 |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Vedrørende anmeldelser.
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Thu, Nov 20, 2008 at 8:24 AM | |
|
To: eva.sjoholt@politiet.no | ||
| ||
-
Google Mail – Vedrørende anmeldelser.
-
Nevø
til Viggo?Between
Morten
Svane
and YouToday
at 7:39amHei,
er
det du som er nevøen til Viggo Snoghøj/Snowhill?Som
har produsert de videoene, som er på YouTube?Hvorfor
har du fått han til å se så homo ut?Søsteren
min, Pia Ribsskog, sa at Viggo var gigolo for en dame i USA.Hva
var det om?Hvorfor svarte du meg ikke på det danske
bodybuilder-forumet?Viggos mor, er jo Haldis Humblen.
Min
far, (som jeg ikke snakker med så mye nå), Arne Mogan
Olsen, har jo vært sammen med henne, siden 1980.Hun ble
kastet ut av vinduet, av en av sine ex-menn.Var det Søren
Snoghøj, Viggos far, som kastet henne?Hva var det som
skjedde, isåfall?Du kaller deg essensen, på
YouTube, og sier du er Viggos nevø.Jeg kjenner ikke
til at Viggo har noen danske søsken.Men har Søren
Snoghøj da en datter, som er gift Svane, som du er sønn
av da, altså Viggos danske lillesøster?Er det
sånn det henger sammen?På forhånd takk for
svar!Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
Nei mener jeg, jeg tror ikke det er Viggo, på bildet til venstre.
Av flere grunner.
Jeg var jo stebroren til Viggo nesten.
Min far, Arne Mogan Olsen, har vært sammen med Haldis Humblen, Viggos mor, siden 1980.
Altså i 28 år.
Men men.
Og de bodde i Havnehagen, på Bergeråsen.
Og jeg bodde i Leirfaret, på Bergeråsen.
Og jeg synes ikke personen til venstre ser ut som Viggo.
– Hvorfor viser de ikke hele ansiktet?
– Viggo hadde en lillesøster, Christell, som var blond.
På bildet, så er det en jente med mørkt hår.
Men jeg kjente alle venninnene til Christell.
Eller visste ihvertfall hvem de var, på begynnelsen av 80-tallet.
Og hun hadde ingen venninner med mørkt hår, som så ut som hun på bildet, ihvertfall.
– Jeg kan aldri huske å ha sett Viggo med sånn kjede.
Men men.
– Jeg lurer på om de prøver å få det til å se ut som, at Viggo, begynte med bodybuilding, for å sjarmere småjenter, som hun på bildet.
Det er ikke sant.
Jeg var jo nesten stebroren til Viggo, så jeg husker hvordan det egentlig var.
Det var, at Haldis, hadde en tidligere ektemann.
Stemmer det, det var nok faren til Jan og Viggo det.
Jan og Viggo Snoghøj.
Han kasta Haldis ut av vinduet, så Haldis ble lam i den ene armen.
Det som skjedde, var at da begynte Viggo, seinere, å trene vekter, for å bli sterk, sånn at han kunne forsvare mora si osv.
Det har Viggo eller om det var fattern, fortalt meg, på 80-tallet.
Mens Jan, han har ihvertfall hatt kontakt, med faren sin.
For Jan, han pleide alltid å ha ‘gammel dansk’ flasker, med snaps, på rommet sitt, på Bergeråsen, da han bodde der, som tenåring.
Og også Shu-bi-dua plater.
Et dansk band.
Så sånn var det.
Så jeg tror ikke Viggo har noen kontakt, med faren sin sin side av familien.
Så kommer vi til moren hans sin side av familien.
Haldis sin side.
Pia, min søster, bodde også i huset i Havnehagen.
Hun flyttet dit, omtrent på samme tid, som Viggo flyttet til Danmark.
Til Køge, og der var jeg et par ganger.
I 83 og i 85, eller noe.
Og der så det ikke ut som på bildet til venstre over.
De hadde en nabojente, som var barnevakt, for oss, i 83.
Og hun var blond og veldig pen, og ikke mørkhåret.
Viggo og fattern hadde leid pornofilm, så dro jeg fram den, mens hun pene danske barnevakten var der, og søstra mi og Christell da.
Hun var nok ikke vant til å være barnevakt for sånne slitsomme 12 år gamle gutter, som meg, som hadde bodd alene siden jeg var ni år.
Så jeg, eller kanskje rettere sagt faren min, må vel ta litt av skylda for det her.
For da, så ble hun litt vill, hun danske jenta, og skulle dra meg med inn på badet, av en eller annen anledning.
Og jeg var jo bare 12 år, så jeg skjønte ikke helt hva hun ville, men noe var det nok.
(Jeg trodde ihvertfall da, at hun var sinna på meg, så det er mulig.
Hun var et par år eldre hun her jenta, så jeg hadde litt respekt for henne, for jeg var ikke så sterk osv.
Søstra mi hadde en venninne i Larvik, som var eldre, som het Lajla, tror jeg, og hun var helt gæern, og holdt meg nede og hadde henda sine steder hvor dem ikke skulle være, et par år før det her vel.
Så jeg hadde litt respekt for eldre jenter.
Selv om jeg reiv av henne det meste, eller en god del, av håret hennes, hun der Laila, eller hva hun het, i Larvik, så jeg klarte ihvertfall å ta litt hevn.
Men men.)
Jeg var mer opptatt av Cola uden farve, som de hadde i Danmark, men ikke i Norge da.
Noe lignende av Crystal Pepsi.
Hvis noen husker den.
Så sånn var det.
Vi fikk ikke være med på bodybuildermesterskapet, på prisutdelingen.
Enda vi fikk være med på konkurransen, tidligere samme dag.
Så da ble jeg litt sånn ergelig, eller hva heter det, rastløs.
Så det var vel derfor jeg maste så mye om den pornofilmen, som jeg så de leide i videobutikken i Køge, sammen med the Thing, en science fiction-film.
Men noe skjedde med hun jenta, for dagen etter, så overhørte jeg Viggo klage til fattern, på meg, at jeg hadde jo noe galt, som han vel hadde hørt av jentas foreldre da.
Men hva det var, det er vanskelig å si.
Men men.
Men jeg la ikke merke til noen mørkhårede jenter, i Køge heller, som hadde noe med Viggo å gjøre.
Så den videoen tror jeg må være en forfalskning.
At noen kødder maks med Viggo i USA.
Det er sånn det virker for meg i hvertfall.
Jeg prøvde å ringe Viggo, her for noen uker siden, på gymet han jobber på.
Men da ville han ikke prate med meg.
Men jeg kan se om jeg kan finne telefonnummeret, så kanskje noen andre kan ringe.
Og Christell, søstra til Viggo, sa at han var ikke gigolo, og at hun prata med han.
Men hun ville ikke prate med meg, om gamle dager, jeg forstod at noe var galt.
Og på bryllupet, til Jan og Hege Snoghøj, i 2000, så sa lillebroren til Hege, i en mumlete tale han holdt der, på Geilo, at Christell hadde hatt sex med mer enn 30 menn.
Så om både Christell og Viggo er under kontroll av noe ‘mob’, eller Illuminati, eller lignende?
Hvem vet hva som skjer.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Her fant jeg telefonnummeret, i tilfelle det er noen som leser dette, som vil ringe til Viggo, og høre om det er noe som foregår:
+1 954 968 1930 (Det er til treningsstudioet hvor Viggo jobber. Athletic Factor, i Pompano Beach, i Florida).
PS 2.
Jeg glemte å skrive det søstra mi, Pia Ribsskog, sa for noen år siden.
Og det var at Viggo var nå i USA, som en slags gigolo, for en dame der.
Så sånn var det.
Så det var derfor jeg begynte å søke om det her osv.
For jeg har egentlig aldri kjent Viggo så bra, for han var mest og trente, på Berger, og han flytta jo til Køge, i 82, eller noe, og jeg flytta først til Berger, i 79.
Og vi bodde i to forskjellige hus, siden jeg bodde aleine, i en leilighet i Leirfaret.
Leirfaret 4B.
Så sånn var det.
Jeg bodde aldri i huset til Haldis, i Havnehagen, så jeg husker ikke hvilket nummer det huset hadde, i Havnehagen, men det var nesten helt nederst i Havnehagen, før den siste bakken ned til huset til teskjekjærringa der.
Så sånn var det.
PS 3.
Ja, jeg får nesten ta med noe mer her.
Og det er, at faren til Jan og Viggo, som vel kasta Haldis ut av vinduet, så hun ble lam i den ene armen, hvis jeg husker riktig, det må ha vært Søren Snoghøj, tror jeg, i Danmark.
Det er fordi, at Christell var sånn.
At hvis noen sa ‘fy søren’.
Så begynte Christell å klage og kjefte, for det var det ikke lov å si, for Søren det var faren til Jan og Viggo det, mener jeg å huske.
Så sånn var det.
PS 4.
Joda, det var riktig det, at faren til Jan og Viggo het Søren Snoghøj.
Jeg fant noe slektforsking-greier, om Haldis, som lå på nettet:
http://home.online.no/~stsamuel/slekt/NAVN/d0000/g0000040.html#I555
Her kan vi se, at den første mannen til Haldis, som het Brekke, til pikenavn, det var Søren Snoghøj da.
Også ser vi også, at de ble skillt, og at Haldis giftet seg med faren til Christell, fra Ålesund, tror jeg, ihvertfall bodde han der på 80-tallet, husker jeg, siden Christell dro dit på ferie hele tida.
Faren til Christell, het altså Odd Bjørn Humblen, står det der.
Det viste jeg ikke.
For jeg har aldri møtt hverken faren til Jan og Viggo, eller faren til Christell før.
Og fattern sa for noen måneder siden, at nå er faren til Christell død.
Og han var sånn, at han kjente hun Solveig, fra Holmen ved Holmenkollen i Oslo, som var telegrafist, på Scandinavian Star og Holger Danske.
En gang vi var der, så var Haldis inne i huset til Solveig.
Og der var også han Odd Bjørn Humblen da, fortalte dem.
Men da fikk ikke fattern lov å gå inn.
Men jeg begynte jo å mase etterhvert, for det var kjedelig å sitte i bilen i 20-30 minutter, bare for å vente på Haldis.
Så da gikk fattern inn i huset til Solveig, likevel.
Og da begynte nesten Haldis å grine, når hun kom ut i bilen, og klagde på fattern da, for at han hadde gått inn, for hun hadde sagt han ikke skulle gjøre det.
Så her var det noe som foregikk, uten at jeg skjønner hva.
Men men.
En annen ting.
Haldis møtte da han Odd Bjørn Humblen, og de bodde på Madagaskar, skjønte jeg, på 70-tallet.
Så Christell vokste vel opp på Madagaskar da, sammen med Jan og Viggo.
Fordi han Humblen jobba der da, men visst ikke som misjonær, har Christell sagt.
Men men.
Mer da.
Jo, Haldis skillte seg, fra han Humblen, før 1980, da hun traff fattern.
Uten at jeg vet hvor mange år før, som det var, men det var nok en del år, for jeg tror ikke han Humblen bodde på Bergeråsen.
Uten at jeg vet det hundre prosent sikkert.
Men men.
Så Haldis tok ikke tilbake pikenavnet sitt, Brekke, etter å ha blitt skillt fra han Humblen.
For fattern heter jo Arne Mogan Olsen, og har vært sammen med Haldis, samboer, og partnere i firma, HAJ (Haldis, Arne, Jan) Vannsenger(!), i Tordenskioldsgt., på Strømsø, i Drammen.
Men men.
Så de har vært sammen siden 1980, i 28 år, uten å gifte seg, og uten at Haldis har bytta ut Humblen-navnet.
Uten at jeg har snakka med dem om det.
Faren min driver jo med telefonsjikane nå, så han har jeg kutta ut kontakten med helt.
Og han lot meg jo bo aleine på Bergeråsen, fra jeg var ni (jeg flytta derfra, til Oslo, som 19-åring, så jeg bodde 10 år aleine, i Hellinga og i Leirfaret).
Så fattern hadde ikke så mye å gå på.
Så sånn var det.
Men men.
Mer da.
Jo det står, på det slektsforsking-greiene, at Haldis er frisør.
Men det må ha vært, før han Snoghøj, var det vel, kasta henne ut av vinduet.
(Det kan kanskje ha vært han Odd Bjørn Humblen som kasta henne ut av vinduet og, hvis jeg roter, med det, og at det var derfor Viggo begynte å trene.
Det skal jeg ikke si hundre prosent sikkert).
Men men.
Men Haldis måtte nok slutte som frisør, etter at hu ble kasta ut av vinduet.
(Uten at jeg vet forhistorien til den vinduskastinga).
Så da fattern traff Haldis, i 1980, så jobba Haldis, i el-butikken, på CC (Cash & Carry), på Brakerøya, i Drammen.
Haldis kjørte en liten blå Mazda, var det vel.
Og jeg og Christell og ofte noen av venninnene hennes, for hun hadde alltid masse venninner.
Annika Horten var med en gang husker jeg.
Vi satt på med Haldis til CC, når hun jobba på el-butikken, på lørdager.
Så gikk vi rundt på CC-senteret, hele dagen, fra 9 til kl. 13 eller 14 var det kanskje, for senteret stengte vel litt tidligere da, rundt 1980 og 81 osv.
Så jeg var nok en del lørdager på CC.
Kanskje 10 eller 15, eller noe.
Og Christell og venninnene, var der nok enda oftere.
Så sånn var det.
Så det var artig, når man var sånn 10-11 år, og bodde på et sted med bare en matbutikk, å henge på senteret i Drammen, med alle de forskjellige butikkene, det var morsomt.
Men men.
Så kunne man kjøpe godteri og kanskje noen leker og alt mulig da.
Og jeg begynte jo å jobbe på CC selv.
På CC Storkjøp, i 1989, da jeg gikk et år på skole i Drammen.
Men da var det ikke sånn at jeg ikke følte meg hjemme der, på CC, for å si det sånn.
For da var jeg jo vant med det, å gå i alle butikkene der osv.
Selv om dette var i Drammen, som var 3-4 mil fra Berger.
Så sånn var det.
Og Haldis jobba så, på Cubus, tror jeg det var, på Bragernes.
Før Haldis og fattern startet vannsengbutikk, rundt 1984 kanskje, på Strømsø, ved Grans-butikken der.
Så kjøpte de bygningen i Tordenskioldsgate, noen år senere.
Og hadde vannseng-butikk der også, før de gikk av moten, og da var det bare vanlig sengebutikk.
Men de hadde aldri skillt over døra, på butikken.
Det var bare senger i vinduet osv.
Jeg var en del der, det året jeg gikk på skole i Drammen.
Og jeg hadde jobb, å lage brosjyrer for sengene osv., noen ganger, som jeg lagde i huset til farmora mi, på Sand, for der var det kopimaskin osv.
Og jeg hadde også data, så jeg printa ut sånne regnskapsskjema osv., som jeg lagde i noe enkelt tekstbehandler-program osv., som jeg hadde på dataen, og da brukte onkel Håkon de skjemaene, for han jobba ikke i vannsengbutikken, men han fortsatte å jobbe litt, på Strømm Trevare, selv om han hadde skada armen litt, i en bilulykke, da han og fattern, bygde huset til broren dems, Runar, i Son, på 80-tallet.
Så sånn var det.
Men Håkon og Haldis, de likte ikke hverandre.
Og heller ikke farmora mi, Ågot, likte Haldis.
Og ikke jeg heller da, siden fattern flytta ned til hu osv.
Så Haldis var nesten som Yoko Ono, for Olsen-familien, vil jeg si.
Som Yoko Ono var for Beatles, sånn var Haldis for Olsen-familien på 80-tallet, vil jeg si.
Samholdet i familien, ble aldri det samme, etter at fattern traff Haldis.
Før det, så pleide alle brødrene til fattern, å feire jul sammen osv,. i huset til farmora mi, på Sand.
Og vi pleide å grille, hele gjengen, i hagen til huset til Håkon osv.
Og vi dro jo på ferie sammen, til Jugoslavia, i 1980, da også Haldis og Christell var med.
Men det stoppa helt opp, så etter at fattern traff Haldis, så var det julefeiring nede hos Haldis, i Havnehagen da.
Og Runar og Håkon og dem, feira for seg da, med sine familier.
Så det var litt nedtur, for det var noe av det jeg syntes var artig, med å flytte til Berger, at det var så stor familie, og ganske bra samhold osv.
Selv om det nok foregikk en god del ting, som jeg ikke skjønte da, skjønner jeg nå.
Så sånn var det.
PS 5.
Jeg kontakta han slektsforsker-karen nå, så får vi se om det dukker opp noe svar.
Vi får se.
Google Mail – Slektsforskning
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Slektsforskning
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Thu, Nov 20, 2008 at 6:27 AM
To:
stsamuel@online.no
Hei,jeg søkte på nettet, på familien til dama til faren min (som jeg ikke
har så mye med å gjøre nå men), Haldis Humblen.
Som står oppført med pikenavnet, Haldis Brekke.
Jeg lurte på hvorfor dere ikke har skrevet opp barna til Haldis,
f.eks., på den lista, eller at hun er samboer med faren min,
(Arne Mogan Olsen), siden 1980, f.eks.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Jeg har skrevet mer om noen problemer i familien osv, på denne linken:
http://johncons-mirror.
blogspot.com/2008/11/er-dette- samme-person-mer-om-viggo.html
-
Styret i Fredrikstad Høyre opphevet onsdag kveld eksklusjonen av Georg Apenes, melder NRK.– Nå kan de steke i sitt eget fett. De har gått langt over streken, var Georg Apenes’ umiddelbare kommentar da NTB snakket med ham onsdag kveld.
Apenes ble ekskludert som medlem mandag kveld. Bakgrunnen for eksklusjonen var i hovedsak Apenes’ uttalelser om ledelsen i fylkespartiet og Østfold Høyres stortingsrepresentant Martin Engeset. Apenes beskrev i et avisintervju fylkesledelsen som en junta og Engeset som inkompetent, og advarte velgerne mot å stemme på partiet.
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2779860.ece
Nå kjenner ikke jeg denne saken så bra.
Men det må vel sies å være bra, at det er noen som tørr å bruke yttringsfriheten, og sier fra om hvordan tingene er, sånn som personen oppfatter det.
Og ikke begynner med noe hestehandel eller sånn som det sies at de gjør i Arbeiderpartiet, at ‘noen har snakket sammen’.
Neida, her sier Apenes det offentlig, hvordan han mener tilstanden er i Høyre, i Østfold.
Nå vet ikke jeg om han har rett, men mye tyder vel på det, siden de som ekskluderte han fra partiet, måtte snu 180 grader, og melde han inn igjen.
Det er vel ihvertfall bra at yttringsfriheten brukes, det er vel ikke vits i å ha noen yttringsfrihet, hvis ingen bruker den likevel.
Slik som det virker som at forekommer en del, i det norske samfunnet, synes jeg.
Siden jeg har overhørt, at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’, på Rimi Bjørndal, i 2003.
Men jeg har ikke sett at noen har brukt denne yttringsfriheten, til å forklare vanlige folk, om hva denne ‘mafian’ er.
Det har jeg ikke klart å se.
Så derfor synes jeg det virker som, at det å gjøre bruk av yttringsfriheten, det er det litt mangelvare på, i det norske samfunnet for tiden.
Så selv om Apenes er ganske direkte, og prater om at folk er udugelige og skal steke i sitt eget fett osv.
Så tror jeg alikevel at det kan være en bra ting, som andre kanskje også burde tenke litt på, om de skulle bruke yttringsfriheten de har litt mer.
Det er mulig.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/presidentvalg-2008/artikkel.php?artid=524494
PS.
Her er mer om dette:
-
Google Mail – Klage på Solvit/Fwd: Henvendelse til SOLVIT
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Klage på Solvit/Fwd: Henvendelse til SOLVIT
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Thu, Nov 20, 2008 at 2:01 AM
To:
postmottak@nhd.dep.no
Hei,jeg har tidligere kontaktet dere, angående at Solvit ikke svarte på e-post.
Nå sendte jeg en ny klage, på Solvit, for to dager siden.
Om at Solvit Norway, var tafatte, og lot seg overkjøre, av Solvit UK.
(Jeg skal også sende de aktuelle klagene, som dette var i forbindelse med).
Jeg sendte som sagt en klage på dette, til Solvit Norway, men jeg tenkte, at det
kanskje var feil, at jeg burde sende dette til Nærings og handelsdep.
Så derfor sender jeg dette nå.
Fordi, det er kanskje ikke så nøye for Solvit Norway, om de lar seg overkjøre,
hva vet jeg.
Men mine rettigheter, som EØS-borger, går vel litt i dunken da.
Og det synes jeg er alvorlig, for hva skal man rettigheter hvis de
ikke er noe verdt,
for å si det sånn.
Så derfor ville jeg gjerne klage på dette.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2008/11/18
Subject: Re: Henvendelse til SOLVIT
To: Solvit Norway <Solvit.norway@nhd.dep.no>
Hei,
hvis dere var enige i det, hvorfor sendte dere det til Solvit UK i det
hele tatt da?
Jeg har fått bekreftet av EFTA, at jeg har samme rettigheter som
britiske statsborgere,
til å få hjelp fra politiet, og IPCC og the Home Office.
Du nevner ikke IPCC, i e-posten din, enda jeg også klagde på de.
Jeg dette vil jeg nok klage på ja, dere må ikke la dere overkjøre på
denne måten, som
det virker som for meg at dere blir nå, synes jeg.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
2008/11/18 Solvit Norway <Solvit.norway@nhd.dep.no>:
> Hei,
>
> Det vises til tidligere korrespondanse.
>
> SOLVIT Norge har vært i kontakt med SOLVIT UK om din henvendelse.
>
> Henvendelsen gjelder korrespondanse med Home Office i UK og politiet i
> Liverpool. Det er i henvendelsen ikke vist til et konkret vedtak fra
> britiske myndigheter. Det er heller ikke brakt på det rene at du ved
> henvendelser til Home Office eller politiet er blitt behandlet annerledes
> enn britiske statsborgere. Videre er det slik at politiets virksomhet faller
> inn under SOLVITs virkeområde kun dersom den aktuelle saken gjelder en
> søknad basert på en konkret rettighet etter EF-traktaten eller EØS-avtalen.
> Dette er ikke tilfelle for din henvendelse. Politets generelle virksomhet
> faller ikke under SOLVITs virkeområde.
>
> På denne bakgrunn mener SOLVIT UK at de ikke kan behandle din sak. SOLVIT
> Norge er enig i denne vurderingen. Det er derfor dessverre ikke noe SOLVIT
> kan gjøre i saken.
>
> SOLVIT Norge anser med dette at saken er avsluttet herfra.
>
> Med hilsen
>
> Jostein Røynesdal
>
> SOLVIT Norge
>
>
Google Mail – Vedlegg til e-post sendt tidligere idag/Fwd: Påminnelse og ny henvendelse/Fwd: Henvendelse om rettigheter i Storbritannia
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Vedlegg til e-post sendt tidligere idag/Fwd: Påminnelse og ny henvendelse/Fwd: Henvendelse om rettigheter i Storbritannia
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Thu, Nov 20, 2008 at 2:03 AM
To:
postmottak@nhd.dep.no
———- Forwarded message ———-From: Solvit Norway <Solvit.norway@nhd.dep.no>
Date: 2008/11/17
Subject: SV: Påminnelse og ny henvendelse/Fwd: Henvendelse om
rettigheter i Storbritannia
To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Hei,
Når SOLVIT Norge mottar en henvendelse, vurderer vi først om saken
egner seg for behandling i SOLVIT.
Deretter tar vi kontakt med SOLVIT-senteret i den EU/EØS-staten det
eventuelle problemet har oppstått. Dersom de er enige i at saken er
egnet for SOLVIT, legger vi saken inn i SOLVIT-databasen, som tekninsk
administreres av EU-Kommisjonen.
Når SOLVIT-senteret i den andre EU/EØS-staten mottar saken på sitt
område i databasen, tar de kontakt med myndighetene der problemet har
oppstått, og prøver å kommer frem til en løsning. SOLVIT har ingen
formell vedtaks- eller instruksjonsmyndighet, og kan derfor ikke
pålegge myndighetene der problemet har oppstått å endre et vedtak
eller en handling. Løsning på saken er derfor avhengig av velvilje fra
myndighetene.
Mvh,
Jostein Røynesdal
SOLVIT Norge
—–Opprinnelig melding—–
Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
Sendt: 14. november 2008 14:37
Til: Solvit Norway
Emne: Fwd: Påminnelse og ny henvendelse/Fwd: Henvendelse om
rettigheter i Storbritannia
Hei,
bare et spørsmål til, jeg er litt trøtt her i dag, så glemte å ta med
det spørsmålet.
Altså, EFTA anbefalte meg å kontakte Solvit Norway, men nå sender du det til
Solvit UK.
Hvordan er saksgangen og tankegangen bak hvordan saksbehanlingen skal være,
forresten.
(Jeg har ikke hatt så særlig mye med Solvit å gjøre tidligere, forstår du).
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2008/11/14
Subject: Re: Påminnelse og ny henvendelse/Fwd: Henvendelse om
rettigheter i Storbritannia
To: Solvit Norway <Solvit.norway@nhd.dep.no>
Hei,
det var ikke et skjema for arbeidsledige.
Du misforstod der gitt.
Det er noe skjema lignende det immigrasjonspolitiet i USA spørr om.
Jeg satt og fyllte ut skjema for arbeidsledige, da jeg fikk et skjema
for immigranter fra Australia,
eller noe sånn.
Så det her var merkelig, synes jeg, for jeg var der i januar 2007, og
da fikk jeg ikke noe sånn skjema.
Så det ville jeg si fra om.
Jeg har overhørt at politiet bruker meg som noe ‘target-guy’, etter at
jeg var i Detroit, i 2005.
Så jeg tror amerikanerne og britene kan bruke de nye terrorlovene
etter 11. september mot meg.
At det er noe slikt som foregår, og ikke noe skjema for arbeidsledige.
Hvor henvender jeg meg for å finne ut om slikt tror du?
Min adresse er forøvrig:
Flat 3
5 Leather Lane
Liverpool
Merseyside
GB-L2 2AE
Storbritannia
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
2008/11/14 Solvit Norway <Solvit.norway@nhd.dep.no>:
> Hei,
>
> Jeg har vært i kontakt med SOLVIT UK. For å kunne vurdere din forespørsel trenger de ditt fulle navn og bostedsadresse i UK. Det er fint om du kan sende dette så raskt som mulig.
>
> SOLVIT behandler kun konkrete saker der det foreligger et vedtak fra myndigheten man klager på, eller der man har søkt om noe, men ikke fått svar. At du må fylle ut et skjema for arbeidsledige er derfor ikke en sak før det eventuelt foreligger et svar på din søknad. SOLVIT Norge kan derfor ikke ta henvendelsen du sendte i dag, fredag 14. november, til behandling.
>
> Mvh,
> Jostein Røynesdal
> SOLVIT Norge.
>
>
>
> —–Opprinnelig melding—–
> Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
> Sendt: 14. november 2008 13:43
> Til: Solvit Norway
> Emne: Påminnelse og ny henvendelse/Fwd: Henvendelse om rettigheter i Storbritannia
>
> Hei,
>
> jeg sender denne e-posten på nytt, og jeg vil også ta med en klage, på en hendelse som skjedde i dag, her i Storbritannia.
>
> 1.
>
> The Jobcenter
> 20 Williamsons Sq.
> Liverpool
> L1 1PW
> Storbritannia
>
> 2.
>
> Jeg måtte fylle ut et skjema på 4-6 sider om hvor nær jeg stod familien min osv., og om jeg hadde noe bånd i Norge osv., for å registrere meg som arbeidsledig.
>
> (Siden den nåværende jobben min er utløpt, et prosjekt jeg har jobbet på).
>
> Jeg hørte de ‘babla’ noe om Australia.
>
> Men jeg ble ikke spurt om Norge var i EØS. (EEA).
>
> Jeg tror de mener at nordmenn skal behandles på samme måte folk fra Australia, og glemmer at Norge er i EEA.
>
>
>
> 3.
>
> Jeg hørte de ‘babla’ noe om Australia.
>
> Men jeg ble ikke spurt om Norge var i EØS. (EEA).
>
> Jeg tror de mener at nordmenn skal behandles på samme måte folk fra Australia, og glemmer at Norge er i EEA.
>
> (Og det ligna på spørsmål, som imigrasjonspolitiet i Detroit, spurte meg i 2005, om jeg hadde noen ting eller bånd i Norge.
>
> Jeg har overhørt at politiet har brukt meg som noe target-guy, og jeg lurer på om de har tenkt å gjøre det igjen, siden jeg måtte fylle ut det skjema.
>
> Men Norge er jo i EØS, så jeg tror ikke de har rett til å bruke meg som noe spion/target-guy, som det virker som for meg, at politiet i England har gjort før.
>
> Det er ihvertfall sånn jeg mistenker at det kan henge sammen, fra hva jeg har overhørt osv.
>
> Og dette er jo såpass alvorlige ting, mener jeg, så det vil jeg gjerne klage på, selv om jeg bare mistenker at det kan henge sammen på denne måten, fra hva jeg har overhørt osv. tidligere.)
>
> Med vennlig hilsen
>
> Erik Ribsskog
>
>
>
>
> ———- Forwarded message ———-
> From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
> Date: 2008/11/3
> Subject: Re: Henvendelse om rettigheter i Storbritannia
> To: Solvit Norway <Solvit.norway@nhd.dep.no>
>
>
> Hei,
>
> takk for svar!
>
> Det er flere ting som har foregått, men jeg begynner med Merseyside-politiet.
>
> 1.
>
> (Kontoret i St. Anne St.).
>
> Her er adressen til hovedkontoret deres:
>
> Merseyside Police
> Police Headquarters
> Canning Pl
> Liverpool
> GB-L1 8JX
> Storbritannia
>
> 2.
>
> Politiet bare tuller med meg, i forbindelse med en sak jeg har mot Arvatos skandinaviske Microsoft-aktivering, i Liverpool, hvor jeg jobbet i 2005 og 2006.
>
> Her er mer om den saken:
>
>
> Jeg sender med to bilder, hvor man kan se, at politiet kaller dokumentene fra denne saken, ‘found property’, enda jeg leverte de på politikontoret, og at de kaller meg ‘Miss Erik Ribsskog’.
>
> Så de bare tuller med meg, og tar ikke saken min på alvor, enda det er en godt dokumentert kriminalsak/ arbeidssak.
>
> Jeg har også sendt en detaljert klage på politiet til IPCC.
>
> Jeg vet ikke om jeg skal sende dere den klagen, eller om dere vil henvede dere til IPCC?
>
> Jeg sender i hvertfall de to bildene, så får man et inntrykk av hva som foregår.
>
> 3.
>
> Jeg blir behandlet anderledes av politiet på Merseyside, på den måten, at de bare tuller med meg, vil jeg si, og ikke tar meg alvorlig, enda jeg har opptil flere gyldige henvendelser, som de bare ignorerer.
>
> Så videre til IPCC.
>
> 1.
>
> Independent Police Complaints Commission 1st Floor Oaklands House Washway Road Sale
> M33 6FS
>
> 2.
>
> Disse svarer ikke på e-poster, angående klagen på Merseyside-politiet.
>
> 3.
>
> De behandler meg anderledes, som nevnt under punkt 2, at de ikke engang svarer på e-poster, eller returnerer telefoner.
>
> Så er det the Home Office:
>
> 1.
>
> Home Office
> Direct Communications Unit
> 2 Marsham Street
> London SW1P 4DF
>
> 2.
>
> De svarer heller ikke på e-poster, angående klagen på IPCC.
>
> 3.
>
> Se punkt 2.
>
> Nå er det en såkalt papirmølle, i forbindelse med disse klagene.
>
> Jeg sender ikke alt dette nå, men hvis dere vil at jeg skal sende det, så bare si fra.
>
> For det er så mye papirer, at jeg synes det er mest hensiktsmessig å ta en ting av gangen, for å beholde oversikten.
>
> Det har også vært problemer med andre etater i Norge og Storbritannia, som jeg heller kan komme tilbake til.
>
> Ellers så refererer jeg til min blogg:
>
> http://johncons-mirror.
blogspot.com >
> Her har jeg blogget om de nevnte problemene, siden det virker for meg, at mer eller mindre ‘alle’, tuller med meg.
>
> For å prøve å få noen til å legge merke til hva som foregår.
>
> Men bare kontakt meg, hvis det er noe mer informasjon, som dere trenger for å behandle klagen.
>
> Med vennlig hilsen
>
> Erik Ribsskog
>
>
>
> 2008/11/3 Solvit Norway <Solvit.norway@nhd.dep.no>:
>> Hei igjen,
>>
>> SOLVIT viser til nedenforstående korrenspondanse per e-post, samt purringer på svar mottatt av Nærings- og handelsdepartementet 23.10.2008 og 02.11.2008.
>>
>> Som EØS-borger har man rett til å arbeide i Storbritannia, og på denne bakgrunn har man rett til opphold der. Så lenge denne retten anvendes kan ikke britiske myndigheter behandle en EU/EØS-borger forskjellig fra britiske statsborgere, med mindre det foreligger objektive grunner for dette.
>>
>> Som påpekt i tidligere e-poster må følgende informasjon oppgis til SOLVIT dersom man ønsker å melde en sak:
>>
>> 1. Hvilken myndighet det dreier seg om, med navn og adresse.
>> 2. Konkret hva problemet er, altså en spesifik beskrivelse av hva man ønsker/har søkt om fra myndighetene som er navngitt under punkt 1.
>> 3. Hvordan man behandles annerledes enn borgere og foretak fra den aktuelle staten.
>>
>> Dersom du ønsker at SOLVIT skal ta saken til vurdering, må du oppgi informasjon som angitt under punkt 1-3 ovenfor.
>>
>> Ytterligere henvendelser i denne saken som ikke oppgir den etterspurte informasjonen vil ikke bli besvart.
>>
>> Mvh,
>> Jostein Røynesdal
>> SOLVIT Norge
>>
>> Nærings- og handelsdepartementet
>>
>>
>>
>> —–Opprinnelig melding—–
>> Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
>> Sendt: 12. oktober 2008 16:39
>> Til: Solvit Norway
>> Emne: Fwd: Oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Problemer med at mine rettigheter ikke blir respektert, av myndighetene, i Norge og Storbritannia.
>>
>> Hei,
>>
>> jeg kan ikke se at jeg har mottatt noe svar på denne e-posten ennå, så
>> jeg sender den igjen.
>>
>> Med vennlig hilsen
>>
>> Erik Ribsskog
>>
>>
>> ———- Forwarded message ———-
>> From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
>> Date: 2008/10/7
>> Subject: Oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Problemer med at mine
>> rettigheter ikke blir respektert, av myndighetene, i Norge og
>> Storbritannia.
>> To: Solvit-norway@nhd.dep.no
>>
>>
>> Hei,
>>
>> nå har jeg roa meg ned litt her.
>>
>> Altså, problemet, er ikke at jeg opplever det som problematisk, at det
>> er problemer med kommunikasjonen.
>>
>> Problemet er at britiske myndigheter, ikke vil svare meg, uansett om
>> jeg skriver e-post, ringer, eller går til konsultatet her i Liverpool,
>> for å få de til å hjelpe meg.
>>
>> Problemet er at de britiske myndighetene ikke ønsker å svare, vil jeg si.
>>
>> Og det er ikke greit, ifølge EØS-avtalen, mener jeg.
>>
>> Jeg mener her har nok EU og EFTA gjort en for dårlig jobb, når det
>> gjelder å informere briter, om hva EØS, eller EEA, egentlig er.
>>
>> Jeg tror ikke briter, vet hva EEA egentlig er.
>>
>> Jeg har vært hos the Home Office her i Liverpool, i Water St., og ble
>> jeg spurt av en medarbeider, om Norge er med i EU eller ikke.
>>
>> Så prøvde jeg å forklare, jeg sa at Norge var med i ‘det øknomiske EU’.
>>
>> (For jeg huska ikke hva EØS-avtalen het på engelsk da.
>>
>> Jeg var ikke forberedt på å få det spørsmålet).
>>
>> Men her må det informasjon til, sånn at britiske myndigheter, skjønner
>> hva EEA er, sånn at de slutter å tulle med norske statsborgere, sånn
>> som nå, siden de ikke er EU-statsborgere.
>>
>> Sånn ser jeg på det her.
>>
>> Med vennlig hilsen
>>
>> Erik Ribsskog
>>
>>
>> ———- Forwarded message ———-
>> From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
>> Date: 2008/10/7
>> Subject: Re: Oppdatering/Fwd: Problemer med at mine rettigheter ikke
>> blir respektert, av myndighetene, i Norge og Storbritannia.
>> To: Solvit Norway <Solvit-norway@nhd.dep.no>
>>
>>
>> Hei,
>>
>> ‘opplever som problematisk’.
>>
>> Altså, når man som norsk statsborger, ikke engang får svar på
>> henvendelser til IPCC eller Merseyside-politiet, og nå sist the Home
>> Office.
>>
>> Enda jeg kontaktet til og med det norske konsulatet i Liverpool, som
>> kontaktet politiet.
>>
>> Alikevel kontaktet ikke politiet meg tilbake.
>>
>> Da blir man jo diskriminert.
>>
>> Som EØS-borger, så har man jo rett til å få samme hjelp fra britiske
>> myndigheter, til å få svar/hjelp.
>>
>> Britiske myndigheter, her politiet, IPCC og the Home Office, har ikke
>> lov, ifølge EØS-avtalen, å nekte å svare meg, mener jeg.
>>
>> Og at du beskriver dette som kun noe jeg ‘opplever problematisk’.
>>
>> Det gjorde meg irritert, den beskrivelsen der.
>>
>> For hva kan man gjøre da, hvis myndighetene ikke engang svarer.
>>
>> Da har de liksom ikke gjort noe galt da?
>>
>> Det er jo latterlig, mener jeg.
>>
>> Solvit sier det er greit, at britiske myndigheter ikke engang gidder å
>> svare norske statsborgere, som bor i Storbritannia, som EØS-borgere.
>>
>> Ja da skjønner ikke jeg helt hva EFTA mener med samme rettigheter som
>> britiske statsborgere.
>>
>> Hvis britiske statsborgere har rett til å få svar, da må vel norske
>> statsborgere ha rett til å få svar og.
>>
>> Jeg tror det som foregår, er at norske statsborgere blir diskriminert,
>> siden Norge ikke er med i EU, men bare med i EØS.
>>
>> Med vennlig hilsen
>>
>> Erik Ribsskog
>>
>> 2008/10/7 Solvit Norway <Solvit-norway@nhd.dep.no>:
>>> SOLVIT viser til nedenforstående korrenspondanse per e-post.
>>>
>>> Som EØS-borger har man rett til å arbeide i Storbritannia, og på denne bakgrunn har man rett til opphold der. Så lenge denne retten anvendes kan ikke britiske myndigheter behandle en EU/EØS-borger forskjellig fra britiske statsborgere, med mindre det foreligger objektive grunner for dette.
>>>
>>> SOLVIT er et uformelt samarbeidsnettverk mellom alle EU- og EØS-statene, som administreres av EU-kommisjonen. SOLVIT har ikke myndighet til å treffe bindende vedtak, eller tvinge myndigheter i andre EU/EØS-stater til å fatte et bestemt vedtak eller foreta en bestemt handling. SOLVIT kan kun anmode om at et eventuelt vedtak blir fattet, eller en bestemt handling blir utført. Myndighetene i EU/EØS-staten der problemet har oppstått har således ingen plikt til å følge anmodningen fra SOLVIT.
>>>
>>> SOLVITs mandat er bestemt av virkeområde til EF-traktaten og EØS-avtalen. SOLVIT kan ta opp konkrete saker der borgere og foretak opplever at deres rettigheter etter EF-traktaten eller EØS-avtalen ikke overholdes av myndighetene i andre EU/EØS-stater. Det må altså dreie seg om en konkret sak, der borgeren eller foretaket behandles annerledes enn vertsstatens borgere eller foretak.
>>>
>>> Dersom man skal melde en slik sak til SOLVIT, må man angi:
>>> – hvilken myndighet det dreier seg om med navn og adresse
>>> – konkret hva problemet er, altså en spesifik beskrivelse av hva man
>>> ønsker/har søkt om fra den aktuelle myndigheten
>>> – det må vises at borgeren eller personen behandles annerledes enn
>>> borgere og foretak fra den aktuelle staten
>>>
>>> Det er ikke godgjort i tidligere korrenspondanse med SOLVIT at disse vilkårene er oppfylt, eller at det foreligger en konkret brudd på en konkret rettighet etter EØS-avtalen. At man generelt opplever kommunikasjon med myndigheter i andre EU/EØS-stater som problematisk er ikke tilstrekkelig for at SOLVIT skal kunne ta opp problemet. Med bakgrunn i dine henvendelser til SOLVIT er det derfor ikke grunnlag for å opprette en SOLVIT-sak mot britiske myndigheter.
>>>
>>> SOLVIT kan dessverre ikke hjelpe i denne saken.
>>>
>>> Undertegnede er ansvarlig for den daglige driften av SOLVIT Norge.
>>>
>>> Med hilsen,
>>> Jostein Røynesdal
>>> SOLVIT Norge
>>>
>>>
>>> —–Opprinnelig melding—–
>>> Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
>>> Sendt: 6. oktober 2008 13:07
>>> Til: Solvit Norway
>>> Emne: Re: Oppdatering/Fwd: Problemer med at mine rettigheter ikke blir respektert, av myndighetene, i Norge og Storbritannia.
>>>
>>> Hei,
>>>
>>> mange takk for svar!
>>>
>>> Jeg skjønner hva du mener.
>>>
>>> Men folk må ha rett til å få hjelp fra politi f.eks. i Storbritannia,
>>> når man jobber i Storbritannia som medborger i et EØS-land, mener
>>> jeg.
>>>
>>> Så når man ikke får hjelp av politiet i Storbritannia, når man
>>> oppholder seg i Storbritannia, som ‘EØS-borger’.
>>>
>>> Da er dette er brudd på EØS-avtalen, mener jeg.
>>>
>>> Fordi ifølge EØS-avtalen, så har man de samme rettigheter i
>>> Storbritannia, som om man var britisk statsborger, hvis man er fra et
>>> EØS-land. (Som Norge).
>>>
>>> Så hvis man f.eks. blir ‘tullet med’, av britiske myndigheter, fordi
>>> man er fra et lite land som Norge, f.eks.
>>>
>>> Og at britene derfor kanskje ikke tar det så nøye, med ens
>>> rettigheter, som hvis man f.eks. hadde vært fra et stort og mektig
>>> land som USA.
>>>
>>> I sånne tilfeller, så burde man være beskyttet av EØS-avtalen, mener jeg.
>>>
>>> Og det faktumet at man ifølge den, har de samme rettigheter som
>>> landets egne innbyggere, når man oppholder seg og jobber i et annet
>>> EØS-land, i samsvar med EØS-avtalen.
>>>
>>> Og sånn virka det også for meg at EFTA trodde dette var.
>>>
>>> Uansett om dette ikke er deres hovedfelt, så burde vel EFTA vite en
>>> ting eller to om dette.
>>>
>>> Så sånn virker det i hvertfall for meg.
>>>
>>> Og da kan ikke jeg skjønne det anderledes, enn at jeg da burde få
>>> hjelp fra Solvit.
>>>
>>> Det er også mange andre eksempler, på tull, fra norske og britiske
>>> myndigheter, som jeg ikke har fått forklart for dere enda, rett og
>>> slett fordi at denne ‘tullingen’, fra myndighetene, er så omfattende.
>>>
>>> Så jeg skjønner hvor du vil hen, men jeg er ikke sikker på om du har
>>> skjønt det her riktig, siden jeg skjønte fra EFTA, at mine
>>> rettigheter nok skal være beskyttet av EØS-avtalen f.eks., som er
>>> innenfor Solvits arbeidsområde, såvidt jeg har forstått.
>>>
>>> Men jeg skal ikke krangle med dere om dette, men jeg får heller se om
>>> jeg får tid å høre med noen andre om det her da.
>>>
>>> Kanskje du kan sende dette til en leder hos dere, hos Solvit?
>>>
>>> Med vennlig hilsen
>>>
>>> Erik Ribsskog
>>>
>>> 2008/10/6 Solvit Norway <Solvit-norway@nhd.dep.no>:
>>>> Hei igjen,
>>>>
>>>> EFTA er et organ som hovedsakelig skal bistå myndighetene i EFTA-EØS-landene i administrasjon av EØS-avtalen og innlemming av EU-rettsakter i EØS-avtalen. EFTA behandler i utgangspunktet ikke konkrete saker. Dette er bakgrunnen for at de har henvist deg til SOLVIT. Den ettersendte e-posten fra EFTA gir ikke grunnlag for å si at britiske myndigheter i en bestemt sak ikke har overholdt pliktene i EØS-avtalen.
>>>>
>>>> Som norsk statsborger har du rett til å arbeide i Storbritannia på lik linje med britiske statsborgere. Du har også rett til opphold i Storbritannia på bakgrunn av at du har arbeid der.
>>>>
>>>> Dersom du opplever at Britiske myndigheter ikke respekterer dine rettigheter etter EØS-avtalen kan SOLVIT ta opp saken med britiske myndigheter. Typiske SOLVIT-saker er der enkeltpersoner ikke får arbeidstillatelse, oppholdstillatelse eller formelt får godkjent sine yrkeskvalifikasjoner, selv om de har krav på dette etter EØS-avtalen.
>>>>
>>>> SOLVIT Norge har imidlertid ikke identifisert noe konkret brudd på de rettigheter du har etter EØS-avtalen til arbeid og opphold i Storbritannia. SOLVIT kan derfor ikke hjelpe i denne saken.
>>>>
>>>> Mvh,
>>>> Jostein Røynesdal
>>>> SOLVIT Norge
>>>>
>>>>
>>>> —–Opprinnelig melding—–
>>>> Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
>>>> Sendt: 3. oktober 2008 19:02
>>>> Til: Solvit Norway
>>>> Emne: Re: Oppdatering/Fwd: Problemer med at mine rettigheter ikke blir respektert, av myndighetene, i Norge og Storbritannia.
>>>>
>>>> Hei,
>>>>
>>>> takk for svar!
>>>>
>>>> Jeg mener EFTA henviste meg til dere, fordi dette var snakk om brudd
>>>> på de fire friheter, dvs. i dette tilfelle brudd på den friheten som
>>>> heter fri bevegelse av mennesker.
>>>>
>>>> EFTA sa at jeg som norsk statsborger i Storbritannia, har de samme
>>>> rettighetene som en britisk statsborger.
>>>>
>>>> Jeg skal videresende en kopi av den nevnte e-posten fra EFTA.
>>>>
>>>> Med vennlig hilsen
>>>>
>>>> Erik Ribsskog
>>>>
>>>> 2008/10/3 Solvit Norway <Solvit-norway@nhd.dep.no>:
>>>>> Hei,
>>>>>
>>>>> Som nevnt i e-posten 30. september må en sak angå en av de fire frihetene etter EØS-avtalen for at SOLVIT skal kunne behandle den. Dette omfatter reglene om fritt varebytte og fri bevegelighet for varer, personer og kapital. Etter vår vurdering er ikke de problemene du tar opp av en slik art at de faller inn under SOLVITs ansvarsområde.
>>>>>
>>>>> SOLVIT kan derfor ikke hjelpe i denne saken.
>>>>>
>>>>> Med vennlig hilsen
>>>>> Jostein Røynesdal
>>>>> SOLVIT Norge
>>>>>
>>>>>
>>>>>
>>>>>
>>>>> —–Opprinnelig melding—–
>>>>> Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
>>>>> Sendt: 1. oktober 2008 21:03
>>>>> Til: Solvit Norway
>>>>> Emne: Oppdatering/Fwd: Problemer med at mine rettigheter ikke blir respektert, av myndighetene, i Norge og Storbritannia.
>>>>>
>>>>> Hei,
>>>>>
>>>>> angående de sakene jeg nevnte, i den e-posten jeg videresender nå.
>>>>>
>>>>> Om problemene med politiet i England, og IPCC.
>>>>>
>>>>> Dette eskalerte jeg da til Ministry of Justice, siden jeg regnet med at det var som i Norge, hvor enheten tilsvarende IPCC, spesialenheten, sorterer under justisdepartementet, hvis jeg har forstått det riktig.
>>>>>
>>>>> Men slik var det ikke i Storbritannia, sa Minstry of Justice.
>>>>>
>>>>> Her sorterer IPCC, under the Home Office.
>>>>>
>>>>> Begge disse organene eller etatene, dvs. Ministry of Justice, og the Home Office, tuller litt de og, må jeg nok si.
>>>>>
>>>>> Ministry of Justice ‘tullet’ så mye, så jeg måtte sende klage til statsminsterens kontor, i Storbritannia.
>>>>>
>>>>> Og the Home Office, de har ikke svart på e-postene mine, enda jeg har sendt purring, selv om det var i går, så har ikke de svart på den første e-posten jeg sendte dem.
>>>>>
>>>>> Og i dag fikk jeg et brev fra statsministerens kontor, i England, og de sender det tilbake til Ministry of Justice, og the Home Office.
>>>>>
>>>>> Og denne ‘floken’, er bare en av kanskje 10 klager, hvis jeg skal tippe.
>>>>>
>>>>> Det er så mye jobb med dette, at jeg mister litt oversikten, for å være ærlig, for det er nesten for mye for en person, i hvertfall sammen med jobb, som man jo må utføre også, for å få betalt sine regninger osv.
>>>>>
>>>>> Men jeg tenkte jeg kunne sende det brevet fra statsministerkontoret i Storbritannia, som en oppdatering, siden det er i forbindelse med de klagene jeg nevnte i den videresendte e-posten, på politiet i Storbritannia, og på IPCC.
>>>>>
>>>>> Håper dette er i orden!
>>>>>
>>>>> Med vennlig hilsen
>>>>>
>>>>> Erik Ribsskog
>>>>>
>>>>>
>>>>> ———- Forwarded message ———-
>>>>> From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
>>>>> Date: 2008/9/30
>>>>> Subject: Re: Problemer med at mine rettigheter ikke blir respektert, av myndighetene, i Norge og Storbritannia.
>>>>> To: Solvit Norway <Solvit-norway@nhd.dep.no>
>>>>>
>>>>>
>>>>> Hei,
>>>>>
>>>>> mange takk for svar!
>>>>>
>>>>> Nå er ikke jeg vant til å kontakte Solvit, angående slike problemstillinger, så det er mulig jeg tok et litt feil perspektiv, på problemen, og det litt for generellt.
>>>>>
>>>>> Problemet, er at jeg blir tullet med av så mange, så det er vanskelig å få med alt, på en oversiktelig måte, samtidig, fra et deltalj- perspektiv.
>>>>>
>>>>> Men jeg kan prøve et nytt forsøk.
>>>>>
>>>>> Da prøver jeg å ta med om problemene med politiet i Storbritannia, og IPCC (tilsvarende spesialenheten i Norge).
>>>>>
>>>>> (Det er mye mer og, men jeg må jo begynne et sted, så får jeg heller komme tilbake til de andre problemene, etterhvert, hvis det er i orden).
>>>>>
>>>>> 1. Politiet i Storbritannia. (Merseyside-politiet).
>>>>>
>>>>> Jeg har vært i kontakt med de, i forbindelse at jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe ‘mafia’, i Norge, og i forbindelse med en arbeidssak, som jeg har mot Arvato Services Ltd’s Microsoft Scandinavian Product Activation.
>>>>>
>>>>> Og også i forbindelse med at jeg er bekymret for om kollegaer der, fra de nordiske land, var/er under kontroll av noen krimnelle nettverk, i byen.
>>>>>
>>>>> Problemer:
>>>>>
>>>>> Politiet her, ville ikke etterforske denne saken, uten å tulle med meg.
>>>>>
>>>>> Det gjør ting som dette:
>>>>>
>>>>> – De lyver og sier at CAB er ‘government’, når det er en veldedig organisasjon.
>>>>>
>>>>> – De skriver brev til meg, hvor de kaller meg ‘Miss Erik Ribsskog’.
>>>>>
>>>>> – De opererer med to forskjellige e-postadresser. (De har to e-post adresser, for generelle henvendelser, og sier at begge er riktige).
>>>>> Så den ene må være feil.
>>>>>
>>>>> – De nekter å svare på henvendelser, selv etter at jeg fikk det norske konsulatet i Liverpool, til å kontakte dem, for å påminne dem, om at de måtte ringe meg tilbake.
>>>>>
>>>>> 2. IPCC.
>>>>>
>>>>> IPCC, svarer ikke på e-poster, enda jeg har ringt de angående dette.
>>>>>
>>>>> Så jeg lurer på om disse problemene, kan være fordi jeg er en norsk statsborger, og da blir behandlet litt slik at det ikke er så viktig med folk som er fra et lite land som Norge, så de er det bare å tulle med, fordi Norge er ikke noen stormakt, så statsborgere fra Norge, de er det ikke så nøye med å respektere rettighetene til, ettersom Norge er et lite land, så er det ikke noe risiko forbundet med å tulle med norske statsborgere, i et stort land som Storbritannia.
>>>>>
>>>>> Jeg lurer på om det kan være noe sånn, som Merseyside-politiet og IPCC tenker.
>>>>>
>>>>> Det er som sagt også mange andre myndigheter jeg har problemer med, at jeg blir tullet med, både her og i Norge.
>>>>>
>>>>> Men jeg starter med disse to myndighetene da, så får dere så om perspektivet på henvendelsen ble riktigere nå, for tullet med blir jeg, det er bare å greie å forklare det riktig, for meg, som ikke er vant til å drive med sånne her ting.
>>>>>
>>>>> Så får jeg håpe at jeg klarte det!
>>>>>
>>>>> Med vennlig hilsen
>>>>>
>>>>> Erik Ribsskog
>>>>>
>>>>>
>>>>> 2008/9/30 Solvit Norway <Solvit-norway@nhd.dep.no>:
>>>>>> Hei,
>>>>>>
>>>>>>
>>>>>>
>>>>>> SOLVIT Norge takker for henvendelsen.
>>>>>>
>>>>>>
>>>>>>
>>>>>> Solvit er et internettbasert EU/EØS-myndighetsnettverk som
>>>>>> assisterer borgere og foretak i EU/EØS. SOLVIT kan benyttes av
>>>>>> borgere eller foretak som opplever at deres rettigheter etter
>>>>>> reglene om det indre marked ikke ivaretas i møte med myndigheter i andre EU/EØS-stater.
>>>>>> SOLVIT er ikke et nettverk for informasjon eller juridisk
>>>>>> rådgiving, og behandler ikke saker om problemer mellom bedrifter
>>>>>> eller mellom forbrukere og bedrifter, og heller ikke klager på
>>>>>> EU/EØS-institusjoner. SOLVIT Norge behandler heller ikke saker mellom norske borgere/foretak og norske myndigheter.
>>>>>>
>>>>>> SOLVIT behandler kun problemer som kommer av feil anvendelse av
>>>>>> EU/EØS-rett av offentlige myndigheter innen EU/EØS-land. Dersom
>>>>>> SOLVIT Norge skal kunne ta opp et problem du har i Storbritannia,
>>>>>> må derfor følgende vilkår være
>>>>>> oppfylt:
>>>>>>
>>>>>> – Problemet må gjelde en rettighet etter reglene om det indre
>>>>>> markedet. Dette omfatter for norske borgere og foretaks del
>>>>>> EØS-avtalens bestemmelser om fri bevegelighet for varer,
>>>>>> tjenester, arbeidskraft og kapital.
>>>>>>
>>>>>> – Problemet må ha oppstått ved at britiske myndigheter ikke
>>>>>> anvender reglene om det indre marked riktig. Det må angis konkret
>>>>>> hvilken myndighet det er snakk om.
>>>>>>
>>>>>> – Problemet må gjelde en konkret sak, typisk der det er søkt om et
>>>>>> gode eller en tillatelse.
>>>>>>
>>>>>>
>>>>>>
>>>>>> Dokumentene du har sendt til SOLVIT Norge gir ikke informasjon om
>>>>>> hvilke rettigheter etter EØS-avtalen britiske myndigheter ikke
>>>>>> overholder, og angir ikke konkret hva saken gjelder. SOLVIT Norge
>>>>>> har derfor ikke tilstrekkelig grunnlag for å avgjøre om din sak egner seg for behandling gjennom SOLVIT.
>>>>>>
>>>>>>
>>>>>>
>>>>>> Slik saken står kan SOLVIT dessverre ikke ta saken til behandling.
>>>>>>
>>>>>>
>>>>>>
>>>>>> Mvh,
>>>>>>
>>>>>> Jostein Røynesdal
>>>>>>
>>>>>> SOLVIT Norge
>>>>>>
>>>>>>
>>>>>>
>>>>>>
>>>>>>
>>>>>>
>>>>>>
>>>>>>
>>>>>>
>>>>>> Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
>>>>>> Sendt: 19. september 2008 05:15
>>>>>> Til: Solvit Norway
>>>>>> Emne: Fwd: Problemer med at mine rettigheter ikke blir respektert,
>>>>>> av myndighetene, i Norge og Storbritannia.
>>>>>>
>>>>>>
>>>>>>
>>>>>> Hei,
>>>>>>
>>>>>>
>>>>>>
>>>>>> jeg kan ikke se at jeg har mottatt noe svar på denne e-posten
>>>>>> ennå, så jeg prøver å sende den på nytt.
>>>>>>
>>>>>> Med vennlig hilsen
>>>>>>
>>>>>> Erik Ribsskog
>>>>>>
>>>>>> ———- Forwarded message ———-
>>>>>> From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
>>>>>> Date: 2008/9/10
>>>>>> Subject: Problemer med at mine rettigheter ikke blir respektert,
>>>>>> av myndighetene, i Norge og Storbritannia.
>>>>>> To: solvit-norway@nhd.dep.no
>>>>>>
>>>>>> Hei,
>>>>>>
>>>>>>
>>>>>>
>>>>>> jeg kontaktet EFTA, for å forsikre meg, om at man har samme
>>>>>> rettigheter, som norsk statsborger,
>>>>>>
>>>>>> som jobber i Storbritannia, etter at EØS-avtalen kom, som britiske
>>>>>> statsborgere.
>>>>>>
>>>>>> Og EFTA, kunne bekrefte at det var riktig, at nordmenn hadde de
>>>>>> samme rettighetene, som
>>>>>>
>>>>>> britiske statsborgere og EU-statsborgere, når man oppholdt seg, og
>>>>>> jobber, som nordmann,
>>>>>>
>>>>>> i Storbritannia, og følger vilkårene, som er nevnt i EØS-avtalen.
>>>>>>
>>>>>>
>>>>>>
>>>>>> EFTA anbefalte meg, å kontake dere, i Solvit.
>>>>>>
>>>>>>
>>>>>>
>>>>>> Problemet er, at jeg blir ‘tullet med’ av mange myndigheter, i
>>>>>> både Norge og Storbritannia.
>>>>>>
>>>>>>
>>>>>>
>>>>>> Jeg kontaktet EFTA, angående problemene med britiske myndigheter,
>>>>>> først og fremst.
>>>>>>
>>>>>>
>>>>>>
>>>>>> Men jeg blir også ‘tullet’ mye med, av norske myndigheter.
>>>>>>
>>>>>> Så det kan kanskje også være et problem, at norske myndigheter,
>>>>>> ikke forstår EØS-avtalen.
>>>>>>
>>>>>>
>>>>>>
>>>>>> Fordi, som jeg forstår det, så har man fortsatt rettigheter i
>>>>>> Norge, siden man fortsatt er norsk
>>>>>>
>>>>>> statsborger, selv om man jobber noen år i Storbritannia, f.eks.
>>>>>>
>>>>>>
>>>>>>
>>>>>> Men det er mulig at dette også går andre veien, at norske
>>>>>> myndigheter, tror det er fritt fram,
>>>>>>
>>>>>> for å tulle med en, siden man bor i utlandet.
>>>>>>
>>>>>> Nå er det så mange myndigheter som tuller med meg, så jeg må
>>>>>> nesten ta dette ganske
>>>>>>
>>>>>> generellt.
>>>>>>
>>>>>>
>>>>>>
>>>>>> Jeg bruker så mye tid, på å stå opp mot, alle disse myndighetene,
>>>>>> i Norge og Storbritannia,
>>>>>>
>>>>>> som tuller med meg, så jeg har nesten ikke tid til å gjøre jobben min.
>>>>>>
>>>>>> Jeg får ikke brukt så mye tid på jobben min, som jeg burde, så jeg
>>>>>> er forsinket med alle regninger,
>>>>>>
>>>>>> og har knapt penger til å kjøpe basis matvarer.
>>>>>>
>>>>>> Så jeg sender ikke noe detaljert klage nå, for det har jeg rett og
>>>>>> slett ikke tid til nå, fordi denne
>>>>>>
>>>>>> ‘tullingen’, fra norske og britiske myndigheter, er så omfattende.
>>>>>>
>>>>>>
>>>>>>
>>>>>> I går, så sendte jeg et brev, til den europeiske
>>>>>> menneskerettighetsdomstolen, i Strasbourg,
>>>>>>
>>>>>> og jeg sender med en kopi av det brevet, som vedlegg, for å
>>>>>> forklare litt av hva som foregår.
>>>>>>
>>>>>> Så håper jeg dere har muligheten til å hjelpe meg med dette!
>>>>>>
>>>>>>
>>>>>>
>>>>>> Med vennlig hilsen
>>>>>>
>>>>>> Erik Ribsskog
>>>>>>
>>>>>>
>>>>>
>>>>
>>>
>>
>
-
Google Mail – Doomsday Clock ('Dommedagsklokka' in Norwegian).
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Doomsday Clock (‘Dommedagsklokka’ in Norwegian).
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Wed, Nov 19, 2008 at 10:42 AM
To:
kbenedict@thebulletin.org
Hello,this is Erik from Norway.
I’ve been reading a bit about the Doomsday Clock, on the internet etc.
So I was wondering a bit, if you have a gadget, for blogs etc., that
one can put on the blog,
and then, when the Atom Scientist resets the doomsday-clock at the
University of Chicago,
then the Doomday Clock on the blog also resets.
Have you please got a link to where this gadget is?
Other than that, I was wondering, which Atom Scientist, it was, who
got to reset the clock
a total of seven minutes back(!), in 1991, after Reagan and
Gorbatsjovs meeting in Iceland.
I was also wondering if this with the atombomb etc., could be a trick.
Like, I know that in Chicago, in the 30’s, then Al Capone was put in jail.
But I was wondering, what if the mobsters kept control, also in the
40’s, and that this with
the atom-bomb, is a scam, invented by the mob, to control the world?
Since I read on Wikipedia, that the same Atom Scientits, that reset
the Doomsday Clock,
on the University of Chicago, also contributed on the work on the atom-bomb.
Because, let’s face it, everyone knows that the atom is the smallest
thing in the Universe.
Yet, it is claimed that this, the smallest thing in the Universe, can
cause the biggest
explosion, on earth.
Let’s face it, it sounds a bit like a scam, don’t you think(?)
I mean, plutonium, which is the ‘activ ingrediense’, in the atom-bomb,
is named after the
Roman God, Pluto, which was the God of death and the God of the underworld.
It seems a bit like something that Al Capone & Co. could have made up,
don’t you think?
And this with the heavy-water.
I mean.
People are supposed to walk around all their lifes, being afraid of
the smallest thing on earth,
(the atom), and the most usual thing on earth, (water).
I mean, seriously, it’s a joke, right?
Nudge, nudge, like I’ve seen on TV, that they say in Britain etc.
Anyway.
And why is Pluto, in Donald Duck, not talking, when Goofy is, even if
they are both dogs.
It means something is wrong, don’t you think?
Do you think it’s because Pluto’s blond?
Blond means stupid, like in the blondie-jokes we have in Norway, you think?
Anyway.
I’m sorry that I went a bit away from the topic in the e-mail.
But do you think, that this fact that plutonium, a very lethal
material, is named after the
God of death Pluto, do to that the monicules, in the material, did
that it fitted after Neptunium,
in the periodic-table.
I think this is to unlikely, to be probable.
How about yourself?
And how about this, that the planet Pluto, now has been voted, by a
commision, of scientists,
that it’s no longer a planet.
Even if the scientists, in the 30’s told the public, that Pluto was
the ninth planet.
What does this show us?
Does it show us, that one can’t always trust blindly, what scientists say?
Does this mean, that that Pluto was a planet, was a joke, and thus,
that plutonium also was a joke?
Can atom-scientists, be trusted to tell what’s true, more than
astronomers can be trusted?
I hope you understand that I’m a bit sceptical to the atom-bomb, after
reading about all these things, that could
seem a bit to incredible to be true, with these not so probable
coinsidents, with the name of the material plutonium,
and the problems with the planet Pluto, (and also the dog Pluto, in
Donald Duck).
And that one must admit, even at the University of Chicago, that this
with that a small atom, can cause the biggest
explosion on earth, sounds more like magic really, than like science,
if one think about it, don’t you think?
So I hope it’s possible to please get a link to the gadget for the
live Doomsday Clock, or the url to the webcam,
that shows the Doomsday Clock live.
And sorry if I asked a lot of questions, that didn’t have to do with
the Doomsday Clock.
Yours Sincerely,
Erik Ribsskog
-
Nå har jeg tenkt litt på hva jeg skulle skrive om på bloggen i dag.
Og da tenkte jeg, at jeg kunne jo kanskje prøve å tulle litt mer med dommedagsklokka.
Jeg tenkte jeg kunne jo kontakte universitetet i Chicago, som driver med den her klokka, og høre med de, om det er noe tull med den.
Nå er vel amerikanere ganske hårsåre, hvis man driver og tuller med dem, eller gjør noe dem ikke liker.
Så dem kommmer sikkert til å si at jeg er kommunist, og sende CIA etter meg.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
https://johncons-blogg.net/search?q=BNP
PS.
‘BNP’, på engelsk, er vel British Nationalist Party, såvidt jeg vet.
Og jeg har aldri vært noe nasjonalist jeg, hverken norsk eller engelsk.
Jeg er jo norsk, så det er vanskelig for meg å være britisk nasjonalist, for å si det sånn.
Men, jeg har nok vært norsk patriot.
Sånn at jeg pleide å følge med på skøyter og langrenn og fotballlandskamper, på TV osv., husker jeg, fra jeg var sånn seks år, og bodde i Mellomhagen, på Østre Halsen, i Larvik.
Da hadde vi en TV i huset, det var på soverommet til moren min og stefaren min, Arne Thormod.
Og vi hadde tre nabogutter, tre brødre, hvor to av de, var eldre enn meg, som jeg var omtrent i krig med.
Så jeg likte å slappe av, med å følge med på sporten, på TV, på lørdagene.
Det var mye etter at jeg begynte i første klasse det her, mener jeg å huske, altså i 1977.
Og det var også da jeg begynte å holde med Everton.
For det var ikke bare vinteridrett, på TV, det var også tippekampen, med engelsk fotball.
Og moren min, kjente søsteren, til han som eide Grans Bryggeri, i Sandefjord.
De het Gran de og, og bodde i Stavern, mener jeg å huske.
Jeg og søsteren min Pia, pleide å bo hos dem, når moren min var på ferie i London, et par ganger, aleine vel, som jeg kan huske.
Hvem vet hva hun gjorde der.
Jeg var bare fem-seks år da, men vi pleide å få noe godteri og sånn, eller noe leker, da hun kom tilbake fra London, men en gang fikk jeg bare en tyggis-pakke.
Sorbits.
Men men.
Det var vel bare to ganger vi var der, mens muttern var i London.
Men, en gang jeg var der, rundt den her tida, da sa sønnen til hun Gran, at han holdt med Nottingham eller Manchester, eller noe.
Og han kameraten holdt med Liverpool, tror jeg.
Så spurte de hvem jeg holdt med.
Jeg bare sa noe.
Jeg lurer på om jeg sa Nottingham, men jeg husker ikke sikkert.
Men, jeg tenkte, at jeg kunne ikke herme etter dem.
Og da hadde jeg allerede sett noen fotballkamper, fra England, men jeg syntes vel egentlig vinteridrett, når Norge var med, var artigst.
Men men.
Men da tenkte jo jeg, at jeg måtte finne et lag å holde med jeg og.
Og da var jeg på rommet til muttern og stefaren min da, noen uker etter det her.
Og da slo Everton Coventry 6-0.
Og muttern sa at Everton var et bra lag, da jeg nevnte det her.
Og jeg så egentlig etter et lag å holde med, for da visste jeg hva jeg kunne svare, hvis han her sønnen til Gran, eller noen andre, spurte hvilket lag jeg holdt med i England igjen.
For det var ikke sånn at stefaren min, eller faren min heller, for den saks skyld, var så interesserte i fotball, at de så tippekampen, for å si det sånn.
Selv om jeg mener at jeg spurte fattern, noen år etter, hvem han holdt med.
Og han tror jeg holdt med Wolverhampton.
Men stefaren min, Arne Thormod, han spurte jeg ikke om det, for han gikk for å være ganske streng osv., så han prata jeg ikke så mye med, om sånne ting, eller så mange andre ting.
Men han gikk alltid på travbanen, på Klosterskogen, Jarlsberg, Drammen og Bjerke osv.
(Og før så hadde det også vært travbane på Hovland, i Larvik, men det var det ikke lenger da).
Og jeg var med, for dem sa jeg kunne pante tomflasker osv.
På søndagene da, da jeg bodde på Østre Halsen og i Jegersborggate i Larvik.
Men men.
Så han tror jeg ikke var så interessert, i engelsk fotball.
Men muttern kjørte opp ved Bøkeskogen der, må det vel ha vært, så kunne vi se ned på Fram Stadion, hvor det var skøyte-EM, på 70-tallet.
Og hun lot meg også gå på fotballkamp en gang, Fram – Odd.
Jeg tror Odd vant 3-1.
Men men.
Og vi pleide å dra på Munken Kino, og se Flåklypa osv.
Selv om muttern hadde vært au-pair i England, og hadde dansk mor, så hun var ganske sofistikert, men hun oppdro meg og søsteren min som vanlige norske, vil jeg si.
Selv om hun var litt forstyrra, noen ganger, eller hva man skal si.
Hun var jo oppvokst i Nordland, i Lofoten, hvor morfaren min, Johannes Ribsskog, var rådmann, i Hadsel, tror jeg det var.
Og faren min var oppvokst på Berger i Vestfold, og har ikke bodd lenger derfra, enn i Drammen.
Så jeg var vel vanlig norsk patriot.
Og har pleid å stemme Høyre osv., og jeg var også på et eller to møter, hos Unge Høyre, i Høyres Hus, i Oslo, på slutten av 80-tallet.
Så jeg er nok ikke noe nasjonalist nei, hverken norsk eller britisk.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg har forresten lest et eller annet sted, at Basel, er et Illuminati-‘stronghold’, altså et at hovedkvarterene til Illuminati, uten at jeg skal si at det er i forbindelse med det her søket.
Tanta mi, Ellen, har også bodd i 20-30 år vel, i Basel, eller Aesch da, en forstad til Basel.
Og hun heter forsatt Savoldelli til etternavn, selv om det er over 20 år siden hun skilte seg fra ex-mannen sin, Reto Savoldelli, fra Basel-distriktet han og vel.
PS 3.
I Basel var det ikke lov å mate duene, husker jeg tanta mi, Ellen, sa da jeg og søstra mi var der nede en sommer, i 87, var det vel.
I Drammen, hvor jeg jo hadde vært en del, siden jeg bodde på Berger, og Drammen var den nærmeste store byen, så var det også duer.
Og der var det ingen som brydde seg hvis man mata duene, det huska jeg.
Det var sånn man gjorde for å være snill mot duene det, hadde jeg inntrykk av.
Jeg var med farmora mi, til Drammen noen ganger, da jeg var sånn 9-10, eller noe, kanskje, med bussen.
Og også en gang da jeg var på ferie på Berger tror jeg, mens jeg egentlig bodde i Larvik.
Og hu likte duene hun, og sa noe sånn som se på duene, eller noe.
Men, i Basel, der fikk jeg kjeft av tante Ellen, når jeg kasta noe godteri eller potetgull, som jeg hadde kjøpt i en butikk der, en av de første dagene vi var der, som Ellen dro med meg og søstra mi, og kusina vår, til Basel da.
For folk der, likte ikke duene, fikk jeg høre.
Så det var overraskende for meg, for jeg trodde at folk likte duene, for de var vel ikke så upopulære i Drammen.
At det var en bra ting, å mate duene.
Men jeg skjønner jo det, etter å ha bodd i Oslo og Liverpool, at det kan bli litt mange duer og.
Så sånn er det.
Men men.
Jeg dro noen ganger inn til Basel, med toget der, aleine, fra Aesch, og også en eller to ganger sammen med Pia.
Det var vel sommeren jeg fyllte 17 år, tror jeg.
Men jeg var jo vant til å bo omtrent midt i Larvik, da jeg var 7-8 år osv., så jeg var ikke helt uvant med byer da, selv om jeg syntes det var artig å gå å kikke i butikkene osv., i en by i utlandet.
Jeg hadde jo vært med faren min mye til utlandet og.
Karlstad, Kiel, Gøteborg, Fredrikshavn, Skagen, Aalborg, Jugoslavia, og sikkert flere steder.
Og jeg hadde også vært i Brighton og Weymouth, på språkreise.
Og da jeg var med fattern, f.eks. til Karlstad, så fikk jeg lov å gå rundt aleine å kikke i byen, selv om jeg bare var sånn 10-11 år, eller noe.
Noe sånt.
Så det var som en slags kur mot kjedsomhet det, å gå rundt å kikke i butikkene og spilleautomathallene, i Basel der.
Så sånn var det.
Og Aesch var også et fint sted.
For tanta mi hadde en hund, som het Moses.
Så da gikk jeg tur med bikkja, hver dag.
Og noen ganger sykla jeg med bikkja der nede og, med en sykkel jeg lånte da.
Også jobba tante Ellen, på et tennis-senter, med svømmebasseng.
Selv om jeg ikke tror jeg bada så mye.
Vi bodde ved Drammensfjorden, så vi syntes vel kanskje ikke at svømmebasseng var så gjevt.
Det er mulig.
Det var strender på Berger og Sand osv., omtrent fem minutter å gå, fra der jeg bodde, i Leirfaret, og enda kortere fra der søstra mi bodde, i Havnehagen, hos Haldis og dem.
Så sånn var det.
Men tante Ellen, hadde en afrikansk venn, som jeg ikke husker navnet på.
Og han pleide jeg å spille badminton med.
Han var ganske flink, men jeg var ikke helt lost jeg heller, for muttern pleide å kjøpe badminton, da vi var snørriser, hadde jeg nær sagt, i Jegersborggate, i Larvik.
Og jeg pleide også å spille mot fetteren min Ove, på Sand, i hagen til huset til farmora mi.
Selv om det gikk mest i fotball.
Så hageplantene til Ågot, fikk noen ganger litt juling, så det var ikke alltid vi fikk lov å spille der, i hvertfall ikke når vi ble eldre.
Så sånn var det.
Men men.
Men han afrikanske vennen, til tante Ellen.
Han sa at han hadde vært hippie, eller noe, i Jamaica, eller Brasil, eller noe, tror jeg.
Og bodd på stranda da, og da hadde han også lært seg noe som gikk ut på å spille like bra badminton, med venstre armen, som med høyre armen.
Så han mobba meg litt da, på engelsk, fordi jeg ikke klarte å spille bra badminton, hvis jeg spillte med venstre armen osv.
Så sånn var det.
Vi pleide å grille der og.
Så det var artig ferie.
Jeg måtte prøve å lære litt tysk og, for alle prata det der, og jeg hadde ikke hatt på skolen.
Så jeg sleit litt.
Og søstra mi hadde begynt å røyke, og jeg var et og et halvt år eldre, så jeg måtte nesten røyke jeg og, syntes jeg.
Jeg ville ikke at søstra mi, skulle være tøffere enn meg selv.
Så sånn var det.
Så jeg gikk på togstasjonen der, i Aesch, og kjøpte Marlboro-røyk, på sigarettautomaten der.
Og de togene der var faktisk vel bra drevet.
De gikk alltid på tid, og det var alltid rent og ordentlig, på togstasjonen, og på togenene.
Så sveitserne, satt litt stolthet i togsystemet sitt, virka det som.
Og det var markeder, i to av nabolandsbyene, da vi var der.
Med tivoli og skyttebane, og boder som solgte mat, og alt mulig.
Og vi dro en dag, med kusina vår, til eks-mannen, til Ellen, med buss, til en landsby, som lå oppe på en ås, kanskje 30-40 minutter, vekk fra Basel, tror jeg.
Så det skjedde noe hele tida der nede, så jeg ihvertfall, syntes det var en fin ferie, som pleide å bli ganske mye mobba osv., på Berger.
Ihvertfall noen år før det her.
Og det var ikke så mye å gjøre, på Berger, som i Aesch og Basel, kan man si.
Så det var en artig ferie.
Så begynte jeg på Markedsføringslinja, på Handel og Kontor, på Sande VGS, rett etter denne ferien.
Og det var et rolig år, som jeg ikke jobba ved siden av skolen.
Men, året etter, da begynte jeg på skole i Drammen, på datalinja, på Gjerde VGS., og var russ.
Og da fikk jeg også jobb på CC Storkjøp, på Brakerøya, i Drammen, ikke langt fra AASS bryggeri.
Så da var det et ganske hektisk år.
Så flytta jeg til Oslo for å studere, året etter det igjen.
Og da var det jo også en del som foregikk, i Oslo, med studentkvelder på diskotekene og alt mulig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på her i farta.
Så får vi se om jeg klarer å finne på noe annet å skrive om etterhvert her eventuellt.
Vi får se.
PS 4.
Og etter at jeg flytta til Oslo, og hadde studert et år, skoleåret 89/90.
Da var jeg ganske skolelei, så jeg fant ut at jeg skulle ta et friår.
Og da leide jeg et rom, hos familien til halvbroren min, på Furuset.
For da slapp jeg unna med 1000 kroner i husleie, i måneden.
Men jeg kjøpte mat selv og sånn da, og betalte min del av strømregningene.
Som var ca. 1000-1200 kroner kanskje, for et kvartal, for en vanlig leilighet, på den tida.
Hvis jeg husker riktig.
Men men.
Men da fikk jeg etterhvert jobb på OBS Triaden, i Lørenskog.
Jeg satt i kassa da, som jeg var vant med, fra CC Storkjøp, i Drammen.
Men det var bare noen måneder, for jeg skulle gå andre året, på NHI (Norges høyskole for informasjonsteknologi), året etter.
En privat datahøyskole, som nå heter NITH, hvor vi også hadde en del økonomifag.
Jeg gikk et toårig kurs, men jobbet vel kanskje litt mye på OBS, så jeg fikk bare tatt 33 av 40 vekttall.
Det var såpass kjedelig å studere der, så jeg var ikke så engasjert.
Jeg var vant til å være på språkreise og ferier i Brighton, hos en engelsk familie der, som var ganske sosiale, og hvor vi drakk øl hver dag og så på fotball-VM osv.
Så han faren i vertsfamilien der, var nesten mer som en kamerat, enn en i foreldregenerasjonen da, for meg og vel også for tremenningen min Øystein, som også var med dit, to år.
Så jeg kjeda meg litt på NHI, må jeg innrømme.
Så det var derfor jeg tok et friår da.
Og jeg var også litt deprimert, andre året, som jeg gikk der.
For jeg hadde ikke noe særlig venner og familie i Oslo, så det var en rimelig deprimerende vinter, husker jeg, vinteren 91.
Men jeg også veldig overarbeidet, fra å sitte alle de travle vaktene, i kassa på OBS Triaden, som er en veldig stor matbutikk.
Hvor vi ofte hadde over 100.000 i kassa.
Selv om ikke det var vanlige dager, vi hadde kanskje 70-80.000 i kassa, på en veldig travel lørdagsvakt.
Noe sånt.
Og det her var på begynnelsen av 90-tallet, så det var en del varer som måtte gjennom scanneren osv.
Og jeg jobbet bare seint fredag og hele lørdag og seint tirsdag.
Så jeg jobba bare travle vakter, som en av sjefene der sa.
En dame fra Vietnam, eller noe.
Men men.
Men en dag, da jeg bodde på Furuset, og jobba på OBS.
Da jeg hadde det friåret.
Da så jeg vel i Groruddalen-avisa, kanskje.
Noe sånt.
At det var en badminton-klubb, som man kunne bli medlem i.
Skøyenåsen badmintonklubb.
Så da tok jeg t-banen, til Oppsal, en dag, og lånte vel badminton-racket, av Magne Winnem, fra skolen i Drammen, tror jeg.
Og da var jeg helt utkjørt, for da hadde jeg ikke trent, siden jeg gikk på Gjerde VGS, i Drammen, i gymtimene, i Drammenshallen.
Så sånn var det.
Det var vel da nesten to år siden da.
Noe sånt.
Så det orka jeg ikke mer da.
Men jeg jobba ganske hardt, og jeg trente litt fotball, men ikke mye, med tremenningen min, Øystein Andersen, i hagen dems, i Markus Thranes vei, på Hanaborg, på Lørenskog.
Så sånn var det.
Så da jeg dro i militæret, sommeren 1992.
Da hadde jeg ikke trent, siden gymen, på Gjerde VGS, våren 1989.
Tre år før.
Så jeg sleit skikkelig, i infanteriet.
Jeg røyka også, og hadde festa mye, på diskoteker osv., med Magne Winnem fra skolen i Drammen, de tre årene i Oslo.
Og jeg var også veldig tynn og pinglete, og veide kanskje 63 kg, da jeg gikk inn i militæret.
Noe sånt.
Jeg veide vel ca. 70 kanskje, da jeg var ferdig i militæret.
Og jeg var i veldig mye bedre form.
Og da spilte vi en del fotball i militæret, i en hall, på fritieden, på Terningmoen der.
Så det fortsatte jeg med, med en kamerat av tremenningen min Øystein Andersen, en kamerat av han, som heter Glenn Hesler.
Han ville ikke bo hjemme hos familien sin lenger, i noen blokker, på Skjetten.
Så han flytta inn, i naborommet, på Ungbo, på Skansen Terrasse, som jeg bodde da.
Og da fikk han flytte inn, tror jeg det var, fordi at da spillte vi badminton, på Skøyenåsen igjen.
Som jeg starta med igjen, etter militæret.
I Haugerudhallen, og på Oppsal.
For da hadde Glenn, en såkallt ‘Oslo-tilknyttning’, siden han kjente meg, og spilte badminton, i Oslo, så da fikk han lov å bo på Ungbo.
Og vi spilte også mye tennis, på banene til kommunen på Lamberseter, hvor jeg jobba da.
Og fotball, like ved tennisbanene der, og på Skårer, og på Ellingsrud, og på Vollsløkka, og på Lørenskog, og på Åråsen.
Vi spilte fotball veldig mange steder, og spilte på IT-akademiet, og også på Rimi, bedriftsfotball.
Og på et annet lag, som jeg har glemt hva heter, i en hall, ved Hanaborg der, mot Lillestrøm, som jeg har glemt hva heter.
Men men.
Og jeg var med i Osloløpet og Manpowerstafetten, med Rimi Munkelia, hvor Magne Winnem, fra skolen i Drammen, var sjef.
Og jeg spillte også fotball i Frognerparken, en sommer, selv om jeg egentlig ikke kjente folka, men jeg fikk bli med.
Og da skada jeg kneet.
Korsbåndet røyk.
så jeg måtte på Aker Sykehus, i 96, var det.
Men kneet ble aldri ordentlig bra igjen.
Så etterhvert, så kunne jeg bare trene på treningsstudio.
For kneet tålte ikke å bli vridd.
Så da trente jeg på Sats Ila, og på Sentrum treningsstudio, i Oslo.
Og på the Sports Center, som hørte til University of Sunderland.
Og på Lifestyles her i Liverpool, og et annet treningsstudio, som ligger ved Haymarket.
Men det siste drøye året, har jeg ikke hatt så mye tid og penger.
Så jeg har ikke hatt råd eller tid, til å trene.
Men i 2006 og 2007, så trente jeg så hardt, her i Liverpool.
For jeg hadde jo hørt at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, og jeg ble spionert på her i byen, og antagelig tulla med, av noe lokal ‘mob’ da.
Så da trente jeg mange dager i uka.
For jeg var så anspent av det her mafia og mob greiene.
Og da trente jeg så mye jeg orka, må man vel si.
I et forsøk, på å slappe av.
For jeg var helt fucka opp nesten.
Også etter å ha jobba på gården til onkelen min, i Larvik, hvor jeg ble behandla som en slave, og måtte bo i et slags skjul der da.
Selv om jeg betalte for maten, selv om jeg jobba, og gjorde idiotjobber, som å flytte en svær grushaug, ti meter.
Mens onkelen min daffa.
Og dama hans malte noe kunst og sånn da.
Så jeg ble nok brukt som en slave der, vil jeg si.
Så sånn var det.
Onkelen min sa han hadde skada ryggen, så han kunne bare jobbe en time hver dag.
Jeg hadde ikke noe mot å jobbe jeg da, egentlig.
Men at jeg måtte betale for maten, når jeg gjorde mye arbeid, det var kanskje litt rart.
Ikke det, at jeg ikke ønsket å jobbe der.
Men jeg kunne kanskje fått lov å drive mer med kontorarbeid og sånn, og låne telefonen mer osv.
Siden jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’.
Og det fortalte jeg om.
Men det virket ikke som om dem reflerkterte over det her.
Dem ville bare bruke meg som arbeidsshjelp der.
Og ble misfornøyde, hvis jeg ikke jobba så og så hardt, uten pauser da.
Når det egentlig var mye mer viktigere ting, som burde blitt gjort.
Som å kontakte politiet om det her, og alt mulig sånt.
Latt meg fått ordne opp med gjeld og sånn.
Altså si fra til kredioterer osv., og ordne med sånne ting.
Men neida, det var bare gårdsarbeid osv.
Jeg turte nesten ikke bruke pc-en eller telefonen, lenger enn en halvtime kanskje, på pc-en da.
For det var dyrt osv.
Men men.
Så det var som å være i et slags helvete.
Men jeg prøvde å oppføre meg ansvarlig, og gjemme meg litt der, så noe sånn ‘mafian’, ikke skulle få vite at jeg var der.
Men det var dumt hele greia.
Det skulle vært sånn, at myndighetene sa fra til folk, på pressekonferanser, hva den her mafian, egentlig var.
Så kunne folk vite hva de skulle gjøre, hvis de hørte, at de var forfulgt av noe sånn her ‘mafian’ da.
Så da kunne man jo vite hva man kunne gjøre, og hvem man kunne stole på.
Men det var klart for meg, at myndighetene, de kunne man ikke stole på, når det gjaldt sånne her ting, for de holdt sannheten skjult, for befolkningen.
Så derfor ble det veldig dumt, hele greiene.
Så jeg oppførte meg jo ikke som meg selv da, på den gården, med at jeg bare var på gården hele tiden osv., i skjul, det var jo en veldig rar situasjon.
Så derfor tolererte jeg, å bli tulla med, av onkelen min, og dama hans, siden jeg ikke hadde noen andre alternativer.
Jeg visste jo ikke hvem jeg kunne stole på.
Og det utnyttet nok onkelen min og dama hans litt, dessverre.
De behandlet meg ganske nedlatende osv., og satt og drakk kaffe, mens jeg jobba og bar planker opp en bratt skråning da, med dårlig kne.
Som var den første arbeidsoppgaven min der, husker jeg.
Snøen hadde ikke gått helt enda, det var i april 2005 vel, så det var også ganske glatt i den skråningen.
Men jeg så meg for, før jeg satte ned beinet osv. da, så det gikk greit.
Jeg var jo vant med å gå i skog og alt mulig sånt, fra militæret og fra å ha bodd på Berger, som er like ved fjorden og skogen og fjellet osv.
Så sånn var det.
-
PS.
Jeg vet ikke hva som menes med dette, men det er mulig at journalistene og politiet vet det.
Hvis de gjør det, så sier de ihvertfall ikke noe til oss vanlige folka.
Jeg overhørte, da jeg jobbet på Rimi Bjørndal, i 2003, at jeg var forfulgt av ‘mafian også’.
Så jeg lurer på om ‘mafian’, er noe norsk mafia.
Og at det, at hun dama, som var kunde der, sa ‘også’, at det betyr at jeg også var forfulgt av noe muslimsk mafia, for Bjørndal, er nesten som et muslimsk sted, og en dame eller jente som jobbet der, Söngyl Özgyr, fra Holmlia Senter vei, på Holmlia, hun overhørte jeg, at en kollega sa, til en annen kollega, at prøvde å få tak i medarbeider-permen, på Rimi Bjørndal, (som var låst inn i safen, av butikksjef Johan), for å finne ut hvor jeg bodde, og hun hadde også ringt hele dagen, for å prøve å finne ut dette, overhørte jeg.
Så da sluttet jeg i den jobben, for jeg syntes det var litt vel mye tull der.
Og jeg har ikke gjort noe galt, jeg har alltid prøvd å oppføre meg ordentlig, så hva det her er om, det vet ikke jeg.
Men jeg hadde kanskje blitt litt klokere hvis politiet hadde sagt hva som egentlig foregår.
Det tror jeg nok.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
