Min mormor, Ingeborg Ribsskog, hun er nok ikke en vanlig dame, tror jeg.

På de runde bursdagsselskapene hennes, så dukker det opp folk fra både England og Tyskland og til og med fra Moss vel.

Og hun farter også veldig mye over hele verden omtrent, eller i hvertfall Europa.

Uten at noen vel skjønner hvor hun får pengene fra.

Men hun har sånn familie-sølvtøy da visstnok, som hun selger nå og da.

Noe sånt.

Og en gang jeg besøkte henne i Stavern, sommeren 1990, tror jeg det kan ha vært, altså sommeren jeg fylte 20 år.

Da hadde noe slags møtings, med noe som så ut som næringslivsfolk, eller butikkfolk, fra Stavern, som gikk i sånne Marin Alpin klær.

Så hun mormoren min kan det godt være noe lureri med.

Det ville jeg ikke sett helt bort fra.

Jeg husker de dreiv og prøvde å bryte meg ned, ved hjelp av søsteren min, som barn, i Nevlunghavn.

Det var Ingeborg og Johannes og Karen.

Og søstra mi da.

Søstra mi lurte meg til å ta et strå over leppene, sånn at det gjorde vondt.

(Jeg var litt hakka på fra før, så jeg var nesten brutt ned).

Så skulle jeg få godteri da.

Men jeg sladra ikke.

Eller jeg sladra ikke nok, eller noe.

Jeg var ikke sånn, at jeg sa hva som helst for å få godteri.

Noe sånt.

Jeg huska at jeg fikk kjeft uansett.

Hvis jeg sladra fikk jeg kjeft.

Og hvis det var jeg som gjorde noe galt, så fikk jeg kjeft.

Så jeg sladra ikke da.

Men jeg beholdt fatningen.

Selv som 6-7 åring, eller hvor gammel jeg var.

Og da rista morfaren min, Johannes, litt på hue.

Skuffet omtrent, eller overrasket.

De klarte ikke å bryte meg ned.

Så måtte jeg gå borterst i hagen da, (som var ganske stor), eller om jeg gikk dit for å være i fred, mens Ingeborg og Johannes og mora mi satt ved et spisebord ute, og snakket sammen da.

Så her var det nok noe lureri, har jeg også tenkt senere.

Så alle de var nok med på noe ‘mafian’/Illuminati, dvs. Ingeborg, Johannes, mora mi og søstra mi.

Så sånn var det.

Og jeg hørte det på tonen til tante Ellen, ifjor, da jeg fortalte henne på telefon, om det her ‘mafian’-greiene.

Så hørte jeg det på stemmen hennes, at hun frydet seg, må jeg vel kalle det, da hun hørte meg si at jeg ikke trodde at bestemor Ingeborg var med på det her ‘mafian’-greiene.

Så da er det nok sånn, tenkter jeg, basert på stemmen til tante Ellen, at bestemor Ingeborg faktisk er med på det her ‘mafian’-greiene, hvis jeg skal bruke den måten jeg tolka stemmen til tante Ellen på, som grunnlag for å si noe om dette.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Og faren min sier alltid ‘Fru Ribsskog’, og ikke ‘Ingeborg’, f.eks.

Så det tyder på at han har respekt for henne, kan vel kanskje si.

Uten at det kanskje behøver å bety så spesielt mye, det er mulig.

Det var bare noe jeg kom på nå.