johncons
  • thomas sanne

    PS.

    Thomas Sanne og jeg, vi var assisterende butikksjefer, i Rimi, på samme tida.

    Det vil si på midten av 90-tallet.

    Og, høsten 1995, tror jeg det her kan ha vært, så var vi begge med på Rimis årlige assisterende butikksjeftur, i Oslofjorden.

    Med avgang fra Aker Brygge, med en eller annen stor båt da, som Rimi hadde leid.

    Sanne, han var med i ‘fancluben’, til Jon Bekkevoll.

    Så prata jeg litt med Sanne, på båtturen, (for jeg kjente ingen andre der, enn Sanne, som hadde jobba på Rimi Nylænde, siden 1991 ihvertfall, tror jeg, jeg mener jeg så Sanne en gang, da jeg var innom å handla på Rimi Nylænde, for en kamerat av meg, Magne Winnem, han leide leilighet, av Rimi, i etasjen over Rimi Nylænde), og vi fikk noen øl og sånn da.

    Så kvelden var ennå ung, når vi kom i land.

    Så jeg ble med Jon Bekkevoll og Thomas Sanne og dem, på the Dubliner.

    Der la Bekkevoll kreditkortet sitt i baren, og de av butikkassistentene, som var med, de sang Jon Bekkevoll-sangen, på the Dubliner.

    Den gikk sånn:

    ‘Hvem er denne karen, med sekk og lue på.

    Det ligner litt på nissen igrunn.

    Det er ikke han, det er Jon Bekkevoll.

    Han besøker store og små’.

    Jeg var ikke med på den synginga, men jeg regner med at han Thomas Sanne antagelig var det.

    Og jeg drakk heller ikke på Bekkevolls kredittkort.

    Nei, jeg hadde vel en hundrelapp, eller to, i lommeboka, som jeg heller drakk på.

    (Jeg vet heller ikke hvordan man skal bestille i en bar, på noens kredittkort).

    Men men.

    Men jeg begynte å prate med en ung irsk dame der da.

    Som var med i folkemusikkbandet, som underholdte, og spilte fløyte, viste det seg, hu måtte plutselig spille fløyte, mens vi prata.

    Men men.

    Men så skulle Thomas og dem dra.

    Så kom de bort til meg og hun irske dama.

    Også sa de, at de stakk på Tors Hammer.

    Og da jeg sa det til hu irske dama, så ville ikke hu være med.

    Så gikk jeg ned til Tors Hammer da.

    Men da var ikke Thomas og dem der.

    Så her skjedde det nok noe ‘lurings’.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • morgan lunde

    PS.

    Han ble rana, en gang, på Rimi Nylænde, da jeg var på rep.-øvelse, i militæret.

    Jeg tror det var før jeg ble overført til HV, så det var nok en rep-øvelse med Hæren.

    (Antagelig den første rep.-øvelsen min, etter at jeg fullførte førstegangstjenesten).

    Morgan satt i kassa, fordi det var jobben hans, han jobba vel dager, hvor det ikke var så mye varepåfylling.

    Han kjente to brødre, som var fra like ved der butikken var, og som het Thomas og Henning Sanne, og som også spilte håndball, for Bækkelaget, tror jeg det var.

    Noe sånt.

    Men de brødrene er ikke på Facebook, eller noe, enda de var begge veldig utadvendte osv.

    Hm.

    Men men.

    En gang, så var jeg på date, med en litteraturstudentinne, som jeg traff på Blink, tror jeg.

    Vi så filmen ‘Villmark’, på Saga kino.

    For hun dama var så glad i Kristoffer Joner da, eller hva han heter.

    Og da dro vi på et utested, som het Blue Monk.

    Og så satt vi og tok en øl.

    Så satt det en gammel gubbe der, og digga et band.

    Så var det et band som het Svidd Grevling, og vokalisten het Morgan.

    Så var det søren meg Morgan Lunde, fra landslaget i håndball, og Rimi Nylænde.

    Men da han Morgan ble rana, det må vel ha vært i 1995 kanskje, på Rimi Nylænde.

    Så Rimi Nylænde, det var en sånn skikkelig ransbutikk det.

    Så det var kanskje litt rart, at jeg fikk den butikken, som ny butikksjef.

    Forstå det den som kan.

    Men men.

    Svidd Grevling het bandet til Morgan.

    Da kjøpte jeg en øl til han, siden han var gammel ‘undersott’, fra Rimi, osv.

    Og da fikk jeg en cd-singel, var det vel, med Svidd Grevling-sanger da.

    Men men.

    Men som man kan se, i artikkelen, så var nesten alle de som jobba på Rimi, litt dumme.

    Så det var ikke så morsomt å være sjef der, for man måtte gjøre nesten alt selv.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jeg får sjekke når den filmen, Villmark, var på kino.

    Det var i 2003, det her.

    Så det var mens jeg jobba på Rimi Bjørndal det da, som låseansvarlig, og studerte på HiO, bachelor informatikk.

    Og altså etter at jeg hadde sluttet som butikksjef.

    Så sånn var det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Morgan er også på bloggen forresten, i en Facebook-samtale, fra ifjor vel.

    Så sånn er det.

  • frode eika sandnes

    http://www.iu.hio.no/~frodes/

    PS.

    Jeg mener at dem sa, da jeg ringte HiO, ifjor, at Eika Sandnes, hadde slutta der.

    Men det ser ikke sånn ut på nettet.

    Da jeg var i Sunderland, skoleåret 2004/05, så dro han over til Sunderland, for å prate med meg og en annen fra HiO, som het Brusk, fra Syria vel, der.

    Og det var etter å ha tulla med stipendsøknader, og inntaksøknad til Sunderland, med studielånsøknaden min og med å godkjenne fagene mine i Sunderland, for Lånekassa ønsket det.

    Noe som egentlig bare burde ha vært en formalitet, for jeg kom inn på 3. året, i Sunderland.

    Så hva HiO egentlig driver med, det lurer jeg på.

    Men man kan si at HiO ødela livet mitt, dvs. studiene mine og karriæren min og økonomien min, osv.

    Det er egentlig ikke å gå for langt, vil jeg si, å si det.

    Så de skal til retten hvis den pokkers Fylkesmannen får ut fingeren, for å si det sånn.

    Så sånn er det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • ole øren

    PS.

    Hva har skjedd, hvorfor hører ingen mer fra Ole Øren, etter 1993?

    Han var jo i avisene hele tiden, før det, og sluttet også på NHI.

    Og mitt kryssordprogram, fikk dårlig karakter, og i en rar artikkel, i VG, også i 1993, så står det om en annen kar, i Norge, som også har laget kryssordprogram(!), bare et snaut år etter meg.

    Hm., pussig.

    Så her kan det ha vært noe lurings.

    Jeg kjente egentlig ikke han Øren så bra.

    Jeg ble bare litt flau over han, for han var så klønete, på åpningen av nye NHI, på Helsfyr, første skoledag, i skoleåret 1991/92, da jeg gikk andre år på NHI da.

    Så det er mulig at det berettiget skepsis, fra han da.

    Eller, han kunne jo ikke vite, at jeg var så god i programmering.

    Men jeg likte ikke at han var litt sånn nedlatende mot meg, så jeg gikk ikke på noen av møtene.

    Men hva skjedde med kryssordprogrammet og hva skjedde med Ole Øren?

    Hm.

    Det kan man lure på synes jeg.

    Så sånn er det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • oskar braaten

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Her er enda mer om vertshuset, som broren min driver:

    restaurant 2

    http://vibb.no/Company.asp?CompanyID=1041&Name=Vertshuset+Oskar+Braaten

    PS 4.

    Broren min har en dansk sjef forresten, som heter Peder, (eller Peter).

    Men han er heller ikke eieren.

    Det er en annen kar.

    De har også en eller to restauranter, ute på Bygdøy.

    Blant annet Lanternen, som jeg husker at broren min har jobba på.

    (Men de hadde visst skifta eiere igjen nå, så jeg, på nettsidene deres, i 2004).

    Dette var rundt år 1999 vel, at broren min jobba der ute, og jeg kjørte han ut dit, noen ganger.

    De som eide de resturantene, hadde visst også en restaurant, som het noe med -iaden.

    Som jeg også tror lå ute på Bygdøy.

    Men jeg husker ikke hva den heter.

    Broren min har forresten gått kokkeskole, på Helsfyr, og drev kjøkkenet bra og økonomisk, husker jeg at han sa, med lite svinn osv.

    Jeg vet ihvertfall ikke noe om at han tuller med maten.

    Jeg så han jobba på Oskar Braaten der en gang, som kokk, da han danske Peter, var sjef.

    Og da jobba Axel som en slave, på kjøkkenet, og lagde fire taco-retter, på en gang, var det vel, mens han prata osv.

    Så jeg har lurt litt på, noen ganger, om Axel er som en slave.

    Han klarer aldri å spare seg opp noen penger heller, enda det er veldig bra betalt.

    Det er alltid bare jobbing og festing hele tida da, som det går i.

    Så sånn er det.

    Jeg var på byen, med Axel og Peter, en 17. mai.

    Og da dro de meg med, på et sted som het Seamen.

    Først var jeg på fest hos David Hjort og dama hans Linn, og dem, ute ved IKEA der, på Billingstad, heter det vel.

    Det her må vel ha vært 17. mai, år 1999 kanskje(?)

    Eller 17. mai år 2000, tenker jeg kanskje at det kan ha vært.

    Og da, så var ei av serviteringsdamene, som jobba sammen med Peter og Axel, med.

    Ei norsk dame, fra Oslo Vest, tror jeg.

    Og hu helte en øl, over han Peter.

    Vi prata om tips, sånn tilfeldig, og hun sa bare, at hun pleide å vise fram utringningen sin, så fikk hu tips.

    Eller hun sa ikke det, hun sa, ‘jeg gjør bare sånn jeg’, og så lente hun seg framover, og viste fram puppene og utringningen sin da.

    Og hun hadde en fin utringning, så da merka jeg det, at da fikk man lyst til å gi tips.

    Bare fleiper.

    Men jeg tenkte, at jeg det var ikke et passende tema, å prate om puppene hennes, så jeg trakk meg litt tilbake.

    Men så vet jeg ikke helt hva som skjedde.

    Men noen minutter etter, så tømte hu dama, en halvliter, over hue på sjefen sin, han dansken, Peter, mens vi satt der.

    Og da skulle Axel også hjem.

    Så da var kvelden ødelagt for de.

    Så Axel var nærmere Peter, enn meg.

    De delte også en leilighet, på, hva heter det, det heter kanskje Majorstua der.

    Eller Homansbyen.

    Jeg husker ikke helt.

    Uranienborg?

    Jeg har glemt hva det heter nå, men det var vel på Majorstua vel, at de delte en leilighet.

    Men da var det ikke sånn, at da ble Axel med meg, videre på byen, for å feire 17. mai.

    Neida, da overlot han meg alene.

    For hun servitørdama gikk jo hjem og.

    Og da, så tok Peter og Axel taxi hjem da.

    Så Peter og Axel, de var omtrent som Fanthomas og Christoffer, vil jeg si.

    Selv om kanskje ikke Peter og Axel var homo.

    Men at Peter liksom dominerte over Axel, på samme måte, som Fanthomas dominerte over Christoffer da, for å forklare det sånn.

    Så jeg har lurt på om Axel er noe slags illuminati-slave.

    Hvem vet.

    Men det er vel lov å lure ihvertfall, får man håpe.

    Så sånn er vel det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • dag anders

    PS.

    Grunnen til at Roughseth, eller ‘Dagga’, som han blir kalt, kunne gå gjennom to år, på HiO, uten å lære programmering.

    Det var fordi at jeg gjorde all programmeringa.

    Første året, så gikk det også ei pen dame fra Vestlandet, som var på gruppa vår, i programmering.

    Det var meg og Rougseth og hu pene dama.

    Og det var bare meg som kunne programmering.

    Men jeg klarte som oftest å få gjort oppgavene til slutt, enda jeg var så sliten fra Rimi-tida, at jeg var ikke så mye på skolen, og jeg kunne ikke Java, fra før, men jeg skjønte såpass mye av vanlig, strukturert programmering, så jeg klarte som oftest å få oppgavene godkjent.

    Så sånn var det.

    Så jeg var som en slags slave, kan man kanskje si, som måtte gjøre all programmeringen, og på en oppgave i Java, en prosjektoppgave, 2. semester, dataprogram for eiendomsmeglerfirma, da måtte jeg lage det programmet helt alene.

    Men jeg skreiv på at Rougseth hadde laget menydelen da, sånn at han også skulle få karakter.

    Men det var litt dårlig ovenfor meg da, vil jeg si, at hverken hu dama, eller Rougseth, virka så interessert, i å lære seg programmering.

    Så sånn var det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • hege kona til jan

    PS.

    Det ble sagt i en tale, i bryllupet deres, at Jan tulla med Hege, da han var 25 ca., og Hege, som var på besøk, som venninna til Christell, var bare 15.

    Så var Christell over hos Jan, siden Christell gikk på VGS., i Holmestrand, første året.

    Og da, så var det enklere for henne, å dra til Drammen, enn til Berger, tror jeg.

    Så tok Christell med Hege til Jan.

    For Hege bodde like ved Jan.

    Og Christell og Hege, var på samme alder.

    Det her må ha vært da jeg var 17 år, hvis Hege og Christell var 15 år, for de er to år yngre.

    Så det må ha vært i 1987 eller 88.

    Og da hadde visst Jan funnet Hege i ei seng da, i sin leilighet, og begynt å tulle med henne, mens hu bare var 15 år.

    (Jeg vet ikke hva tullinga gikk ut på, det ble ikke sagt).

    Men, det var ikke sånn, at de ble et par da.

    Neida, det var lenge etterpå.

    Hege og Christell bodde i Oslo, blant annet, i 1992 og 93, husker jeg, mens jeg var i militæret, i Elverum.

    Så ble vel Jan og Hege et par da, helt på slutten av 90-tallet kanskje, ca. 10 år etter den her tulle-episoden da, da hu Hege bare var 15 år.

    Så sånn var det.

    Hege og Christell, bodde like ved Terningen matcafe, i Oslo.

    Og de tømte der, et pulver-brannslukningsapparat, i trappa, under fest eller lek.

    Og da ville de at jeg skulle vaske trappa for dem, mot litt betaling, sa typen til Hege da, en litt snobbete kar vel, som jeg ikke visste hvor var fra.

    (Men jeg syntes at det var litt for nedverdigende, at jeg skulle vaske opp, etter den lekinga til de jentene.

    Christell hadde også hatt sex med en kar, på salongbordet, i den leiligheten, sånn at glassplata, på toppen av salongbordet, hadde knust, (husker jeg hu sa, en gang jeg og søstra mi var på besøk der, og hu hadde flere andre gjester der), og de hadde da fortsatt i senga, som da hadde blitt full av blod da, etter sårene deres, fra den knuste glassplata, før han gutten dro til legevakta, var det vel.

    Så det syndens reir-greiene der, det fikk de vaske opp i selv, syntes jeg.

    Så det gadd jeg ikke å ta på meg, uansett om jeg var arbeidsledig, etter militæret, som jeg var da.

    Med unntak av at jeg jobbet annenhver lørdag, på Rimi Munkelia, noe som jeg hadde gjort i det siste halve året, mens jeg hadde vært i militæret, siden vi oftest fikk helgeperm, og jeg hadde en Ungbo-leilighet, i Oslo, som jeg dro til, i helgene, for å komme litt bort fra det her militær-greiene da, før jeg ble helt prega av det, som de fleste gjorde.

    Så sånn var det.

    Så den jobben gadd jeg ikke å gjøre, for det ble litt for nedverdigende, syntes jeg.

    Det ble som at Christell og Hege og typen til Hege, at de bare skulle ha det morsomt, og at jeg skulle rydde opp etter dem da.

    Så det syntes jeg egentlig var litt uhøflig å spørre meg om.

    Så sånn var det).

    Jeg var i bryllupet deres, selv om jeg ikke hadde så mye med dem å gjøre, fordi søstra mi ville dit.

    Og det var i Geilo, hvor jeg var vant å kjøre til, for Rimi pleide å ha seminar, for butikksjefer, hvert år, på Storefjell, også i Hallingdalen.

    Så sånn var det.

    Så jeg sa at det var greit da, å kjøre opp dit.

    Men det var fordi søstra mi maste, og ikke fordi jeg likte, eller kjente, Jan og Hege, så veldig godt.

    Så sånn var det.

    Etter at jeg kom hjem fra bryllupet dems, så fikk jeg et brev i posten, noen måneder seinere.

    Og det var et bilde av Jan og Hege, som åt en pølse i brød, fra hver sin side.

    Da lurte jeg litt, for jeg tenkte at det var vel ikke sånn, som brudeparbilder, skulle se ut.

    Så hva det skulle bety, det vet jeg ikke.

    Så sånn var det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Hege Snoghøj er også med på bloggen, i en Facebook-samtale, fra ifjor, eller noe vel, da hun skrev noe greier, på vegne av Jan vel.

    PS 3.

    Det var lillebroren hennes, en med mørkt hår, som sa i bryllupet, til henne og Jan da, at Christell, hadde hatt seg, med noen og 30 eller 40 menn, var det vel, som han sa, i en tale han holdt, som egentlig skulle vært for brudeparet.

    Han prata litt lavt, og med litt uklar stemme, men jeg hørte at han sa noe sånt som:

    ‘Hvor mange menn var det du sa det hadde vært Christell, var det 43?’.

    Noe i den duren der.

    Så sånn var det.

    PS 4.

    Her er en artikkel til, fra Aftenposten, fra ifjor, om Hege og butikken hennes i Bærum da:

    hege snoghøj 2

    PS 5.

    Aftenposten, skriver også, (som VG), mye om Jan, på 90-tallet, og gir Jan mye av æren for alpinisten Jan Einar Thorsens fremgang, som Jan har vært som en slags guru for, virker det som.

    Dette er en artikkel, som vel er fra noen år etter det, at Jan dreiv å tukla med hun Hege da, da han fant henne i en seng, i leiligheten sin, som Christells gjest, da hun var 15:

    jan aftenposten

'Bokhylla' 70-tallet 80-tallet 90-tallet Anmeldelse Arne Mogan Olsen Berger Bergeråsen Brev Christell Humblen Dagbladet.no Datatilsynet Drammen E-post Facebook Google Haldis Humblen Hm Identitetstyveri Ingeborg Ribsskog irc Jobbsøking i England Johannes Ribsskog johncons-blogg Karen Ribsskog Klage Larvik Liverpool Magne Winnem Mobilbilder Musikk Nettmobbing Online trakassering Oppdatering Oslo Pia Ribsskog Politiet Rimi Slektsforskning StatCounter Svelvik Twitter Wikipedia YouTube Ågot Mogan Olsen