På farfar-siden, så er jeg fra en familie fra Holmsbu, i Hurum, som heter Olsen.

Farfaren min het Øivind, og han hadde en bror som het Otto, husker jeg, og mange andre søsken.

Øivind pleide nesten alltid å si noe uhøflig ved matbordet, spesielt på julaften.

Så noe var kanskje galt.

En av tingene han sa, var at foreldrene hans hadde egentlig tenkt å kalle han Øystein.

Men de var redde for at han skulle bli mobba, og bli kalt aue-stein.

Så da døpte dem han Øivind istedet da.

På farmora mi sin side, så var dem fra Rollag, i Numedalen.

Dem så vel kanskje ikke så norske ut på den sida der, tror jeg, dem hadde vel mer mørkt hår enn lyst hår vel.

Men dem hadde veldig norske navn, synes jeg.

Farmora mi het Ågot, og søsknene hennes hadde navn som Margit, Anne og Nils, og jeg tror også at en kanskje het Ola.

Både Øivind og Ågot, kom fra store søskenflokker, hvor de var rundt 8-9 søsken kanskje.

Noe sånt.

Så foreldra til faren min, de var nok vanlige folk, eller bønder, fra gårder, siden de hadde så mange søsken.

Mens foreldra til mora mi, de var nok mer snobbete.

Faren hennes Johannes Ribsskog, han er fra en vanlig norsk slekt i Trøndelag.

I Flatanger, så ligger gården Ribsskog.

På samme måte, som at i Rollag, så ligger gården Mogan, hvor farmora mi hadde navnet sitt fra.

Men foreldra til morfaren min, var lærere, så de var litt høyere i status, enn faren mins besteforeldre, som nok var bønder.

Så såvidt jeg vet, så hadde Johannes, vel bare to søsken, to brødre.

Hvis han ikke han hadde noen søstre da, som jeg ikke visste om.

Og Ribsskog-familien, det er nok en familie som nok er så norsk som dem kan bli, tror jeg.

Fra Flatanger i Nord-Trøndelag osv.

Selv om navnet kanskje ikke høres så norsk ut.

Men det var egentlig Resskog, har jeg lest.

Og et Ress, det var visst et kort landområdet, som adskilte to sjøområder, som man bar båten over da, istedet for å ro rundt en halvøy.

Så den gården Ribsskog, den ligger kanskje på en halvøy, eller i nærheten av en halvøy da, i Flatanger, hvor de nok har atlanterhavsklima, med mye nedbør og også et ganske vilt hav, kan jeg tenke meg.

Så jeg har ikke bare aner fra Østlandet, hvor det er et mer rolig klima, hvor været ikke skifter så raskt, og hvor det er mindre nedbør, og mer barskog osv., så kanskje folk blir litt roligere på Østlandet, enn i Trøndelag, det er mulig.

Hvem vet.

Mer da.

Jo, så er det en som ikke passer inn i det hele tatt.

Og det er mormora mi, Ingeborg Ribsskog, som døde, i forrige uke.

Hun ble vel født Ingeborg Ankerita Heegaard vel.

Og var fra København.

Og var fra veldig fine danske familier, som Gjedde, (som er en adelslekt), Nyholm og også Heegaard da, og sikkert noen jeg har glemt.

Min morfar var også fra en berømt slekt i Norge, på morssiden, som heter Dørumsgård vel.

Men også Ribsskog-slekten er kjent, gjennom bl.a. en som het Bernhof Ribsskog, som var en pioner innen pedagogikken, og reformerte det norske skolesystemet etter krigen.

Men om det var bra eller dårlig, det skal jeg ikke si så mye om.

Men når man ser hvor mange ‘idioter’ det er i Norge nå, som nekter å gi folk som meg rettighetene sine.

Så tror jeg kanskje dette med ‘enhetsskolen’, eller hva den het igjen, den skolen han bygde opp, kanskje ikke var en så god ide.

Men jeg skal ikke si dette sikkert.

Men men.

Folk i Norge virker ikke like ‘hjernevaska’ som folk i England enda, i hvertfall, så kanskje denne skolen var en god ide.

Hvem vet.

Jeg skal vel ikke skrive så mye mer om det nå.

Men min mormor er et mysterium, vil jeg si.

Hvordan kan det ha seg, at hun, som var fra så fine familier, nede i Danmark, flyttet til Norge, og ble en av mine besteforeldre, hadde jeg nær sagt.

De andre besteforeldrene mine, de kan man se, at kommer fra bondegårder, i Norge, på Holmsbu, på Hurum, i Rollag, i Numedal, og fra Flatanger i Nord-Trøndelag.

Helt vanlige norske bondefamilier, alle tre, vil jeg si.

Det er jo nesten bare folk fra bondegårder i Norge, hvis man går tilbake til før industrialiseringen, fordi vi hadde jo ikke noe særlig adel osv., i Norge, og Norge lå jo i mange år under Danmark.

Og det merker man vel i Norge, at nesten ingen, tror at de er mer verdt enn andre.

Ihvertfall ikke før på 90-tallet, når vi fikk Ari Behn og Røkke og Gjeldsten og Rimi-Hagen og de her.

Så Norge er et land, hvor folk har blitt sett på, å være like mye verdt, og alle har en stemme.

Har dette forandret seg i det siste, samtidig med at Norge har blitt styrtrik, pga. høy pris på olje?

Jeg vet ikke helt, hvem vet.

Men min morfar og min mormor var begge interessert i å gå på ski da.

Så de hadde felles interesser.

Begge gikk lange skiturer.

Og bestemor, hun var veldig tøff, på den måten at hun badet i sjøen, ved Nevlunghavn, nesten hele året.

Altså at hun isbadet omtrent, som om hun var fra Russland nesten.

Så det var vel litt merkelig.

Hun vokste også opp et år eller to, i Tyskland, etter at hennes far hadde gjort det dårlig som industriherre, i Fredriksværk, hvor han hadde en fabrikk som het Dansk Jernstøperi, tror jeg.

Så min søster Pia, sa at bestemor pleide å si ‘doch’, eller noe slikt.

Så om Pia nok da skulle ha det til at Ingeborg var som om hun var tysk.

Det er nok mulig.

Doch istedet for akk, eller men, da.

Noe sånt.

Så her ga kanskje Pia oss et hint om bestemors Illuminati-tilknytning?

Siden Illumianti kom fra Bayern i Tyskland, og har arbeidet seg nordover vel, i sin systematiske og hemmelige krig mot de blonde.

Nå kontaktet jeg to damer, i 20-30 års alderen, som er i familien min.

Ei som het Ribsskog, og hun kunne man se at hadde lyst hår.

Og ei som het Mogan (Olsen), og hun kunne man se at hadde mørkt hår.

I Norge, så tenker vi vel ikke så mye på sånt som hårfarge, men tenker på familieslektskap vel.

Vi tenker på at den og den er vår tremenning, og blåser i om hår og øyefargen er sånn og sånn.

Men nedover i Europa og kanskje nedover der ‘jødene’ er fra.

Der tror jeg de tenker på hårfarge.

At de mørkhårede, som er sånne kabalister og illuminister, har en krig mot de lyshårede.

Og da utnytter disse nok dette nordiske familiesamholdet.

Og sender en ‘spion’ inn i en familie da, og begynner å tulle med de lyshårede.

Nå husker jeg kun min mormors hårfarge som grå, med litt mørkt i vel.

Men kan min mormor, Ingeborg Ribsskog, ha vært en sånn ‘illuminati-spion’ da, som har blitt sendt, for å kontrollere min morfar Johannes Ribsskog, som jeg vel tipper må ha vært ganske norsk, og kanskje ikke så innstilt på å innordne seg sionismen, som man vel må si styrer mye av verden gjennom USA og Nato osv?

Hvem vet.

Men jeg lurer ihvertfall.

Hun er et mysterium, vil jeg ihvertfall si, bestemor Ingeborg, fred være med henne.

Så får vi se om det er mulig å finne ut mer om dette da, hva det kom av, at bestemor Ingeborg, tok turen nordover til Norge, og endte opp med å bli bl.a. min mormor.

Vi får se.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog