Jeg husker sommeren 1991, var det vel.

Da dro Glenn Hesler, Øystein Andersen, Kjetil Holshagen, Magne Winnem og meg, vi dro på campingferie, til Gøteborg.

Askim camping het det vel.

Og jeg måtte skrive personnummeret mitt, for å leie campingplass.

Enda jeg var norsk, og ikke svensk.

Jeg fortalte, at i Norge, så behøvde vi ikke opplyse om vårt personnummer, for å leie en campingplass.

Men jeg fikk til svar, at i Sverige så måtte man det.

Men jeg lurer på hva de gjorde da, hvis f.eks. noen fra England skulle ha campingplass, for i England og andre land, så har de jo ikke personnummer.

Så det var rart at norske måtte skrive personnummer, synes jeg.

Så Sverige, det er litt for strengt, tror jeg, eller hva man skal si.

Man må visst opplyse om personnummer, for å kjøpe røyk og lettøl i butikkene og.

Men men.

Også hadde de noen burgere, som het Sibylla, som ikke var så gode, syntes vi, som var vant til norske gatekjøkken-burgere.

Men men.

Og det eneste brødet de hadde, både på OBS og Femman-senteret eller Nordstan, eller hva det het, det var oppskjært loff.

Eller ‘white bread’, heter det vel her i England.

Så fordøyelsen min tetta seg.

Så jeg klarte vel ikke å gå på do en eneste gang, på de dagene vi var der, nesten en uke vel.

Men men.

Men jeg møtte en jente som var hyggelig da, hvis jeg husker riktig.

Øystein, tremenningen min, han maste på meg hele ferien, så jeg var ikke helt meg selv.

Men jeg klarte å driste meg opp til å spørre en jente, hvor hun var fra, og om jeg kanskje spurte hva hun het og.

Og hun var visst fra Dalarna, eller noe, tror, ihvertfall så var det et landskap, forstod jeg.

Et tradisjonelt landskap, tror jeg.

Og det gjorde hun et poeng av da, at hun var fra et sånt tradisjonelt landskap da.

Og spurte om jeg forstod, vel.

Jeg forstod vel sånn halvveis kanskje, men kanskje ikke helt alikevel.

Men jeg husker at jeg syntes det hørtes ganske fint ut vel.

Men men.

Et tradisjonelt nordisk landskap, kan man kanskje si, at det nok var.

Istedet for å si at hun var fra ‘Fucking Åmål’, for eksempel, eller noe lignende.

Så hun tror jeg må ha vært en ganske ordentlig jente, tror jeg egentlig.

Det var den sommeren jeg fylte 21 år vel.

Det var bare noe jeg tilfeldigvis kom på nå.

Men Øystein stod ved siden av meg hele tida, og observerte meg.

Så jeg bare sa noe tull, som jeg hadde sett på svensk TV, at ‘jag heter Lennart’.

Men det trodde hun visst ikke da.

Så skjedde det ikke noe mer.

Så jeg var ikke så flink til å sjekke damer på den tida der.

Jeg var litt sjenert, tror jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

Så noen damer fra Sverige, er nok fine, selv om de kanskje har litt dårlig rykte i utlandet, det er mulig.

Men det er kanskje ufortjent.

Hva vet jeg.

Men det er mye rart.

Vi får se.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog