Nå fikk jeg Facebook-melding fra Hege Rønjom, fra Svelvik, idag, angående noe greier som jeg egentlig skreiv til henne ifjor men.

Men men.

Det var angående en russekro, på Blix i Drammen, som vi var på, i jeg tror det må ha vært 1988.

Det kan også ha vært ved siden av brannstasjonen oppi der, på Bragernes.

(Mener jeg å huske).

Selv om brannstasjonen i Drammen ligger på Strømsø nå, en sidegate til Tordenskioldsgt.

Men jeg lurer på om den gamle brannstasjonen lå på Bragernes.

Også var russekro faktisk på Bragernes, i bakkant av torget der liksom.

Sånn tror jeg faktisk det var.

Det er ihvertfall ikke umulig.

Men det var noe rart som skjedde, som jeg må forklare om, når det gjelder klær og sånn.

Men jeg driver å spiser noen brødskiver, så jeg får spise ferdig de først.

(Pause).

Faren min bodde jo nede hos Haldis, og skifta der.

Det eneste han gjorde oppe i Leirfaret, det var å barbere seg med en barbermaskin om morgenen.

Men det gjorde han i stua, og ikke på badet.

For han hadde noe speil tror jeg, ihvertfall en barbermaskin, i stua, like ved kjøkkenet.

Men jeg tror det kan ha vært sånn, at han etterhvert også begynte å barbere seg nede hos Haldis.

Men han hadde en del klær oppe hos meg.

I klesskapa der.

Jeg hadde ikke så bra system på klær.

Fordi jeg hadde tatt over rommet til faren min, og klesskapa der, de var fulle av faren min sine klær.

Så sånn var det.

Men men.

Så var det russekro hele tida da, det året jeg gikk på skole i Drammen.

Jeg satt på med en som heter Magne Winnem, på de her russekroene.

Vi hadde ikke russebil, men han hadde en sånn Volvo, som kunne minne nesten om en Golf.

Uten at jeg husker hvilken modell av Volvo den bilen var.

Men men.

Så vi kjørte til Holmestrand, Kongsberg, Hokksund, osv.

Winnem hadde også vunnet billetter til diskoteket ‘La Vita’, i Møllergata, i Oslo, på nærradio, eller noe.

Så vi var inne i Oslo noen ganger og, rundt den tida her, på vanlig diskotek da.

Men men.

Det diskoteket lå like ved siden av der hvor Møllers er nå, hvis jeg husker riktig.

Så sånn var det.

Så var det noen som sa at det var russekro, i Drammen da.

Og da dukka jeg opp der.

Da jeg møtte hun Hege Rønjom da.

Jeg husker ikke hvem som ‘hypet’ den russekroa.

Men noen var det vel.

Jeg bodde jo i Larvik til jeg var ni år.

Men da kjøpte jo mora mi klær til meg da.

Selv om hun ofte dro med meg og søstra mi, på handletur.

Så jeg husker vi på Adelsten og sånn, i Larvik, og bytta størrelse-plast-brikkene, om på alle klærna der, mens muttern leita etter klær da, da vi var sånn 4-5 år kanskje, jeg og søstra mi.

Så jeg hadde jo vært inni klesforretninger før.

Men men.

Jeg tror det stod 48 og 50 og sånn på de svarte plastsirklene da, som hang fast på kleshengerne, i butikken.

Noe sånt.

Så de fikk jeg søstra mi med på å bytte da, men det var nok ei dame som la merke til det her, men hu sa ikke noe.

Men men.

Den butikken lå i samme gata som Domus i Larvik, like ved der hvor politistasjonen lå før.

Adelsten het den, jeg vet ikke om de har det i Norge lenger.

Men det var en avsporing vel.

Skal vi se.

Jo, på Bergeråsen så var det jo ingen klesforretninger.

Det var ingen butikker på Bergeråsen.

Men det var en matbutikk på Sand, og Samvirkelaget på Berger.

Og det var det vel.

Så man måtte til Svelvik eller Drammen, for å kjøpe klær.

Men så opptatt var ikke jeg av klær da.

Så det var noen ganger, at faren min dro meg med til noe kjøpesenter, uteover mot Mjøndalen der, og sånn.

Og det var sånn, at Haldis, hun jobba i klesforretning, og hun hadde noen ganger med klær da.

Så sånn var det.

Ellers da.

Det var ikke så ofte det her.

Så jeg fant ofte noen skjorter og sånn, i skapene til faren min.

Fatterns skjorter da, regner jeg med.

Faren min må ha hatt klærna sine nede hos Haldis, vil jeg tro, for han dusja vel der nede, tror jeg.

Noe sånt.

Men da jeg skulle på russekro, så hadde jeg kjøpt ny dressbukse, i Drammen.

Og dressjakke hadde jeg, en gammel tweedjakke vel, konfirmasjonsdressen min tror jeg.

Som jeg muligens hadde fått av Ruth Furuheim, av en eller annen grunn.

Men men.

Men jeg fant en skjorte da, som var gul og hvit og lyseblå vel.

Men den hadde kneppinga på feil side.

Men jeg hadde grå dressbukse, og tweed dressjakke.

Så jeg tror ikke mange folk la merke til det.

Men hun Hege Rønjom la kanskje merke til det.

For hvis kneppinga er på feil side, så er det nemlig bluse, og ikke skjorte, skjønte jeg seinere.

For hun Hege Rønjom, hun skulle spandere en øl på meg.

Og det gjorde hun.

Så prata vi, mens vi drakk ølen da, på den russekroa, på Bragernes der da.

Hu sa at hu trodde at jeg kom til å få en fin jente.

Kanskje ikke med en gang, men seinere.

Jaja, det hadde jeg tenkt så mye på, for jeg hadde jo blitt så mye mobba, da jeg gikk på ungdomsskolen og sånn.

Så jeg var fornøyd, med at jeg hadde fått klint med et par jenter, sommeren før, på Språkreise i Brighton, i fylla.

Ei mørkhåra ei fra Oslo vel.

Også var det ei mørkhåra ei, med krøllete hår vel, fra Hammerfest, eller noe.

Som dytta bort hu Oslo-jenta.

Og jeg hadde gått fra Oslo-jenta, som var pen.

For jeg var så full så jeg måtte spy.

Og da dukka hu Hammerfest-jenta opp, og begynte å kline, etter at jeg hadde spydd.

Men hu var like full som meg vel, så hu klinte selv om jeg hadde kjeften full av spy.

Så det ble bare sånn.

Hun Oslo-jenta, hun klagde ikke noe, tror jeg.

Hun forsvant vel etterhvert.

Men jeg traff henne, en gang, året etter vel, på Klingenberg kino, da jeg var såvidt innom der, med tremenningen min Øystein Andersen.

Jeg sa bare hei da.

Men jeg husker ikke hva hun het.

Men men.

Det er mulig hun var fra Drammen og.

Eller det var kanskje noen andre.

Men samme det.

Og hun Hege Rønjom, hun gikk for å være den fineste jenta i klassen, da hun gikk i klassen vår på Berger.

Men hun flytta til Svelvik, på begynnelsen av 80-tallet, må det vel ha vært.

Så jeg hadde omtrent ikke sett henne, siden hun flytta til Svelvik, og ikke prata med henne, eller engang sagt hei, tror jeg.

Men jeg kjente henne igjen da, mener jeg å huske.

Hun var jo enda penere, vil jeg si, på den russekroa.

Og hu smilte fra øre til øre, vil jeg si.

Men jeg skjønte ikke settingen helt, og det gjør jeg ikke enda.

Det skulle jo vært jeg som kjøpte øl til henne.

Og hvorfor begynte hun å bable om, flere ganger, at jeg kom til å få en pen jente, men ikke med en gang.

Nei, det greiene der skjønte jeg ikke.

Etterpå så begynte jeg å prate med en annen jente der, som ble banka opp av en fyr.

Og vakta, som var kraftig, turte ikke å hjelpe.

Han prøvde å ta kvelertak på hu.

Så jeg lurer på hva hu hadde gjort.

Men men.

Men hun ville at jeg skulle passe på henne da.

Og ei jente hu kjente gratulerte henne med ny type da, meg.

Men neida, jeg var ikke ny type jeg da, hørte jeg hu svarte.

Så da kjølna interessen min litt.

Jeg var bare en sånn tulling som hun utnytta litt, til å passe på seg, halve kvelden.

Så tilslutt så ville hun at jeg skulle gå, eller noe.

Og etter det, så kom jeg vel ikke i prat med noen flere der vel.

Men men.

Så skulle jeg overnatte hos Jan da, sønnen til Haldis og broren til Christell, på Gulskogen.

I et bygg der, som tidligere hadde vært bedehus eller Filadelfia, eller noe sånt.

Noe religiøst bygg da, nesten som en kirke, som menigheten hadde solgt da, i Rødgata, i Drammen.

Det gamle rommet, hvor det hadde vært benker og kanskje gudstjeneste, der var det da lager.

Og det stod en solseng der også, eller solarium da.

Og i andre etasjen, hvor sikkert presten hadde bodd, der bodde Jan.

Som ikke var prest akkurat, vil jeg si.

Men men.

Han var ram på å sjekke opp damer, og hadde et lager med flere hundre kondomer omtrent, under senga si, på Bergeråsen, viste Christell meg, da jeg var sånn 10 år kanskje.

Og da var vel Jan 17-18 kanskje.

Noe sånt.

Og hadde nabojenta som dame.

Og seinere ei lys dame fra Åmot, i Buskerud, tror jeg.

Noe sånt.

Og han hadde også en dame boende hos seg, i det bedehuset, som var forelska i Jan, men som han holdt litt på avstand da.

Pluss også ei lys dame, tror jeg.

Noe sånt.

Og han hadde en dildo, i et av skapene ved TV-en, viste søstra mi meg, var det vel, en gang vi var der.

Så han var nok ikke som en prest eller munk.

Det var nok der han møtte sin nåværende kone, også fra Rødgata.

Hege noe, som gikk på samme trinnet som Eva Olsen, på Gjerde, skoleåret 1989/90 vel.

For jeg heiv med en dansketur med det klassetrinnet, da jeg møtte Eva Olsen, fra Svelvik, og typen, i Oslo.

Så hun gikk da to årstrinn under meg, hun Hege da, ikke Hege Rønjom, men en annen Hege, også med lyst hår, men da to år yngre, fra Gulskogen og ikke Berger og Svelvik.

Men men.

Og Jan hadde visst møtt henne, da hun var 15 år.

Sa kameratene hans, i bryllupet dems.

Og klint med henne, i Rødgata da, i det gamle religionshuset der da.

(Jeg vet ikke hvor langt de egentlig gikk, men de rota/klinte ihvertfall, det fikk jeg med meg, fra bryllupstalene fra kameratene, eller ‘kameratene’.

Tom Bråten, fra Berger, kanskje).

Mer da.

Jo, hun Hege fra Gulskogen var jo venninna til Christell, først, mener jeg å huske, før hun traff Jan.

Altså hun Hege, var venninne med Christell, før hun ble kjent med Jan.

Christell hadde kanskje møtt Hege et sted i Rødgata, for Christell var mye hos Jan, dette året.

(1988/89).

Man kan nok nesten si, at Christell bodde hos Jan, i Rødgata, det skoleåret hun fylte 16, da hun gikk på skole i Holmestrand, hvis jeg husker riktig.

For Christell har vel aldri vært den skapeste kniven i skuffen, som man vel sier, selv om hun klarte å strebe seg litt til ok karakterer, ofte, på ungdomsskolen osv.

Men hun sleit mer, etterhvert på Almenn da.

Så Christell strøyk i noen fag, tror jeg, for hun gikk ihvertfall på privatskole, i Oslo, i kvadraturen der, husker jeg, året etter at hun skulle egentlig tatt artium.

På en skole ikke langt unna Steen og Strøm der, skoleåret 92/93.

(Da var jeg i militæret, og hadde vært i Oslo, og stått parade i Karl Johan, under åpningen av Stortinget.

Og Kongen så litt stygt på meg, da han kjørte tilbake til Slottet, med Kronprinsen, for jeg kjeda meg litt, etter å ha stått parade i et par timer, så jeg kikka inn i bilen dems.

Men men.

Så gikk jeg på McDonalds etter paraden, og spiste burger.

For vi fra Terningmoen, som bodde i Oslo, vi slapp å bli med tilbake til Elverum.

Det her var kanskje en fredag(?)

Så jeg ringte den skolen jeg hadde hørt at Christell gikk på, sikkert fra søstra mi.

Så venta jeg utafor skolen litt da, da den stengte.

Jeg ringte sentralbordet, og sa at søstra mi gikk der, eller noe.

Eller om jeg bare sa navnet, Christell Humblen.

Og hu resepsjonist-dama reagerte, da jeg sa navnet.

Så noe må nok ha foregått der.

At Christell hadde gjort noe gæernt der, eller noe(?)

Hvem vet.

Men jeg så ingen Christell.

Og jeg synes det var litt flaut å stå der, på andre sida av gata, i militæruniform, og kikke på de som gikk ut av skolen.

Og jeg visste ikke om Christell kanskje ikke ville likt det heller.

Hvis hun så meg utafor skolen sin.

Kanskje hun ville syntes at jeg spionerte på henne, eller noe.

så jeg stod der ikke så lenge, men jeg dro tilbake til Ellingsrudåsen da, på Ungbo, hvor jeg bodde da.

Jeg tenkte det var artig å hilse på Christell, for jeg hadde ikke truffet henne på et år eller to da vel.

Og da hadde jeg rukket å gå to år på høyskole og jobbet et år heltid, før dette året.

Så Christell var nok et par år forsinka med artium da ja.

For hun skulle egentlig tatt artium, skoleåret, to år etter meg.

Jeg var russ 89, så Christell skulle ha vært russ 91.

Men det her var i skoleåret 92/93.

Så hvis Christell hadde klart privatskolen, så hadde hun blitt Russ 93.

To år forsinket.

(Men jeg vet ikke om hun noengang fikk artium).

Jeg tror søstra mi fikk artium, men jeg er ikke sikker.

Men hverken søstra mi, eller Christell, tok noen gang høyere utdanning, enn videregående.

Så hvorfor de gikk allmenn da, det kan man nok lure på.

Hva var poenget med å gå allmenn, hvis de ikke skulle utdanne seg videre?

Nei, det der var nok bare for det meste tull.

Jeg tror kanskje at Haldis og faren min, slutta å hjelpe de noe særlig, etter at de ble 18.

Som de gjorde med meg, at de slutta å hjelpe meg, etter videreågende.

Noe sånt.

Men men.

Så Christell var ikke så skarp da.

Men hun ville gjerne gå allmenn.

Så da hun ikke kom inn i Sande, så har hun stått på venteliste antagelig, og kommet inn, i Holmestrand.

Det må ha vært samme året, som Trond Gurrik, som gikk i klassen min, året før, ikke kom inn i Holmestrand, men kom inn i Sande, på handel og kontor da, siden jeg gikk i Drammen.

Så det ble litt surr i systemet, noen elever kom ikke inn i Holmestrand og gikk i Sande, og med Christell så var det omvendt, hun kom inn i Holmestrand.

Mener jeg å huske.

Så sånn var det.

Men Holmestrand ligger jo også i Vestfold, så Christell fikk noe busskort til Holmestrand, fra Bergeråsen, vil jeg gjette.

Det kan være at Haldis hadde skifta adresse, til Drammen(?), til vannsengbutikken til henne og faren min på Strømsø.

Og at Christell derfor hadde busskort til Drammen(?)

Det er vanskelig å svare på.

Men samme det.

Christell var ihvertfall mye på Gulskogen, og ble kjent med hun Hege fra Rødgata da, mens begge var 15 år, første året på videregående.

Og da satt Christell og Hege, hjemme hos Christell da.

Så hadde vel Christell latt hun Hege sove over i et eller annet rom hos Jan da.

Så kom Jan hjem, og begynte å kline med Hege, som var 15 og sikkert lå og sov.

Da Jan var kanskje 25 da.

Eller 24.

Noe sånt.

Så sånn var det, i hjemmet til kinesolog og fotsoneterapaut Jan Snoghøj, på Gulskogen.

Noen tror kanskje at Jan og Hege var sammen, til de gifta seg, i år 2000, var det vel.

Men, neida.

Jan var nok sammen med masse andre damer i mellomtida da.

Så sånn var det.

Så i bryllupet deres så fikk alle gjestene høre at Jan som 24-25 åring, hadde klina med den 15 år gamle venninna av søstra si.

Jeg skal vel ikke skjule at jeg har rota meg bort på et par 17-18 år gamle damer, i min tid, da jeg bodde på Bergeråsen og i Oslo.

Men 15 år, det syntes jeg var litt ungt.

Ihvertfall hvis hun er venninna til søstra di, og du selv er ti år eldre.

Men men, bare noe jeg kom på nå.

Så sånn var det.

Mer da.

Jo, jeg ligger over på sofaen eller et av kammersene hos Jan.

Og dagen etter, så sier Christell, at den skjorta var hennes, og var egentlig en bluse.

Og Erik Thorhaldsson, skryter, og sier at han fikk låne nøkkelen til Hege Rønjom.

Og da må jeg skryte litt og, og forklarte at jeg fikk en øl av Hege Rønjom da.

(Jeg var ikke så vant til sånn skryting).

Men jeg syntes kanskje det var litt rart at jeg fikk en øl av henne.

Men jeg må si, at hun Hege Rønjom, hun må nok ha vært, mer eller mindre, omtrent den peneste dama på den russekroa.

Pen og smilende, med kritthvite tenner, fra øre til øre, mener jeg å huske.

Og fin kjole tror jeg, og vakker, må man vel nesten si at hun var da, hun hadde rykte for å være pen og sånn da.

Men former og det hele.

Og hun tok kontrollen da, og ville prate med meg.

Så vi satt ved et sånt rundt bord da, på den kroa.

Sikkert oppå to barstoler, eller noe.

Og drakk hver vår halvliter da.

Så jeg var litt kry av det, at jeg hadde sittet og pratet med hun Hege Rønjom da, siden jeg ikke hadde hatt så mye med damer å gjøre, annet enn de jeg rota med i Brighton, og ei på danskebåten Petter Wessel vel, fra Stavern, samme året.

Men men.

Men jeg ble egentlig litt deppa, av hun Hege Rønjom.

Det var liksom som om hun tulla med meg.

Hun sa at jeg sikkert ville få en pen dame.

Sånn helt utenom sammenhengen.

(Kanskje hun så at jeg ble tulla med, pga. skjorta?).

Hvem vet.

Men jeg ble litt sur, for hun var jo en pen dame, og jeg husker det, at jeg syntes at jeg kunne jo bare fått henne da, så hadde jeg ikke klaget jeg.

Så jeg skjønte ikke det opplegget hennes, hva vitsen var med det.

Men man kan jo ikke skjønne alt.

Christell mente da, at den skjorta må faren min ha tatt med opp, til Bergeråsen, med sin vask.

Men jeg skjønner ikke hvorfor han skulle ta med klær opp til Bergeråsen.

Hvis han tok av klærna der nede, til vask.

Og så gikk opp til Leirfaret, to hundre meter opp gata, for å finne nye klær.

Det gir jo ingen mening.

For da hadde han jo ikke hatt klær å hatt på seg, opp Havnehagen og Leirfaret da.

Men men.

Så jeg tror han måtte ha hatt klærna sine nede hos Haldis da.

Så jeg kan ikke skjønne at han skulle ta med vasket tøy opp til Leirfaret.

Men man kan jo ikke skjønne alt.

Så det var nok siste gangen jeg gikk med den skjorta til Christell gitt.

Men den passa ikke så værst, egentlig, med gult og blått og hvitt, til en grå tweed-dress, og en grå dressbukse.

Men men.

Det er mulig jeg rappa skjorta til Christell på juleballet til Gjerde og.

Det skal jeg ikke si.

Men der hadde alle smoking.

Men det kleskoden, den hadde ikke jeg fått med meg.

Så jeg gikk i dress, uten slips.

For jeg klarte ikke å knyte slips.

Så jeg skilte meg litt ut.

Men det var noen få andre som ikke heller hadde smoking, så det gikk vel såvidt greit vel, vil jeg si.

Eller ihvertfall håpe på.

Så sånn var det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Line Nilsen, eller Hege Rønjom kanskje, tok meg med inn i et rom, foran og til venstre, på det utestedet, hvis du kikket i retning av Drammenselva og Strømsø og Bragernes Torg.

Der satt Erik Thorhaldsson, og noen andre Berger-folk, tror jeg.

Og Line Nilsen, og noen andre Svelvik-jenter, mener jeg å huske.

Men ingen sa noe.

Så jeg satt der bare litt for å være høflig, siden hun Svelvik-jenta, om det var Line Nilsen eller Hege Rønjom, henta meg inn dit, siden Svelvik-folka satt der, som hu sa.

Så satt jeg der i 10-15 minutter og kjeda meg da, før jeg gikk ut igjen.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.