http://www.google.no/search?hl=no&q=mafia%20kj%C3%B8p%20av%20erik%20ribsskog&btnG=Google-s%C3%B8k&meta=

PS.

Er det ment at det var foreldrene mine som solgte meg da?

Jeg visste ikke at det var mafia i Norge engang jeg.

Men foreldra mine, dreiv og hviska og tiska mye, da de pratet sammen, i huset til muttern, i Jegersborggate i Larvik, den dagen jeg flytta til fattern, i 1979.

Så hvem vet.

Det er mye rart som har skjedd opp i gjennom årene.

Så det er nok ikke så usannsynelig, som det kan høres ut.

Men jeg synes man burde ta en ting av gangen.

Og først få ut dette, om at det faktisk er mafia i Norge.

Fordi, det har jeg aldri lest om, at f.eks. den sicilianske mafian, skal være aktive i Norge, sånn som det kanskje kan se ut som, på søkene til denne personen med Mac da.

Nå søker jo han på mye rart, som jeg ikke orker å kommentere alt på, fordi mye av det er veldig villt.

Jeg har aldri vært nærmere Gaustad, enn trikkeholdeplassen f.eks.

For søstra mi jobba på en barnehage der oppe.

Tussebo, hvis jeg husker riktig.

På begynnelsen av 90-tallet.

Hun bodde vel der også en periode.

Eiet av han Frp-politikeren med lapp over øyet, hvis jeg skjønte det riktig.

Holstad vel.

Men men.

Men det virker som at det er mye rykter som går.

Så hvis noen vil kommentere, så er det å skrive melding her på bloggen.

Man må ha blogspot-nick, men det er vel ikke så kronglete, uten at jeg husker det i huet.

For det er slitsomt, hvis man får mye anonym trakassering osv.

For de mafia-folka, eller hvem dem er, er ganske råe på å trakassere folk på nettet, virker det som.

Men jeg oppfordrer presse og politi og politikere i Norge, til å fortelle folk, hvordan ståa er.

For hvis ikke politiet og avisene forteller folk, om den her mafian, eller ‘mafian’, eller hva det er.

Så kan jo ikke folk som meg, skrive om dem på blogg, og samtidig kreve å bli tatt seriøst.

Så her har politikere og politiet og pressen i Norge, litt å svare for, synes jeg.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS 2.

Nå var vi jo, i familien min, på farssiden, på ferie, på Istra-halvøya, i det gamle Jugoslavia, sommeren 1980.

Fattern og onkelene mine planla turen om kvelden i huset til Ågot, husker jeg.

Med kart osv.

Denne turen har jeg jo skrevet om, på bloggen tidligere.

Istra-halvøya, er jo rett ovenfor Italia, på andre siden av Adriaterhavet.

Og da jeg skrev om turen, så leste jeg om Istra-halvøya, som er ikke så langt unna Firenze osv., Nord-Øst, i Italia.

Og på Wikipedia, så stod det at Istra hadde italiensk kultur, fra gammelt av.

At romerne hadde står påvirkning, og det er jo like ved Italia, så de var kanskje like mye italienske der, som jugoslaviske eller kroatiske.

Det er mulig.

Selv om dette var under kommunisttiden.

Vi dro jo blant annet til et Coluseum, i en by som het, artig nok, Pula.

På sydspissen av Istra.

Og der, ble jeg sendt med onkelen min, Runar.

Og da, så ble jeg og fetteren min, Ove, som var to år yngre enn meg vel.

Så jeg var ti, og Ove var åtte år da.

Vi ble sendt, til å løpe opp til et utkikkspunkt, høyt oppe i Collusseumet.

Eller hvordan det staves.

Og dette Colluseumet, det var jo 2000 år gammelt, eller noe.

Så det var et hull der, i gulvet, som man kunne falle hundre meter ned gjennom, eller noe.

Mennesker så i hvertfall ut som maur omtrent, oppe fra den høyden i Colluseumet.

Og da virka det for meg, som om fetter Ove, prøvde å få meg til å få fram, foran det hullet, og så skulle han gå bak meg, og dytte meg ned.

Så jeg reagerte på den måten, at jeg trakk meg unna, for jeg likte ikke å ha han Ove bak meg der.

For han virka så våken og full av adrenalin, og at han luska på meg, og prøvde å få meg til å stå der og der.

At han hadde raske bevegelser og liksom venta til øyeblikket var inne, for å dytte meg ned i det hullet.

Sånn virka det for meg.

Så da holdt jeg meg litt unna det hullet i gulvet.

Og lot han Ove gå mot det hullet og kikke der og sånn.

For det virka som for meg da, at han skulle dytte meg, eller noe.

Det inntrykket fikk jeg i hvertfall.

Det kom jeg på nå, når jeg leste om de søkene til han karen med Mac-en.

Så sånn var det.

Og fattern gjorde også et slags tegn, da vi skulle ha leilighet, første dagen der.

‘We are’, sa han, på turist-kontoret, også noe tegn.

Og da ble vi innkvatert hos en lokal mafia-familie, tror jeg de må ha vært.

Og Christell lånte sommerfuglhoven min.

Og kom tilbake med den spjæra.

Så hva som kan ha skjedd da.

De hadde en naken jentunge i hagen også.

På min alder.

Og jeg fylte ti år den sommeren.

Og hvordan Christell kunne klare å spjære sommerfuglhoven.

Hun ble sengeliggende, etter dette.

Og holdt på å stryke ned.

Hun fikk kålhoder på panna, eller noe, etter anbefaling fra bestemora i mafia-familien, hvis de var det.

Og Haldis var skikkelig sur på han mafia-karen i huset, da vi skulle kjøre hjem.

Om det var mafia da.

Og hvordan syk Christell var?

Noen ganger så var det noe at hun hadde tråkka på noe insekt på stranda.

Så hadde hu blitt smitta av en fugl vi fant, en av de første dagene, da fattern leita etter Runar og Håkon og dem på nudiststranda der.

Men jeg lurer på hva som skjedde den dagen sommerfuglhoven spjæra.

Det kan man lure på.

Da fikk jeg ordre om å bli på gårdsplassen der, mens Christell gikk for å fange sommerfugler, eller hva hun gjorde.

Men hun grein ikke noe særlig.

Men hvordan kunne hun dette sånn, at hoven spjæra så mye.

Jeg begynte å kjefte på hu da, siden hu hadde ødelagt hoven.

Og da begynte hu å grine.

Så hva vet jeg.

Så ble hu sengeliggende i dagevis.

Og jeg fikk ikke lov å gå inn på rommet hennes engang.

Selv om jeg gjorde det en gang jeg kjeda meg, og ga hu noen tegneserier osv.

Men hva som egentlig skjedde, det vet jeg ikke.

Men Christell vil ikke snakke om gamle dager.

Så det er ikke så lett å finne ut.

Så sånn er det.