PS.
Her er mer de søker på også:
PS 2.
Og her er det enda mer tull fra de her:
PS.
Her er mer de søker på også:
PS 2.
Og her er det enda mer tull fra de her:
I den forrige bloggposten, så skrev jeg jo om, da søstra mi, tok med seg tre afrikanere, hjem fra byen, i 1994.
Søstra mi hadde jo flytta til meg, året før, for hun hadde ikke noe sted å bo.
Og jeg var nettopp ferdig med militæret, så jeg hadde ikke så god råd, men jeg jobba mye på Rimi, så vi kom over kneika med regninger osv.
Jeg ville ikke spørre faren min om å låne penger, for han hadde jeg kutta ut.
Men, da vi egentlig var over kneika, så var det en regning, som jeg hadde glemt, litt sånn halvveis da.
Og da, så tenkte jeg, at jeg kunne jo ha spurt faren min, om å låne tusen kroner, bare for å se hva han ville ha sagt, liksom.
Og det var greit, han skulle si fra, når han ville ha pengene tilbake.
Så forsvant søstra mi da, vinteren 93/94, og var borte, i 4-5 dager, uten at hun forklarte noe.
Jeg dro ned til Oslo Sentrum, og spurte etter henne, på stamkneipa hennes, Jollys, og hos venninnene hennes, men jeg fant henne ikke.
Hun hadde visst vært hos kjæresten sin da, Keyton, fra Somalia, og kameratene hans.
Som hun hang mye sammen med, men hun pleide ikke å være mer enn en dag borte av gangen.
Så når hun hadde vært borte, i 2-3 dager, så gikk jeg for å leite etter henne.
Jeg møtte Keyton flere ganger, på Ungbo, hvor vi bodde, men jeg ble aldri invitert hjem til Keyton, for å se hvordan det var, der hvor han bodde.
Men søstra mi fortalte, at Keyton hadde latt noen kamerater ta over leiligheten hans, og han bodde visst selv, hos en annen kamerat.
Noe sånt.
Så det opplegget var ikke helt bra da.
Og søstra mi fortalte også, at Keyton, hadde noen venner, som var grisete, og spiste med hånda osv.
Så jeg hadde egentlig ikke noe lyst til å besøke Keyton heller, for å være ærlig.
Det temaet ble aldri tatt opp.
Men søstra mi, var glad for å ha kjæreste, tror jeg.
Hun klagde ihvertfall aldri noe på Keyton, til meg, at han var slem, eller noe.
Og jeg ville ikke begynne å klage på at søstra mi vanka med så mange afrikanere, for da hadde jeg fått søstra mi imot meg, med en gang, for søstra mi var nesten militant anti-rasist, og sosialist, og den skolen der.
Jeg var heller ikke rasist selv, jeg hadde blant annet en kamerat, som jeg hadde vanka mye sammen med, som var tremenningen min, Øystein Andersen, som var adoptert fra Korea, av kusina til faren min, og hennes mann.
Så jeg var vant til folk som ikke var norske, så det var ikke sånn at jeg satt og så hatsk på Keyton, eller noe sånn, når han var på besøk, på Skansen Terrasse.
Men søstra mi brydde seg ikke noe om husreglene.
Jeg begynte som leder i Rimi, og søstra mi, hu vekte meg, midt på natta, før den første ledervakten, som jeg hadde på Rimi Nylænde, en lørdagsvakt, som jeg skulle jobbe aleine.
Så sånn var det.
Så den tida her, sommeren 1994, så var jeg litt sånn, at jeg var litt, hva heter det, anspent, for jeg hadde nettopp begynt som leder i Rimi, og hadde ansvaret for å åpne og låse, og lede arbeidet, på Rimi Nylænde, på Lambertseter da.
Og så mye ansvar, det var ikke jeg vant til å ha, fra før.
Jeg hadde jobba som vanlig butikkmedarbeider, og vært vanlig værnepliktig i forsvaret.
Men jeg hadde slitt med omsorgssvikt, under oppveksten, fra faren min og hans nye dame, så jeg hadde hatt mitt å stri med, for å si det sånn.
Så å jobbe som leder, i en matforretning, det var egentlig ganske mye ansvar for meg, for jeg hadde hatt masse personlige problemer, med depresjoner, osv., pga. problemene under oppveksten da.
Så jeg var litt anspent, og redd for å drite meg ut, for jeg hadde kanskje litt dårlig selvtillit eller lavt selvbilde, pga. mobbingen, fra familie, og klassekamerater, under oppveksten.
Så sånn var det.
Så derfor klikka jeg litt, da søstra mi, hadde tatt med tre afrikanere, hjem fra byen, kvelden før, som jeg og broren min, og kameraten min, Glenn Hesler, skulle spille fotball.
Jeg reagerte egentlig ikke, på de afrikanerne, som lå i stua.
Vi pleide å møtes i stua, å bli enige om, hvor vi skulle dra for å trene.
Og om vi skulle spille fotball eller tennis, f.eks.
Men da var vi ikke sikre på, om vi kunne skru på lysa i stua, og det lukta også innestengt der, husker jeg.
Jeg skjønte først ingenting, for det pleide ikke å være folk som lå over i stua der.
For alle hadde sitt eget rom da.
Så søstra mi, skulle vel ha latt disse sove over på rommet sitt da.
Det kunne hun vel ha gjort, hvis de tre afrikanerne var kamerater.
Men men.
Men så fortalte vel Glenn og Axel, at disse afrikanerne hadde stjålet mat i kjøleskapet osv.
Jeg så at de hadde rappa av juicen min.
Og da ble jeg litt irritert, så da sparka jeg fotballen i veggen.
Men jeg sparka ikke fotballen på eller etter de afrikanerne, som lå å sov i stua.
Nei, det gjorde jeg ikke.
Jeg tok ut aggresjonen min, mot en død ting, veggen.
Det bråka litt, og da våkna Keyton og søstra mi.
Det viste seg også, at søstra mi hadde gått inn på rommet mitt, og rappa to røykpakker av meg, siden Glenn Hesler, pleide å kjøre til Sverige, og hadde kjøpt med en kartong røyk til meg der.
Og søstra mi mente at jeg hadde ansvaret for å underholde hennes gjester.
Men det hadde ikke jeg, for dette var hennes venner, og ikke mine.
Jeg hadde aldri besøkt de folka.
Og vi hadde ikke felles husholdning, på Ungbo, i Skansen Terrasse.
Vi hadde hver vår hylle i kjøleskapet.
Og søstra mi, enten jobba, eller fikk arbeidsledighetstrygd, så vi hadde ikke felles økonomi, heller.
Så søstra mi, tok feil, mener jeg, når hun sa at det var mitt ansvar å underholde hennes venner fra Afrika.
Så sånn var det.
Og jeg mener at jeg hadde rett, at søstra mi burde ha sagt fra til oss andre, om at to venner av henne skulle ligge over i stua.
For det var vanlig der, jeg hadde jo bodd der lengst, og husker hvordan det var, da Anne-Lise og Per og Wenche osv., bodde der, og da var det sånn, at ei dame som var døv og en kar, skulle ligge over i stua der.
Og da sa Anne-Lise, eller om det var Inger-Lise, hun sa fra til oss andre, på forhånd, at den lørdagsnatta, da kom noen folk til å sove i stua.
Noe sånt gjorde ikke søstra mi.
Og vi hadde klare regler, på at vi måtte spørre før vi lånte mat, av hverandre.
Det gjorde ikke søstra mi.
Og jeg hadde ikke gitt søstra mi tillatelse, til å gå inn på mitt rom, å ta røykpakker.
Jeg pleide ikke å låse døra, for det tror jeg ingen pleide å gjøre der egentlig.
Unntatt kanskje søstra mi.
Men det betydde ikke at hun kunne gå inn på rommet mitt, å ta røyken min.
F.eks. da jeg bodde på Bergeråsen, så sa faren min, at vi ikke behøvde å låse døra.
Men da Ole-Tonny og Kai Runar, gikk inn i leiligheten min, for å låne filmer, eller hva det var, da var det noe som Store-Oddis fortalte til meg, for det ikke lov, på Bergeråsen, å gå inn i en tom leilighet, selv om døra stod oppe.
Så det visste nok søstra mi og, at det ikke var lov.
Hun skulle ha vekt meg og spurt da, om hun kunne låne røyk, og om hun kunne låne juice.
Men det gjorde hun ikke.
Så diskuterte vi dette.
Så sa jeg, at de hadde tatt juice.
Så sa søstra mi, at de kunne ikke ha tatt juice, for vi hadde ikke noe saks.
Men den juicen, kunne man ha åpna med kniv, eller rivd opp pakningen, med henda, som jeg pleide å gjøre.
Jeg kunne se at det ikke var meg som hadde åpna den, for jeg hadde så sterke fingre, så jeg klarte å rive opp de billigste Rimi-juice pakkene, med henda.
Men noen hadde åpna juicen min med kniv da, var det vel, så jeg.
Men det var nok en trussel, sånn som søstra mi sa det, at hun og hennes afrikanske venner, skulle få skjært av meg mine private eiendeler, som hevn for at jeg sparka fotballen i veggen da, når jeg så at de også hadde tatt juice, disse fremmede som lå og sov, i stua.
Så sånn var det.
Så nå blir nok jeg forfulgt, av noe muslimsk mafia, som har tulla med meg, siden 1994.
Og laget plott, og sørget for at jeg ødla kneet, mens jeg spilte fotball, blant annet.
For disse muslimene, de kontrollerer nok Oslo.
Og myndighetene i Norge, de bare jatter med, og gjør hva muslimene sier.
Så det er nok pga. dette, at myndighetene i Norge, ikke gir meg mine rettigheter.
Fordi de vil slikke opp spyttet til muslimene.
Så Norge er et homo land, som ikke har sivilisasjon, men som har en ‘homo-sivilisasjon’, vil jeg kalle den typen av spyttslikkende sivilisasjon.
Norge ofrer sine egne mennesker, for å slikke spyttet til muslimene, og sånne illuminister, som søstra mi, eller hva hun er.
Så sånn er nok det her, er jeg stygt redd for.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=560745
PS.
VG skriver at noen har ranet Ark, med saks.
Og jeg lurer på om det kan være noen som har spilt for mye stein, saks, papir, under oppveksten, eller senere?
For, selv om jeg ikke syntes det stein, saks, papir-greiene, var så morsomt, så husker jeg vel det, at saks vel slår papir(?)
Eller ark da, ark og papir er jo det samme.
Og kanskje tyven husket dette også, fra sin karriære, som stein, saks, papir-spiller, og dermed tenkte at dette ranet kom til å gå bra da.
Men, søstra mi, Pia Ribsskog, hun er nok ikke involvert.
For hun sa alltid, at ‘vi har jo ikke noen saks’.
Etter at hun tok med tre afrikanere hjem fra byen, en lørdagskveld, sommeren 1994, var det vel.
Så hadde noen av afrikanerne hennes, rappa juice fra meg i kjøleskapet.
Og da sa søstra mi, at det kunne de ikke ha gjort, for ‘vi har jo ikke noen saks’.
Dette skjedde da jeg og søstra mi, og en kamerat av meg, Glenn Hesler, bodde på Ungbo, i Skansen Terrasse, og broren min Axel Thomassen, og Glenn og jeg, skulle ut og spille fotball, en søndag formiddag, i 1994 da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er også websidene til norsk forbund for stein, saks, papir, forresten.
Kan disse ha vært innblandet, på noen måte, i dette kriminelle ranet(?)
Vi får se.
Her er den linken:
PS 3.
Jeg sendte en e-post til forbundet for stein, saks, papir, om dette:
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Ran av Ark
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sun, Jul 5, 2009 at 9:21 PM | |
|
To: steinsakspapir@steinsakspapir.com | ||
| ||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Job nr. 1197
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Tak for din henvendelse til Bang & Olufsen. Thank you for your interest in Bang & Olufsen
|
job <job@bang-olufsen.dk> |
Sun, Jul 5, 2009 at 7:54 AM | |
|
To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> | ||
| ||
Dette sa folk i Norge, i gamle dager.
Nå sier ikke folk dette lengre.
Neida, de bare mobber og trakasserer folk, på internett og andre steder.
Hva har skjedd?
Jo, vår Nord-Europeiske og ‘protestantiske’ og ukorrupte sivilisasjon, er under press, fra diverse taskenspillere og lurendreiere, innenfor kommunistene og ‘mafian’, og hvor de nå enn er fra.
Så her er det noen som må våkne opp, tror jeg.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Oppdatering/Fwd: mormor
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sun, Jul 5, 2009 at 6:36 AM | |
|
To: post.oslo@politiet.no | ||
| ||
http://www.google.ru/search?rlz=1C1CHMY_enRU303RU304&sourceid=chrome&ie=UTF-8&q=johncons
PS.
Dem lurer vel på hvorfor sovjetstaten og kommunismen og mangelen på respekt for folks rettigheter, står så sterkt i Norge, for tiden, kan jeg tenke meg.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Nå skulle jeg sjekke noe i trash-mailen, en kommentar på bloggen.
Så så jeg en annen mail der, fra en som sier han er min far, Arne Mogan Olsen, i trash-mailen, hvor det stod at min mormor, Ingeborg Ribsskog, ble begravet på fredag, i Underbo Kirke, i Larvik.
Hvor nå i Larvik det er.
Og jeg visste ikke engang at hun var død.
Så Norge må være det feigeste landet i verdenshistorien!
Jeg har forklart på den bloggen her i årevis, at jeg ikke får rettighetene mine.
Og jeg har anmeldt faren min, for telefonsjikane, og publisert om at jeg ikke vil ha mer med han å gjøre.
Men jeg kan ikke dra til noe begravelse, for min mormor.
Jeg visste ikke engang om begravelsen før den var.
For jeg er en flyktning fra Norge, som norske myndigheter nekter å gi meg mine rettigheter.
Og jeg kan ikke få meg jobb, for to høyskoler i Oslo, HiO og NITH, (som nå eier NHI), nekter å sende meg en bachelor-grad, eller to-års grad, som jeg mener jeg har til sammen, når man tar med fagene på begge høyskolene.
Så Norge er det feigeste landet i verdenshistorien, er min mening.
Alle i Norge burde hatt fitter, så kunne dem stappa huene sine opp i dem.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Jaja, jeg får vel trekke tilbake det da, med at alle i Norge burde hatt fitter, som de kunne ha stikki huene sine oppi.
For alle i Norge vet vel ikke hva som foregår antagelig.
Men jeg får skylde på Jens Stoltenberg.
Så jeg får si, at Jens Stoltenberg burde ha hatt en fitte, som han kunne ha stikki hue sitt oppi.
Det hadde han sikkert syntes var artig og, hvis jeg kjenner han rett, fra hva jeg har lest på nettet osv.
Så sånn er nok det.
PS 2.
Jeg lurte på nå, hvis det er sånn, at min mormor er død.
Så kunne jeg kanskje flytte til Danmark.
For min mormor var jo dansk, og bodde i Norge.
Mens jeg er jo en flyktning fra Norge.
Og da kunne jo ikke jeg bo i Norge, for jeg fikk ikke rettighetene mine der.
Og, når jeg hadde en dansk mormor, som bodde i Norge, så ville det jo blitt litt dumt, syntes jeg, å bo i Danmark.
Men nå kan jeg kanskje flytte til Danmark, hvis jeg finner en jobb, eller noe.
Dette hadde kanskje vært en løsning.
For det er ikke så artig å bo i England hele tiden heller, som nordmann.
Jeg blir jo tulla med her og.
Men nå kan jeg kanskje flytte til Danmark, tenkte jeg, og det er jo litt nærmere hjemme da, så det hadde kanskje ikke vært så galt.
Vi får se.
I 1991, så flytta jeg inn, på Ungbo, i Skansen Terrasse, etter å ha bodd et år, sammen med familien til halvbroren min, Axel og hans far Arne Thomassen, som var min tidligere stefar, på 70-tallet, og hans dame i Oslo, Mette Holter.
Jeg måtte flytte derfra, sa Mette Holter, og jeg så annonser for Ungbo, på T-banen, på vei fra Furuset ned til Sentrum.
Så jeg syntes det hørtes greit ut, å bo på Ungbo, for de reklamerte med, at man bare måtte ta oppvasken, hver femte uke, siden det var bofelleskap da.
Og leia var rimelig, det var det viktigste da, for meg, siden jeg skulle begynne å studere igjen, skoleåret 1991/92, etter å ha hatt et hvileår, året før.
I 1993, så var jeg ferdig med militæret, hvor jeg var hele året ut, i infanteriet.
Så jeg fikk vernepliktsmedaljen.
Men men.
Mer da.
Jo, og da hadde ikke min søster, Pia, noe sted å bo, så hun ville bo hos meg, på Ungbo.
De andre der, Anne-Lise osv., ville ikke bo der lengre, hadde jeg overhørt, når jeg var ferdig med militæret.
Og hun som bodde igjen der, Wenche, begynte å oppføre seg rart, etter at min søster flytta inn, og glemte å passe på katta si, osv.
Så der var det nok noe raritet, som foregikk.
Men men.
(Kan min søster ha stått bak, har hun kontakter i illuminati og/eller ‘mafian’?)
Hvem vet.
Min søster sov først, i en tre-fire måneder vel, på en madrass, på gulvet, på rommet mitt, før hun fikk eget rom der, like før jul, i 1993, var det vel.
Så sånn var det.
Jeg syntes vaskekjeller-ordningen, var tungvint, for man måtte vaske ferdig før klokken 20.
Så jeg ringte Thorn, eller hva de heter, og jeg fikk med alle som bodde der.
Det var meg og Glenn Hesler og søstra mi, og ei som het Hildegunn, og hennes type, Rune, som visstnok skulle være homo, ifølge søstra mi og Hildegunn.
Jeg regna med at de mente bifil, siden han var sammen med Hildegunn.
Men jeg var fra et lite sted, Berger i Vestfold, hvor det ikke var noen homo-er, så jeg var litt sky for han Rune, så jeg ble ikke så godt kjent med han, men det var søstera mi og Hildegunn, som så gjerne ville at Rune skulle flytte inn, etter at vi fire andre, hadde fått rom der.
Dette må ha vært på begynnelsen av 1994, da jeg bestilte den vaskemaskinen, fra Thorn vel, som kosta 250 kroner, å leie, i måneden.
Og da ble alle med på å leie den, så folka betalte meg 50 kroner, i måneden, for å spleise på den da.
Rune ville at jeg også skulle leie oppvaskmaskin.
Men da sa jeg, at det fikk noen andre leie, for jeg ville ikke sitte igjen med for mye, i leieutgifter, hvis det skjedde noe.
Jeg hadde ikke så høy lønn på Rimi.
Men det som skjedde, var at søstera mi, hun var heller nede i byen, i mange dager, hos typen sin Keyton, osv., istedet for å henge opp sin vask.
Så da fikk jo ikke jeg vaska klær.
Så dristet jeg meg da, i 1994, til å fortelle søstera mi, at hun ikke var noe flink til å henge opp klærne sine til tørk, når vaskemaskinen var ferdig.
Men da våknet feministen i Pia, tror jeg, og det var ikke noe jeg hadde noe med, om hun hang opp tøyet sitt.
Jeg husker jeg snakka med fetteren vår, Ove, om det her.
Og han var enig med meg, for han sa at tøyet ble ‘surt’, hvis det ikke ble hengt opp.
Men søstera mi, oppførte seg da, litt aggressivt, og nesten truende, når jeg turte å nevne dette, at hun hadde latt tøyet ligge, i flere dager, etter at vaskeprogrammet, var ferdig kjørt.
For da ble jo det dumt for meg.
Hvor skulle jeg gjøre av hennes tøy, i mellomtiden?
Hvis jeg ville vaske tøy?
Det var jo ikke min jobb, å henge opp tøy, etter søstera mi.
Og vår mor, Karen, hun husker jeg at også gjorde et poeng av det her.
At når hun besøkte meg og søstera mi, når vi bodde på Ungbo.
Hun sov vel på sofaen, eller på rommet til søstera mi, vel.
Så var det meg hun måtte låne reine håndklær av.
For søstera mi, hun var ikke så flink til å holde styr på sånt, at man måtte ha reint tøy og reine håndklær osv.
Søstera mi hadde ikke noe rutiner, for vasking av tøy osv.
Hun bare fylte opp en maskin, en gang i mellom, også lot hun tøyet bare ligge, i flere dager noen ganger, hvis hun var hos kjæresten sin, f.eks.
Og søstera mi, hun pleide også å glemme nøkla.
Så hvis hun og kjæresten hennes, Keyton, kom hjem fra byen, natt til lørdag.
Da vekte søstera mi bare opp meg, midt på natta og kasta stein på ruta mi osv.
Enda det var natta før jeg skulle jobbe min første ledervakt på Rimi.
Så jeg måtte ha reint tøy, og dusja hver dag før jobben osv., for jeg jobba jo i matbutikk.
Og hadde ansvaret for kjølevarene osv., som er en ganske tung jobb, så jeg måtte være renslig, for ellers, så ville det nok lukta ‘hest’, og det som var, på Rimi Nylænde, hvor jeg jobba på den tiden.
Og søstera mi, hun tok med tre afrikanere hjem fra byen, natt til søndag osv.
Og lot to av de sove i stua, og lot de ta juicen min, i kjøleskapet, og hun gikk inn på rommet mitt, mens jeg sov, og rappa to røykpakker fra meg, siden det her var før jeg slutta å røyke, som vel var i 1994 eller 95.
Og når jeg sa til søstera mi, at hun hadde gått fra tøyvasken sin, i vaskemaskinen, i flere dager.
Så sa søstera mi, at det var ikke noe jeg hadde noe med.
Selv om jeg var broren hennes, regna jeg med at hun mente.
(For søsteren min er ganske feminist da).
Nei, søstera mi var myndig, så jeg hadde ikke noe med å bestemme over henne, selv om jeg var broren.
Det var vel egentlig ganske greit for meg.
Men, som felles beboer, i bofellesskap, så hadde jeg vel rett til å klage, på at søstera mi ikke tok ut klærna sine av vaskemaskinen, på flere dager.
Så sånn var det.
Og søstera mi, hu begynte å klage, på at jeg var så gammeldags og ordentlig, som bestemor Ingeborg, som hun sa.
Men da sa jeg ingenting.
Men da gikk vel egentlig søstera mi for nærme, for hun hadde vel ikke noe med, hvordan jeg var, jeg hadde jo vært myndig, i mange år, og hun flytta jo ikke opp til meg, før jeg var myndig, på Bergeråsen, og Pia er jo et og et halvt år yngre enn meg.
Så hun har jo ikke noe med, hvordan jeg er som person.
Så hun var litt frekk, vil jeg si.
Og om jeg er konform, som felles beboer, på Ungbo, så må vel det bare være bra, for søstera mi, at jeg er sånn, at jeg tar ut av vaskemaskinen, etter bruk, og ikke er sånn, at jeg bare lot alt flyte liksom.
Så her møter vel søstera mi, seg selv, litt i døra.
For for noen år siden, etter at hun fikk unge osv., så begynte hun å bli sånn, husker jeg, at hun alltid skulle lage julemiddag og vaske tak og vegger osv.
Men sånn var hun absolutt ikke før hun fikk Daniell.
Da var hun mer som ei sjuske nesten, eller ihvertfall som en hippie.
Som mora mi klagde på, at ikke hadde reine håndklær i skapene.
Så det er mye rart her i verden.
Bare noe jeg kom på.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Nyholm-slekten og Gjedde-slekten osv.
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sat, Jul 4, 2009 at 9:06 AM | |
|
To: info@jppol.dk | ||
| ||
'Bokhylla' 70-tallet 80-tallet 90-tallet Anmeldelse Arne Mogan Olsen Berger Bergeråsen Brev Christell Humblen Dagbladet.no Datatilsynet Drammen E-post Facebook Google Haldis Humblen Hm Identitetstyveri Ingeborg Ribsskog irc Jobbsøking i England Johannes Ribsskog johncons-blogg Karen Ribsskog Klage Larvik Liverpool Magne Winnem Mobilbilder Musikk Nettmobbing Online trakassering Oppdatering Oslo Pia Ribsskog Politiet Rimi Slektsforskning StatCounter Svelvik Twitter Wikipedia YouTube Ågot Mogan Olsen