-
Nå fikk jeg flashback til påsketider 2005 her.
Da jeg hadde dratt til gården til dama til onkelen min, i Kvelde i Larvik, etter at jeg hadde vært noen uker i Paris og Frankfurt osv., etter å ha studert et semester på Univeristy of Sunderland.
Etter å ha overhørt, at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, i Oslo, i desember 2003.
Da sendte jeg melding til søstra mi, Pia, på toget, til Larvik.
Hun kontakta Martin, som henta meg på Larvik togstasjon.
Jeg overhørte noen taxisjåfører, som sa at ‘vi må ikke si det her til mafian’.
Så dukka Martin opp, med noe japansk varebil, eller pickup, var det vel.
Men men.
Så ringte jeg søstra mi, og Axel, halvbroren min.
Så kom de med toget, jeg tror det var samme dagen.
Først fortalte jeg om det her mafia-greiene, til onkelen min.
Så fortalte jeg om det på telefon til Axel og Pia, og fikk de til å ta toget til Larvik, hvor onkelen min henta dem.
Så fortalte jeg om hva som hadde skjedd da, til Pia og Axel samtidig.
Mens Martin var der.
Og da begynte Axel, og si sånn, at ‘du gjentar deg selv hele tiden’.
Og sånne ting.
For å få det til å høres ut som om jeg var forrvirret omtrent.
Men jeg fortalte jo litt på telefon, tidligere den dagen, for å få de til å ta toget til Larvik.
Og så begynte jeg å forklare på nytt igjen, når vi var samlet der, på gården til Martin og Grethe.
Og da sa Axel, at jeg gjentok meg hele tiden.
Og sånne ting da.
Enda jeg bare begynte å forklare på nytt.
Søstra mi, sa det, at jeg ikke gjenntok meg hele tida.
Nå har jo Axel hatt problemer med å ha gått på spesialskole, og med MBD osv.
Så jeg trodde det var derfor han agerte som en idiot omtrent.
Men det kan jo ha vært, at han prøvde å ødelegge for min forklaring.
Sånn at søstra mi og Martin, ikke skulle høre på hva jeg sa.
Det er mulig.
Bare noe jeg kom på nå.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
Google Mail – Ref: 2008/02046 IM

Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Ref: 2008/02046 IM
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Tue, Oct 28, 2008 at 7:52 AM
To:
post@justissekretariatene.no
Hei,jeg viser til brev fra dere, fra 20. oktober, hvor dere skriver:
‘Vi har forståelse for din situasjon, men har dessverre ikke mulighet
til å hjelpe deg i denne
saken.’.
Vil dette si, at dere forstår at jeg trenger advokat.
Men at dere ikke vil hjelpe?
Jeg bare lurer på hvordan jeg skal tolke dette.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-

Det vet jeg, for nå pleide jo jeg, å jobbe som butikksjef, på Rimi Kalbakken osv.
Og både Kalbakken og Furuset, ligger i Groruddalen, så det er egentlig ikke så veldig vanskelig.
Hvis du kjører ut fra parkeringsplassen, ved Rimi der.
Så tar du til høyre.
Så tar du til venstre, forbi den butikken, som Monika som jobba på Rimi, og Aziza vel, pleide å jobbe i før.
Det er mulig Carolina jobba der og.
Jeg husker ikke hva den butikken heter nå, men det er mulig at Hakon (nå ICA), solgte den butikken til en annen kjede.
Så tror jeg du krysser noe jernbane-skinner, eller noe.
Hvis jeg ikke husker helt feil da.
Og da er du så godt som på Alfaset, mener jeg.
Og da kjører du bare mot Vestre Haugen, eller noe.
Det skal være skilta til Furuset derfra, mener jeg.
Du tar til venstre og kjører forbi IKEA, tror jeg.
Så skal det stå skilt til Furuset, mener jeg.
Og da havner du i en rundkjøring, ved Rimi Furuset der.
Hva heter det der igjen da.
Rimi Jerikoveien ja.
Og da er du egentlig på Furuset.
Eller i hvertfall på Lindeberg.
Og da er den rundkjøringa litt spesiellt skilta.
Den er sånn, at hvis du skal rett fram, så må du ligge i venstre felt, tror jeg det var.
Noe sånt rart.
Ja, det skal jeg ikke si helt sikkert.
Men da havner du på Strømsveien, og da er det første til venstre vel, over en bro, så er du på Furuset-senteret.
Så sånn er det.
Så får vi håpe at jeg huska veien.
Nå var jeg ganske overarbeida, da jeg jobba på Rimi Kalbakken der.
Men det hendte vel at jeg kjørte til Rimi Jerikoveien, og andre Rimi-er, for å hente noe varer osv.
For da hadde jeg fortsatt Ford Sierraen osv.
Men men.
Det var litt tull og tøys, og egentlig ikke innenfor tema for johncons-blogg det her.
Jeg får se om jeg klarer å skjerpe meg litt.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog















