PS.
Som jeg nylig har funnet ut (og blogget om) så var Leif Arne Pedersen (og dem) innflyttere, på Bergeråsen.
Og det var også Myrberg-brødrene/familien.
Og min lillesøster Pia.
Jeg vokste opp hos min mor i Larvik, fra 1973 til 1979.
Men det var likevel sånn, at jeg flytta (tilbake) til Bergeråsen, før både Leif Arne Pedersen, Myrberg-brødrene og min lillesøster Pia.
(For å si det sånn).
Og da Pia flytta til Bergeråsen (og til Haldis som hadde sjålet vår far) våren/sommeren 1982.
Så spurte en av ‘Myrberg-gutan’ (eller om man skal si same-guttene) om hvem Pia likte.
Og Pia svarte at hu likte Leif Arne.
Men Leif Arne var ikke med i ‘Nedre-gjengen’ (eller om man skal si ‘same-gjengen’ eller ‘Havnehagen/Leirfaret-gjengen’).
Men det kunne noen ganger virke som at Leif Arne ønsket å være med, i Havnehagen/Leirfaret-gjengen.
(For han stod og glante ned på oss (med ‘måne-ansikt’) fra like ved der jeg bodde.
Sånn som jeg husker det).
Men da var det vel sånn, at min bonus-søster Christell (som ble kalt ‘Koppestell’ av Myrberg-brødrene) skreik til Leif Arne, at han skulle komme seg bort.
(Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Som jeg skrev om, i Facebook-meldingen (til Ole-Petter Myrberg) i den forrige blogg-posten.
Så var det sånn, at Pia nevnte ‘Myrberg-gutan’, i 1993 eller 1994.
(Må det vel ha vært).
Dette var under ‘Min Bok 4-tida’ (da jeg bodde som lengsboende beboeren, på Ungbo, i Skansen Terrasse 23, i Oslo).
Og på den tida jeg var ferdig med førstegangstjenesten.
Så ville Pia (eller ‘Sawa’ som Myberg-brødrene kalte henne) flytte inn hos meg (som da tilfeldigvis hadde et helt Ungbo-bofellesskap (med plass til fem folk) for meg selv).
Og etter at Pia hadde bodd der, i X antall måneder/år.
(Hu bodde først på mitt rom der, i X antall måneder (mens hu var blakk).
Og når hu fikk livet sitt mer på rett kjøl (med barnehage-jobbing innimellom og at hu begynte å levere skjemaer til A-etat igjen, når det gjaldt de dagene hu ikke jobba).
Så fikk hu sitt eget rom der, av Ungbo-dama (muligens Ann Bakke, selv om det også var fler Ungbo-damer (før/etter Ann Bakke) for å si det sånn, og disse arrangerte et slags bofelleskap-råd, kanskje en gang annenhver måned, eller noe i den duren).
Og da så satt jeg en gang i stua, og så på TV (eller om det var musikk-videoer, som jeg tok opp (eller redigerte) på en videokassett, etter at jeg kjøpte to billige VHS-videoer, etter at jeg ble forfremmet til Rimi-leder).
Og da sa Pia til sin venninne Monica Lyngstad (som var på besøk hos henne).
Noe om Myrberg-brødrene (som da hadde vært ute av mitt liv, i noe sånt som ti år, for jeg har ikke sett Tom-Ivar (og brødrene) siden julaften 1984 eller om det var julaften 1985).
Og Pia sa da noen halvkvedede viser, til Monica Lyngstad (mens jeg var der).
Pia sa at hu og Christell/’Koppestell’ hadde pleid å få Myrberg-brødrene inn på soverommet sitt (jeg lurer på om de en periode hadde Haldis sitt rom (det største soverommet, som vel var slått sammen med en bod, og derfor hadde egen utgangsdør) på morningene.
(Siden at de ikke låste dørene.
Noe hverken min far eller Haldis hadde vane for å gjøre.
Sånn som jeg husker det).
Og at det var noe gildt med det, da.
Som hadde hatt satt spor, i Pia/’Sawa’ (og muligens også i Christell/’Koppestell’).
Men dette var nok noe slags kvinnefolk-prat (eller man må vel muligens si (for å være litt morsom) at Pia på et eller annet tidspunkt (på 70-tallet) har fått seg en slags ‘same-hjerne’ (selv om hu ikke snakker samisk) og derfor liksom maner, istedet for å snakke vanlig).
Så jeg sa ikke noe.
Og Pia nevnte ikke da Leif Arne.
Da var det bare ‘Myrberg-gutan’ som hu hyllet/nevnte/skrøyt av (eller om hu klagde på de).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det var også sånn.
At jeg en gang tok t-banen, ned til sentrum (fra Ellingsrudåsen/Ungbo Skansen Terrasse) sammen med Pia og Monica Lyngstad.
Og plutselig så klikka da Monica Lyngstad.
(Må man vel si).
For hu sa (sånn at hele t-bane-vogna hørte det).
At hu hadde sett en hunn-apekatt, på TV, som hadde sitti og dratt seg fælt (som om den var gal) i f*tte-leppene.
(Noe sånt).
Så det er mulig at Monica Lyngstad ikke tålte å høre, at Pia (på sin vage måte) nevnte ‘Myrberg-gutan’.
Og Monica da liksom ble en Myrberg, hu og.
Så at hu da ble Monica Myrberg, og liksom markerte det, med sin rare ‘f*tte-prating’.
(Noe sånt).
Og at Pia da liksom er Sawa Myrberg.
(Og at Christell er Koppestell Myrberg).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det kan muligens ha vært sånn, at Pia ble bytta ut, med en slags tater/sigøyner-jente.
Den sommeren, som hu og jeg ble kidnappa, av min far og onkel Runar (og Runar sin unge datter Heidi, som da bare var et par år gammel).
(Dette var mens jeg bodde hos min mor i Mellomhagen.
Hvor jeg bodde, fra 1976 til 1978).
Kidnappingen var på det samme stedet, som jeg hadde klart å knuse et kjeller-vindu (når jeg skulle ‘parkere’) med en spark, som jeg hadde fått (i julegave) av min farmor Ågot f. Mogan.
Og det finnes visst en Mogan-slekt #2, fra Rollag.
Og de skriver om sigøynere i avisa.
Og jeg har bodd i Walton (i Liverpool) fra 2005 til 2006 og fra 2012 til 2014.
Så jeg vet hva ‘wal’ (som i Walton og Wales) betyr.
Det betyr: ‘Ikke-germansk’.
Så Walsh er nok ikke germanske.
De er muligens signøynere som har holdt til lenge, i England, da.
Og så har de kanskje en feide, mot min farmor sin slekt.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Det med den sparken, som jeg fikk i julegave, av min farmor (på andre halvdel av 70-tallet).
Så var ikke det noe jeg hadde på ønskelista mi.
(For å si det sånn).
Jeg hadde vel aldri sett en spark før (tror jeg).
Det er vel mer brukt lenger nord.
Men min mor sa at Pia og jeg skulle kjøre rundt, med sparken, i gatene.
(Det var en slags runde, som gikk bortover Mellomhagen.
Og så opp i Øvre Mellomhagen.
Og så ned igjen.
Noe sånt).
Men det var ingen som brukte spark, til skolen.
Så hva poenget var med spark.
Det kunne man kanskje lure på.
Men sånn var det med sykkel og.
Det var vel ikke sånn, at noen brukte sykkel, til skolen.
(Sånn som jeg husker det).
Og det som jeg syntes at var morsomt, det var å spille fotball.
(Husker jeg).
Det var vel ikke sånn, at jeg syntes at det var så morsomt, å sykle eller kjøre spark.
Det var som noe slags tidtrøyte, muligens.
(For vi fikk en slags ‘viking-oppdragelse’ (som jeg har blogget om tidligere) av min mor.
Det var sånn at vi måtte være mye utendørs.
Ihvertfall før vi begynte på skolen).
(Husker jeg).
Så det ble som noe søvn-dyssende (og rutine-messig) over det å kjøre spark, da.
(For å si det sånn).
Det var mest som tid-trøyte.
(For noe måtte man finne på utendørs.
Og min mor og stefar flytta mye rundt.
Så jeg kjente ikke så mange der.
Så det var ikke sånn at jeg hadde noen bestekamerat der heller (selv om det var en som ville være min blodsbror).
Må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
