig, men når du avslutter tjenesten, og det ikke er tatt opp og avklart forhold da, så ser vi på førstegangstjenesten som avsluttet.

    Du kan evt komme med en anmodning om å gjennoppta saken. Da må vi antagelig kalle inn berørte parter til avhør/samtaler for å få klarhet i om dette er en sak som vi skal gå videre med. Dette gjøres ikke av Vernepliktsverket, men vi vil da sende saken videre til Krigsadvokatene.

    Dette til informasjon.

    Mvh

    Wenche Molstad

    Vernepliktsverket

    ________________________________

    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: to 01.10.2009 10:02

    Til: Molstad, Wenche

    Emne: Re: Forespørsel etter tjenestebevis

    Hei,

    ok, og det tullet med den datajobben jeg fikk, (som kursleder for en gjeng med 'stjerne-offiserer', på Terningmoen), og så fikk sparken fra etter en dag, (uten å ha gjort noe galt), det er vel sånn jeg kan ta opp seinere kanskje, når det andre er ordnet.

    Man har vel ikke så mye rettigheter som vernepliktig, eller hvordan ser du på dette?

    Takk for svar forresten, jeg skjønner at det meste av det resterende nok er en politisak, som du skriver ja.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2009/10/1 Molstad, Wenche <wmolstad@mil.no>

    Hei!

    Sender deg tjenestebevis til den adressen du har oppgitt i England.

    Vi har ingen diplomer e.l skannet inn hos oss, desverre, så det får jeg ikke sendt, men det kommer frem på tjenestebeviset hva du har gjennomført i militærtjenesten.

    Når det gjelder frostskade du pådro deg under førstegangstjenesten, må evt en legeerklæring/attest fremsendes VPV for behandling hos våre leger. Denne kan sendes: VPV, Postmottak, 2617 Lillehammer.

    Utover dette har VPV ingen kommentarer til ditt skriv/mail. Politiet vil være rette instans.

    Mvh

    Wenche Molstad

    Vernepliktverket

    ________________________________

    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: on 30.09.2009 23:38

    Til: Molstad, Wenche

    Emne: Re: Forespørsel etter tjenestebevis

    Hei,

    jeg har ikke mottat tjenestebeviset ennå, sender dere det til England eller folkeregister-adressen min i Norge, for den adressen er ikke riktig, for jeg har måttet flykte til England, for jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe 'mafian' i Norge, og de har prøvd å drepe meg, på min onkels gård, i Larvik, sommeren 2005, så jeg dro til England.

    Og da vet ikke jeg hvor lenge jeg blir i England, og det må man vite, for å melde adresseforrandring til utlandet, det er til jeg får rettighetene mine fra politiet i Norge, at de forteller meg hva som foregår.

    Så i mellomtiden, så ligger det feil adresse, på meg, hos Folkeregisteret.

    Så det må dere sende til England:

    Erik Ribsskog

    Flat 3

    5 Leather Lane

    Liverpool

    GB-L2 2AE

    Storbritannia.

    Mvh.

    Erik Ribsskog.

    PS.

    Dere sier også at dere ikke har noen kommentar, til at jeg fikk frostskade og ble tullet med, under førstegangstjenesten.

    Men hvem er det jeg må ta sånt med da, mener dere?

    2009/9/15 Molstad, Wenche <wmolstad@mil.no>

    Hei!

    Viser til tilsendt mail til Forsvaret.

    Informerer med dette om at utskrift av tjenestebevis fra militærtjenesten vil bli sendt deg pr post.

    Når det gjelder det andre du bemerker i din mail, har Vernepliktsverket ingen synspunkter på dette.

    Mvh

    Molstad

    VPV






  • Tesco har nå begynt med mer smultringer, siden de er redde for ran, og vil ha mer politifolk i butikken:

    Photo 5798

    Photo 5799

    PS.

    I England, så har de også begynt med noe nytt, rart, istedet for f.eks. kylling eller tunfisk.

    Det er noe sopp-greier, som de lager burgere, pølser, ‘kjøttdeig’, ‘kylling-biter’, og alt mulig av.

    Jeg har ikke turt å kjøpe.

    Quorn heter dette:

    Photo 5800

    Photo 5801

    PS 2.

    Det her er grunnen til at de ikke selger så mye Pizza Grandiosa i England.

    Sånne her retter kan få fra ca. 80 pence, dvs. ca. 8 kroner, som er ferdige på ca. 7-8 minutter i microbølgeovnen:

    Photo 5803

    PS 3.

    Birds Eye, (fra PS-et over), det er et kjent matmerke.

    Men det betyr _ikke_ at det er fugleøyer i maten, men at maten er av så bra kvalitet, at et skarpt fugleøye ville ha godkjent maten.

    Noe sånt.

    (Tror jeg ihvertfall da).

    Så sånn er nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Nå leste jeg såvidt om pinnekjøtt osv, i Aftenpostens nettutgave:

    http://dinmat.aftenposten.no/content/view/full/5899

    Og da kom jeg på det, at på slutten av 80-tallet, så var jeg nede hos Haldis og dem, på et par julemiddager.

    Og da var det så stas med pinnekjøtt og kålrabistappe.

    Jeg var skeptisk til det her pinnekjøttet, for jeg hadde aldri spist pinner før.

    Men Christell hun var fra seg av skryt over pinnekjøttet, og gjorde skikkelig stor stas på denne vestlandske retten da.

    Og vel også søstra mi og faren min.

    De var så glad i en stappe som bestod av både poteter og kålrabi, tror jeg.

    Noe sånt.

    Så faren min og Haldis og Christell og Pia, de må betegnes som vestlendinger, vil jeg si.

    Selv om Pia også var glad i svoren til Ågot, på ribba.

    Så Pia er kanskje østlending da.

    Mens Haldis og Christell og faren min, de er vestlendinger, vil jeg si, selv om de bor på Østlandet.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog







  • Google Mail – eribsskog@gmail.com – CWJobs.co.uk – Applicant details for Graduate / Junior Software Developer – MR Grad DEV







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    eribsskog@gmail.com – CWJobs.co.uk – Applicant details for Graduate / Junior Software Developer – MR Grad DEV





    cwjobs@cwjobsmail.co.uk

    <cwjobs@cwjobsmail.co.uk>





    Thu, Oct 8, 2009 at 4:16 AM





    Reply-To:

    eribsskog@gmail.com


    To:

    mitul@westbridgeconsulting.com


    Cc:

    eribsskog@gmail.com




    CWJobs.co.uk


    This candidate, eribsskog@gmail.com, has applied online for the position of Graduate / Junior Software Developer advertised on CWJobs.co.uk

    Applicant details for Graduate / Junior Software Developer – MR Grad DEV

    Candidate's comments:

    Hi,

    I have a degree in Computing from Oslo University College, where I was the person responsible for the programming, (in Java, perl, etc.), on group-assignments.
    I have some experience, from working with System Development, when I developed a accounting-programme, for an Arcade-business, some years back.
    I've also been working for ten years, as a manager, so I'm looking for finding a job as an IT-manager, at least in a while.
    And from working as a shop-manager, in three different Rimi-shops, in Oslo, I also have good communication skills etc.
    I also have good English-skills, I got the best grade, on the inital English-test, when I studied at the study-abroad programme, (and Bachelor Computing-programme), at University of Sunderland, in 2004/05.
    I hope to hear back from you, and attach my CV!
    Yours sincerely,
    Erik Ribsskog

    I confirm that I am eligible to live and work in the UK

    If the candidate has supplied a CV, it will be attached to this email.

    Please send your response to eribsskog@gmail.com directly. Thank you for advertising with CWJobs.co.uk

    Registered office: Holden House, 57 Rathbone Place, London. W1T 1JU

    Registered in England & Wales under company number 04269861





    eribsskog_081020090416.rtf
    10K




  • img076

    img077

    PS.

    Og her kan man se det, at jeg tjenestegjorde i infanteriet, som geværsoldat, i Geværkompaniet, på Terningmoen, fra 14. juli 1992 til 25. juni 1993, da vi fikk dimme, ca. 2-3 uker før det hadde gått et år, (det var visst ganske vanlig).

    Så selv om det mangler 2-3 uker, fra å være et år, så var dette et år, det gikk for å være et års førstegangstjeneste.

    Det var kanskje noe ferie vi hadde til gode, som vi tok ut på slutten av året da.

    Hvem vet.

    Mer da.

    Jo, under dette året, (må jeg vel kalle det), så fikk vi posten utdelt på oppstillingsplassen, hver dag, var det vel.

    Og i løpet av det året, så fikk ikke jeg et eneste brev fra familie.

    Jeg fikk ikke en eneste telefon.

    Og jeg fikk ikke et eneste besøk.

    Sånn var det da jeg jobba 12 år i Rimi i Oslo også.

    Søstra mi og mora mi og faren min, ingen av de var noen gang på besøk på jobben min.

    Og heller ikke mormora mi, eller farmora mi, (selv om hu var senil på slutten da, og bodde på sykehjemmet i Svelvik da).

    Broren min Axel, besøkte meg 2-3 ganger da jeg jobba som butikksjef på Rimi Nylænde, det var det eneste.

    Og Christell hadde visst prøvd å besøke meg en gang, på jobb, på Lambertseter, men noen hadde sagt at jeg ikke jobba der, (hvis ikke hun gikk til feil butikk da, for det var tre Rimi-butikker på Lambertseter, da jeg jobbet der).

    Så når det gjelder familie, så er det et fett for meg, om jeg bor i Norge eller England.

    De har aldri gitt meg noe støtte likevel.

    Det går bare en vei, spesielt når det gjelder søsteren min, Pia.

    Så den eneste forskjellen er at de kan ikke utnytte meg så mye, hvis jeg bor i England.

    Så for meg, så er det bare fint å bo i England, for da får jeg mer tid, til å drive med nyttige ting, og jeg slipper å stå på tå hev, og bli utnyttet, av familien, spesielt søstra mi da, men også onkelen min Martin, som brukte meg som noe slave på gården hans, og også broren min Axel, som ofte driver å tuller med et eller annet da, og spionerer, må man vel kalle det.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på, da jeg leste det tjenestebeviset.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • PS.

    Her er fra spillertunnelen med Z-Cars:

    PS 2.

    Hun dama som hadde omvisningen, hun fortalte at Louis Saha, han hadde drakt nummer ni ifjor.

    Men han ville ikke ha nummer ni, for han hadde vært så mye plaget med skader, når han hadde trøye nummer ni, hos Manchester Utd.

    Men i Everton, så har alltid trøye nummer ni vært spesiell da.

    Men men.

    Men ifjor, så måtte de skrive et et-tall, etter ni-tallet, et eller annet sted, så da sa de til Saha, at du har nummer 91, så ble han fornøyd da.

    Og i år så fikk han trøye nummer åtte da.

    Så ble han fornøyd.

    Bare noe jeg kom på.

    Hun dama sa også det, at Everton, var en av de sjeldne klubbene, hvor styret fortsatt gjerne ville ha styremøtene, på selve arenaen, (for noen av styrerepresentantene ønsket dette), og ikke i klubbens treningssenter.

    Så det styrerommet, som man ser på noen av de første bildene, det er det faktiske styrerommet.

    Og der sitter også styremedlemmer og andre og spiser, i forbindelse med hjemmekamper.

    Den inngangen der, resepsjonen som er nærmest the Winslow, heter vel det hotellet/puben, inn der, så passerer det visst ca. 3.000 firmagjester, ved hver hjemmekamp, som alle spiser middag da, i forbindelse med fotballkampen osv.

    Men det var ikke mange, egentlig, for på andre baner, så kan man ha opp til 8.000 firmagjester, ved hver hjemmekamp.

    Så det er en av grunnene til at Everton tenker på å flytte banen til Kirby, det er for at da kunne de fått fler firmakunder da, som de nok tjener gode penger på.

    Selv om jeg synes det er litt vemodig, siden jeg har bodd nesten et år i Walton, (selv om det bofelleskapet jeg bodde i ikke var så trivelig), men det er også litt artig med et gammelt fotballstadion og, som ikke ser så ‘masseprodusert’ ut, som noen av de nye fotballbanene, synes jeg.

    Men men.

    Bare noe jeg kom på.

    Så sånn var det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Nå har jeg jo skrevet om det på bloggen, at jeg ikke hadde noe med morfaren min å gjøre, etter at jeg flytta til faren min, da jeg var ni år.

    Untatt en ferie jeg var der, hos morfaren og mormora mi, i Nevlunghavn.

    Men da var jeg ikke helt på bølgelengde med morfaren min, såvidt jeg kan huske, jeg og søstra mi bare dreiv å leste noen bøker der, og var ikke helt på bølgelengde med morfaren og mormora mi vel.

    Men jeg husker da farfaren min, Øivind Olsen døde, i 1983 kanskje.

    Noe sånt.
    http://www.blogger.com/post-edit.g?blogID=407973739067553285&postID=3316446661049807557#
    Etter lengre tids sykdom, dvs. hjerneslag, så han ble værre og værre de siste årene han levde.

    Så alle skjønte at han kom til å dø, for han kunne ikke gå på do selv engang, på slutten, så Ågot måtte hjelpe han med sånt da, og da kunne han nesten ikke prate.

    En gang Ågot hadde ei dame på besøk så måtte Øivind si fra til meg da, at han måtte på do, men da bare grynta han da da, eller prata eller ropte sånn halvveis utydelig da, så måtte jeg hente Ågot da.

    Så Øivind trengte stell som et spedbarn, den siste tida han levde.

    For han hadde ihvertfall to hjerneslag, så han ble mer og mer redusert da.

    Så sånn var det.

    Så han var ikke noe selskap den siste tida han levde, han kunne ikke prate og sånn, og bare satt der i sofaen da, de siste månedene han levde vel.

    Og han var på sykehus, ihverfall to ganger vel, før han døde, mener jeg å huske.

    Tønsberg sykehus, tror jeg, og han døde på Horten sykehus da.

    Så sånn var det.

    Og da kom jeg hjem fra skolen, eller om det var om sommeren, og jeg gikk bort og besøkte Ågot.

    Noe sånt.

    Og da sa Ågot at Øivind var død.

    Og da gjorde jeg noe som jeg sjelden, eller aldri, gjorde, og det var at jeg så i telefonkatalogen, og fant telefonnummeret til morfaren min, Johannes Ribsskog, i Nevlunghavn.

    For han var liksom litt høytidelig, og siden jeg bodde hos faren min, så kunne jeg liksom ikke bare kontakte han, da måtte jeg liksom ha noe å si da, syntes jeg.

    Men da kunne jeg ringe han, for da hadde jeg liksom noe å si da, at han farfaren min var død, så da ringte jeg og sa fra om det.

    Og da sa bestefar Johannes ‘kondolerer’, osv.

    Bestemor Ågot ville egentlig ikke at jeg skulle ringe han, men jeg syntes at jeg måtte gjøre noe, når jeg hørte at han farfaren min var død.

    Jeg ringte ikke mora mi, av en eller annen anledning.

    Men jeg husker ikke hvorfor.

    Men men.

    Men jeg visste jo at Øivind og Johannes hadde kjent hverandre da, for jeg hadde prata med Øivind såvidt om morfaren min Johannes, før farfaren min Øivind fikk hjerneslag da.

    Så derfor syntes jeg at jeg kunne ringe morfaren min å si fra da, men jeg var vel litt i sjokk da, for Øivind, var jo den første av besteforeldrene mine som døde da, og jeg var bare helt i begynnelsen av tenårene vel, hvis jeg ikke var tolv år, det er mulig.

    (Og Johannes, han døde et eller to år seinere selv, nede i Spania, en vinter, på midten av 80-tallet vel).

    Så sånn var det.

    Så jeg hadde ikke egentlig noe mot han morfaren min Johannes.

    Neida, det var kona hans, bestemor Ingeborg, som jeg ikke likte, husker jeg.

    Jeg husker for eksempel vinteren 1974, tror jeg det var, da jeg var fire år.

    Da skulle mora mi, og stefaren min i Larvik, Arne Thomassen.

    De skulle til Mallorca.

    Og da skulle vi være hos besteforeldrene våre da.

    Men vi skulle ikke være hos samme besteforeldre, fant jeg ut.

    Neida, søstra mi skulle være hos Ågot.

    Og jeg måtte være hos Ingeborg og Johannes, på Sætre, i Hurum.

    Og det likte jeg ikke, husker jeg.

    Jeg syntes at jeg skulle være hos Ågot da, så kunne søstra mi være hos Ingeborg.

    Og det var fordi, at da jeg og mora mi og faren min, og søstra mi, bodde på Bergeråsen, på Toppen der, i 1973, kan det vel ha vært.

    Da var søstra mi kanskje et år da, eller et halvt år kanskje, eller hvor gamle unger er når de begynner å sykle på sånne plast-traktorer, som jeg fikk.

    For da var søstra mi den yngste ungen til mora mi da, så det var Pia her og Pia der, da.

    Og det var greit, syntes jeg, helt til mora mi skulle la søstra mi få den traktoren min og, som jeg hadde fått et år eller to før da.

    Så skulle søstra mi sykle på den da.

    Jeg rørte aldri den traktoren, men jeg huska at jeg hadde vært stolt da jeg fikk den traktoren da.

    Så det ble litt mye for meg, når mora mi skulle la søstra mi få traktoren min og.

    Så jeg sa nei da, når jeg så traktoren.

    Så brydde ikke mora mi seg noe om hva jeg sa.

    Så da begynte jeg å grine da.

    Jeg begynte å hylgrine da, siden mora mi ikke hørte på meg.

    Mora mi bare leika med søstra mi, enda jeg stod på trappa, på Toppen der, og hylgrein nesten, for jeg var lei meg da, siden mora mi ikke brydde seg noe om meg, virka det som.

    Men mora mi ga faen i meg, hu brydde seg bare om søstra mi.

    Så mora mi og søstra mi, de smilte og leika med traktoren, mens jeg stod og så på, og grein.

    Så de hadde ingen følelser ovenfor meg da.

    De var bare kalde ovenfor meg.

    Så sånn var det.

    Så faren min måtte kjøre meg bort til mora si, Ågot, på Sand, sånn at hu kunne trøste meg da.

    Hu bare spurte hva som hadde foregått, men da hadde jeg slutta å grine da, mens vi kjørte til Sand.

    For faren min ville ikke trøste meg, men han kjørte meg bort til mora si på Sand da.

    Og der var onkel Håkon og, som begynte å tulle da, for da han hørt om det her.

    Men han skjønte ikke helt, han skulle ha det til at jeg var slem, som ikke ville la søstra mi låne traktoren, men jeg syntes at den traktoren var min da, jeg syntes det ble litt mye Pia, jeg fikk liksom ikke noe oppmerksomhet, og mora mi brydde seg liksom ikke om meg lengre da, etter at hu fikk Pia.

    Noe sånt.

    Så, etter det, så syntes nesten jeg at Ågot var som mora mi.

    Og at mora mi var som mora til Pia.

    Noe sånt.

    Så derfor syntes jeg det da, at jeg kunne ha fått være hos Ågot, mens mora var i Syden.

    Så kunne søstra mi ha vært hos Ingeborg.

    Men når jeg ikke fikk lov til det, så ble jeg sur på mora mi da.

    Så bestemor Ingeborg, hun pleide alltid å gjøre et poeng av, at jeg var så knytta til henne, for da mora mi kom hjem fra Mallorca, så så jeg ikke på henne engang, pleide Ingeborg å si, hvis jeg var sur på henne.

    Men det var altså fordi at jeg var sur på mora mi, da jeg var sånn tre-fire år, fordi jeg ikke fikk være hos Ågot da, men måtte være hos Ingeborg, (som jeg ikke syntes var så snill som Ågot), mens mora mi og stefaren min var i Syden da.

    Så jeg likte egentlig ikke Ingeborg.

    Men det var ikke så ille, at jeg da sa tilbake til Ingeborg, når hun sa at jeg ikke så opp på mora mi, etter at hu kom tilbake fra Syden.

    Da var det ikke sånn at jeg sa, da jeg var sånn i 20-30 åra, at ‘det var fordi at du var litt som en heks og jeg var sur på mora mi, fordi jeg måtte være hos deg, og ikke fikk være hos Ågot’.

    Nei, det fikk jeg meg ikke til å si til bestemor Ingeborg, gitt.

    Men det var kanskje det jeg mente da.

    For jeg likte altså egentlig ikke hverken mora mi eller mormora mi, da jeg var unge, men farmora mi Ågot var liksom nesten som mora mi da, eller det nærmeste man kom kanskje, for jeg syntes at mora og mormora mi var så kalde da og litt sånn dårlige med mennesker eller unger da.

    Eller om det bare var meg.

    Noe var det nok, ihvertfall.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog







  • Google Mail – Deres brev fra 1. oktober, med referanse 2009/2217/Fwd: Purring/Fwd: Oppdatering/Fwd: Spørsmål om hvor lang tid man bør vente, med å sende purring, når man ikke mottar svar fra forvaltningen







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Deres brev fra 1. oktober, med referanse 2009/2217/Fwd: Purring/Fwd: Oppdatering/Fwd: Spørsmål om hvor lang tid man bør vente, med å sende purring, når man ikke mottar svar fra forvaltningen





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Wed, Oct 7, 2009 at 12:02 AM





    To:

    postmottak@sivilombudsmannen.no



    Hei,

    takk for Deres brev, fra 1. oktober, hvor dere sier at rette instans, for å klage på at Politiet i Drammen, ikke lar meg anmelde at Buskerud Fylkeskommune, har forfalsket mitt vitnemål, fra siste året på Handel og Kontor.

    Dette var noe jeg sendte feil, jeg var litt trøtt, så den skulle til Spesialenheten ja, det var helt riktig.
    Det jeg derimot ønsker fra Sivilombudsmannen, det er at dere forklarer meg hvem jeg skal ta opp 'ambassadeting' med nå, ettersom ambassaden i London, nekter å svare meg på mine henvendelser, selv etter at dere hos Sivilombudsmannen har bedt dem om å gjøre det.

    Noe jeg har kontaktet dere om flere ganger, og jeg ikke har fått svar på. (Se lenger ned i denne e-posten).
    Mvh.
    Erik Ribsskog
    PS.
    Et annet problem, som går igjen, også i kontakt med Lensmannen i Svelvik, er hvordan folk som bor i England, og er arbeidsledige, kan anmelde et forhold i Norge, når de ikke har råd til å ta fly til Norge, hele tiden, og også blir forfulgt i Norge, av noe 'mafian', som jeg overhørte i 2003, og jeg ble også forsøkt drept, på min onkels gård, i Larvik, i 2005.

    Men jeg er jo fortsatt norsk statsborger, så det burde ha vært praktisk mulig for meg, å anmelde et forhold fra England til politiet i Norge.
    Stort sett alt er mulig å ordne, fra England til Norge, men en anmeldelse til politiet, det skal liksom være noe kjempe hokus-pokus da.

    Det er vel ikke riktig at oss nordmenn som bor i asyl i utlandet, men som er norske statsborgere, ikke skal få lov å anmelde til politiet i Norge?

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2009/9/22
    Subject: Purring/Fwd: Oppdatering/Fwd: Spørsmål om hvor lang tid man bør vente, med å sende purring, når man ikke mottar svar fra forvaltningen

    To: postmottak@sivilombudsmannen.no

    Hei,

    jeg kan ikke se å ha mottatt noe svar på denne e-posten, så jeg sender en påminnelse angående dette.

    Mvh.
    Erik Ribsskog
    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2009/8/21
    Subject: Oppdatering/Fwd: Spørsmål om hvor lang tid man bør vente, med å sende purring, når man ikke mottar svar fra forvaltningen

    To: postmottak@sivilombudsmannen.no

    Hei,

    jeg sender en oppdatering, på mine henvendelser, til Sivilombudsmannen.

    Jeg vil altså vite, hva jeg skal gjøre, hvis jeg må kontakte ambassaden i London, angående saker som er naturlig,

    for en som bor i Storbritannia, som meg, å kontakte ambassaden om.
    Ambassaden svarer ikke på min korrespondanse, og vil ikke beklage dette.
    Jeg mener det er under min verdighet da, å kontakte ambassaden på nytt, før de har beklaget dette.

    Sivilombudsmannen, har ikke ryddet opp i dette, men sier det er greit, siden UD har svart meg.
    Dette er ikke en holdbar situasjon for meg, når det er 'ambassadeting', som jeg må ta opp.

    Så hvor mener dere at jeg skal ta kontakt, angående slike ambassadeting nå?
    En annen ting, er at i familien til min fars stedatter, så er det folk som er i Malteserordenen.

    Om det er pga. dette, eller hva det kan være, så har jeg blitt tullet med, under oppveksten, på høyskoler, i militæret og på jobb.
    Så det har samlet seg opp en bunke, på 30-40 anmeldelser, som jeg har sendt politiet i Oslo.

    De svarer ikke på disse e-postene, om det er pga. frykt for denne Malteserordenen, eller hva det kan være.
    Men kan ikke dere be politiet i Oslo om å svare meg på mine henvendelser til dem?

    På forhånd takk for at dere gjør jobben deres!
    Mvh.
    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2009/8/6
    Subject: Spørsmål om hvor lang tid man bør vente, med å sende purring, når man ikke mottar svar fra forvaltningen
    To: postmottak@sivilombudsmannen.no

    Hei,

    jeg har vært i kontakt med dere tidligere, angående en sak, hvor Ambassaden i London, ikke
    svarte på mine henvendelser.
    Dere sa at det var iorden, siden UD tilslutt svarte.

    Men, jeg ser jo på nettsidene deres, at dere har uttalelser, fra visse saker.
    Så lurte jeg på, om hvorfor dere ikke har noen uttalelse der, fra min sak.
    Jeg leste uttalelsen deres, i forbindelse med saken som involverte pasientombudet. Og der,

    så la Sivilombudsmannen vekt på, at helse Sør, til slutt beklaget, at de ikke hadde svart,
    på 15 måneder.
    Men, i saken min, så har jo ikke ambassaden beklaget enda, de har jo ikke engang svart

    meg, eller noe som helst, enda dere har bedt dem om det.
    Hvorfor tar dere hensyn til beklagelser i pasientombud-saken, men ikke i min sak, dere
    sa at det var greit, så lenge UD svarte, men jeg har jo ikke fått noe beklagelse fra

    ambassaden.
    Her lukter det forskjellsbehandling fra Sivilombudsmannen, vil jeg si.
    Til sist, så var grunnen til at jeg søkte på nettet, det var hvor lang tid, som man bør la
    forvaltningen ha, før man sender en purring, for manglende svar.

    (For jeg blir fortsatt tullet med over hele linja fra forvaltningen i Norge).
    Så jeg kunne tenkt å ha en tommelfingerregel, på hvor lenge man bør vente, før man
    sender en purring, på manglende svar, til forvaltningen.

    Dette høres kanskje bagatellmessig ut, og høres kanskje ikke ut som en grunn, til å
    kontakte dere, men nå er det så mange saker, hvor jeg blir tullet med av myndighetene,
    så nå må jeg prøve å få litt struktur inn i dette og litt rutiner, må man vel kalle det.

    Det virker som at det er en slags mafia innen offentlig forvaltning som driver å motarbeider
    meg her, bare se mine tidligere klager, som jeg har sendt dere.
    Om dere kan se disse i sammenheng.

    Så håper jeg at dere har mulighet til å svare på disse spørsmålene!
    Mvh.
    Erik Ribsskog






'Bokhylla' 70-tallet 80-tallet 90-tallet Anmeldelse Arne Mogan Olsen Berger Bergeråsen Brev Christell Humblen Dagbladet.no Datatilsynet Drammen E-post Facebook Google Haldis Humblen Hm Identitetstyveri Ingeborg Ribsskog irc Jobbsøking i England Johannes Ribsskog johncons-blogg Karen Ribsskog Klage Larvik Liverpool Magne Winnem Mobilbilder Musikk Nettmobbing Online trakassering Oppdatering Oslo Pia Ribsskog Politiet Rimi Slektsforskning StatCounter Svelvik Twitter Wikipedia YouTube Ågot Mogan Olsen