I den etterlysningen, som noen, av en rar grunn, sendte meg på e-post igår.
Fra da mora mi forsvant, fra Larvik, da jeg bodde hos faren min i Svelvik, i 1983.
Der stod det at mora mi var spinkel, og det var hu.
Og jeg var også veldig spinkel som barn og ungdom.
Jeg spilte fotball, men treneren, Skjellsbekk, klagde på at jeg trengte mer kjøtt på beina.
Men jeg fikk ikke så mye kjøttmat og sånn, fra farmora mi.
Selv om hu lagde kjøttkaker og sånn, noen ganger da.
Men jeg spiste vel for mye potetgull og cola om kveldene.
Det er mulig.
Og Pizza Grandiosa.
Men da jeg kom i infanteriet, som 22-åring, da la jeg på meg litt muskler.
Selv om jeg ikke var så kraftig etter infanteriet heller, men da fikk jeg grunnlaget da.
Så jobba jeg hardt i alle år på Rimi.
Jeg var ofte den som la opp kjølevarer, som vel er de tyngste varene.
Så nå, hvis jeg ser meg i speilet nå, så minner jeg mer om en bjørn, enn spinkel person, vil jeg si.
Det er fordi at jeg jobbet hardt og pliktoppfyllende i alle år på Rimi.
Jeg har trent litt, men grunnlaget er fra Rimi.
Jeg er så vant til å jobbe hardt og pliktoppfyllende på Rimi, så da bare trener jeg på samme måte, og da får jeg resultater med en gang.
F.eks. da jeg var i Sunderland, så kunne jeg svømme non-stop, i timevis, hvis jeg ville, uten å bli sliten.
Det er nok pga. alt det harde og jevne arbeidet jeg gjorde i infanteriet og i Rimi.
Likevel, så fikk jeg høre bak ryggen min, da jeg ble butikksjef, at jeg jobba dårlig.
Det var vel kanskje fordi, at hvis jeg tok tid, og hjalp en kunde, (som man skulle gjøre), så trodde kanskje kassapersonalet, at jeg ikke jobba ordentlig da.
Jeg kan ikke skjønne noen andre grunner.
Jeg dusja hver dag før jeg dro på jobben, og hadde alltid nyvaska skjorte.
Kanskje det var derfor de trodde at jeg ikke jobba.
Jeg var også nøye med frukta, og sorterte bort all den dårlige frukta i disken hver morgen.
Og det er det vel ikke alle som er like flinke til.
Så det er mulig at jeg fikk litt ekstra tyn, siden jeg var grundigere med ting som å ta bort den dårlige frukta osv.
Men på Rimi Langhus, så sa dem at det var bra at jeg brukte lang tid i frukta.
Men det syntes ikke kollegene mine på Rimi Kalbakken, husker jeg.
Men jeg var jo egentlig butikksjef, så jeg skulle jo egentlig bli dømt fra mine resultater, mener jeg da.
Og ikke på bakgrunn av noe sladder.
Jeg burde kanskje tatt med de som klagde, og latt de fotfølge meg i butikken en dag, så hadde de jo fått sett hva jeg gjorde.
Ei som het Ida, da jeg var butikksjef på Nylænde.
Hun spurte meg på det første personalmøte jeg hadde som butikksjef omtrent.
‘Hva gjør du da’, på en sånn lur måte.
Akkurat som om jeg ikke gjorde noe.
Det syntes jeg var ekkelt.
Så jeg ble paff, og visste ikke hva jeg skulle svare.
Jeg var ikke vant med så uhøflige folk fra Rimi Bjørndal.
Men det har jeg tenkt i ettertid, at jeg kunne lat henne gått sammen med meg en dag i butikken da, så kunne hun fått sett hva jeg gjorde.
Jeg vet ikke hva hun tenkte på, hun satt i kassa og trodde at jeg ikke gjorde noe da kanskje.
Det er mulig.
Det er mye rart.
Når man jobba som butikksjef i Rimi, så skulle man prøve å få kundene fornøyd, sjefene fornøyd og de ansatte fornøyde.
Jeg fokuserte mest på kundene jeg da, at de skulle bli fornøyde med butikken.
Men jeg hadde ikke noe praktisk lederutdannelse, så jeg kunne kanskje vært flinkere med personalet.
For det kan nok tenkes at jeg feilaktig fikk rykte på meg for å ikke jobbe bra nok.
Det mener jeg at jeg hørte at hun Hilde, låseansvarlig på Rimi Nylænde, også prata om, bak ryggen min.
Helt til en dag hvor vi jobba sammen, med å fylle opp platået på Rimi Nylænde, med noe såpe.
Og da så hun at jeg jobba bra, og da fortalte hun vel det videre.
Men det er vanskelig å måle dette, hvor mange kalorier hver enkelt bruker, på å jobbe, hver dag.
Jeg var jo forsiktig med ryggen, og jeg var ikke sånn at jeg stønna hver gang jeg tok et løft.
Så det kan ha vært at vi burde ha hatt noen slags kalorimålere da på jobben, for å registrere hvor mange som brukte hvor mange kalorier.
Jeg bare tuller.
Men jeg vet ærlig talt ikke hvordan man skal dømme en butikksjefs arbeid, annet enn ut fra resultatene.
Man kan vel ikke ha en som går i hæla ens, og registrere og skrive opp alt man gjør i løpet av en dag?
For jeg tror ikke jeg hadde kommet så dårlig ut da, for jeg er ganske disiplinert og hardtarbeidende egentlig.
Ellers så hadde jeg vel ikke gått fra å være veldig pinglete i 1992, til å bli ganske kraftig 10-12 år seinere.
Det skulle ikke jeg tro selv ihvertfall.
Jeg veide kanskje litt i underkant av 60 kg., det første året jeg bodde i Oslo og studerte.
Og nå veier jeg vel over 90 kg, tror jeg.
Og det er ikke så mye fett.
Så mye av de kiloene er nok pga. hard jobbing blant annet i Rimi og infanteriet da.
Så det er ikke umulig at jeg fått litt urettferdig tyn, i Rimi, for å ikke være hardt-arbeidene da.
Fra folk som kanskje ikke så hele bildet, og bare dømte det fra det de så selv.
Det er mulig.
Men men, man kan ikke være like heldig med alt.
Det er mulig.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
