PS.

Noen lurer på hvilket IRC-nett jeg er på.

Jeg pleide å være på ef-net og undernet.

Men jeg er ikke så mye på irc nå.

For noen har bannet meg fra #oslo, #quiz-show, #norge, osv, osv.

Enda dette var vel før jeg begynte å reklamere for www.johncons.com, ifjor, da jeg hadde det nettstedet oppe.

Men men.

Jeg har ihvertfall ikke for vane å ikke oppføre meg ordentlig på nettet.

Jeg hadde for eksempel det samme nicket, john_cons, på irc, fra 96 til dags dato.

For jeg var en del på irc, for å koble av fra Rimi-jobbing.

For jeg pleide å jobbe ganske hardt på jobben, så da jeg kom hjem, så var jeg ofte utkjørt, så da satt jeg mye foran pc-en og var på #quiz-show og sånn.

Så sånn var det.

Men jeg får se om jeg stikker innom irc igjen nå snart, å sjekker om det er noe liv der.

Men jeg er vel bannet fra de fleste kanalene enda, kan jeg tenke meg.

Men men.

PS 2.

Noen tror at jeg har vitnet et drap, på Bjørndal eller på St. Hanshaugen.

Men det er ikke riktig.

Jeg overhørte på Bjørndal, i 2003, at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’.

Det som skjedde på St. Hanshaugen, var at jeg fant en rød skinnsofa, i kjelleren, i bygget, hvor Rimi er, og Rimi-leilighetene, i Waldemar Thranes gt. 5., i Oslo.

Den skinnsofaen, den lurte jeg fælt på, hvorfor det var en svær bulk i, i det solide læret.

Og hvorfor det var revner ved siden av bulken.

Jeg har problem med et kne.

Men jeg er ganske sterk, etter å ha vært i infanteriet i militæret, og etter mange års stabling av spesielt kjølevarer i Rimi, som kan være en ganske tung jobb, for da stabla jeg en del paller med smør og ost i uka da.

Som gjerne skulle langt inn i hylla og sånn da.

Så man ble litt sterk av å løfte alle varene, flere ganger i uke, i årevis.

Man får sterk rygg, tror jeg.

For jeg stabla også alle slags andre varer.

Jeg var i god form, så jeg jobba oftest som en virvelvind i butikken, omtrent.

Men flinkest var jeg nok med kontorarbeidet.

For jeg har alltid vært sånn, at jeg har gått for å være den flinkeste i klassen og sånn.

Kanskje spesielt i Larvik, for på Berger, så hadde vi en i klassen, som het Stig.

Og han var også flink.

Og da bodde jeg aleine, da jeg bodde på Berger, så da ble det ofte til at jeg skulka leksene litt og sånn.

For jeg kunne jo da gjøre hva jeg ville.

Og da ble det ofte sånn at jeg så på TV, hvis det var noe artig fra 2. verdenskrig og alt mulig, eller dreiv med data, eller elektronikk, eller musikk og hørte på nærradio og sånn.

Det her var 80-tallet.

Så det ble ikke alltid like mye tid til lekser.

Så da var jeg kanskje bare nest best i klassen da, på ungdomsskolen, det er mulig.

Men jeg var nok best i klassen på Handel og Kontor, i Sande, første og andre året.

Men i Drammen, så var det ei som var veldig skoleflink, så i Drammen var jeg nok bare nest best.

Men da jobba jeg så mye, på CC, så jeg fikk ikke gjort så mye lekser da heller.

Men men.

Men kontorarbeid, har jeg nok lettere for, enn butikkarbeid, selv om jeg var i veldig bra form, men jeg er så flink i matte og sånn.

Så jeg har vel høy IQ og sånn da.

Så det var nok derfor jeg hadde så lett for kontorarbeidet.

Men men.

Mer da.

Jo, så jeg klarte lett å bære opp en sånn treseter skinnsofa, fra kjelleren opp i heisen og inn i leiligheten.

Det er bare å sette sofaen på høykant, og liksom ‘rikke’ den fremover da.

Men da jeg fikk sofaen inn i leiligheten, så så jeg at det mangla bein på sofaen.

(Det kan ha vært for at ellers så er det vanskelig å få sånne sofaer ut av leiligheten, gjennom dører osv.

For jeg prøvde å flytte på en sofa jeg har i stua her i dag.

Og da måtte jeg skru av føttene, elles fikk jeg ikke sofaen ut døra.

Det er fordi jeg har to 2-seter skinnsofaer her.

Som stod her da jeg flytta inn.

Men det er nok noe billig-greier.

For der man sitter, så blir det skinnet veldig fort stygt da.

Så jeg må nesten kjøpe nye møbler, før jeg kan invitere folk hit.

Men det har jeg som sagt ikke råd til.

Men jeg tenkte at jeg skulle ringe noen for å se på vaskemaskinen her, som ikke virker.

Sånn vaskemaskin-reperatører, heter det.

Og da ville jeg ikke ha den styggeste sofaen i stua.

Så da satt jeg den inn på soverommet.

Og da merka jeg det, at jeg måtte skru av føttene på sofaen, for å få den gjennom stuedøra.

Så sånn var det.

Men den bulken og de flerrene som var i den sofaen.

Som jeg trengte å sitte på, for å lese til prøver på ingeniørhøyskolen.

For jeg hadde bare noen dårlige stoler da, som jeg fikk vondt i ryggen av.

(Faren min, har hatt snekkerverksted og butikker, hvor han har solgt senger og sofaer.

Så derfor er ikke jeg så flink til å kjøpe møbler og sånn.

For jeg er så vant fra oppveksten, at faren min har butikk, som selger møbler.

Så jeg er flink til å kjøpe TV-er og sånn.

Og mat da.

Og også etterhvert klær en del.

Men møbelbutikker, de er jeg nesten aldri i.

Så jeg sliter litt med å få tak i møbler og sånn, til de stedene jeg bor.

Så jeg må bli flinkere til det).

Men jeg tror noen må ha misbrukt noen seksuelt i den sofaen. (Sofaen fra St. Hanshaugen).

Noen som lå samme sted, hele tiden i sofaen.

Og den bulken var ikke veldig stor.

Så den personen må ha vært liten.

Kanskje en tenåring eller enda yngre, som har blitt misbrukt der.

Så det kan godt ha vært en tenåringsjente eller et barn, som var blitt drept, som hadde blitt misbrukt i sofaen(?)

Siden bulken var på det samme stedet, i sofaen liksom(?)

Noe sånt.

Rimi-Hagen eide vel Rimi da, våren 2004, så jeg har prøvd å kontakte han.

Men han svarer ikke.

Og politiet har ikke gjort noe.

Men jeg har også hørt, at Rimi-Hagen holdt to gutter, som sex-slaver, antagelig, og med leiligheter i W. Thr. gt. 5.

Det leste jeg i Natt og Dag, en gratisavis, på 90-tallet.

Og, jeg ringte i 98, for å høre om jeg kunne få en parkeringsplass, i kjelleren, i W. Thr. gt. 5.

For et firma fra Drammen, eller Solbergelva, Dokken & Co., de reiv W. Thr. gt. 3.

Og lagde bulk i bilen min.

Så da ringte jeg Rimi sitt hovedkontor.

Og spurte om jeg kunne parkere i kjelleren, til dem var ferdige å rive W. Thr. gt. 3.

Og det fikk jeg lov til, på en ‘vanskelig’ plass, som var så trang, at man lett ripa opp lakken på bilen.

Men men.

Men, da sa hun kona, som hadde ansvaret for de parkeringsplassene, i Hakon/ICA-gruppen.

Hun sa, at ‘Stein Erik hadde lovt bort to parkeringsplasser, til *to guttenavn, som jeg ikke husker nå*’.

Så det tror jeg kan ha vært de guttene, som Hagen holdt med leiligheter i Oslo Sentrum, ifølge Natt og Dags ryktespalte.

Det husker jeg at jeg leste.

Men det kan jeg ikke si sikkert da.

Men jeg sier hva hun dama sa.

Men den sofaen, den tror jeg det kan ha vært noe seksuelt misbruk, eller drap, i forbindelse med.

Og da vil jeg si det er alvorlig, siden den lå i Rimi sin kjeller.

For det er Hakon-gruppen, som eier det bygget, i W. Thr. gt. 5.

Så da burde Rimi ta det alvorlig, når jeg kontakter dem om sånt.

Men nå kontakta jeg jo Stein Erik Hagen og også politiet da.

Men Rimi, eller ICA-gruppen, de svarer heller ikke e-poster.

Og Rimi finner heller ingen papirer om meg, som jobbet der fra 1992 til 2004, i personalarkivet, (sier de).

Enda jeg var butikksjef i fire år, fra 1998 til 2002, og leder i ti år.

Så det er noe råttent i det firmaet, vil jeg si.

Og politiet har heller ikke gjort noe.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog