johncons






  • Google Mail – mirror blog







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    mirror blog





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Thu, Sep 3, 2009 at 12:44 PM





    To:

    Nick.Sommerlad@mirror.co.uk



    Hi,

    I'm sorry, I'm from Norway, I don't understand what you mean by 'print out stories for emergencies'.
    What I did, was that I googled my name, and then Google showed me that some of the first links were to another version of my name, on the Mirror's website:

    '


    £500 work at home offer doesn't add up – Investigations

    erik ribbskog said: Richard – columnists like Penman and the Mirror's advertising dept erik ribbskog said: No publication in the land 'investigates' the

    blogs.mirror.co.uk/…/500-work-at-home-offer-doesnt.htmlCachedSimilar

    '

    But now these seem indexed not so high on Google, so it seems that your deleting of posts, has helped.
    I read your part of the Mirror, due to this, and it seems that you are almost like detectives, you and your collegue, to me.

    I have an employment-case against Bertelsmanns Microsoft Scandinavian Product Activation, in Liverpool, from 2005 and 2006, where they used illigal management-methods, that's reinforcement/punishment, and a lot more problems that I've published about.

    I'm also being followed by a crazy billionaire, I think one have to call him, in Norway, Stein Erik Hagen, who's almost like a second king, in Norway, it seems I'm being followed by him.

    The link to the employment-case, is here:

    And I'll forward you an e-mail, that I sent the University of Sunderland, yesterday, explaining about some of the other problems, with the billionaire in Norway, and with Governments in Norway and the UK, if you think you can publish about anything of this.

    Thanks in advance for any help!
    Yours sincerely,
    Erik Ribsskog

    On Thu, Sep 3, 2009 at 12:29 PM, <Nick.Sommerlad@mirror.co.uk> wrote:

    Erik,

    Thanks for your email. I have deleted

    all posts in your name. I can't guarantee it won't happen again but we

    will look out for it. Email me if you have any future problems.

    By the way, had to ask, do you actually

    print out our stories for "emergencies"?

    Regards,

    Nick Sommerlad

    Newsroom

    Daily Mirror

    1 Canada Square

    London E14 5AP

    0207 293 3471

    http://blogs.mirror.co.uk/investigations

    ********************
    
    IMPORTANT NOTICE This email (including any attachments) is meant only for the intended recipient. It may also contain confidential and privileged information. If you are not the intended recipient, any reliance on, use, disclosure, distribution or copying of this email or attachments is strictly prohibited. Please notify the sender immediately by email if you have received this message by mistake and delete the email and all attachments.
    Any views or opinions in this email are solely those of the author and do not necessarily represent those of Trinity Mirror PLC or its associated group companies (hereinafter referred to as "TM Group"). TM Group accept no liability for the content of this email, or for the consequences of any actions taken on the basis of the information provided, unless that information is subsequently confirmed in writing. Although every reasonable effort is made to keep its network free from viruses, TM Group accept no liability for any virus transmitted by this email or any attachments and the recipient should use up-to-date virus checking software. Email to or from this address may be subject to interception or monitoring for operational reasons or for lawful business practices.
    Trinity Mirror PLC is the parent company of the Trinity Mirror group of companies and is registered in England No 82548, with its address at One Canada Square, Canary Wharf, London E14 5AP.
    ********************






    PS.

    Og her er den e-posten jeg videresendte:







    Google Mail – FW: Complaint to the Chief Executive of the University of Sunderland







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    FW: Complaint to the Chief Executive of the University of Sunderland





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Thu, Sep 3, 2009 at 12:45 PM





    To:

    Nick.Sommerlad@mirror.co.uk



    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: Wed, Sep 2, 2009 at 2:04 PM
    Subject: Re: FW: Complaint to the Chief Executive of the University ofSunderland
    To: David Donkin <david.donkin@sunderland.ac.uk>

    Hi,

    ANSA, (a student-advice organisation in Norway), thought it might have been an 'IELTS-test', they wrote to me in an e-mail.


    I can't remember exactly.


    But I think that the result of this test should perhaps be in my file with you, explaining why I didn't take English-classes, since they didn't want me to, since I got the highest grade, on the test.


    I also saw, after I sent the first e-mail, that you wonder why I quite the studies, before time, in Sunderland.


    This was because of that my study-finance from Norway, was four months delayes, due to that my home-university in Norway, Oslo University College, first wouldn't accept my modules, as part of my bachelor-degree, even if Oslo University College, cooperate, with the University of Sunderland, (and another computer-student from Oslo University College, Brusk, lived next door to my/our flat, at the Forge).


    And this was even after that Oslo University College, had lost my application to Sunderland, that I gave them, around February 2004, and after that they had denied me Erasmus-programme founding, on three occations/applications, and after they had lost an application for study-loan, that they were supposed to send.


    So I didn't get my study-loan, before in January, of 2005, four months after I went to Sunderland.


    So the focus hadn't been that much on the studies, for me, so I had lost control on some of the modules, and the Final Year Project.


    And, I had moved from my rented flat in Oslo, so I didn't have anywhere to move to, after Sunderland.

    So then I thought, that it would be better, to find a job, in February 2005, than to wait, until June 2005, when I would have spent most of the study-loan, then I would have been without money, without a degree, and without a place to live.


    So when we had to move, to another apartment, at the Forge, (for some reason), at the beginning of the last term, in Sunderland, then I thought by myself, that it would have been stupid of me, to move to the new apartment, in the Forge, since I didn't have any fair chance, of completing my studies, anyway, since I was very delayed, due to that I had to contact companies in Norway, to explain why I was late with some loan-payments, every month, and the Home University and the Government Study-finance, I also had to contact all the time, so this was affecting my studies, in a negative way.


    So that's why I went from Sunderland, before the studies were finished, to this long delay with the study-founding, etc.


    (I've also contacted the University of Sunderland, by e-mail, in 2005/2006 and also later, and explained about this delay, and that I wanted to pay the money, for the University, later, and applied for a payback-plan, but I haven't heard anything, after I sent you the payback-plan application, to a kind of tribunal, with you).


    Now, I'm unemployed, so I haven't got that much to pay now.


    But, I try to get my files, from universities and colleges, that I've studied on, since these are with my family, in Norway, where I ended up, working on my uncles farm, with forest-work, around April 2005, after I'd tried to find a job in London etc., before that, but it was tricky, to find both a job and an apartment, abroad, I discovered.


    But my uncle, he exploited me a bit, perhaps, and let me do all the hard work, on the farm, and on my 35th birthday, on 25. July 2005, a team came to the farm, in Larvik, and tried to kill me, (after my uncle and his woman, had gone to an MC-holiday, to Denmark, they know criminals and my uncle, Martin, is a notorious MC-driver, who has been in many accidents, once killing his mate, who sat on as a passenger, on the bike).


    So then I had to go away from Norway again, since these people were so organised, so I didn't know who I could trust in Norway, after that incident, so then I went to the UK again, and ended up in Liverpool, finding a job here, using the last of the money from my study finance, from Sunderland, to pay for the flight to Liverpool, and accomodation at a hostel in Liverpool, before I found a job here, in August 2005.


    But, I've only had low pay-jobs, since I moved to Liverpool, in 2005, I haven't managed to get a well paid job, even if I have been working as a manager in Norway, and even if I've studied computing, for four years, at university-level, in Norway, on NHI (now NITH), and at Oslo University College.


    I was accepted, at the third year, of a British bachelor, in computing, when I went to the University of Sunderland, in 2004.


    So I think I should be able to get a two-year degree, from one of my home-universities in Oslo, making it easier for me, to find a job, if I have a degree, but these university-colleges, seem to make up excuses, for not sending me a two-year degree.


    So I think some mafia, in Norway, connected with my former employer, RIMI/ICA/Stein Erik Hagen, could be messing with me, since Hagen, is well-known to take 'revenge' on, people who quits working in his old company, Rimi.

    Stein Erik Hagen, is like a king, almost in Norway, like a Russian obliark, so I think that police and government in Norway, are afraid of him, so I can't get any of my rights in Norway now, and my old university-colleges, are afraid to help me, and instead makes problems for me, it seems to me.


    This was even if I never spoke even, with Mr. Hagen, when I worked in Rimi, since Rimi then had around 500 shop-managers, and it was far up to the guy on top, Hagen, but he liked to call himselv 'grocer', and not director etc., so he had complete control on everything, in Rimi, so I think he could have a grunge towards me, since I wanted to start studying again, and quit working as a shop manager, in 2002, (due to some problems with higher management, at the Rimi head-quarter, in 2000 and 2001).


    So this is were I'm at now, I'm unemployed, in Liverpool, after having had a couple of low-paid jobs here, and now I'm trying to get my files from university and colleges etc., sent to me, since my family, in Norway, don't want to send me my stuff in Norway, even if I'm here in the UK, as a refugee, I think I have to say, untill the Norwegian government, give me my rights there, that the police there give me help and information, about who it was, the team, who tried to kill me on the farm, and I've also overheard, in 2003, in Oslo, that I was being followed, by the 'mafia'.


    So if the business-man is in the Russian mafia then?

    I can't say exactly, what's going on.


    And the UK police and Home Office, they eighter wont give me my rights, and I'm not allowed to, by the Home Office, to apply to be a refugee, even if I really am, due to that they pretend they think that Norway are in the EU, or something buraucratic, like this.


    So I've sent this to the Prime Ministers Office, who also started acting buraucraticly, so I sent it to the UN, where it is at now.


    So thank you very much, for answering me about these questions.


    I'm not sure exactly, why is it you, who are answering me, when you are Assistant Director Student Recruitment and Business Partnerships, and I sent it to the top of the university, as a complaint, on bad customer-service.


    I think some principal, or something, should have maybe answered this?


    But anyway, I think that, if you look in my file there, with you, then you would find my language-test, and my application and correspondance for a payment-plan, from 2006 and 2007.


    And I'm also looking for some files, for my Final Year Project, in Sunderland, that was stored in an archive, in the class-room, at St. Peters, where that module was being thought, in the Vardy-building there.


    Peter White, thought that module, so he could perhaps find those files, because I spent quite a long time, making those files, for the first assesments, for the Final Year Project, in computing, so those would have been find to have.


    I tried to find them, when I was at the university, in February, I think it was, and spoke with the Gateway, at the city-campus, since when I called to your university, they couldn't find me on your computer, but the Gateway found me, and gave me my student-number.


    But I thinkt the Final Year Project-module, has got a new class-room, since I couldn't find my files there, but perhaps they are in my file there at student-records etc.


    Anyway, many thanks for answering my e-mail, about this!

    Yours sincerely,

    Erik Ribsskog



    On Wed, Sep 2, 2009 at 11:55 AM, David Donkin <david.donkin@sunderland.ac.uk> wrote:


    Dear Erik

    Thanks for your reply.

    I hope I haven't confused the issue too much by using the word 'informal'.

    What I meant to say was that it was not a test that related to a module you

    were registered as studying. We only record the results of modules studied

    on our Student Records System and as a result we are unable to find your

    mark there.

    We have been back to the Department that taught study abroad students to see

    if we could locate your result there but after this length of time since you

    took the test they are unable to find it.

    I know that this may be a disappointing outcome but I can assure you we have

    done everything we can to try to find your mark.

    Regards

    David

    David Donkin

    Assistant Director

    Student Recruitment and Business Partnerships

    University of Sunderland

    Chester Road

    Sunderland

    SR1 3SD

    Tel: +44 191 515 3340

    Mobile 07771 943498

    ________________________________

    From: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sent: 02 September 2009 09:52

    To: David Donkin

    Subject: Re: FW: Complaint to the Chief Executive of the University

    ofSunderland

    Hi,

    you write that the English-test I took at Sunderland, was an informal one.

    But it wasn't, as I understood it.

    All Study-abroad students had to take this test, in one of the first weeks,

    of the term.

    And test-results were put up, on message-boards, in the language-center

    hall, and only those who had the score 'A', didn't have to take

    English-classes.

    So it was nothing informal with this test, at all, I can't see that I wrote

    that it was an informal test, it was an obligatory test.

    I hope it's easier for you to understand now, this should be piece of cake

    to understand what I mean, for the university.

    Yours sincerely,

    Erik Ribsskog

    On Wed, Sep 2, 2009 at 9:30 AM, David Donkin <david.donkin@sunderland.ac.uk>

    wrote:

    Dear Mr Ribsskog

    Thank you for letting the University know about your recent customer

    support

    experience.

    We take all complaints very seriously indeed and wherever possible

    use them

    as an opportunity to make any needed improvements.

    I am attaching a letter to you that gives the results of my

    investigation

    into your complaint. I hope it adequately explains the issues but

    if

    anything remains unclear please do not hesitate to let me know.

    Regards

    David

    David Donkin

    Assistant Director

    Student Recruitment and Business Partnerships University of

    Sunderland

    Chester Road Sunderland

    SR1 3SD

    Tel: +44 191 515 3340

    Mobile +44 7771 943498






  • For Larvik var nok mer mora mi sin by.

    Og Berger var mer faren min og farmora mi sitt sted.

    Og jeg var nærmere faren min og farmora mi, enn jeg var mora mi, selv om faren min lot meg bo alene fra jeg var ni år, så visste jo ikke jeg, at det kom til å bli sånn, da jeg bodde i Larvik.

    For da jeg bodde i Larvik, til jeg var ni år, så drømte jeg jo hele tida, om å flytte tilbake til det stedet der faren min og farmora mi og resten av familien til faren min var fra.

    Fordi jeg bodde jo også på Bergeråsen, til jeg var tre år.

    (Bergeråsen er det første stedet, som jeg husker noe fra, da vi bodde på Toppen der, på begynnelsen av 70-tallet.

    Så jeg husker også litt derfra, fra f.eks. sommeren 1971, var det vel, fra før søstra mi ble født).

    Da mora mi flytta til Larvik.

    Så jeg huska jo alltid det, da vi bodde i Larvik, at jeg egentlig var fra Berger.

    Og jeg ringte til farmora mi, fra telefonkiosk i Larvik osv., da jeg var 7-8 år.

    For mora mi, og stefaren min Arne Thomassen, og også søstra mi, Pia, de var så kalde ovenfor meg, og mora vi var streng og også slem, noen ganger, og hysterisk da.

    Så jeg så på Berger som hjemme.

    Men jeg likte jo stedet Larvik, selv om jeg ikke likte mora mi osv.

    Men jeg bodde bare i Larvik, til jeg var ni år.

    Så selv om jeg likte Larvik veldig bra, så kjenner jeg jo ikke byen så bra da, annet enn fra som barn.

    (Untatt butikkene, som jeg ofte var i, også som ung tenåring, når jeg besøkte mora mi, på Tagtvedt, i Larvik, hvor hu vel bodde, til jeg var sånn 15 år vel.

    Så jeg kjenner Larvik fram til jeg var sånn 15 år.

    Og også fra ferier, hos mormora mi, Ingeborg Ribsskog, på slutten av 80-tallet, i Stavern.

    Så hvis vi tar med Stavern, så kjenner jeg Larvik, fram til jeg var sånn 20 år.

    Men fra jeg var 20 til jeg var 30 år, så var jeg nesten aldri i Larvik, før onkelen min, Martin, flytta til Larvik, rundt år 2000, da pleide vi å besøke han, noen ganger, i Kvelde).

    Mens ungdomstida mi og som voksen, da bodde jeg på Berger og i Oslo.

    Så jeg må si at jeg er fra Berger, men at jeg har også bodd noen år i Larvik, under oppveksten.

    Så først og fremst, så er jeg vel fra Berger.

    Men jeg er også litt fra Larvik og Oslo da, siden jeg har bodd mange år i de byene.

    Men mest er jeg nok fra Berger, (i Svelvik kommune, nord i Vestfold), etter å ha tenkt en del på dette.

    Så sånn er nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Så jeg kjenner Larvik og Berger, som barn og ungdom.

    Men som voksen, så har jeg nesten ikke vært hverken i Larvik eller på Berger.

    Som voksen, så har jeg vært litt i Drammen, (altså at jeg gikk på skole og jobba der, et år, skoleåret 1988/89), men mest i Oslo. (Hvor jeg har bodd i 15 år, siden 1989).

    Så sånn er det.

    Og også i Elverum, var jeg et år, i militæret, skoleåret 1992/93.

    Så jeg er fra Berger og Larvik, men jeg har ikke hatt så mye med de stedene å gjøre, som voksen, siden jeg ikke har hatt så mye kontakt med familien min, hverken på mor eller farssiden, siden disse utsatte meg for omsorgssvikt, både moren og faren min, vil jeg si, under oppveksten.

    Så sånn er det.

  • brynseng

    PS.

    Jeg begynte å jobbe på Rimi Munkelia, også på Lambertseter, i juleferien 1992.

    Og jeg fikk meg lappen og bil, rundt juleferien 1996.

    Så det var altså i fire år, at jeg pleide å ta t-banen mellom Ellingsrudåsen og Lambertseter da.

    Det tok vel en drøy halvtime, tenker jeg, eller kanskje tre kvarter, med venting.

    Noe sånt.

    Og en kamerat av meg, fra skolen i Drammen, Magne Winnem, han var sjef på først Rimi Munkelia og så Rimi Karlsrud, begge på Lambertseter.

    Jeg jobba fra høsten 1993, på Rimi Nylænde, som også lå på Lambertseter.

    Men da jobba jeg ikke fulltid, fra starten, så jeg jobba også en del på Rimi Karlsrud, fra høsten 1993, etter at jeg var ferdig med militæret, og Winnem ble butikksjef der.

    Så jeg kjente alle de tre Rimi-butikkene på Lambertseter bra, vil jeg si.

    Det var f.eks. ei dame som het Sophie, (med noe fransk etternavn, tror jeg), som jobba på Rimi Karlsrud, og som jeg ble kjent med såvidt der.

    Og hun dukka noen ganger opp, på samme t-banen, tilbake mot byen, etter jobbing, på lørdager, f.eks.

    Eller noen få ganger, så var jeg på samme t-banen som henne, mot Lambertseter og, hvis jeg hadde seinvakt, og hu var på vei til jobb, fra universitetet i Oslo, hvor hu studerte juss.

    Hu bodde vel på Haugerud, eller noe, tror jeg, så vi byttet mellom de samme t-banene, for det toget som gikk forbi Haugerud, det var 6 Ellingsrudåsen, hvor jeg gikk av på endeholdeplassen da, som var stasjonen etter Furuset, hvor jeg hadde pleid å ta t-banen fra, da jeg bodde et år hos familien til stebroren min, Axel Thomassen, skoleåret 1990/91, da jeg hadde et friår, fra NHI.

    Så jeg følte meg ganske hjemme oppe på Ellingsrudåsen og Furuset-traktene da, selv om jeg ikke ble kjent med så mange der.

    Men, det var nærme Lørenskog, hvor tremenningen min, Øystein Andersen bodde, så jeg hang en del sammen med han, og en kamerat av han, som het Glenn Hesler, med flere.

    Så jeg følte meg vel så hjemme, som var mulig for en fra Berger vel, i Oslo, vel.

    Jeg kjente jo som sagt også Magne Winnem, som var butikksjef, på to Rimier, på Lambertseter.

    Og jeg hadde også bodd et år, på Abildsø, det første året jeg bodde i Oslo, som er like ved Lambertseter.

    Så jeg kjente meg ganske hjemme, i Oslo der da, selv om jeg ikke flytta til Oslo, før jeg var 19 år, så var det nesten som hjemme en stund.

    For da Glenn og søstra mi flytta fra Ungbo, og Magne Winnem, slutta i Rimi, og flytta til Spikkestad.

    Da ble det litt kjedeligere å bo i Oslo da.

    Men sånn er det vel, det er vel sånn som skjer.

    Men jeg følte meg ihvertfall ganske hjemme der, noen år, på slutten av 90-tallet, etter militæret da, sånn på den tida jeg jobba på Rimi Nylænde, som butikkmedarbeider og assistent, fra 1993 til 1996.

    Så sånn var det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    tbane_kart paint

    Man kan se t-banene stasjonen på Lambertseter.

    Det er Karlsrud, Lambertseter og Munkelia.

    Og alle disse tre stedene hadde sin egen Rimi da.

    (Men på Bergkrystallen, så hadde de to Prix-butikker).

    Men på Lambertseter, ved t-bane stasjonen, så var det en Fakta-butikk, som ble ICA Supermarked.

    Så Rimi Nylænde, hvor jeg jobba som butikkmedarbeider og assistent, fra 1993 til 1996, og så som butikksjef, fra 1998 til år 2000, (etter å ha jobbet to år som assistent, på Rimi Bjørndal, i to år, i mellomtiden).

    Rimi Nylænde, den lå ned Lambertseterveien, mot Abildsø, så man måtte gå, i fem minutter, fra Lambertseter t-bane, for å komme til den butikken.

    Mens Rimi Munkelia, den lå like ved t-banestasjonen der, og Rimi Karlsrud lå også ganske nærme Karlsrud t-banestasjon.

    Så sånn var det.

    Man kan også se at Helsfyr t-banestasjon, der jeg gikk 2. året, på NHI, den lå også nærme Ellingsrudåsen, hvor jeg bodde på Ungbo, så det passa meg bra, sånn sett, at NHI flytta fra Frysja, vel Kjelsås og til Helsfyr, siden jeg da fikk kortere skolevei, 2. året jeg gikk der.

    Første året, det gikk jeg to år før, (for jeg hadde et hvileår), og det var mens jeg bodde på Abildsø og mens NHI lå på Frysja, ved Kjelsås, så da hadde jeg veldig lang skolevei.

    Jeg kunne nesten like gjerne ha bodd i Drammen, eller på Berger, ihvertfall hvis jeg hadde hatt bil.

    Det var omtrent så ille.

    Men det var fordi at faren min hadde sagt det, at Abildsø, var like i nærheten av der NHI lå.

    Men det var det altså ikke.

    Faren min hadde blanda med NKI, sa han seinere, som lå på Helsfyr da.

    Så det var upraktisk for meg, som da også bodde på en hybelleilighet, hvor kona i huset, ikke tålte matlukt.

    Så jeg var konstant sulten, det året jeg bodde på Abildsø.

    Så når jeg gikk av bussen fra Abilsø, ved Oslo S., og Oslo City der.

    Da ble det nesten uimotståelig for meg, å gå på burgerrestauranten Wendy vel, på Oslo City.

    Da pleide jeg å kjøpe en burger med grovt hamburgerbrød, til frokost.

    Så pengene mine fløy veldig fort, for jeg pleide å spise pizza, som ‘vomfyll’, da jeg bodde på Bergeråsen, så da ble jeg ikke så sulten der.

    Men jeg fikk ikke lov å lage pizza, (eller annen middagsmat), på Abildsø, av de som leide ut der.

    Så jeg måtte jo bruke mye penger på mat, så studielånet holdt ikke lengre enn til påskeferien, så jeg måtte gå på Ryen sosialkontor, og få penger derfra, i to-tre måneder, på slutten av det første året mitt i Oslo.

    Men så tok jeg meg et friår, og fikk jobb på OBS Triaden, i Lørenskog, som var nærme Furuset og Ellingsrud, hvor jeg bodde fra 1990 til 1996, så da hadde jeg råd til å fullføre NHI da.

    Men, da jobba jeg såpass mye, så det var et par fag, som jeg ikke fikk tatt eksamen i.

    Så jeg fikk ikke noe grad da, fra NHI, som var en data og økonomi-høyskole.

    Så jeg har fortsatt 33 (av 40) vekttall, fra NHI, men ingen grad.

    Men, jeg har jo også studert to år, på HiO, bachelor informasjonsbehandling.

    Så jeg burde klarer å få disse to karakterutskriftene, til å tilsammen bli en grad.

    Det burde holde til enten en toårs-grad, eller kanskje en treårs-grad, på universitetsnivå.

    Men, jeg klarer ikke å få hverken NITH, (som kjøpte opp NHI), eller HiO ingeniørutdanningen, til å sende meg en sånn grad.

    Men men, så det er noen som tuller med meg, vil jeg si, av overvåkingspoliti, eller lignende, antagelig.

    Noe sånt.

    Søstra mi bor forresten på Helsfyr, nå, hvis jeg har skjønt det riktig, men jeg er ikke sikker på nøyaktig hvor på Helsfyr hun bor, men jeg mener at jeg har sett det, i telefonkatalogen online, at hu flytta dit, fra en leilighet hun leide, ved Sofienbergparken, i Tromsøgata, for et par-tre år siden.

    Noe sånt.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på.

  • Jeg skrev jo på bloggen igår, om at to folk fra Liverpool City Council, vekte meg igår, og spurte om jeg kunne komme ned og prate med dem:

    https://johncons-blogg.net/2009/09/jeg-sov-ganske-lenge-idag-sa-ble-jeg.html

    Dette var om søpla i Leather Lane, og jeg svarte så godt jeg kunne, om hvordan vi gjorde det med søpla, i bygningen hvor jeg bor da.

    (Vi kaster det i søppelrommet til restauranten Lady of Mann der, siden de har mer eller mindre samme eiere, som eier bygget jeg bor i).

    Men jeg fikk jo meg en overraskelse da.

    For på callinga, så sa de to herremennene, at de var fra Liverpool City Council.

    Også går jeg ned, også åpner jeg døra, også ser jeg at det står to politifolk der!

    Men det var egentlig ikke politifolk da, det er bare sånn, at politiet, de er nok ikke så populære i Liverpool, så de tørr ikke å patruljere, hvis de ikke går fire og fire sammen, virker det som for meg, på de fire årene jeg har bodd her.

    Så hvis noe skal gjøres, av politi, eller ‘politi’, til fots, så har Liverpool City Council, nesten sitt eget politi, virker det som.

    Og de har skulderklaffer, hvor det står ‘LCC’, for Liverpool City Council da, (altså Liverpool kommune), med store bokstaver, på skuldrene, isteder for at det står politi da.

    Men ellers så er de nesten helt like som politifolk, vil jeg si, ihvertfall hvis man er fra Norge.

    Så da fikk jeg meg et lite sjokk gitt.

    Så sånn var det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og grunnen til at jeg skriver om det her, et var jo fordi at jeg skulle forklare om hvorfor jeg fikk sjokk, da jeg så det, at politiet stod på døra til bygningen her, og tulla med meg på callinga, sånn som jeg trodde at det først var.

    Det var fordi, at ifjor, så var jo Merseyside-politiet her, og tulla med meg, på stort sett samme måte.

    De ringte på callinga, og ville ikke si hvem de var, når de ringte på.

    Så jeg trodde det var ‘bailiff’, som de har i England, pengeoppkreveren.

    For de ville ikke si hvem de var, på callinga, som sagt.

    Og pengeinnkreveren, ‘the bailiff’, i England, han må du ikke slippe inn døra di, for da tar han alt han kan finne, og han har da rett til å bryte seg inn i leiligheten din, når han måtte ønske senere.

    Så hva du enn gjør i England, ikke slipp inn the bailiff!

    Men politiet, de har nok overvåket meg, en vanlig nordmann!!!

    Så de må ha visst om det at jeg ventet besøk av the bailiff, og de hadde nok overvåket telefonlinja mi, og hørt at jeg hadde fått det rådet, fra en økonomirådgivingstjeneste, kalt CCCS, mener jeg det var.

    At jeg ikke måtte slippe inn ‘the bailiff’, uansett om han stod og banka på døra mi, jeg burde ikke slippe han inn i leiligheten, fikk jeg råd om fra CCCS, på telefonen da.

    Så skulle politiet lage et plott mot meg da, for å få meg i sjokk.

    Så stod politiet på døra mi, i en halvtime, og banka på døra, og sa ikke hvem de var.

    Og da trodde jo jeg selvfølgelig at det var the bailiff.

    Men så ringte de meg på mobilen.

    Og først da, etter en halv time, så sa de at de var fra politiet.

    Og da åpnet jeg opp selvfølgelig.

    Og hvorfor de kom på døra mi?

    Noen hadde lest bloggen min, eller noe, sa de, og bedt de dra til adressen min.

    Sikkert bare noe dårlig unnskyldning de har funnet på, for å få meg til å gå inn i sjokk.

    Så Merseyside-politiet er en gjeng med bøller, som bare kødder meg rundt, og som ikke gir meg rettighetene mine.

    Men prøver å få meg til å gå inn i sjokk, sånn at de kan bruke meg som en slags fjernstyrt robot, ved at de har sånn døgnovervåking på meg, som de gjør med enkelte kriminelle.

    Og så gjøre mye greier, for å frike meg ut, og påvirke meg, såkalt ‘mind control’, som vel er et fag, som politiet og andre vel kan lære.

    (Dette er nok noe New World Order-greier, og styrt fra sionistene.

    At jeg er i ‘the Slaughterhouse’ (Dvs. New World Order-terminologi, hvor jeg blir utnyttet maks, av dette sionist-nettverket, på alle mulige måter, som de finner på i plott, hvor de kanskje sitter rundt et (rundt?) bord, hele kvelden, osv.)

    Liverpool-folka, de er kanskje skeptiske til sionistene.

    Det har jo vært opprør mot myndighetene, fra såkalte ‘militants’ i Liverpool, tidligere.

    Så det er kanskje derfor det er sånn, at Liverpool-folk, de er skeptiske mot (sionist)-politiet, og politiet de må derfor gå fire og fire i Liverpool, når de patruljerer, ihvertfall noen ganger, har jeg sett dette.

    Kanskje noe sånt).

    ‘Mind control’ og ‘group stalking’, gruppe-overvåking, leste jeg om på Xiandos information, for et par år siden, (selv om jeg ikke har noe med han Øivind Sæther aka. Xiando å gjøre, han sletta et par blogger jeg hadde, blant annet).

    Sånn er det jeg tolker det som foregår, og har foregått, siden jeg rømte fra Norge til Liverpool, for fire år siden.

    Og norske myndigheter de nekter å gi meg rettighetene mine, så jeg blir kødda maks med av både norske og britiske myndigheter, og ingen bryr seg, uansett om jeg publiserer om alt dette på blogg, og hundrevis av mennesker leser om det hver dag.

    Så folks rettigheter, de er ikke verdt fem øre, når man blir herjet med av våre maktsyke myndigheter og politi.

    Så sånn er nok dette.

    PS 2.

    Her kan man se det, at dette ikke er noe jeg finner på.

    For jeg skrev om dette på bloggen, ifjor, når politet var her og bøllet med meg, for et snaut år siden.

    Så sånn er det.

    Her er en link, hvor jeg forklarer mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2008/09/politiet-p-dra-in-norwegian.html







  • Google Mail – Anmeldelse av min søster, Pia Ribsskog, for trussel om å kutte av penis/Fwd: Ran av Ark







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Anmeldelse av min søster, Pia Ribsskog, for trussel om å kutte av penis/Fwd: Ran av Ark





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Wed, Sep 2, 2009 at 4:41 PM





    To:

    post.oslo@politiet.no



    Hei,

    min søster Pia Ribsskog, hun hadde ikke noe sted å bo, i 1993, da jeg var ferdig i militæret, i infanteriet, i Elverum.
    Men, jeg leide et rom i bofelleskap, hos Ungbo, og vi hadde uansvarlige foreldre, så jeg lot henne flytte inn på Ungbo, for de andre der, flytta ut, det året jeg var i militæret.

    Så fikk søstra mi etterhvert sitt eget rom på Ungbo.
    Men søstra mi, hu kjente så mange somaliere, som vanka på Jollys osv., i Storgata.
    Og da ble det sånn, en dag, som jeg og en kamerat, og broren min, skulle spille fotball, en søndag formiddag, at søstra mi, hadde inlosjert, to afrikanere, i stua, på Ungbo, uten å si fra, til oss andre, som bodde der, som husreglene skulle ha tilsagt.

    Så fant vi ut, at søstra mi og de afrikanerne da, (for det var bare meg og Glenn Hesler og søstra mi, som bodde der da, for Rune og Hildegunn, hadde flytta ut, mener jeg å huske ihvertfall).
    At søstra mi og de afrikanerne, hadde rappa røykpakker, på rommet mitt, (for han Glenn Hesler, som var en kamerat av tremenningen min, Øystein Andersen, han jobba med spilleautomater, nesten ved grensa til Sverige, så han pleide å kjøpe med en kartong røyk til meg, i Sverige, for nesten halv pris av i Norge da, 300 kroner vel).

    Og da hadde søstra mi og de afrikanerne, rappa både røykpakker, på rommet mitt, og appelsinjuicen min, (som ikke var åpna), i kjøleskapet.
    Så da ble jeg litt sur, fordi de rappa så mye, og fordi at de sov i stua, hvor vi liksom skulle planlegge, om vi skulle fotball på Ellingsrud eller tennis på Lambertseter, eller fotball på Skårer, for det var noen ganger vi var lei av tennis og de andre var lei av fotball.

    Noe sånt.

    Så ble jeg litt sur, og sparka fotballen i veggen, så de afrikanerne våkna.
    For søstra mi hadde også vekt meg opp, noen uker før, en natt til lørdag, når jeg skulle jobbe, som butikkleder, på Rimi Nylænde, (min første vakt som butikkleder), så det var nesten som at søstra mi prøvde å sabotere, for min karriære i Rimi da, for det var nye arbeidsoppgaver og ansvar, for meg da, som butikkleder, istedet for butikkmedarbeider, så jeg trengte søvn den natta da.

    Samtidig var jeg litt spent da, og sovna seint, for jeg var anspent, pga. alt ansvaret, som butikkleder, for Rimi Nylænde, en hel lørdag.
    Og jeg hadde også hatt problemer, fra skolen, med at jeg noen gang forsov meg.

    Men det kunne jeg ikke gjøre nå, som butikkleder, for da fikk ikke kundene på Lambertseter handlet mat, så det var viktig at jeg stod opp sånn 5.30 eller 5.45, sånn at jeg var på Lambertseter før klokken 7, da frukta kom fra Gartnerhallen vel.

    Men så sovner jeg endelig da, klokka 2 kanskje.
    Og så blir klokka 3 da, så kommer søstra mi og vekker meg, for hun og Keyton, fra Somalia, (typen hennes), har glemt nøkla.
    (Ikke skjønner jeg hvordan hu klarte dette).

    Så da klatrer søstra mi opp på taket, av en barnehage, som var like ved siden av der vi bodde.
    (Jeg ville helst ha bodd på Ungbo, på Vålerenga, siden det var nærme skolen min da, NHI, men Ungbo insisterte på at jeg skulle bo der, i Skansen Terrasse 23, som var 10 minutter å gå fra Ellingsrudåsen t-banestasjon, så det var omtrent så 'øde', som man kunne bo i Oslo, ihvertfall i Groruddalen.

    Men men.
    Også banker søstra mi på ruta mi da, klokka tre om natta.
    Så jeg fikk nesten ikke noe søvn, før jeg skulle jobbe som butikkleder, min første vakt.

    Jeg var ikke vant til å være noen sånn leder-figur, akkurat, under oppveksten osv., for jeg var plaget av omsorgssvikt, fra min far, som lot meg bo alene, fra jeg var ni år.

    Så jeg var litt anspent, på den tida her, de første ukene, som jeg jobba, som butikkleder, på Rimi.

    Så jeg sparka ballen i veggen da, på Ellingsrudåsen.
    Og da våkna de afrikanerne da, som søstra mi hadde latt sove i stua, som var en fellestue, for de som bodde i Ungbo-felleskapet.

    Og da krangla jeg og søstra mi, om jeg gjorde noe galt, noen dager seinere.
    Så gjorde jeg et poeng av, at hun og vennene hennes, hadde stjålet røyk og juice, fra meg, (i tillegg til å ikke si fra, at de skulle 'okkupere' stua da, ihenhold til husreglene, som jeg vel kjente best, siden jeg hadde bodd der lengst).

    Og da, så sa søstra mi det, mens hu smilte lurt, før hun gikk inn på rommet sitt, mens jeg og Glenn satt i stua, at 'vi har jo ikke noe saks'.
    Men, som lederen i foreningen for stein, saks, papir, påpeker, i en e-post jeg fikk idag, angående ranet av Ark i Oslo, med saks.

    (En egentlig tulle-epost, i tilfelle politiet ikke skjønte det).
    Så sier han som følger:
    Jeg føler meg også forpliktet til å påpeke at juicekartonger kan åpnes med andre verktøy, så selv om ordtaket hadde vært brukbart ville ikke dette i seg selv frikjent din søster.


    (Se e-posten som er videresendt med denne).

    Så juicekartonger de behøver ikke å åpnes med saks.
    Neida, de kan åpnes med kniv, eller med knytteneven etc., hvis man har sterke finge, som jeg har, så jeg pleide bare å rive opp kartongen, for vi hadde ikke alltid reine kniver etc, å skjære med.

    Så jeg tenkte det var mer hygenisk, å rive.
    Så jeg tror det, at søstra mi, da mente, at hu skulle få noe somalisk, eller annen mafia, til å kutte av meg penis, siden hun syntes jeg oppførte meg 'homo' da.

    Søstra mi bodde jo i Larvik, lengre enn meg, som flytta fra moren min der, til faren min, i 1979.
    Søstra mi bodde i Larvik, til 1982, tror jeg.
    Og jeg husker, da jeg besøkte søstra mi og mora mi, i Larvik, rundt 1980.

    Da var nok søstra mi i noe Larvik-mafia.
    For hun fikk ei jente som var et år eldre enn meg, Laila, som bodde ikke langt fra huset til mora mi i Jegersborggate, og som var sånn bølle-jente, og som hang sammen med Tin-tin, ble han kalt, som var broren til vokalisten vel, i jentebandet the Girls, fra Larvik, som var litt kjente, seinere på 80-tallet.

    Så skulle hun kraftige jenta, Laila, liksom misbruke meg seksuelt, som hun fortalte meg, at hun pleide å gjøre med broren sin.
    Enda vi bare var sånn 10-11 år, eller noe.

    Søstra mi var da bare ca. 9 år vel, men jeg skjønte at dette må ha vært et plott, at dette var noe de hadde avtalt.
    Og søstra mi hadde ofte sånne plott, som hun overrasket meg med, når jeg dro til Larvik.

    Så etter at vi flytta til Larvik sentrum, i 1977, så må søstra mi ha havna i noe slags 'mob' der, som hun Laila bl.a. var med i, vil jeg tippe.
    Så sånn var nok det.

    Jeg reiv av halvparten av håret, til hu Laila, og alikevel så ville hu ikke slutte å kile meg på private steder, som hu pleide å gjøre med lillebroren sin.
    Og dette var etter at mora mi hadde gått ut, og da slapp søstra mi, Pia, hu Laila inn.

    Så dette var nok noe plott.
    Så søstra mi, Pia, hu er nok i noe 'mob'.
    Og jeg husker det, da jeg skulle operere kneet, på Aker Sykehus, i 1996, da tok hu sykesøster-jenta, som var på opplæring, og stanget kateteret, inn i urin-røret mitt, flere ganger, hardt, som for å skade urinrøret.

    Dette husker jeg, selv om jeg var litt i narkose.
    Så hun som var på opplæring, hun ville nok at jeg skulle bli 'tante'.
    Og få koldbrann, i penis, som det stod om i avisa, at en nordmann boende på Island, hadde fått, var det vel, her om dagen, pga. feil bruk av kateter.

    Det samme 'plottet' var det nok, som hun unge jenta, på opplæring, prøvde å ta på meg, da jeg opererte kneet mitt, på Aker sykehus, våren 1996.
    Operasjonen ble utsatt en dag, og jeg fikk en dansk lege, Dr. Bjerre, så de trengte nok en dag, på å lage dette plottet ordentlig da.

    En hel skoleklasse, med medisinstudenter, skulle også se på denne private kateter-inføringen da, så de husker kanskje det, at jeg sa 'au', gjennom den begynnende narkosen.
    Så sånn var det.

    Mer da.
    Jo, og dagen etter, så kommer søstra mi til sykehuset, mens jeg ligger på narkose-avdelingen, etter operasjonen.
    Og hu sier det, at bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn, som er dansk, ba henne komme.

    (Så her ser jeg konturene av en dansk mafia, plutselig fikk jeg dansk lege, istedet for norsk. Og min danske mormor, som var sur fordi jeg flytta fra moren min i Larvik, til faren min, sendte Pia til sykehuset, med sjokolade og Se og Hør, såkalte 'tante'-gaver vel).

    Jeg leste aldri se og hør, det viste vel søstra mi, hu skulle tatt med VG og/eller Dagbladet, f.eks.

    Men så ikke.
    Jeg ringte også Dr. Bjerre, før en rep-øvelse, på Terningmoen, med HV vel, på slutten av 90-tallet.

    Men da, så sa Dr. Bjerre, at kneet tålte rep-øvelse, med trasking i skog og mark.
    Men, noe rart skjedde da, på Terningmoen, en kvinnelig fenrik, eller sersjant, eller USK, fikk oss på laget, til å plutselig skulle hoppe over en bukk der, ute på Terningmoen, ved de husene som er for å simulere krigføring i byer.

    Enda hun ikke var vårt befal.
    Og enda vi hadde spisepause.
    Og enda HV-folk, ikke blir beordret til sånn tull, som å plutselig skulle gjøre hoppe-øvelser, som under rekruttperioden, i militæret.

    Så her, så var det nok noe galt.
    Jeg holdt meg til kneet, og hinka forsiktig mot det her hinderet da, som om jeg var en sprangridningshest, var det nesten som, dette jippoet, fra det kvinnelige befalet, som vi ikke så mer til, hverken før eller siden, og som kanskje var fra hæren og ikke fra HV, som vi var.

    Så her er nok søsteren min med i noe Illuminati/dansk mafia-opplegg.
    Så jeg vil anmelde henne for trussel om å kutte av penis. (En trussel fremsatt på en subtil/underfundig måte da, i tilfelle at politiet ikke forstår så godt sånne ting som ikke blir sagt veldig direkte).

    Mer da.
    Jo, og hun var nok involvert i de plottene, om at jeg fikk skadet kneet i Frognerparken, det var nok noe plott.
    (Hvorfor var bakken så hard, akkurat der?).

    Dette var nok plott, som de har laget, helt siden denne episoden, med juicen og røyk-stjelinga.
    Som må ha vært sommeren 1994 vel.
    Så skadet jeg kneet, sommeren 1995, mens jeg spilte med noen jeg ikke kjente, i Frognerparken.

    Og jeg opererte kneet, våren 1996, på Aker.
    Så søstra mi, hun er nok i noe dansk Illuminati eller Rosenkors-ordenen, tror jeg, for hun er så opptatt av, hva skal jeg si, at bestemor Ingeborg bodde et år i Tyskland, på 30-tallet, og hun oppfører seg rart da, f.eks. sommeren år 2000, så ville hun det, at vi måtte stoppe bilen, når jeg kjørte min bil, til Geilo, for stebroren til Pia, Jan Snoghøj, skulle gifte seg.

    Så på vei tilbake, så måtte jeg la Solveig, som var telegrafist ombord på Scandinavian Star, og venn av min fars dame Haldis Humblen, sitte på tilbake til Oslo, hvor hun bodde på Holmen.

    Og da ville Pia, absolutt det, at jeg skulle stoppe på en bensinstasjon, like før Drammen, enda ingen av oss, hadde lyst til å kjøpe noe.
    Hva var dette?
    Så ingen kjøpte noe.

    Men jeg tror det må ha vært et plott, for da så jeg det, at Mathias, mannen til stesøsteren til Pia, Christell, dreiv å kjørte like bak oss, og fulgte med, til bensinstasjonen, men kjørte avgårde igjen, da han så det, at jeg ikke skulle ha noe der likevel, og snudde omtrent i døra der.

    Og hun holdt på sånn, på Geilo og, og skulle låne skjorta mi, som jeg skulle hatt på søndagen, så jeg måtte bruke samme tennisskjorte, både på fredagen og søndagen, for Pia hadde glemt å ta med klær til seg selv!

    Så det er så mye tull med hu søstra mi, Pia Charlotte Ribsskog, spesielt den trusselen hennes da, om at 'vi har jo ikke noe saks'.
    For vi hadde jo saks, og mange kniver.
    Så det hun sa, at 'vi har jo ikke noe saks', det hadde ingen mening, det var for å true om å klippe av private eiendeler med saks, tror jeg nok.

    Så jeg vil gjerne anmelde søsteren min, Pia Ribsskog, for forsøk på å få til dette, og for å ha vært med på å skade kneet mitt, osv.
    Jeg ønsker gjerningsmannen, (eller kvinnen da), tiltalt og straffet.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Pål Magnusson <paal.magnusson@steinsakspapir.com>

    Date: 2009/9/2
    Subject: Re: Ran av Ark
    To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Hei, og takk for din henvendelse.

    Først av alt tar vi på det sterkeste avstand fra dette forsøket på å benytte de fysiske utgavene av SSP-symbolene for å få økonomisk gevinst. Det er tydelig at raneren ikke har gjort seg kjent med NFSSPs regelverk, hvor det i den avsluttende seksjonen ("Ansvarsfraskrivelse") klart og tydelig står at "Det anbefales ikke at nybegynnere forsøker å benytte de fysikse utgavene av SSP-symbolene, da disse kan føre til alvorlig skade om man ikke spiller korrekt.". I tillegg har vi her et klart brudd med pkt. 1 i NFSSPs æreskodeks: "Sikkerhet fremfor alt! Alle spillere må fjerne skarpe juveler og klokker før spill".

    Angående bloggens insinuasjoner om NFSSPs involvering i denne kriminelle handlingen viser jeg til "NFSSPs offisielle regler for stein, saks, papir" (avsluttende seksjon; Ansvarsfraskrivelse):

    "NFSSP verken oppfordrer til, bifaller eller fremmer bruk av SSP i ulovlige, umoralske og/eller livstruende situasjoner. SSP bør kun brukes i situasjoner der de to partene ikke kan oppnå enighet ved hjelp av andre metoder, eller for å gjøre beslutningsprosessen mer gledelig."

    Hva din søsters ordtak angår vil jeg mene dette ikke er gyldig (selv om NFSSP ikke har en offisiell ordtakspolitikk). Så lenge man har to fingre eller mer på én av hendene har man en saks. Alltid (om man da ser bort fra muligheten for at de to gjenværende fingre er ute av stand til å danne en vinkel på omtrent 30-45 grader). Jeg føler meg også forpliktet til å påpeke at juicekartonger kan åpnes med andre verktøy, så selv om ordtaket hadde vært brukbart ville ikke dette i seg selv frikjent din søster.

    Jeg beklager det meget sene svaret, men jeg håper du finner svarene mine utfyllende nok.

    Vennlig hilsen

    Pål Magnnusson

    President

    Norsk forbund for stein, saks, papir

    The Norwegian Rock Paper Scissors Association

    The information in this email is confidential and is intended solely for
    the addressee. If you are not the intended recipient you should
    immediately notify the sender and delete the email. Any disclosure,
    copying, distribution or any action taken in reliance on it is

    prohibited and may be unlawful.
    The Norwegian Rock Paper Scissors Association is an independent
    operation, governing all play of rock, paper, scissors in Norway, as
    outlined by the The World Rock Paper Scissors Society

    2009/7/5 Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Hei,

    har dere noen kommentar til at noen ranet Ark med saks?

    Og hva med det søstra mi, Pia Ribsskog, pleide å si, at 'vi har jo ikke noen saks'.

    Er dette er gyldig ordtak?

    På forhånd takk for svar!

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    johncons-blogg












  • Google Mail – Ran av Ark







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Ran av Ark





    Pål Magnusson

    <paal.magnusson@steinsakspapir.com>





    Wed, Sep 2, 2009 at 3:14 PM





    To:

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>



    Hei, og takk for din henvendelse.

    Først av alt tar vi på det sterkeste avstand fra dette forsøket på å benytte de fysiske utgavene av SSP-symbolene for å få økonomisk gevinst. Det er tydelig at raneren ikke har gjort seg kjent med NFSSPs regelverk, hvor det i den avsluttende seksjonen ("Ansvarsfraskrivelse") klart og tydelig står at "Det anbefales ikke at nybegynnere forsøker å benytte de fysikse utgavene av SSP-symbolene, da disse kan føre til alvorlig skade om man ikke spiller korrekt.". I tillegg har vi her et klart brudd med pkt. 1 i NFSSPs æreskodeks: "Sikkerhet fremfor alt! Alle spillere må fjerne skarpe juveler og klokker før spill".

    Angående bloggens insinuasjoner om NFSSPs involvering i denne kriminelle handlingen viser jeg til "NFSSPs offisielle regler for stein, saks, papir" (avsluttende seksjon; Ansvarsfraskrivelse):

    "NFSSP verken oppfordrer til, bifaller eller fremmer bruk av SSP i ulovlige, umoralske og/eller livstruende situasjoner. SSP bør kun brukes i situasjoner der de to partene ikke kan oppnå enighet ved hjelp av andre metoder, eller for å gjøre beslutningsprosessen mer gledelig."

    Hva din søsters ordtak angår vil jeg mene dette ikke er gyldig (selv om NFSSP ikke har en offisiell ordtakspolitikk). Så lenge man har to fingre eller mer på én av hendene har man en saks. Alltid (om man da ser bort fra muligheten for at de to gjenværende fingre er ute av stand til å danne en vinkel på omtrent 30-45 grader). Jeg føler meg også forpliktet til å påpeke at juicekartonger kan åpnes med andre verktøy, så selv om ordtaket hadde vært brukbart ville ikke dette i seg selv frikjent din søster.

    Jeg beklager det meget sene svaret, men jeg håper du finner svarene mine utfyllende nok.

    Vennlig hilsen

    Pål Magnnusson

    President

    Norsk forbund for stein, saks, papir

    The Norwegian Rock Paper Scissors Association

    The information in this email is confidential and is intended solely for
    the addressee. If you are not the intended recipient you should
    immediately notify the sender and delete the email. Any disclosure,
    copying, distribution or any action taken in reliance on it is

    prohibited and may be unlawful.
    The Norwegian Rock Paper Scissors Association is an independent
    operation, governing all play of rock, paper, scissors in Norway, as
    outlined by the The World Rock Paper Scissors Society

    2009/7/5 Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Hei,

    har dere noen kommentar til at noen ranet Ark med saks?

    Og hva med det søstra mi, Pia Ribsskog, pleide å si, at 'vi har jo ikke noen saks'.

    Er dette er gyldig ordtak?

    På forhånd takk for svar!

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    johncons-blogg






  • Photo 4093

    PS.

    Disse ringte på calling-anlegget, så jeg måtte gå ned og prate med de.

    Så jeg viste de plakaten, som henger innafor døra, om hvor vi i bygningen jeg bor, kaster søpla, dvs. hos Rigbys pub og the Courtyard-resturanten der da.

    Så skjønte de at søpla ikke var fra oss.

    De spurte om det var noen andre leiligheter, som jeg trodde at søpla kunne komme fra.

    Men jeg sa, at jeg trodde at lenger ned der, så var det vel kontorer.

    Men jeg sa det, at fra kjøkken-vinduet mitt, så kunne jeg se et slags pauserom.

    (Der hvor de har svarte håndklær).

    Og det pauserommet, det er vel kanskje litt langt unna frisørsalongen, City of Angels, som vel er 20-30 meter unna, eller noe, vel.

    Så om det er noen som bor i G-bar diskotek-bygget, lurte jeg på.

    Kanskje det pauserommet er til noe bordell, eller noe?

    (For de er veldig pene de unge damene, som jeg kan se at noen ganger bruker det, og de steller håret sitt og sånn, hele tida).

    Eller er det til frisørsalongen?

    Jeg vet da søren jeg.

    Noe er det vel ihvertfall.

    Jeg tror ihvertfall at de skjønte det, at søpla ikke var fra vår oppgang og bygning da, siden vi har søppelkasting, ved restauranten der, Lady of Mann.

    Så sånn var det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om dette:

    Photo 4094

    Photo 4095

'Bokhylla' 70-tallet 80-tallet 90-tallet Anmeldelse Arne Mogan Olsen Berger Bergeråsen Brev Christell Humblen Dagbladet.no Datatilsynet Drammen E-post Facebook Google Haldis Humblen Hm Identitetstyveri Ingeborg Ribsskog irc Jobbsøking i England Johannes Ribsskog johncons-blogg Karen Ribsskog Klage Larvik Liverpool Magne Winnem Mobilbilder Musikk Nettmobbing Online trakassering Oppdatering Oslo Pia Ribsskog Politiet Rimi Slektsforskning StatCounter Svelvik Twitter Wikipedia YouTube Ågot Mogan Olsen