![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Opptak av kåseri på radio, av min morfar Johannes Ribsskog
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Opptak av kåseri på radio, av min morfar Johannes Ribsskog
Nå ringte jeg Nasjonalbiblioteket, for de har kopi av NRK’s arkiv.
Og da fant jeg ut, at de hadde et kåseri, de fant der, fra Johannes Ribsskog, (eller det var lagret under navnet Johs. Ribsskog, med forkortet fornavn).
Det var om Hadsel og Vesterålen.
Og det het ‘Hav og fjell, farvel’, fra 1965.
(For da skulle de vel flytte ned til Østlandet da, for Johannes skulle slutte som rådmann, i Hadsel og starte som kontorsjef, i Sætre kommune, på Hurumlandet, i Buskerud).
Fra 24.2.65.
Nå får jeg prøve å kontakte NRK, som Nasjonalbiblioteket rådet meg til, for hvis det var til privat bruk, så skulle man kontakte NRK da.
For han døde jo på 80-tallet, så dette hadde det vært artig for meg å høre.
Nå fant de ikke det kåseriet, som Johannes hadde, på slutten av 70-tallet, som jeg hørte på radioen, før jeg skulle på skolen, da jeg bodde i Larvik, (i Jegersborggate).
Men det kan jo ha vært at de har stavet det feil, eller noe, i arkivet da.
Så kanskje det er mulig å finne det seinere.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
De flytta vel da til Holmsbu, må det vel ha vært, på Hurumlandet, i 1965 da.
Hvor faren min traff mora mi da.
Faren min var fra Sand, på Berger, på andre sida av fjorden, og faren hans, hadde snekkerverksted, Strømm Trevareindustri, så faren min snekra seg båter da, på fritida der, som han kjørte over fjorden med da, med påhengsmotor da selvfølgelig, han gadd nok ikke å ro eller seile.
Skal jeg sjekke når mora mi ble født igjen.
Vi får se.
14. juni, et eller annet år, på slutten av 40-tallet vel.
PS 2.
Ja, vi kan se, at i november 1983, da mora mi ble etterlyst, så var hun 35 år:
https://johncons-blogg.net/2009/08/her-ser-vi-det-som-nick-ewans-fant-at.html
Så da er hun født i 83 – 35 = 1948 da.
Jeg mener det vel var 1947 jeg men.
Men men.
Hvis hun ble født i 1947, så var hun nesten 18 år, da de flytta til Østlandet.
Og mora mi var også au-pair, i England, (hos noen jeg ikke vet hvem er, men som visstnok skal være i noe slekt), i et par år vel(?)
Så traff mora mi faren min da, og jeg ble født i 1970.
Så det var ikke mange år, som mora mi bodde på Østlandet, før hun traff faren min.
Så mora mi må vel nesten sies å ha vært nordlending, vil jeg si.
Så sånn er nok det.
Selv om hun prata ‘pen’ østlandsdialekt, (eller riksmål?), men hun kunne også prate nordlandsdialekt vel, og også samisk, mente hu at hu skjønte da.
Men men.
Vi får se.
Men søsknene til mora mi, tante Ellen og onkel Martin, de var yngre, da de flytta sørover.
Ellen, hun hadde 50-års dag, i 2001, mener jeg å huske.
Så Ellen, hu var født i 1951 da.
Så tante Ellen, hu var bare 14-15 år, da de flytta til Holmsbu.
Og hu begynte nesten med en gang på forsøksgym da.
Inne i Oslo.
Eller når hu var sånn 15-16, er det vel, at man begynner på videregående.
Så tante Ellen, hu kom så godt som rett fra en oppvekst i ‘ødemarken’, til et vilt hippie-liv i hovedstaden.
Så det måtte jo gå galt.
Det er som å slippe sånne unger som har vokst opp med ulver osv., sånne ulveunger, også skal man la de bo alene midt i London.
Det blir som det omtrent.
Det måtte jo gå rett vest og ad undas det.
Så det var ikke noe rart at tante Ellen ble så glad i narkotika.
Og så fikk hun fetteren min Joakim, i 1969, mens hun hadde brukt for mye narkotika da, sånn at han ble mongoloid.
Og bestefar Johannes, han sa farvel til hav og fjell, og måtte istedet trave rundt i Slottsparken i Oslo, og leite etter tante Ellen, på fritida, fordi tante Ellen hadde forsvunnet sammen med noen hippier da, fra forsøksgym, for å ha fri sex og røyke hasj og bruke LSD osv. da, og høre på Dylan sikkert.
Og røyke indiske sigaretter.
Så sånn var det.
Så dem skulle nok ha blitt værende oppe i Nord-Norge tror jeg, men da hadde nok ikke denne bloggen fantes da.
Men da hadde kanskje ganske mange blitt glade, det er nok mulig.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg kom på.
Personal Profile:
I’m a hardworking and committed person who has very good management and communication skills.
I’ve studied computing and business, for five years, at university-level.
In 2001, I received an award, ‘Rimi Gullårer’, (Rimi Goldmines), due to how well I ran the food-shop Rimi Langhus, in Norway. An award which only a few of Rimi’s 500 shop-managers receive every year. I also got a personal letter, and a pen, from the then Rimi-owner, famous Norwegian billionaire, Stein Erik Hagen, (who is #247 on Forbes), when I won this shop-running competition.
At school, I was always one of the best in my class, and in 1988, I was allowed to go to upper secondary school in the county of Buskerud, Norway, although I lived in the neighbouring county of Vestfold. This was because I was one of the ten best students from Northern Vestfold that year, who wanted to go to school in the nearest city, Drammen, in the neighbour-county of Buskerud. I was allowed to study in Buskerud, due to a special co-operation programme, between the two counties, which only the best students were allowed to participate on. So then I could go to a school, that year, which was known to be the best upper-secondary business school, in the district of ‘greather Drammen’, Gjerdes Upper Seconday School.
I got a medal from the Norwegian Army, for completing my one year conscription-service, in the infantry, in Elverum, (Oppland Regiment), in 1993. I also got several badges the year I served in the Army, (In Norway, untill recently, almost everyone had to serve one year in the Army), like sharp-shooting badge, in silver and bronce, skiing-badge, infantry-badge, army sports-badge, etc. In 1996, I was transfered to a new Home Defence Elite-force, (‘Støtte-området 2018’/Force protection platoon, or litterarly ‘support-area’, which consisted of several platoons, including several ‘12.7-platoons’), in Oslo, after the Norwegian mobilization-army, was heavily reduced, after the end of the cold war.

Søstra mi og meg ble jo dratt med mora våres, til Larvik, i 1973, var det vel.
Rundt 1975, så flytta min mors foreldre, Ingeborg og Johannes, også til Larvik-traktene, nærmere bestemt til Nevlunghavn, (fra Sætre i Hurum).
Sætre ligger kanskje ikke ved kysten, såvidt jeg kan huske, så bodde de på et byggefelt, som var nesten som Bergeråsen, bare litt finere hus vel, og det var vel lengre til vannet, fra det byggefeltet de bodde på, enn det var på Bergeråsen.
Der var det også en episode som skjedde, som kan vise at nok også bestemor Ingeborg, var som en heks.
Det var da jeg og moren vår og stefaren vår, Arne Thormod, og søstra mi, kjørte fra Larvik til Sætre, rundt 1974 kanskje, (eller det kan vel også ha vært i 1975), for å besøke bestemor Ingeborg og bestefar Johannes da, som da bodde på Sætre, på et byggefelt, hvor det vokste bringebær, var det vel.
De hadde en hage, og jeg sov på rommet til onkel Martin, som hadde mista en krone og en femtiøring, under senga, så de fikk jeg lov å beholde, sa mora mi og mormora mi da.
For det var ikke sånn, når jeg kom til Ingeborg og Johannes, at jeg og søstra mi fikk en pose med masse småpenger i, sånn som vi fikk av bestemor Ågot, for eksempel, min fars mor, for å gå i kiosken til Liv, som lå der Jensen Møbler vel ligger nå.
Neida, så da var det stas å finne noen av pengene til onkel Martin, som vel var ungdom da, og ikke var hjemme, så jeg fikk låne rommet hans da, husker jeg.
Jeg husker også at bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, de observerte meg og søstra mi, mens vi lekte.
Vi lekte noen ganger i Mellomhagen i Larvik.
Mora vår sa vi skulle grave i en haug, bak i hagen, hvor det var så mye mark.
Det må vel ha vært noe slags komposthaug, eller noe da(?)
Og en gang fant vi en skikkelig svær mark, som var nesten som en orm, vil jeg si.
Det var nok en egen art, annen enn meitemark.
Den så ut som meitemark, men den var mye større.
Så sånn var det.
Mer da.
Jo, så lekte vi på Sætre og da.
Og da hadde bestemor Ingeborg noen nabounger, eller noe, der også.
En som tulla med meg og søstra mi, når vi gravde eller hva vi gjorde, i noe sand, eller hva det var.
Og da behøvde ikke jeg og søstra mi, å prate, for vi var så observante, så vi bare tulla med han gutten tilbake, uten å si noe, og uten at han merka noe.
(Han tok kanskje en leke som vi hadde da, som vi fikk tatt tilbake da, uten at han merka det, eller noe, siden jeg og søstra mi var så våkne og observante, sikkert fordi mora vår alltid skjente for det minste, så vi var litt nervøse, eller ihverfall årvåkne, pga. hakkinga fra mora vår).
Så sånn var det.
Så da ble vi observert, mens vi lekte, av bestemor Ingeborg og bestefar Johannes da, som tydelig hadde lite å drive med.
Og vi ble sendt til å plukke bringebær osv.
Jeg kan ikke huske noe søndagstur, fra Sætre, så det er mulig at de startet den vanen, i Nevlunghavn.
Selv om jeg kan tenke meg det, at de gikk nok mye langrenn der, om vinteren, på Sætre.
Noe sånt.
Men det var vel kanskje et litt kjedelig byggefelt da, siden det ikke lå ved fjorden(?)
Hva vet jeg.
Det var en gammeldags kiosk, i et trehus vel, på veien, like ved byggefeltet.
Og da skjedde det noe rart.
Når vi skulle dra hjem til Larvik, så ville jo jeg bruke myntene til onkel Martin, i kiosken, på Sætre.
Og det var vel en søndag da.
Og her kan det ha vært noe ‘plottings’ fra bestemor Ingeborg.
For da gikk jeg alene inn i kiosken da, for å kjøpe godteri.
Men det skulle bli en forfærdelig opplevelse.
For de jentene, eller damene, bar disken, de bare overså meg.
Og jeg stod der i lengre og lengre tid, mens de hjalp alle de andre, (siden det var søndag), å kjøpe godteri.
Så det ble som en traumatisk opplevelse, for meg.
For sånn var det aldri på Østre Halsen, for eksempel, når jeg skulle gå i butikken for å kjøpe godteri der, da var alltid butikkdamene hyggelige mot meg, såvidt jeg kan huske.
Men de på Sætre var slemme.
Jeg bare stod der rett opp og ned, og fikk liksom sånne tårer inni meg da, siden de bare lot meg stå der, med myntene til onkel Martin.
Etter 15-20 minutter kanskje, og mens de bak disken hadde latt 10-20 kunder gå før meg, så kom mora mi inn i kiosken da, og lurte på hva jeg drev med.
Men jeg forklarte at de ikke hjalp meg da.
Og mora mi prata til dem da, så fikk jeg noe godteri.
Så kom vi inn i bilen, så klagde mora mi på den kiosken, til stefaren min.
Så mora mi var nok ikke med på det her plottet.
Mens det var nok mormora mi, bestemor Ingeborg, som tulla med meg.
Antagelig fordi jeg har blå øyne og lyst hår, (hadde jeg da ihvertfall, for det er mye mørkere nå).
Så at bestemor Ingeborg, var i noe orden, eller lignende, som hadde noe krig mot de nordiske, og som tuller med de som er nordiske osv., i familien.
Eller de som er mest ‘ikke-semittiske’ da, dvs. at de synes mørkt hår er best.
Sånn som hu fra Litauen, (hvor bestemor Ingeborgs slekt også er fra, (Kurland, det vil vel si Latvia), gjennom Charlotte Von Geldern, som ble gift inn i Gedde-slekten på Måns, på Sjælland, på 1700- eller 1800-tallet).
Hun sa til meg, på byen, her i Liverpool, at Alex var bedre enn meg, siden han hadde mørkere hår, mener jeg det var hu sa.
Jeg skal se om jeg finner den linken.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Her er den linken, til hun jenta fra Litauen, Diana, som sa at Alex var bedre, siden han hadde mørkere hår:
she said, Alex was better since he had darker hair
https://johncons-blogg.net/2009/04/erik-met-illuminati-girl-diana-from.html
PS 2.
Her er bilde av hun Diana og han nevnte Alex, forresten.
Dette var et tilfeldig møte, i fylla, som skjedde, i april i år, i området rundt Concert Sq., hvor det er mye utesteder:
(Samme link som ovenfor).
PS 3.
Nå spora den bloggposten her litt av, for jeg kom på noe hekse-aktig oppførsel fra bestemor Ingeborg.
Men, det var tante Ellens ‘hekse-aktighet’, som jeg skulle skrive om her.
For, bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, de flytta jo til Nevlunghavn da, som jeg skrev, rundt 1975.
Og tante Ellen, hun må vel ha bodd i Sveits, siden før jeg ble født, i 1970, vil jeg tippe.
Jeg husker da jeg var 1-2 år, så var tante Ellen og hennes mongolide sønn, Joakim, på besøk i Norge.
Antagelig på Sætre da.
Joakim, var på dagen et år eldre enn meg.
Og da skulle mora mi og tante Ellen gjøre et eksperiment, med meg og Joakim.
(Min farfar, Øivind Olsen, han fortalte meg, seinere på 70-tallet, at Ellen og Reto Savoldelli, de fikk kusina mi Rahel, av samme grunn.
For å se om Joakim, ville herme etter Rahel, og da bli kvitt mongoliditeten sin da, etterhvert som han hermet etter Rahel, etterhvert som hun vokste opp da).
Dette prøvde også Ellen først med meg da, før hun fikk Rahel.
At jeg, kanskje på Sætre eller om dette var på Klokkarstua, hvor Ingeborg og Johannes, bodde på 60-tallet da.
Da ble jeg satt på en gyngehest da, som et eller toåring.
Og så skulle Joakim prøve etter meg da, om han også klarte å gynge, men det klarte han vel ikke da.
Så det var vel det første jeg husker av tante Ellen, (og Joakim, som døde på 90-tallet vel, i 20 eller 30-årene da, av en eller annen grunn).
Men men.
Så sånn var det.
Men jeg husker også at tante Ellen, hun var på besøk, i Nevlunghavn, før hun fikk Rahel, tror jeg.
Rahel er vel født i samme året, som broren min Axel.
Så de er vel født i 1978.
Så dette må ha vært mellom 1975 og 1978.
Antagelig i 1976, eller noe, da.
Jeg og søstra mi, vi var så plaga av mora vår, på den tida her.
Så vi fortalte tante Ellen, at mora vår var slem da.
Og det tålte ikke mora vår å høre, så hu sa vel noe sårende tilbake til tante Ellen, angående hva hu hadde gjort under hippie-tida, eller noe.
Men jeg husker ihvertfall, at jeg oppfattet tante Ellen, som snillere, enn mora mi, da.
At tante Ellen var mer avbalansert og sinding og rolig, enn mora mi, som kunne være som et fyrverkeri og underfundig og litt slem da.
Og kald kanskje.
Så sånn var det.
Så tante Ellen prøvde ihvertfall å hjelpe, ved å si fra til mora vår, at hu ikke måtte være slem.
Men mora vår sa noe tilbake, som jeg ikke hørte, som jekka ned tante Ellen da.
Så sånn var det.
Dette her som jeg tenkte på, når jeg skulle skrive denne bloggposten.
Det kunne ha vært noe som skjedde, ved dette besøket til tante Ellen.
Eller kanskje sommeren etter.
En sommer så hadde tante Ellen også med sin ektemann Reto, til Nevlunghavn.
(Jeg og søstra mi og mora vår, og også en del ganger, stefaren vår, Arne Thormod, vi var i Nevlunghavn, så og si hver søndag omtrent, vil jeg si.
Mora vår var nære spesielt faren sin, tror jeg, Johannes.
Eller, hun hadde respekt for Johannes, men de hadde kanskje litt distanse.
(Jeg kan forklare det sånn, at en gang mora vår kjørte med meg og søstra mi, til Nevlunghavn, fra Brunlandnes da, et par mil unna.
Da hadde mora vår skeia ut, og kjøpt en tyggegummi-pakke, til 50 øre eller 1 krone da, på veien.
Og da, så turte ikke mora mi, å gå inn i huset til foreldrene sine, med tyggegummi.
For de var strenge, og litt gammeldagse, foreldrene hennes.
Så da måtte vi spytte ut tyggegummien, i gata utafor porten til huset til foreldrene til mora vår.
For å virke fine da.
Og mora vår ville granske meg og søstra mi, før vi gikk ut av bilen, for å besøke dem.
Og hvis jeg hadde en flekk i tryne, eller noe, som jeg ikke hadde sett, som 4-5 åring.
Så ville mora mi ta spytt på fingern sin, og gni vekk skitten i trynet mitt da.
(Noe jeg hata, så jeg begynte da å si nei, og klagde, for jeg likte ikke at hu gjorde det, og jeg likte ikke lukten av spyttet hennes, som da satt fast i trynet mitt, etter den behandlingen, så jeg var ofte sur allerede da vi gikk inn døra, hos bestemor Ingeborg og bestefar Johannes).
Istedet for å lære oss å vaske oss om morgenen osv.
Det var sånn at man bada en gang i uka eller hver fjortende dag.
Mora vår var vel ikke av den skolen, at man skulle dusje hver dag osv., og vel heller ikke stefaren min, og ihvertfall ikke onkelen min Martin, selv om jeg tror at mora mi nok bada hver dag kanskje, ihvertfall oftere enn oss ungene, men vi lærte ikke at vi skulle bade hver dag, for eksempel.
Men men.
Dama til onkelen min Martin, Grethe Ingebrigtsen, hun fortalte meg det, i 2005, var det vel, som noe morsomhet, men som man kan se på Martin, at er sant, at onkel Martin er så uhygenisk.
Så i Ribsskog-familien, så er det bading en gang i uka, eller måneden, som har vært regelen, og ikke en gang om dagen, for eksempel, som jeg begynte med, etter at jeg flytta til bokollektiv, Ungbo, på Ellingsrudåsen, og jobba i matbutikk osv.
Men dette var ikke noe jeg lærte som barn.
Så mora mi sin familie var ikke så renslig.
Jeg husker at faren min klagde på meg og søstra mi, når vi var på besøk på Bergeråsen, rundt 1975 kanskje, at mora vår ikke vaska oss.
Så heiv han oss inn i dusjen da.
Og en gang hadde vi mark og, og klødde i rompa da, selv om dette bare var noe som skjedde en gang, som jeg kan huske, men alikevel.
Så Ribsskog-familien var ikke så reinslig da.
Bare noe jeg kom på).
Og den gangen, så gikk bestefar Johannes ut av huset, etter at vi hadde vært der en halvtime eller en time.
Han var litt rastløs noen ganger vel, bestefar Johannes, så han gikk ut for å kikke på bedehuset eller været, eller noe, kanskje.
Og da kom han inn igjen da, og hadde kanskje plukka opp de tyggegummiene våre da, som lå i veien da.
Ikke svære Hubba Bubba-klyser, men en liten pakke Toy på deling, var det vel.
En sånn til 50 øre kanskje.
For tyggegummi på søndager, det var nok litt over grensen, i Ribsskog-familien.
Kanskje hvis det hadde vært lørdag.
Så sånn var det.
Og da turte ikke mora mi, å si det, at det var våre tyggegummier, og le det bort, for eksempel.
Nei, men mora vår så litt rar ut i tryne da.
Men mora vår må nok ha vært sånn, at hun ville at faren sin, Johannes, skulle synes hun var flink og sånn da.
At hun prøvde å få seg selv og meg og søstra mi, til å virke fine og sånn da, ovenfor bestefar Johannes vel, spesielt.
Og bestefar Johannes, han var på radio, på NRK, om morgenen, før jeg skulle til skolen en gang, da vi bodde i Jegersborggate, og holdt morgenkåseri.
Og da ble jeg stolt vel, jeg synes det var rart mest.
For bestefar Johannes, han var litt snodig og da, det var ikke sånn, at jeg så på han som en far, akkurat, for han var litt gammeldags og snodig noen ganger da.
Så det var kanskje litt flaut, å høre bestefar Johannes, holde alvorlig morgenkåseri, på radio.
Men det var også litt morsomt.
Men det var liksom at bestefar Johannes og bestemor Ingeborg, de levde i sin verden, som var litt snodig.
Også levde vi i vår verden, i Jegersborggate, som var ganske streng og det var nesten som å bo i Russland litt, i huset vårt, for mora vår og stefaren vår, hadde så dårlig råd, og var såpass kalde og strenge da, selv om mora vår også kunne være morsom.
Men de var tøffe, vil jeg si, mora vår og stefaren vår, og de så kanskje på meg, som faren min sin sønn.
Mora vår, fant ihvertfall alltid på noe slitsomt da, og hadde et eller annet for seg.
Det var veldig anspent hver dag, og mora vår var noen ganger lagt inn på sinnsykehus vel, for hu var så anspent.
En gang så besvimte mora vår, i kontoret til firmaet til stefaren vår, i Nansetgata.
For stefaren vår gikk konkurs, et malefirma vel.
(Han gikk konkurs i Oslo og, på 80-tallet, han hadde en stor kakefabrikk, ved Triaden-senteret på Lørenskog.
Så hadde noen lurt han til å underskrive en kontrakt, så mista han hele fabrikken.
Så det var ‘usunne’ folk han omga seg med, vil jeg si).
Så det var noe som foregikk, som ikke var vanlig, som stefaren vår, og mora vår dreiv med, vil jeg si, som gjorde hele situasjonen anspent da.
De kjente vel masse kriminelle folk i Larvik og, tror jeg.
Vi fikk ny kassettspiller/platespiller, ofte, som så nesten lik ut som den forrige.
Og det var rart, husker jeg.
For da var det noen som ville bytte med oss, og da lot de bare dem bytte med vår platespiller/kassetspiller/radio da, et sånt musikkmøbel, som var vanlig på 70-tallet, (mens vi bodde på Østre Halsen).
De pleide å drikke rødvin og spise After Eight.
Men de skeiet aldri ut, det var alltid bare en flaske rødvin, maks to, og aldri mer enn en pakke After Eight, eller en pakke Sor-bits.
Det var ikke som hos faren min og Haldis, på Bergeråsen, som hadde skikkelig fyllefester og sånn da, og som kjøpte masse mat og snacks og alt mulig.
Nei, mora vår og stefaren vår, de var mye mer spartanske, enn faren vår og Haldis.
Det var en liten dajm-sjokolade, hvis vi skulle på utflukt da, som mora vår kunne dra på.
(Og hvis Herman og mora hans var der, så måtte vi dele sjokoladen vår med Hermann da.
Så da måtte vi gi halve dajm-sjokoladen hver, mente mora vår da.
Sånn at Herman fikk to halvdeler sjokolade, og vi fikk en halvdel hver.
Men da kunne jeg bli veldig sur, og drite i å gi Herman noe sjokolade da.
Så da ble det ‘krig’ og sure tilstander, resten av den dagen da.
Og det var alltid noe sånt.
Herman var naboen vår, da vi bodde på Østre Halsen, i 1974.
Det var et stort brunt hus, i Storgata, og det var vertikalt-delt, så Hermann og de, de bodde i den ene halvdelen og vi i den andre halvdelen.
Seinere, så bodde de i blokkene på Skreppestad, var det vel.
Og Hermann var helt uten styring, tror jeg.
Han var vel et år yngre enn meg, og jeg likte ikke han så bra.
Søstra mi klagde på det, at Hermann hadde hoppa oppå magen hennes, så han var nok ikke helt god.
Herman sa nesten aldri noe, og var nesten som en berserk, eller galning.
Så det var ganske hat, å besøke Herman og de.
Så sånn var det).
Mens hvis jeg skulle bli med Petter og Christian på noe sånn klubb-greier de gikk på, på Bjerkøya, eller hvor det var, da kjøpte jeg grillpølser, potetgull, cola, sjokolade.
Den stilen der.
Faren min og Haldis, de var mer sånne fråtse-personer, ala sånn folk er i USA og England vel.
Mens mora vår og Arne Thormod, de var ikke sånn i det hele tatt, men hver eneste sjokolade, var en begivenhet da.
Ihvertfall på 70-tallet.
Selv om da jeg bodde hos Arne Thormod og hans nye dame, etter mora mi, Mette Holter et år, i Oslo, på 90-tallet, så var kanskje sjokolade og sånn mer hverdagslig, etter middagen.
Men på 70-tallet, så var det ikke hverdagslig med sjokolade og godteri og sånn da, selv ikke når de hadde mye penger vel.
Da dro de heller til Mallorca da, og jeg og søstra mi måtte være hos mora mi sine foreldre, eller hos faren min sine foreldre.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på).
Og mora si, syntes nok mora mi var en heks, for jeg lagde en heks, i håndarbeidtimene, på Østre Halsen skole, som vi måtte lage, og da sa mora mi at jeg skulle gi heksa til bestemor Ingeborg da.
Så sånn var det).
Så vi var ofte i Nevlunghavn, og en gang var det sirkus der nesten, må man vel si.
Reto Savoldelli, troppet opp fra Sveits, med et damefølge på tanta mi og to-tre damer til vel, nordiske vel.
Så sånn var det.
Og han gjorde noe slags tryllekunst.
Han var en nesten skremmende person, med stort skjegg vel, for meg og søstra mi, enda vi var vant med stefaren vår, Arne Thormod, som også var tøff.
Men Reto holdt trylleshow i hagen i Nevlunghavn, og trylla kronestykker ut av øret.
Noe som var gjevt da, for vi fikk nesten aldri lommepenger, hverken av mora vår eller bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, eller av stefaren vår da, Arne Thormod.
Neida, penger fikk vi bare sånn et par ganger i året, da vi var på besøk hos faren vår, og foreldrene hans, på Bergeråsen og Sand da.
Men vi fikk en barnetimepose, hver lørdag, før barne-TV.
Og en flaske Grans Champagnebrus, til søndagsmiddagen, hos bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, i Nevlunghavn.
Og hverdagsmaten vår, i Larvik, var brødskiver med ost, leverpostei, kaviar på tube.
Middag var poteter og kjøttkaker, lungemos, forskjellig ikke så fantasifulle middager da.
Og det gikk i vanlig kneip-brød, som de fleste vel spiste på 70-tallet.
Og vann eller melk til middag.
Noen ganger et glass juice, men aldri cola.
Cola kunne vi kanskje få, hvis vi var ute og kjørte et sted da, til travbanen, eller noe, med Arne Thormod.
Men det var nesten spartansk, vil jeg si.
Og vi fikk ikke mye leker, og mora mi tulla med meg, med klærna og, og kjøpte en rød cord-fløyelbukse, til meg, som om hun skulle ha det til at jeg likte da.
Så det var en streng oppvekst vi hadde.
Hvis jeg ville ha lommepenger, så måtte jeg pante flasker i Larvik.
Og jeg turte ikke å mase om ting, da ville de nok blitt sinna.
Men jeg fikk en sykkel en gang, fra morfaren min, en Apache-sykkel, som jeg ble glad for da, når vi flytta til Larvik sentrum.
Så jeg sykla rundt i Larvik hele tida da, og prata med kamerater og spilte fotball og panta tomflasker, og spurte etter klistremerker, i butikkene, som jeg lærte av en kamerat da, at gikk ann.
‘Har dere klistremerker?’.
Så sånn var det.
Selv om jeg ikke var helt sikker på det med klistremerkene, men det var bare å gå i fotobutikken, ved Albert Bøe, så hadde de Konica klistremerker, fikk jeg vel høre.
Noe sånt.
Eller om det var Minolta.
Noe sånt.
Mer da.
Og man kunne gå i banken og få sparebøsse gratis og sånn da.
Som var morsomt.
Og veksle femmere i tiøring-ruller, og så handle med de i butikken.
(Det var så mange banker i Larvik, som man kunne tulle med.
Det var Hedrum og Lardal sparebank, DNC, Kredittkassen, Larvik Sparebank sikkert, og alle distriktene utafor Larvik hadde sin egen sparebank da, med hovedkontor i Larvik, så det var ganske mange banker).
Det var ganske kjedelig på 70-tallet, så det gjaldt å finne på noe.
Så sånn var det.
Mer da.
Jo, den gangen som tante Ellen nesten var som ei heks.
Det var da hun sa, i Nevlunghavn, rundt 1976 eller 77 kanskje, at hun kunne spå.
Og da så hun i hånda til meg og søstra mi da, og sa at det het ‘livlinjen’, og at vi ville få lange og fine liv da.
Og at det ville skje noe der og der da.
Så om ikke tante Ellen er nesten som en heks, så er hun ihvertfall litt som en spåkone.
Så jeg er ikke helt sikker på om tante Ellen er som en vanlig dame.
Hun er nok noe New Age, tipper jeg nok.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg kom på.
Jeg hadde en dansk mormor, som døde i sommer, og hennes morfar, het Anders Gjedde Nyholm, og var øverstkommanderende general, i Danmark, i mellomkrigstiden.
Min mormor skrøt av Gjedde-navnet, (selv om hun het Ingeborg Ribsskog, eller Ingeborg Fog Gjedde Nyholm Heegaard Ribsskog, hvis man skal ta med mellomnavn hun kunne ha brukt, sin mors familie Gjedde Nyholm, sin mormors familie Fog, og sin fars familie Heegaard (etter industriherren Anker Heegaard, og Ribsskog, etter hennes norske ektemann, (min morfar), Johannes Ribsskog, fra Rælingen.
Men bestemor Ingeborg, fortalte meg på telefon og i brev, at Gjedde-slekten var en gammel dansk adelsfamilie.
Men nå leser jeg på nettet nå, og det er en slekt fra Kurland, i dagens Latvia/Litauen.
Og den gamle danske adelsslekten, etter Ove Gjedde, skal være utdødd.
Så den kjente generalen, Anders Gjedde Nyholm, fra Danmark, han er fra en familie, som skrøyt på seg, å være dansk adel, (etter Ove Gjedde, som koloniserte Trankebar, i India, for Danmark-Norge), men de er ikke dansk adel, i det hele tatt.
Og han generalen, (min tippoldefar hehe), han rustet ikke opp mot tyskerne.
Og det fikk de danske øverskommanderende generalene, kjeft for, etter krigen, at de ikke gjorde.
Jeg leste et leksikon min mormor viste meg, og der stod det at generalene burde ha bedt politikerne om mer penger, for å ruste opp, men de lot bare alt skure.
Så en kar fra en familie som lyver på seg dansk adel, var sjef for alle Danmarks stridskrefter, på slutten av 1920-tallet, i en del år.
Min mormor bodde et år i Tyrol, med sin far, som tapte et stort jernverk i Fredriksværk, til en svoger, og så ble agent for to store tyske firma, og flyttet til København.
Så de bodde i Tyskland, mens deres far og morfar og svigerfar, var øverstkommanderende general, i Danmark, hvis jeg har forstått det riktig.
Like før nazi-tiden, eller mens nazi-tiden var, i Tyskland.
Og min søster, Pia Ribsskog, hun sa også det, at min mormor, hun sa alltid ‘doch’, et tysk ord, mente min søster.
Så man kan lure på om tyskerne hadde det danske forsvaret, i mellomkrigstiden.
Og, Norge herma etter Danmark, og rusta ikke opp, vel siden danskene ikke gjorde det, så dette kan ha hatt betydning i Norge også.
Jeg tror at hvis Danmark hadde rustet opp, i mellomkrigstiden, så hadde nok Norge fulgt etter.
Jeg bor i England, så jeg har ikke fått redet ut ordentlig om dette, men det virker klart for meg at det var sånn her det var, selv om mye av dette ikke står å lese i bøker osv.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Your Fuller CV Assessment
|
www.thefullercv.com <info@thefullercv.com> |
Thu, Oct 1, 2009 at 12:13 PM | |
|
To: eribsskog@gmail.com | ||
| ||
PS.
Her er CV-en de evaluerte da, (jeg slettet telefonnummerne fra CV-en, siden jeg har vært utsatt for litt bølleringing, må man vel kalle det, fra faren min, ifjor, var det vel):
Curriculum Vitae
Erik Ribsskog
Flat 3
5 Leather Lane
Liverpool
L2 2AE
Phone:
Mobile:
E-mail: eribsskog@gmail.com
Personal Profile:
I’m a hardworking and committed person who has very good management and communication skills.
I’ve studied Computing, (with some Management, Marketing & Economy-modules), at University-level.
In 2001 I received an award, ‘Rimi Goldmines’, in shop-management in Norway. An award that only a handfull of Rimi’s 500 shop-managers receive every year.
At school, I was always one of the best in my class, and in 1988, I was allowed to study in the county of Buskerud, Norway, although I lived in the neighbouring county of Vestfold. This was because I was one of the ten best students that year.
Work:
March 2007 – November 2008, Self-Employed, Company-Researcher
(Working as a freelancer, doing research on Scandinavian companies in the
packaging-industry for a database, www.packagingdatabase.com, on behalf
of Packaging Europe, Norwich).
June 2006 – December 2006, Arvato Services Ltd, Liverpool.
Multi-lingual Contact Centre Representative on Bertelsmann Arvato’s
Microsoft Scandinavian Product Activation-campaign.
August 2005 – June 2006, Randstad Employment Agency, Liverpool.
Multi-lingual Contact Centre Representative on Bertelsmann Arvato’s
Microsoft Scandinavian Product Activation-campaign.
March 2005 – July 2005, Løvås Farm, Larvik, Norway.
Farm-work on a farm owned by relatives in Norway.
(Due to problems with getting my home university to approve the modules
from the University of Sunderland, and the study finance from Norway
was delayed due to this.).
June 2003 – August 2004, Rimi Langhus, Ski, Norway.
Team Leader, Food Shop, part-time.
August 2002 – January 2004, Rimi Bjørndal, Oslo, Norway.
Team Leader, Food Shop, part-time.
May 2001 – August 2002, Rimi Langhus, Ski, Norway.
Food Shop Manager, full-time.
August 2000 – May 2001, Rimi Kalbakken, Oslo, Norway.
Food Shop Manager, full-time.
October 1998 – August 2000, Rimi Nylænde, Oslo, Norway.
Food Shop Manager, full-time.
May 1996 – October 1998, Rimi Bjørndal, Oslo, Norway.
Assistant Manager, Food-shop, full-time.
January 1996 – April 1996, Chinatown-expressen, Eiksmarka, Norway.
Chinese Food Delivery in Oslo West and Bærum, part-time.
February 1995 – August 1995, Norsk Idrettshjelp, Oslo, Norway.
Telemarketing, part-time.
January 1995 – May 1996, Rimi Nylænde, Oslo, Norway.
Assistant Manager, Food Shop, full-time.
June 1994 – December 1994, Rimi Nylænde, Oslo, Norway.
Team Leader, Food Shop, full-time.
August 1993 – June 1994, Rimi Nylænde, Oslo, Norway.
Food Shop employee, full-time.
March 1993 – March 1993, Action Arcades, Lørenskog, Norway.
System Development, Accounts Programmer, part-time.
December 1992 – August 1993, Rimi Munkelia, Oslo, Norway.
Food Shop employee, part-time.
August 1992 – June 1993, Terningmoen, Elverum, Norway.
Norwegian Army, Infantry, Conscription Service.
August 1991 – December 1992, OBS Triaden, Lørenskog, Norway.
Food Shop employee, part-time.
September 1990 – August 1991, OBS Triaden, Lørenskog, Norway.
Food Shop employee, full-time.
August 1990 – September 1990, Det Norske Hageselskap, Oslo, Norway.
Office Worker for the publication Norsk Hagetidend, full-time.
Sept. 1988 – aug. 1989, CC Storkjøp, Drammen, Norway.
Food Shop employee, part-time.
Education:
September 2004 – February 2005, University of Sunderland.
Studying abroad, Computing.
August 2002 – June 2004, Oslo University College, Oslo, Norway.
Høgskolekandidat, a two year degree in Information Technology.
August 1991 – June 1992, NHI, Oslo, Norway.
2nd year NHI-candidate. (Computing, University-level).
August 1989 – June 1990, NHI, Oslo, Norway.
1st year NHI-candidate. (Computing, University-level).
August 1988 – June 1989, Gjerdes VGS., Drammen, Norway.
3rd year upper secondary school. Business-school. Computing-line.
August 1987 – June 1988, Sande VGS., Sande, Norway.
2nd year upper secondary school. Business-school. Marketing-line.
August 1986 – June 1987, Sande VGS., Sande, Norway.
1st year upper secondary school. Business-school. Office-line.
Courses:
Numeracy, Level 2, February 2009.
Learn Direct, Liverpool.
ECDL (European Computer Driving Licence), January 2009.
Learn Direct, Liverpool.
Literacy, Level 2, November 2008.
Learn Direct, Liverpool.
Participated on many courses for food-shop managers, arranged by Hakon-gruppen (now ICA), 1992 – 2004:
– Practical management.
– Employment law.
– Economy.
– Security.
NT Server Core Tech, May 1998.
Global Knowledge Network, Skullerud, Oslo.
Summer-school, English, Brighton, 1988.
EF Language-courses.
Summer-school, English, Weymouth, 1986.
EF Language-courses.
Summer-school, English, Brighton 1985.
STS Language-courses.
Licences:
Full UK Driving Licence.
References:
Tim Sykes, Editor, Packaging Europe, Norwich, phone: 0160 341 4444
Da bestemor Ingeborg hadde bursdag, i 1997, var det kanskje.
Det var vel da 80-årsdag.
Så spleisa jeg og søstra mi på en flaske cognac, som jeg kjøpte på Vinmonopolet på St. Hanshaugen, var det vel.
Og da kjøpte jeg Jenssen Cognac, for den hadde jeg hørt et eller annet sted, at skulle være bra da.
Så ble det litt surmuling fra bestemor Ingeborg, mener jeg å huske.
Ikke fordi hun fikk cognac, for hun var glad i et glass cognac, portvin eller baileys eller vel også sherry, etter kveldsmaten, i helgene.
Ihvertfall hvis hun hadde besøk, men vel ikke ellers, tror jeg.
Sammen med en Anthon Berg dansk konfektbit, eller noe slikt.
Så bestemor Ingeborg kunne være litt som en snobb, men hun var flink med mat, og det gikk mye i rødspette og annen fisk, som fiskerne i Nevlunghavn, ikke kunne selge, men som bestemor visste hvordan man kunne lage da.
Så sånn var det.
Men jeg mener å huske at det dukket opp noen halvveis skjulte klager, på at cognacen het Jenssen, fra bestemor Ingeborg.
Så bestemor Ingeborg, hun var ikke norsk, selv om hun hadde bodd i Norge, siden etter krigen.
Jeg tror ikke noen norske folk hadde klaget, over Jenssen Cognac, for det var vel en fin flaske, tror jeg og.
Og jeg ser at de lager jubileumscognac for Garden osv., så de må vel nesten være som et slags offisielt norsk merke, selv om det er et privat firma.
Så bestemor Ingeborg, kan ikke sies å ha vært spesielt norsk eller nordisk, vil jeg si, siden hun klaget litt over cognacen, når den het Jenssen.
Selv om jeg må innrømme, at hun snudde til slutt, og sa at Jenssen var visst bra likevel, seinere på kvelden, på bursdagen hennes.
Jeg bare kjøpte det første merket som falt meg inn, jeg var ikke noe ekspert på cognac.
Så sånn var det.
Det var bare å få med seg en flaske i bursdagen liksom, det var det som var målet for meg.
Så jeg var ikke akkurat noen ekspert på Cognac osv., jeg bare sa det første merke jeg kom på.
Så jeg hadde ikke regna med at det skulle bli et sånt halveis skjult sirkus ut av det, når vi kom fram til Nevlunghavn.
Men det er mye rart.
Så sånn er det.
Bare noe jeg kom på.
En gang ringte David Hjort, fra Rimi meg, og ville at jeg skulle kjøre han til Gardermoen, han og dama hans, Linn.
Og det gjorde jeg, selv om jeg hata å bli vekt.
For jeg syntes jeg måtte være høflig da, siden Linn jobba i butikken hvor jeg var sjef, og jeg også kjente David Hjort fra jobb da, og han inviterte meg alltid på Rimi-fester og andre fester.
Og da fikk jeg en flaske Renault Cognac, da han kom tilbake.
Og han er halvt dansk, David Hjort, så om det var noe hevn fra bestemor Ingeborg, for Jenssen Cognacen, fra 1997, så tok hun David Hjort-hevn, i år 2000, eller når det var?
Det er mye rart.
Altså at hun var europeisk da, og ble fornærmet over å få et nordisk cognac-merke, og derfor ga meg et fransk cognac-merke, gjennom David Hjort, for å fornærme meg tilbake?
Hvorfor skulle ellers David Hjort ringe å vekke meg, som var butikksjef i Rimi og hadde nok å gjøre, istedet for å ta flybussen?
Og hvorfor skulle han kjøpe cognac og ikke vodka eller whiskey, til meg en kar i slutten av 20-årene eller begynnelsen av 30-årene da?
Nei, her var det nok noe bestemor Ingeborg-plott, gjennom noe orden da.
Malteserordenen?
Jeg husker at bestemor Ingeborg gjorde et poeng av kong Valdemar seier, borte i Estland, og sagnet om at Danebrog falt ned fra himmelen.
Det var et flagg som hadde falt ned fra et fjell fortalte bestemor Ingeborg meg, på slutten av 90-tallet en gang, var kanskje det her.
Og dette passer jo med Malteserorden-flagget, som det er bilde av øverst på bloggen.
Hvis det hadde blåst av flaggstangen, så ble kanskje det til det danske flagget da, de flaggene er jo ganske like.
Så hvorfor gjorde bestemor Ingeborg et poeng av dette, med at Danebrog, var et flagg som falt ned fra fjellet, i Estland, eller deromkring, foran en konge ved navn Waldemar vel, som sa at dette flagget skal være Danmarks flagg da, visstnok.
Jo, kanskje bestemor Ingeborg var i Malteserordenen?
Eller, søstra mi sier at bestemor Ingeborg er litt tysk-aktig, og sier ‘doch’ hele tida.
Eller hun gjorde det da, jeg glemmer at hun er død noen ganger, for jeg ble ikke bedt i begravelsen.
Men men.
Så enten Malteserordenen eller den Tyske Orden da.
Eller Rosenkorsordenen, som jeg har skrevet om før.
Hvem vet.
Noe var det vel ihvertfall.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Arbeidssak mot Rimi/ICA i Norge, og også en arbeidssak mot Bertelsmann Arvatos skandinaviske Microsoft-aktivering, i Storbritannia/Fwd: Problemer da jeg jobba på Rimi Kalbakken/Fwd: VS: VS: etterlyser tilbakemelding fra Svartjenesten
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Thu, Oct 1, 2009 at 11:34 AM | |
|
To: kontakt@arbeidslivstelefonen.no | ||
| ||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Din henvendelse til LO av 30.09.09
|
Marianne Johansen <Marianne.Johansen@lo.no> |
Thu, Oct 1, 2009 at 10:43 AM | |
|
To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> | ||
| ||
'Bokhylla' 70-tallet 80-tallet 90-tallet Anmeldelse Arne Mogan Olsen Berger Bergeråsen Brev Christell Humblen Dagbladet.no Datatilsynet Drammen E-post Facebook Google Haldis Humblen Hm Identitetstyveri Ingeborg Ribsskog irc Jobbsøking i England Johannes Ribsskog johncons-blogg Karen Ribsskog Klage Larvik Liverpool Magne Winnem Mobilbilder Musikk Nettmobbing Online trakassering Oppdatering Oslo Pia Ribsskog Politiet Rimi Slektsforskning StatCounter Svelvik Twitter Wikipedia YouTube Ågot Mogan Olsen