-
Nå fikk jeg Flashback til 2005.
Jeg skulle egentlig pusse tenna, men så fikk jeg en tanke i hue.
For jeg flytta jo fra Sunderland til London, i februar 2005, for å finne meg jobb.
(For det hadde jeg hørt var vanskelig i Sunderland).
Og da hørte jeg på jernbanestasjonen i Newcastle, som jeg tok drosje til.
At om jeg prøvde å ‘run away’.
Kanskje de folka i Newcastle trodde at jeg var en fra Sunderland?
Og at det var derfor jeg ble tulla med i London og Amsterdam?
For på det hotellet jeg bodde i Amsterdam, så var det mye folk fra Newcastle, for det går ferje mellom de byene, og jeg så noe buss, tror jeg, utafor hotellet, hvor det stod firmanavnet til den ferga.
For da har de nok en ‘mob’ i Newcastle som tuller med folka fra Sunderland, tenkte jeg nå(?)
Siden folka i Sunderland er så fattige.
Jeg kan finne noen bilder.
For det heter jo, om folka i Sunderland, at ‘we mackem and they takem’.
Om skip og sånn.
At det produseres i Sunderland, og Newcastle-folka selger dem, eller noe.
Og det er jo kjent at det er rivaleri mellom de byene.
Og at Sunderland er fattige.
Og det holder jo å kikke i Newcastle, så kan man se at den byen er rikere.
Kan det ha vært at de ikke skjønte at jeg var en student fra Norge, men folka fra Newcastle trodde jeg var fra Sundeland, når de sa ‘ran away’, og tulla med meg, som de ville gjort med en ‘slave’, fra Sunderland, som sikkert den Newcastle-moben har gjort mange ganger før.
Kan det ha vært sånn det hang sammen.
Er det derfor husene ser sånn her ut i Sunderland, (Bare en tanke jeg fikk):
-
Jeg prøvde å ringe Tim Jonassen nå, fra Hyggen, som gikk i klassen min på Gjerde, det året jeg var blåruss.
Hyggen, det ligger også ved Drammensfjorden, på en måte, tror jeg.
Som Berger gjør da, der hvor jeg er fra.
Men Hyggen ligger mye lenger inn mot Drammen der vel.
I indre Drammensfjord, tror jeg det heter der.
Jeg tror Hyggen er på vei fra Drammen til Hurum.
Noe sånt.
Og han gamle klassekameraten min, han driver å kødder med meg på Facebook da.
Enda jeg har vært hjemme hos dem på fest en gang, i russetida.
Og en gang så kjørte jeg han og noen andre folk hjem fra 30-årsdagen til Magne Winnem i Spikkestad.
Enda da var jeg veldig overarbeida, husker jeg.
Og lysa på bilen var dårlig da.
Jeg burde nok heller ha kjøpt en ny bil, enn en brukt bil.
For med bruktbil, så er det ofte så mye reperasjoner, så det er ikke alltid det blir billigere enn å kjøpe en ny bil.
Så sånn er det.
Men hverken Tim, eller dama hans, som heter noe med Skjevdal.
Tanja Skjevdal, eller noe, tror jeg det stod på Facebook.
Ingen av de svarer.
Så jeg får ikke spurt Tim om den her køddinga hans på Facebook da.
Men sånn er det.
Man kan ikke få spurt om alt.
Så sånn er det.
-
Nei, jeg trokke det.
Jeg kan nesten ikke si det.
Jeg husker en gang jeg tok toget til Larvik en helg, for å besøke søstra mi og mora mi og Axel da, broren vår.
Da tok søstra mi meg med meg, for å møte en Larvik-jente ved Bøkeskogen.
Søstra mi flytta jo til Berger i 1982, eller noe.
Så det her må vel ha vært i 1981 kanskje.
Så jeg var vel 11 år da, og de her jentene var kanskje 10 år da.
Noe sånt.
Det kan ha vært året før og.
Og da begynte hu venninna til søstra mi, og skulle være så dominerende.
Men jeg, jeg ville ikke bli dominert av henne, eller miste ansiktet ovenfor søstra mi.
Så jeg og hun venninna til søstra mi, vi begynte å løpe om kapp, langsmed banen til Larvik Turn der.
Louisenlund, tror jeg den fotballbanen heter.
Larvik Turn spilte vel i tredje divisjon, på den tida, så de var litt kjente i hvertfall.
Så vi løpte på noen slags treningsbaner der, var det vel.
Og vi løpte så fort vi kunne.
Og hun jenta var ganske sprek.
Hun var ikke noe guttejente, men hun var veldig sprek da, til å være jente.
Og jeg var litt daff på den tida, jeg dreiv mye å løste kryssord og sånn, husker jeg, på Sand, hos besteforeldra mine.
Men jeg tok i det jeg orka da.
For jeg ville ikke tape.
Så vi lå ganske jenvt.
Og plutselig så var det en metallwire, som gikk på tvers av banene, så vi fikk den i magan, begge to, samtidig.
Jeg kom meg først opp, og hun venninna til søstra mi lå og vrei seg i smerte enda.
Det var rimelig vondt å få den wiren i magan, for vi løp ganske fort.
Så det var det.
Så det var ikke sånn at jeg prata så mye med hun her jenta som søstra mi ville at jeg skulle møte.
Ei mørkhåra jente, tror jeg det var.
Men men.
Men så gikk vi på den veien, bilveien, langs Bøkeskogen, ovenfor Byskogen, eller Byåsen, eller hva den delen av Larvik heter.
Og da begynte Pia og hu venninna, og oppføre seg rart.
Først så sa dem, at en gang, så hadde dem smurt inn damedoen på Grand Hotell, i Larvik, med såpe, og grisa ned hele damedoen.
Så kom det noen og så måtte de vaske det bort.
Det var kanskje en røverhistorie, det er mulig.
Men så begynte dem å hente mose i Bøkeskogen, og tok det foran på buksa si, som om dem hadde hår på musa da.
Og da begynte biler nesten å stoppe, når dem gikk sånn.
Da lot jeg dem være ifred, så gikk jeg ned til byen, for å kjøpe noe greier, for noe lommepenger jeg hadde.
For det var lørdag, og butikkene i Larvik var fortsatt åpne.
For hun jenta, hun var vel kanskje et år yngre enn meg, hun husker jeg at jeg syntes var pen og sånn.
Men søstra mi, hu skulle også drive å flørte.
Så søstra mi er litt som en nerd, vil jeg si.
Hun hadde ikke vett til å la meg og hun pene Larvik-jenta være i fred.
Neida, hun skulle egle seg innimellom.
Så da stakk jeg.
For det ble litt mye.
Det ble litt for nært, når søstra mi oppførte seg sånn.
Og sånn tror jeg hu har egentlig vært mye i oppveksten, og også seinere.
At hun er litt nerd, og har vanskeligheter for å takle det, hvis jeg flørter og prøver å bli kjent med damer og sånn.
Hun blir kanskje sjalu, eller noe, hva vet jeg.
Så hun er nok litt fucka opp, hun søstra mi.
Hun skjønner ikke det, at hun må gi meg litt rom, sånn at jeg kan flørte med jenter og sånn, selv om hun bor i samme byen, for å si det sånn.
Men nei, hun er nok litt sånn, hva heter det, forstyrra.
Nei, hva heter det da.
Ja, kanskje vi får si forstyrra.
Hun kan ikke hjelpe meg, med å bli sammen med en jente for eksempel.
Nei, det evner hu ikke.
Hun ødelegger istedet, ved å gå imellom, eller for nærme meg.
Og hun blir såra, virker det som for meg, hvis jeg kommer for nærme noen damer, og prøver å ødelegge da.
Så hun ødelegger litt for meg, hun søstra mi.
Så hun er det best å ha på minst en armlengdes avstand, vil jeg si.
For hun er litt sånn fucka opp.
Så sånn er det.
-
Hei
Wenche,Between
Wenche
Berntsen
and YouToday
at 00:04sorry
at jeg skriver litt seint her.Jeg har sovet på sofaen
her skjønner du, også våkna jeg nå, med en
tanke i hue, til en forrandring.Og da må jeg
forklare.Jeg jobba jo som assistent i Rimi, fra 94 til
98.Og da ble jeg litt ‘fucka opp’, vil jeg si, av de sjefene
som lærte meg opp.Da du begynte på Rimi Nylænde,
så var det en nestsjef der, som het Hilde, som seinere begynte
i Rema.Og hun sa jeg måtte være streng mot
bemanningen.Og jeg har jo ikke hatt så mye nær
familie og venner, de årene jeg bodde i Oslo, så jobben
var egentlig alt jeg hadde omtrent.Så jeg tilpasset meg
litt, for jeg ville ikke miste jobben.Så jeg ble streng
sjef da, siden hun Hilde sa at ellers så ble hun og Elisabeth
upopulære.Og jeg jobbet jo på Bjørndal,
fra 96 til 98.Og der også jobbet jeg jo veldig
hardt.Jeg var i god form etter militæret, og jobbet som
en maskin vil jeg si, hver seinvakt.Så i 98, så
var jeg egentlig veldig overarbeida.Det var Falkenberg på
Nylænde og Kristian Kvehaugen på Bjørndal, som
kjørte meg så hardt som assistent da.Samtidig så
ville jeg at butikken skulle få bra resultater, sånn at
jeg fikk bra rykte som medarbeider, for jeg ville gjerne stige i
gradene da, siden jeg manglet noen få vekttall på
utdannelsen min, en toårs-grad fra NHI, Norges Høyskole
for Informasjonsteknologi, som jeg tok fra 1998 til 92, med et
jobbeår innimellom studieårene.Så sånn
var det.Og jeg var jo også veldig bortskjemt på
en måte fra Rimi Bjørndal.Og det var at det var
så mange pene, unge damer, som jobba seinvaktene der, sammen
med meg.Og de gjorde alltid som jeg sa.
Så det
var nesten som narkotika, at man ble avhengig av å jobbe sammen
med 4-5 pene, unge damer, hver kveld.Og jeg pleide jo et par
år, å kjøpe restplass til Syden, i
sommerferien.Og det gjorde jeg også sommeren 98.
Og
da ble jeg sendt til Aiya Napa, som jeg ikke visste noe om.Og
der var det jo også veldig mye pene, unge damer.Så
jeg var kanskje litt for vant til å ha pene damer rundt meg, da
jeg begynte som butikksjef på Rimi Nylænde, høsten
1998.For jeg fikk jo problemer med Benedicte og Ida, som
begynte å være noen hurper, vil jeg si.Og hun
Ingunn, hun var i kassa, eller ved kassa, en dag.Og da kom
hun Ungbo-dama, fra da jeg bodde på Ellingsrudåsen.Og
spurte hvor jeg bodde.Jeg leide av Rimi, og hun syntes jeg
hadde gjort det så bra.Men hun likte ikke at jeg leide
av Rimi, for da var jeg avhengig av de.Og da begynte hun
Ingunn å spre det, at jeg hadde bodd på noe hjem,
overhørte jeg at hun sa bak ryggen min.Men det hadde
jeg jo ikke gjort.Jeg hadde jo bare leid rom av kommunen, i
bofelleskap, Ungbo, som var helt vanlig boliger, bare at man hadde et
møte med en Ungbo-dame, en gang i måneden, som passa på
at det gikk greit der.Men det var ikke noe hjem akkurat da,
det var bare tilfeldig at jeg leide av Ungbo.Det var for at
jeg trengte et ganske billig sted å bo mens jeg studerte.Men
jeg kunne jo like gjerne ha leid privat, jeg holdt på å
flytte inn sammen med to Rimi-damer på Grunerløkka,
husker jeg, samme året som jeg flyttet inn på Ungbo.Det
eneste kravet for å leie av Ungbo, var at man var ung, og hadde
en tilknytning til Oslo.Og jeg var bare 21 år vel, da
jeg flyttet inn der og jeg hadde jo studert i Oslo, og jeg hadde jo
halvbroren min, Axel Thomassen boende i Oslo, så jeg
kvalifiserte da til å bo i Ungbo.Men jeg visste ikke
hvordan jeg skulle takle disse ryktene som hun Ingunn spredde, for
det var ikke sånn, at noen tok opp dette med meg, de snakket
bare om meg, bak ryggen, at jeg hørte at hun Ingunn pratet om
meg, til Ida eller Benedicte, eller noe.Og en annen gang, så
hørte jeg at hun Ingunn, sa at jeg var bare en flørt,
til Hilde eller Ida eller Benedicte.Men jeg var jo ny som
butikksjef, så jeg visste ikke hva medarbeidersamtaler var, for
eksempel.For det var det aldri noen som hadde hatt med meg,
for eksempel.Og jeg prøvde bare å være
hyggelig og komme på bølgelengde med folka som jobba på
Rimi Nylænde der.Men jeg var kanskje litt bortskjemt
fra Rimi Bjørndal, at alle de unge damene som jobba der, var
så hyggelige og vennlige der, i forhold, uten at vi gikk for
langt, på noen måte, i å være vennlige på
jobben.Men men.
Så jeg lurte bare på, når
jeg våkna her, om du veit noe om hva Ingunn og Hilde (Ikke hun
som begynte på Rema, men hun fra Nordstrand, var det vel),
Benedicte og Ida og Jørn og dem driver med.Og også
Henning oppførte seg rart, når jeg tenker tilbake
nå.For nå har jeg noen folk på nakken,
merker jeg.Som har laget en hat-blogg mot meg osv., som jeg
tar sterk avstand fra, det som står der, for det er bare
jug.Så jeg lurer på om du har noe greie på
hva de her folka driver med nå?På
forhånd takk for eventuelt svar!Med vennlig
hilsenErik
-
Jeg skrev jo på bloggen igår, fra 18-års dagen min, på Berger, i 1988, var det da.
Jeg kjente jo folk ganske mange steder, så jeg hadde bedt en del folk da.
For jeg syntes jeg måtte ha fest, når jeg fylte 18 år.
Så jeg ba som sagt Frode Kølner, fra Larvik, siden jeg har bodd mange år i Larvik.
Og han hadde med en kamerat.
Så ba jeg han tremenningen min, fra Lørenskog, som ofte var på Berger, for de hadde sommerhus der.
Han Øystein Andersen, som er adoptert fra Korea vel.
Jeg pleide å ta kjøretimer i Drammen.
Og jeg var en del i Drammen, siden faren min og Haldis hadde vannsengbutikk der.
Og søstra mi, Pia, hun dro meg med på diskotek i Drammen, en gang eller to.
Og hun var mye i Drammen, så jeg kjente noen Drammensfolk og, selv om det her var før jeg begynte på skole i Drammen og før jeg begynte å jobbe i Drammen.
Det var sånn tivoli i Drammen, som var ganske artig, for man kunne spille OutRun-bilspill og man kunne skyte med luftgevær.
Så da ble jeg kjent med en som het Roger, fra Fjell, som også var på det tivoliet og skøyt med luftgevær da.
Så vant vi premier, som vi ga til noen damer.
Eller jenter heter det vel, dem var vel tenåringer dem og da, selv om dem vel var et år eller to yngre enn oss.
Men men.
Men jeg var litt sjenert ovenfor jenter, da jeg var i den 17-18 års alderen vel, så jeg prata ikke med hu jenta, selv om ikke stakk av akkurat, da hun fikk den premien.
Noe blomst, eller noe, muligens.
Som man vant på skytebanen.
Noe sånt.
Så jeg hadde vel fortalt han Roger-karen og, at jeg hadde fest, eller hvordan han hadde fått vite det.
Men Frode og søstra mi, de kødda med meg, og dro meg med bort på Sandvika, og der, så la de press på meg, for at jeg skulle la Frode låne vannsenga mi.
Det gadd ikke jeg.
Men jeg ble jo helt svimmel, må jeg si.
Når søstra mi og Frode begynte å kødde med meg.
Jeg var ikke vant til at folk hersja med meg sånn.
Så jeg ble helt svimmel, må jeg si, jeg hadde ikke venta at søstra mi skulle kuppe det besøket fra kameraten min i Larvik, Frode.
Hm.
Så jeg ble helt svimmel, av å plutselig være på Sandvika, enda jeg ikke ville være der.
Så jeg glemte å kjøpe øl og alt mulig.
Jeg var jo ikke vant til å ha fest da.
Annet enn at jeg og søstra mi og Espen Melheim pleide å drikke hos meg på nyttåraftenene, et par år.
Så sånn var det.
Frode og dem hadde med Jägermeister, som dem la i frysern til Haldis, som hu hadde fått satt på det gamle rommet mitt.
Og Øystein Andersen fra Lørenskog hang rundt der.
Men jeg var vel ikke helt fornøyd, etter å ha blitt tulla med, av søstra mi og Frode.
Og jeg ga ikke han Frode lov til å ligge i vannsenga mi.
Så dem dro hjem til Larvik, han Frode og han kameraten hans.
Øystein sa at Jägermeister var hostesaft osv., da Frode spurte Øystein om han like Jäger.
Men men.
Mer da.
Jo, søstra mi hadde jo spredd det, at jeg skulle ha fest.
Så Geir Arne og Ditlev og Odd-Arne, tror jeg det var, dukka jo opp.
Hvis ikke det var Jan.
Men det var ikke noe kul stemning.
Jeg hadde jo ikke noe drikkevarer og sånn heller.
Jeg var ikke helt med, jeg var ikke meg selv, fordi søstra mi og Frode tulla så mye med meg.
Så dro Geir Arne og Ditlev og dem, for dem kjeda seg.
Så dukka søstra mi opp, og dro meg med til Rødtangen, tror jeg, med noen folk i en båt.
Der dukka hun Turid Sand opp.
Litt full.
Og snakka om, til søstra mi, om at hun hadde latt en gutt fingre seg osv.
Og sa til søstra mi, at hun også burde prøve å ha litt sex.
Søstra mi, var skikkelig kald, og hadde kontrollen, og var ‘laid back’ da, selv om hun Turid Sand fortalte om sexeventyrene sine da.
Så sa søstra mi til meg, på en sånn nesten ned-talende måte, at nå måtte ikke jeg drive å si det her rundt.
Det med hun Turid Sand.
Jeg pleide ikke å spre sånt, så det var ikke noen grunn for søstra mi, til å prate til meg, på den nedlatende måten.
Så hun var skikkelig hurpe på Rødtangen og, må jeg si.
(Som hun var tidligere på dagen, på Sandvika).
Så dro vi til Berger igjen.
Og da traff vi Annika og en kar hun var sammen med, som jeg egentlig ikke kjente.
Og var Annika litt sur, for dem hadde tenkt seg på fest til meg, sa hu.
For sånne rykter sprer seg fort på steder som Bergeråsen, at jeg skulle ha fest.
Men da var vi på vei til Rødtangen da vel.
Så dro jeg hjem igjen.
Og prata med Øystein igjen vel.
Han dukka vel opp kanskje.
Og det var ikke ferdig med ting som skjedde enda.
Nei da.
Da hadde jeg jo sagt til Annika at det ikke skulle være fest likevel.
Frode og dem hadde dratt tilbake til Larvik.
Og søstra mi dro meg med til Rødtangen.
Så dukke det opp en bil med folk fra Drammen.
Han Roger, fra Fjell, og en gjeng han kjente.
Jeg bare sa at det ikke var fest, så måtte dem dra tilbake til Drammen igjen.
Det ble så tullete hele opplegget.
Jeg mener, når jeg tenker tilbake på det nå, at søstra mi saboterte hele festen, og ødela 18-års dagen min, ved å dra med meg til Sandvika og Rødtangen, og overalt, så jeg ble helt svimmel og fikk ikke ordna med å kjøpe øl engang.
Fy fillern.
Så hele bilen fra Drammen, måtte dra tilbake til Drammen.
Det var bare meg og Øystein der, og vi bare chilla, vi drakk ikke, så det ville bare vært dumt å hatt fest.
Men det var det en kar i Drammen, som mobba meg for, et år eller to seinere vel.
Om jeg var han som fikk en hel bil med folk på døra, til fest, og heiv dem ut, før dem fikk komme inn på festen.
Ja, det var meg.
Så det her var kjent i Drammen.
Så sånn er det, med kamerater og søstre, som skal begynne å dra en til Sandvika og Rødtangen, og stjele senga ens, og hive Jägermeister i frysern.
Og ingen blir med å kjøpe øl, og sitte og prate og høre på musikk og ha det hyggelig.
Neida, alle skulle bare drive med tull og kødding.
Mer da.
Jo ut på natta, så dukka en som het Arve opp, som var et år yngre enn meg, og for det meste ble kalt ‘Bergen’, for han var fra Bergen, og prata Bergensdialekt.
Så sånn var det.
Og han hadde med en hel bøling, som begynte å lage all maten, i frysern.
Frysern på kjøkkenet denne gangen.
Noe mat som sikkert Haldis hadde kjøpt, eller noe.
De bare gikk rett inn i huset de.
Og jeg husker ikke hva de andre folk heter nå.
Jeg viste vel knapt navna dems da.
Det var sånne som bare ødela fester og sånn.
De bare gikk rett inn i huset.
Inn på kjøkkenet.
Og begynte å lage all maten i frysern.
Ledet av han Bergen da, hvis jeg husker riktig.
Søstra mi var ikke der da, men det var nok hu som hadde spredd det.
Så sånn var det.
Så møkka dem til alle tallerkenene, og bestikk osv.
Og så gikk dem igjen, når dem hadde spist opp all maten.
Så sånn var det.
Det var litt surrealistisk, omtrent.
Men dem nekta å gå ut, når jeg sa at dem ikke fikk lov å komme inn der.
Så sånn var det.
Og dem var 5-6 stykker vel, så det var ikke så mye jeg kunne gjøre.
Men jeg likte ikke å vaske opp.
Og jeg spiste for det meste pizza selv.
Så all oppvasken, som var ganske grisete, siden de hadde steika noe gamle, frosne karbonader og sånn.
All oppvasken, den ble bare liggende der.
I noen uker.
Så dukka faren min opp, på en sjelden inspeksjon i leiligheten, eller hva man skal kalle det.
Siden det var han som eide leiligheten.
Så sa han, om at jeg ikke kunne vaske opp litt på kjøkkenet osv., for det så helt jævlig ut der.
Det her var kanskje 2-3 uker etter festen.
Noe sånt.
Hvis det ikke var 3-4 uker etter.
Så sa jeg at det var ikke min oppvask.
Men det var Bergen og en annen sin oppvask da.
Som jeg ikke husker hva heter da.
Men faren min, han er jo fra Berger, så han kjenner masse folk osv. der.
Så da tror jeg det var sånn, at dem måtte dukke opp i leiligheten, en gang jeg var på jobb eller skole i Drammen, og vaske opp den oppvasken, en måned seinere, eller noe.
Jeg skal ikke si at det var dem, men jeg lurer på om faren min fikk dem til å vaske opp igjen da, eller hvordan han ordna det.
Noe var det.
Så sånn var det her.
Så igjen et spørsmålstegn ved den her lure-aktig oppførselen til søstra mi, med å dra meg med til Sandvika, mot min vilje omtrent.
Og med å lokke meg med til Rødtangen.
Var det her med hun Turid Sand, noe tull, for å dekke over det med at Frode skulle låne vannsenga, og dro tilbake til Larvik, når han ikke fikk lov til det?
Ikke vet jeg hva det her var.
Men mye rart var det, må jeg si.
Og søstra mi var uhøflig i tonen, til meg.
Hun sa det på en uhøflig og nedlatende måte, til meg, at jeg ikke måtte si det Turid Sand sa, om at hun hadde tulla litt med å la en gutt fingre seg, på Rødtangen, og at hun anbefalte søstra mi å prøve det.
Men han gutten hadde gått for å hente kondom, sa hun Turid Sand, som da var 16 år vel.
Søstra mi gikk i samme klassen.
Men søstra mi var et år eldre enn de andre nesten, så hun var nok 17.
Eller 16 og et halvt, var hun nok.
Men men.
For søstra mi var født i 1971, men hun gikk i 1972-klassen, siden hun var født helt på slutten av 1971, og hun begynte i første klasse, i 1978/79.
Men da ble hun sendt hjem første uka, og begynte da i første klasse igjen, i 1979/80, på nytt altså, på Torstrand skole i Larvik.
Forstå det den som kan.
Men søstra mi var kanskje litt dum for alderen da, det er mulig.
Hva vet jeg.
Noe var det nok.
Men men.
Så her var det nok noe lurings, fra søstra mi.
Så hun ødela festen min på 18-års dagen, vil jeg si, og det var ikke noe hyggelig fest, som jeg hadde tenkt at det skulle være.
Så det var litt kjedelig.
Men sånn var det, så får jeg håpe at jeg ikke blanda fester og sånn her.
Det høres kanskje litt rart ut at jeg var på Rødtangen på samme dagen som alt det andre skjedde, men jeg mener det var sånn.
Søstra mi visste om noen som kunne kjøre oss over fjorden osv. vel, som jeg ikke kjente.
Men men, sånn er det.
Man kan ikke skjønne alt.
Så sånn er det.
