![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Brev fra PFU, fra 14.10.
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Fri, Oct 24, 2008 at 6:16 AM | |
|
To: kokkvold@online.no | ||
| ||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Brev fra PFU, fra 14.10.
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Fri, Oct 24, 2008 at 6:16 AM | |
|
To: kokkvold@online.no | ||
| ||
Heisann
Christine,
Between
Christine
Hansen
and You
October
23 at 4:47pm
jeg
prata jo ikke så mye med deg, da du jobba på
Microsoft.
Jeg trodde du bodde i Liverpool, med familien din,
eller noe, siden du alltid sa, ‘Velkommen til Microsoft, du prater
med ho Christine’, da du svarte på aktiveringene.
Det
syntes jeg hørtes litt gammeldags ut, å si ‘ho
Christine’, på forretningssamtaler, så da trodde jeg, at
du ikke hadde bodd i Norge, på mange år.
Og du så
så ung ut også, så jeg syntes ikke jeg burde prate
så mye med deg, for du virka litt barnslig og kanskje.
Ikke
negativt ment, men bare for å forklare.
Men, jeg var på
byen her i Liverpool, i våres, og tok et par øl, og
prata jeg tilfeldigvis, men en britisk jente, som hadde på
skole sammen med deg, på noe mote-design-college, eller noe,
påstod hu.
Så da skjønte jeg, at det virka
som at du var i England aleine.
I hvertfall virka det sånn,
uten at det er min business.
Men, da tenkte jeg mer på
noe som skjedde, sommeren 2006, på Arvato sin
Microsoft-aktivering, i the Cunard Building.
Den sommeren, da
vi satt på 4th floor, så satt jo du deg, rett ved siden
av meg, enda det var mange ledige plasser andre steder.
Og der
satt du vel i en uke, eller to, eller noe.
En dag jeg var
trøtt, så kikka jeg såvidt på deg, du hadde
vel noe sommerkjole, eller noe på deg.
Det er ikke
alltid man tenker like langt hvis man er trøtt og
overarbeidet.
Så beklager det!
Men, da gikk du
bort til Michael O’Shaughnessy, han iren, som også pratet
svensk.
Også pratet du litt med han, også flyttet
du deg, til et annet bord, på andre siden av O’Shaughnessy
igjen.
Var du under noe kontroll av han O’Shaughnessy
eller?
For jeg merka det en gang, kom jeg på, at også
hun Emelie Wallin, fra Sverige, hun ble bedt av O’Shaughnessy, om å
sette seg rett ovenfor meg, omtrent på denne tiden, rundt
sommeren 2006.
Var det sånn, at O’Shaughnessy, hadde
bedt deg om å sette deg ved siden av meg, av en eller annen
anledning?
Og så, ble du redd meg, eller noe, siden jeg
kanksje så litt tøffere ut, når jeg var trøtt
og sliten osv.
Så turte du ikke å sitte der og
spionere lenger, eller hva det var.
Men du spurte
O’Shaughnessy, om du kunne flytte deg til det andre bordet, fordi du
var litt nervøs.
I hvertfall mener jeg å huske at
du var det.
Noen jenter på jobben, spurte jo også
en gang hvorfor du satt akkurat der, ved siden av meg.
Og da
bare svarte du, at det var fordi du hadde lyst til å sitte
der.
Men det så vel litt rart ut, at du absolutt skulle
sitte ved siden av meg, når det var et helt bord ledig, og også
mange andre plasser ledig, i vår del av 4th floor i the Cunard
Building der.
Man du drev kanskje med noe spionering, eller
noe, for O’Shaughnessy da.
Noe ‘mob’, eller noe?
Jeg
tenkte jeg kunne prøve å spørre hva som foregikk,
for det var mye tull med mobbing fra ledere osv., i firma, og
ulovlige ledelsesmetoder osv.
Du husker sikkert at lederne
hele tiden ropte, ‘you’re on wrap-up’, hvis det tok for lang tid
mellom samtalene.
Det er egentlig lov, av lederne, og skrike
sånn, det blir som en slavedriver på et galeiskip, som
pisker slavene.
Isedet for pisking er det psykologisk straff,
eller mobbing, som jeg også har sett det har blitt referert til
som.
Jeg har en link, hvor det står mer om problemene i
firma.
Jeg skal se om jeg finner den.
Med vennlig
hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Her er den
linken:
http://www.scribd.com/group/14830-arvato-services-ltd-s-microsoft-scandinavian-product-activation
Add
as Friend
October
23 at 10:35pm
Jeg
hate Microsft og alle som jobbe der… huske ikke noe du prate om,
men kan sikkert stemme, va bare 14 når jeg jobba der.
jeg
bodde i england i 13 år og no har jeg flytta hjem til tromsø
igjen, det er sant at jeg gikk på college i liverpool og
studerte fashion and clothing design.
Today
at 12:50am
Hei,
takk
for svar!
Ja jeg husker det, at du var litt sur på
kundene noen ganger, da de ringte.
Hun finske dama, med lyst
hår, som jobba der, hun sa også fra til team-leader en
gang, husker jeg, for hun hadde hørt at du krangla med
kundene.
Men du var vel 17 eller noe da, i 2006, da du gikk på
college.
Siden du er født i 89, da er du vel 19
nå.
Men men.
Men hvorfor bestemte O’Shaughnessy
hvor du skulle sitte da, og hva var det som gjorde at du hata
Microsoft?
Jeg mistenkte at damene der, f.eks. Marianne, ble
misbrukt av noe mob, siden hun gikk så rart, på
begynnelsen av vaktene, i the Cunard Building der.
Og hun
Emelie Wallin, hun forsvant jo fra jobb, plutselig, og var ikke
tilbake, de to siste månedene jeg jobba der.
Og hun
Vivian Steinsland, hun mobba meg så fælt, og jeg måtte
da bare danske samtaler nesten, og like bra som norske samtaler.
Jeg
måtte skrive opp produktnøkler på danske samtaler,
og ta de like raskt som norske.
Og jeg måtte jobbe
ekstra, for jeg flytta til leilighet i Liverpool sentrum.
Og
da ble jeg nesten slavedrevet i hjel, av hun Vivian Steinsland
da.
Men men.
Jeg så du også jobba i Hannas
bar, i Hardman St., på Facebook-sida di.
I 2005, da jeg
flytta til Liverpool, da bodde jeg på hostellet, off Hardman
St., i noen uker før jeg begynte på Microsoft.
Da
ble jeg kjent med noen folk på hostellet, og da dro vi på
Hannas, en gang, jeg og noen folk fra Irland og Australia, var det
vel.
Det var ei dame som seinere også jobba på
Arvato.
Da ble jeg såvidt kjent med noen av bardamene,
på Hannas.
Ei lys dame fra Øst-Europa et sted,
som prata veldig bra engelsk, fra tjsekkia, eller noe.
De
pleide å dra på nachspiel med noe fotballspillere og
sånn, skjønte jeg.
Men jeg spurte ikke om å
få bli med.
Og de pleide jo å ha bra live-musikk
der, fra LIPA, eller hva det var osv.
Men jeg så,
tidligere i år, at dem har gått konkurs nå.
Det
må vel ha vært omtrent da du dro tilbake til Norge det
da.
Det er rart at et så pupulært sted kan gå
konkurs da.
Men det er mye rart.
Takk for svar i
hvertfall.
Jeg prøver å ta Arvato/Micosoft, til
retten, for den mobbingen som skjedde der osv.
Men jeg lurer
på om de nordiske damene som jobba der var under kontroll av
noe ‘mob’, eller noe, og om de ble misbrukt osv.
Og om dette
fortsetter på Lufthansa, i the Cotton House, siden mange fra
Microsoft, bl.a. Anna Riski, Emelie Wallin, og hun danske Deicha,
jobber der nå.
Bare noe jeg mistenker.
Hvorfor
hata du Microsoft da, hvorfor var du så sur på kundene
osv, et par av de gangene du jobba der, var det noe som
foregikk?
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Add
as Friend
Today
at 4:18am
Når
jeg jobba på microsoft va d greit først men så
bynte di å si at vi kunne ikke lese eller bruke internett osv,
å til slutt va d nesten som å være i ett fengsel,
når man e bare14/17 år e d ikke bra!
jeg var aldri
mobba på jobb der men d kan godt stemme at andre va, han
michael gjor mæ ingen ting å huske ikke at jeg satt almme
han.
ja jeg jobba på Hannahs Bar før, jobba der i
1 år, d har ikke gått konkurs (oppussing)
jeg
flytta hjem igjen pga hele familien min bor i tromsø og jeg
rett å slett gadd ikke å bo i liverpool lengere.
vet
ikke koffør du bryr dæ så mye om Arvato… jeg har
glemt alt der fordi d va bare en teit jobb for studenter å
domme folk!
men d va ingenjeg mislikte der egentlig bare
jobben i sæ sjøl!!!
men er helt enig me deg når
du snakker om vivian! hun er bare ei stygg hora som hadde ingen ting
bedre å gjøre!!!
jeg fikk sparken fra Arvato å
d va den beste dagen i mitt liv, eller 1 av dem haha!
Today
at 5:17am
Hei,
hvorfor
jeg bryr meg om Arvato, er fordi jeg lurer på blant annet hva
som skjedde med hun Emelie, som bare forsvant fra jobben der.
Og
det er jo ikke riktig at folk skal bli behanda som slaver, på
jobb.
Jeg er enig med deg i, at det var greit der i starten,
men at det ble værre, fra sommeren 2006.
Jeg trodde det
kan ha vært noe ‘mob’ i firma, de lurte meg på rest-days
osv., og jeg søkte på team-leader jobb, men jeg hørte
ikke noe, på tre måneder, eller noe.
En
team-leader, fra Bon Prix, Chris Baines, fulgte etter meg hjem fra
jobb.
Senior team-leader, Aidan Tippins, jugde, og sa at de
ikke hadde noen team-leder, på Arvato, ved navn Chris
Baines.
Jeg ble mobba så mye av hun Vivian Steinsland,
og de andre sjefene, at jeg ble så overarbeida, at jeg klarte
nesten ikke å snakke i telefonen noen ganger, og jobba meg
nesten til døde.
Sånne ting.
Så
derfor prøver jeg å få tatt opp dette i
retten.
De bruker veldig lang tid på å pusse opp
på Hannahs der, synes jeg men.
Men hvorfor satt du deg
helt ved siden av meg der da, i the 4th floor der, i the Cunard
Building.
Og jeg synes du gikk bort og prata med Michael, om
noe, før du flytta deg til et annet bord.
Mener jeg å
huske rimelig klart da.
Enda han var jo bare vanlig ansatt, og
ikke team-leader.
Men men.
Jeg er enig i at å
aktivere for Microsoft, over telefon, er bare en tullejobb, eller
idiotjobb, nesten.
Men jeg hadde ikke noen annen jobb.
Og
jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, i Norge, hadde jeg hørt, så
det var derfor jeg dro til England.
Men jeg tror noen av
damene der, de finske osv., kan ha vært noe horer, kontrollert
av noe mob, og at de bare jobba på Microsoft, som et slags
skalkesjul, eller unnskyldning for at de kunne jobbe som horer, som
var den egentlig jobben dems da.
At produktaktivering er bare
en tullejobb, som brukes for at firmaer og mob, skal få tak i
damer.
Noe sånt.
Men men.
Og jeg husker de
bardamene, fra Hannahs, i 2005, hun lyse fra Tsjekkia bl.a., og ei
pen mørk ei.
De ble med en homo sjef, på
nachspiel, med noen fotballspillere osv., en kveld, eller natt, etter
stengetid, husker jeg.
Så om de måtte være
med, eller hva det var, det vet jeg ikke.
Men det med Hannahs
var bare noe jeg kom på.
Det var pene bardamer der, og
det var ofte bra live-musikk der.
Men folka som pleide å
gå der, dem fikk jeg ikke helt kontakt med.
Men da prata
jeg heller litt med de pene bardamene der husker jeg, de var ikke så
værst.
Jeg kunne jo ikke sitte på hostellet hver
dag, da hadde jeg sikkert blitt kasta ut, hvis jeg bare hadde sitti
på samme stedet hele tida, i loungen, og sett dum ut, og skremt
bort de andre folka der.
Jeg hadde jo ikke noen leilighet, i
Liverpool, før hun finske Taru, hun husker du sikkert, flytta,
første helgen jeg jobba der, og da fikk jeg ta over rommet
hennes, i et bokollektiv i Walton.
For jeg nevnte for
Marianne, som hadde opplæring, at jeg bodde på hostellet
da.
Og hun Tone, husker du sikkert, hun gråt en gang vi
gikk hjem fra byen husker jeg.
Og Marianne gråt, etter å
ha vært i møte med Aidan Tippins, om å bli
team-leader i fast stilling, etter at vikariatet var ferdig, rundt
juletider 2005.
Og Emelie, hun gråt i heisen der.
Hun
dukka opp i heisen i 2nd eller 3rd floor, (hva gjorde hun der, Arvato
var jo i 1st og 4th floor), gråtende, og sa hun var sjuk.
Så
jeg tror det kan ha vært noe galt der, siden de nordiske
jentene begynte å gråte der hele tiden.
Og hun
Marianne og vel også hun Emelie, gikk litt rart noen
ganger.
Så om de ble voldtatt på dass, eller
noe.
Hvorfor fikk du sparken fra Microsoft da?
Hun
Vivan Steinsland, sendte meg mailer med bilder av rumper og
flaggermus, og sa at ‘hun frekke frøkna fra Bergen sier "god
helg"’ osv.
Og hu avbrøyt jo mellom samtalene og
kjefta og herja som værst.
Jeg er enig i det du skriver,
at det var en jobb for studenter og dumme folk, kanskje.
Men
alle folk har jo rett til å behandla på en ordentlig
måte.
Jeg har jo jobba som butikksjef i Rimi i Norge
osv., så da har jeg jo lært om sånt.
Så
jeg synes ikke det er riktig at dem skal behandle folk som slaver,
eller som i et fengsel, som du skriver, selv om det er en dårlig
betalt jobb.
Så det er en av grunnene til at jeg prøver
å finne ut mer om det her da.
Men du får ha takk
for svar osv., og lykke til videre i Nord-Norge, jeg prøver å
finne ut hva som foregår osv., for jeg tror ikke det var bra
tilstander der, så jeg få se hva som skjer, men hvis du
skjønner mer av hva som foregikk, så gjerne
skriv.
Igjen takk for svar!
Med vennlig
hilsen
Erik Ribsskog

http://www.google.no/search?hl=no&q=erik%20ribsskog%20fengsel&btnG=Google-s%C3%B8k&meta=
http://www.google.no/search?hl=no&q=erik%20ribsskog%20rulleblad&btnG=Google-s%C3%B8k&meta=
Noen lurer på om jeg har vært i fengsel eller har rulleblad, på Google.
Men jeg har aldri vært noe kriminell.
Jeg har aldri hatt noe på rulleblad, eller vært i fengsel, eller hatt noe annet med politiet å gjøre.
Bortsett fra en gang, da jeg var ti år.
Da gikk jeg og Geir-Arne Jørgensen, hjem fra skolen, og bort mot Sand, hvor jeg skulle spise middag hos farmora mi.
Da skulle vi tøffe vårs for hverandre da, for jeg hadde nettopp flytta til Berger, og vi dreiv og så ann hverandre litt osv., for vi var uvenner, fra da jeg hadde vært på besøk på Sand, mens jeg bodde i Larvik osv.
Så kasta Geir Arne snøball, eller isklump, på en bil som kjørte forbi da.
Så skulle jeg også tøffe meg da.
Så var det sivil politibil.
Men det var fordi jeg måtte liksom tøffe meg jeg og.
Men det var bare fordi han Geir Arne var der.
Ellers hadde jeg nok bare gått vanlig.
Men men.
Og da spurte de om navnet mitt osv.
Jeg ville ikke ha noe bråk med politet, så jeg bare fant på noe, at jeg het Kåre Kristiansen, eller noe.
Bare noe jeg fant på.
Men da måtte selvfølgelig Geir Arne ødelegge, og si at, nei, du heter Erik Olsen.
Han skjønte at jeg ikke het Kåre Kristiansen.
Han måtte vel skjønne det, at jeg visste det sjæl og.
Men sånn var det.
Jeg brukte faren mins navn, på den tida, for faren min sa det da, at jeg het Erik Olsen.
Han heter jo Arne Mogan Olsen.
Men jeg fikk ikke hete Mogan, for ‘det var det vi som heter’, sa onkelen min, Håkon.
Men men.
Men jeg forklarte det her, til besteforeldra mine, og fattern da, når jeg kom bort til huset til besteforeldra mine på Sand der.
Så det skjedde ikke noe.
Jeg var jo bare ti år, eller noe, så.
Og det var litt anspent situasjon, siden jeg nettopp hadde flytta til Berger, og måtte gå samme veien hjem fra skolen, som han uvennen min der, Geir Arne da.
Dette var altså i 1980.
Så går vi ti år fram i tid, til 1990.
Da bodde jeg i Oslo, og studerte, og var vant til å gå mye på studentfester, og russetida hang igjen enda.
Så da satt jeg og søstra mi, Pia Ribsskog og Cecilie Hyde, på torget i Drammen.
Bragernes Torg, for Cecilie ville absolutt sitte der, ikke langt fra taxiene, mens vi venta på bussen til Berger, eller noe.
Så hadde jeg kjøpt en bærepose øl da, for vi var jo ungdommer.
Jeg var hjemme en helg på Berger, og vi pleide jo å drikke, når jeg hang med søstra mi og Cecilie.
Cecilie hadde vel spurt kanskje, om jeg ikke skulle kjøpe øl.
Så da vi satt der, så hadde jeg vel vane, fra vertsfamilien i Brighton, da jeg var på språkreise osv.
De var skikkelig kule og ungdommelige, de foreldrene i vertsfamilien.
Så vi kjøpte øl hele tida, på Off Licence, i Shoreham.
Også hvis vi skulle noe ærend.
Jeg og Øystein, tremenningen min, og han faren i vertsfamilien.
Vi pleide å drikke øl ute og, hvis han faren i vertsfamilien slapp fra hun kona si.
Så da spurte han om jeg ikke skulle kjøpe en øl og da.
Og Øystein spurte om jeg ikke skulle drikke på stranda i Brighton, mens han selv ikke drakk.
Men men.
Og jeg var også vant til å drikke ute, fra russetida.
Så jeg åpna bare en øl, uten å tenke, på torget i Drammen.
Så kom det to politifolk, og hellte ut ølen.
Jeg tenkte ikke det hele tatt, at det ikke var greit.
Det blir jo som om folk sitter i parkene i Oslo nå, og drikker vin eller øl, i parken, mens de er sosiale.
Sånn var det her.
Det var ingen andre enn oss tre, som satt der.
Og det var ikke til sjikane for noen heller, vil jeg si.
Selv om det var lett å se, for vi satt jo for oss selv, midt på torget.
Men untatt dette, så har jeg ikke hatt noen problemer med politiet i Norge, de 34 årene jeg bodde der.
I England, så ble jeg så irritert, siden nordiske folk ble behandlet som slaver, og også som horer, virka det som, på Microsoft sin Bertelsmann Arvato-drevne produktaktivering, i the Cunard Building, i Liverpool.
Og siden politiet, og andre myndigheter, og advokatfirmaer osv., bare tuller med meg, i ettertid.
Og jeg ikke får rettighetene mine, i hverken Norge eller England, på tross av at jeg overhørte i Norge, at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, i 2003, og at jeg ble forsøkt drept, på gården til eksdama til onkelen min, Martin Ribsskog, i Kvelde, i Larvik, i 2005.
Så da ble jeg så irritert.
Cunard Building, har et sånn krigsmonument, stående utenfor.
Som jeg mener er noe frimurergreier, med Lucifer på toppen, og noe vikingeskip, i søylen.
Så om det er noe krig mot etterkommerne av vikingene, tolker jeg det monumentet.
Så jeg gikk litt berserk på det, en kveld her, som jeg fikk raserianfall, siden politiet og alle andre bare kødder med rettighetene mine.
Jeg ville også advare folk om det at folk som brukt som slaver og evt. horer, hos Arvato, i the Cunard-building.
At jeg prøver å varsle om det, såkallt ‘whistleblowe’, siden jeg ikke har klart å få noen til å gjøre noe med disse problemene, eller skrive om dem i avisa f.eks.
Så da gikk jeg litt berserk på et sånt, mer eller mindre, frimurer-krigsmonument, som jeg mener det er, her i Liverpool.
Så da fikk jeg en ‘caution’ da, en advarsel, av politiet i Liverpool.
Men da mener jeg, at jeg ble kraftig provosert, siden jeg ble behandlet, som en slave, må jeg si, i firma, og siden politiet og andre myndigheter, i både Norge og England, bare tuller med meg.
Så da rant begeret over, og jeg klikka litt her en kveld da.
Det er fordi at situasjonen min, virker litt håpløs, når jeg bare blir tullet med, av alt og alle, virker det som, av myndighetene, i Norge og England.
Da er det som at man er i en hengemyr, og man kan fort bli litt desperat osv. da.
Så sånn er det.
Jeg lurer også på hva som har skjedd med kolleger som plutselig forsvant fra jobb osv., på Microsoft-aktiveringa.
Og jeg har vært litt i sjokk, siden jeg overhørte, at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, og ble forsøkt drept, i 2005, og siden politiet ikke vil hjelpe noe i forbindelse med dette, eller engang forklare hva som foregår.
Så jeg har ikke vært helt meg selv.
Så hvis det hadde vært som i Oslo, at jeg bare fikk lov å gjøre jobben min, og leve livet mitt vanlig, fram til jeg overhørte at jeg var forfulgt av ‘mafian’, i 2003, så ville jeg nok ikke klikka sånn.
Men nå er det mye rart som har skjedd da, og når man er i sjokk osv., så er det ikke sånn, at man oppfører seg sånn som vanligvis ville oppført seg osv., men kanskje klikker litt og får raserianfall litt oftere da, beklageligvis.
Men altså, på de 37 første årene mine, så har jeg aldri vært i nærheten av noe fengsel.
Men jeg fikk altså en advarsel, eller en ‘caution’ da, for å stjele de metallbokstavene, fra det monumentet da, når jeg fikk noe sånn raserianfall her, tidligere i år.
Så sånn var det.
Så får jeg prøve å skjerpe meg, jeg lovte at jeg ikke skulle gjøre noe sånt igjen, da jeg prata med politiet der.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om det krigsmonumentet, som jeg gikk ganske berserk på, en kveld jeg fikk noe raserianfall, på Aravato/Microsoft, og politiet osv., her tidligere i år:
(Men de bokstavene, de satt ganske løst og da.
Så det var ikke sånn at jeg måtte gå skikkelig berserk, for å få dem løs.
Det var bare å nappe dem ut med fingra, de første av de i hvertfall, for de var ikke så veldig bra bolta fast da.
Så sånn var det.
Men jeg oppfordrer selvfølgelig ikke folk å gjøre sånne ting.
Men det virka, på den måten, at man roer seg ned litt da, etter at man har gått berserk.
For det er bedre å ta ut aggresjonen, på døde ting, som monumenter, eller en vegg, eller noe, f.eks., eller en brødrister og et sandwichjern og sånn, som jeg har smadra her, når jeg har vært på det mest forbanna.
Det er bedre det, enn å ta det ut på mennesker i hvertfall, mener jeg da.
Og det var jo også for å varsle, at det er noe galt, med slaveri og at de gjør de gjør nordiske damer, til horer, inne der, på the Cunard Building, hos Arvato.
At jeg gjerne ville varsle om det, og at jeg ikke har vært helt meg selv da.
Men i sjokk, og også veldig frustrert og forbanna siden alle myndighetene bare driver å kødder med rettighetene mine.
Så sånn er det).
Hallå
Skistad,
Between
Ole
Skistad
and You
Today
at 3:02pm
long
see.
Hvordan går det da?
Hva ble det av
jobbing osv. etter Gjerde?
Med vennlig
hilsen
Erik Ribsskog
Add
as Friend
Today
at 5:00pm
Det
har blitt litt av hvert, men primært innen sammen bransje som
deg, IT.
De siste årene har jeg jobbet som Produktdirektør
i Umoe IKT.
Ellers så går vel ting sin
skjeve gang..
Today
at 5:10pm
Ok,
jeg
prøver bare å kontakte noen gamle bekjente, iom. at jeg
har overhørt at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’.
Som
jeg ikke kjenner så mye til hva er.
Så jeg har
dratt til England, og prøver å finne ut hva som
foregår.
Men men.
Jeg så du kjenner Odd
Einar Pettersen, som gikk i klassen min, på ungdomsskolen i
Svelvik.
Han sa at faren min, Arne Mogan Olsen, hadde flytta
til Tønsberg.
Men han sa til meg, at han bodde i
Tordenskioldsgt. i Drammen enda.
Så, Odd Einar husker
vel litt feil da.
Jeg måtte anmelde for telefonsjikane
osv. nå.
Så det er mye rart som skjer.
Men
sånn er det.
Du var ikke på godfot med Magne
Winnem du, var du vel.
Hva var det det greiene gikk ut på
da.
Jeg var forlover for han, i bryllupet hans osv., men de
siste årene har jeg ikke hatt så mye med han å
gjøre.
Det er en del rart som har
skjedd.
Jeg prøver å finne ut om det er noe med
det ‘mafian’-greiene å gjøre.
Jeg husker også
en russekro, på Hokksund, hvor du bare dro meg med ut på
dansegulvet, og skulle danse noe sånn ringdans, med noen damer,
som du fant på dansegulvet der.
Så det er mye rart
som skjer, da blir det vel sånn at man drar folk ut på
dansegulvet, som heller har tenkt å drikke øl eller noe,
osv.
Men sånn er det, man er bare russ en gang.
Jeg
har jobba på Microsoft sin produktaktivering, i Liverpool for
et par år siden, forresten, og har en arbeidssak, mot
dem.
Dvs. mot Bertelsmann Arvato da, som drev den
aktiveringen.
Så du kan jo si fra hvis du har noe tips
om hvordan man kan gå frem med en sånn arbeidssak, det
var noe behandling av medarbeidere, mer eller mindre som slaver
osv.
Ellers har jeg jobba 12 år i Rimi i Oslo, blant
annet som butikksjef.
Og der var det også mye rart som
skjedde.
Men du får ha takk for svar!
Med vennlig
hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om den
arbeidssaken mot Bertelsmann
Arvato/Microsoft:
http://www.scribd.com/group/14830-arvato-services-ltd-s-microsoft-scandinavian-product-activation
Today
at 6:12pm
Hei
igjen,
jeg kom forresten på.
At du sa en gang, på
Gjerde, at du hadde sett meg gå gjennom byen, med noe sånn
berme.
Det var søstra mi, og venninna hennes Cecilie
Hyde fra Svelvik, og alle frikene i Drammen, som skulle på the
Cure-konsert i Drammenshallen, i 89, var det vel.
Søstra
mi og også hu Cecilie, hadde flytta inn i leiligheten min
skjønner du, fordi at faren min, lot meg jo bo aleine, på
Bergeråsen, fra jeg var ni.
Men det siste året jeg
bodde der, mens jeg gikk på skole i Drammen, så flytta jo
søstra mi, Pia Ribsskog og hu Cecilie opp der.
Hu
Cecilie, var hu jenta, som jeg ville bli med på russekroa i
Hokksund der.
Jeg tror det var samme kroa.
Hu hadde
sett russekort av Astrid, i klassen, og hadde lyst til å møte
henne, tror jeg.
Noe sånt.
Så det er mye
rart.
Bare tar med dette mens jeg huska det.
Med
vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Cecilie Hyde, så gjennom russekorta mine.
I leligheten i Leirfaret sikkert, på Bergeråsen.
Det var et hektisk år det her, jeg jobba på CC og, og måtte stå opp tidlig, for å komme på skolen, for bussen gikk tidlig, og det var noen mil til Drammen.
Jeg tok også kjøretimer, var på russekroer, feste oppe hos broren til Christell, Jan Snoghøy, i Rødgata på Gulskogen, festa sammen med Magne Winnem i klassen, og dro på Danmarksturer osv., i hvertfall en.
Og festa på Bergeråsen, sammen med søstra mi og Cecilie og vennene deres, og også i Drammen noen ganger, med dem.
Og Christell Humblen, stesøstra mi, dro meg med på Fremad, lokalet i Selvik ofte det året.
Så da var det ganske hektisk.
Og med Pia og Cecilie i huset, så fant vel de ut det meste de ville, siden jeg var opptatt med mye forskjellig.
Så hvis hun Cecilie ville se gjennom russekorta mine, så klarte hun vel det.
Hun spurte meg, om hun Astrid, som var fra noe hun kalte verdens navle, eller noe.
Jeg tror det var et sted i Hallingdalen.
Bømlo, eller noe sånn.
Jeg skal ikke si sikkert hva det stedet het.
Samme det.
Hun bodde like ved bowlinga, ved Åssida, og jeg fikk ligge over hos dem noen ganger, i gangen, var det vel, men alikevel, i russetida.
Jeg tror det var Tim i klassen, som ordna det.
Noe sånt.
Russetida var så hektisk, så husker nesten ikke hvem jeg var på buss sammen med.
Jeg havna på en russebuss, med masse jenter, som Tim ordna at kjørte og henta meg hos Cecilie, i Svelvik osv.
Jeg vet ikke hvordan han fikk til det.
Men men.
Nyttårsaften 1990, alstå da jeg bodde i Oslo.
Da traff jeg ei som hadde ansvaret for den russebussen, på Radio 1 club, i Oslo.
Og da huska jeg nesten ikke hvem hun var.
Så jeg kjente egentlig ikke alle de som var på bussen, untatt Giske fra Konnerud da, hu lot meg ligge over der en gang, for dem gadd ikke kjøre til Svelvik, etter en russekro i Oslo.
Og Monika fra Svelvik var vel der osv.
Det var det døgnet jeg skulle ta kassa.
Drikke en kasse øl.
For å få ølkork i russelua.
Men russelua mi lå på Bergeråsen.
Og jeg var nesten ikke der, i hele mai, så det gikk dårlig, tror jeg.
Noe sånt.
Men men.
Eller jeg var vel der i mai, men det var noe greier.
Det som var.
Var at da, var jo jeg drita full.
Så fikk noen av jentene i klassen, lurt meg sammen med en ganske stygg dame, som jeg begynte å kline med, for det var jeg ganske vant til, på den tida.
Ikke helt uvant i hvertfall.
Det var i hvertfall en del damer det året jeg hadde klint med, før henne.
Men samme det.
Men hun var ikke så fin.
Det var vel på Rockefeller det her, tror jeg.
Og da, på den russekroa i Hokksund.
Eller vi var vel der et par-tre ganger.
Men det var da Cecilie var med.
Cecilie sa at hun var ikke så pen.
Og det var jeg enig i.
Jeg hadde jo de ølbrillene på meg, på Rockefeller, som det heter.
Så jeg var rimelig flau, etter den russekroa.
Men på russekroa i Hokksund, da var jeg ikke så full.
Så da husker jeg Cecilie Hyde sa, at hu var ikke så pen.
Men hun mangla også selvtillit, i tillegg.
Hadde hun enda hatt litt selvtillit, eller sjarm, eller hva hun sa.
Hun hadde ingenting, sa Cecilie vel.
Om hun her blonde, ikke så vakre jenta.
Men før russekroa, så hadde Cecilie spurt, om hun Astrid, var pen.
Jeg sa ja.
Hun var kanskje ikke verdens peneste, men jeg syntes hun var helt grei da.
Og hyggelig jente var hun også.
Hun og Giske var alltid hyggelige vel.
Også noen av de fra Kongsberg var vel greie.
Fler da, jeg kom stort sett greit overens med de damene i klassen, i Drammen.
Selv om jeg kanskje var litt skuffa, for i Sande, på andre året, så krydde det av pene damer, som satt rundt meg, som satt ved vinduet foran da.
Så da ble jeg nok litt bortskjemt kan man si.
Så sånn var det.
Men men.
Men jeg sa nå til Cecilie da, at hun Astrid var pen da.
Vi satt på med Kenneth Sevland og dem, tilbake til Svelvik, mener jeg.
Kanskje vi ikke fikk lov til å sitte på med de Drammens-folka, tilbake.
Etter den her russekroa.
Så prata Lise, tror jeg det var, i klassen, høyt om, at Cecilie Hyde, da i 89, som 18/19-åring, (hun var 1970-årgang, mener jeg å huske, men hun hadde bytta studie, og var ikke russ).
Lise, sa at Cecilie hadde hatt tre aborter, som 18-19 åring da.
Det her var i 89.
Jeg og søstra mi, og Cecilie, vi var også på fest på lokalet, på Berger, på ikke Fremad, men hva het det da.
Hva het det lokalet da.
Det får jeg komme på seinere.
Da møtte Cecilie en gutt hun syntes var kul.
Og da snakka de om hvor mange rare steder de hadde hatt sex på.
De kom visst ganske likt, hadde jeg inntrykk av.
Og da var vel hun Cecilie 18 år, men hun hadde virkelig vært rundt og flydd, og svingt seg, skjønte man, på det man overhørte av samtalene da, osv.
Så det kan nok ha stemt, at hun hadde noen aborter osv.
Uten at jeg skal si det for sikkert.
Men men.
Men Cecilie klagde, etter Hokksund-turen, at hun Astrid var ikke noe pen hun.
Så hun blei vel litt skuffa da.
Så det var nok derfor hun ville være med til Hokksund, for hun syntes Astrid så pen ut på russekortet, og ville møte henne, selv om alle der var russ, untatt henne.
På den russekroa, så traff jeg også eks-dama til broren til Christell, Jan Snoghøy.
Det var ei blond, pen dame, fra Åmot, tror jeg.
Og hun advarte litt mot Jan vel, som hun pleide å gjøre, hver gang jeg traff henne.
Jeg traff henne en eller to ganger i Oslo og, året etter vel.
Bare noe jeg kom på nå.
Så hva det egentlig var med Jan, det fikk jeg ikke med meg.
Men hun anbefalte meg å komme meg unna, omtrent hele familien, fikk jeg inntrykk av.
Og etter at jeg flytta til Oslo, så var det ikke mye jeg hadde med familien å gjøre.
Men Jan Snoghøj, hadde visst satt dype, negative spor, etter seg, i hun her lyse dama fra Åmot da, som var kanskje 67 eller 68-årgang, eller noe.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Man kan treffe kjente i Hokksund og.
Line Nilsen, stod lent opp mot en søyle innpå diskoteket der, da jeg satt sammen med Svelvik-folka der, en stund.
Men jeg gadd ikke å gå bort, å prate med henne, for alle Svelvik-folka hadde vel glant da, kan jeg tenke meg.
Hun var en av de pene damene fra Svelvik, Sande og Berger, som satt rundt meg omtrent, året før, andre året handel og kontor, da jeg gikk markedsføring, på Sande, i Vestfold.
Bare noe jeg kom på.
Så det er mye rart.
Så sånn er det.
Samhold, het arbeiderlokalet, på Berger, hvor det pleide å være fest.
Jeg var der en del ganger.
Men det var ikke sånn at jeg gikk der hver gang dem hadde fest der.
Jeg var der kanskje 5-6 ganger eller noe.
Men nå flytta jeg derfra da jeg var 19 da.
Hvis jeg hadde bodd der lengre så hadde jeg nok vært der oftere.
Og jeg gikk siste året i Drammen, og var russ, så da festa vi jo, i Holmestrand, Hokksund, Oslo, Drammen, Kongsberg, og Vikersund, var det kanskje.
Noe sånt.
Tryvann, var vi på.
Så da var det ikke så ofte jeg var på Samhold, det året.
Men den gangen jeg var der med søstra mi, og Cecilie.
Da traff jeg ei jente fra Svelvik, med mørkt hår, som jeg begynte å rote med.
Og uka før, så traff jeg ei på danskebåten, fra Stavern, som var litt ung men.
Men mora hennes var på båten osv.
Men da hadde jeg ikke rota med noen på mange år omtrent.
Bortsett fra to damer, på spårkreise i Brighton, sommeren før.
Og jeg var litt var, for Magne Winnem, og de folka, som jeg egentlig ikke kjente, på den turen.
Så det var vel også litt derfor, at jeg begynte å rote med hun jenta fra Stavern, selv om hun kanskje bare var 14-15 år.
Men det var bare kyssing da.
Og jeg var også sent i puberteten, og var nettopp fyllt 18 da.
Så jeg var ikke vant til å sjekke opp damer så mye, på den tida, så jeg var ikke vant til å tenke så mye, over at dem skulle være over 16 osv.
Men jeg tror ikke jeg spurte om alderen hennes, eller noe.
Men hun var veldig pen, lys jente, med store fordeler, husker jeg.
Fordi, sommeren etter, var det vel, så var jeg på besøk, hos bestemor Ingeborg, i Stavern.
Og da chilla jeg på stranda der.
Ved den militærleieren.
Ikke på stranda, men på noe fjell der.
Og da begynte jeg å prate med to unge Stavern-jenter, som solte seg der.
Jeg var jo fra Larvik, så jeg syntes vel jeg var hjemme omtrent da.
Og de var hyggelige.
Og da nevnte jeg hun jenta, fra danskebåten, Petter Wessel.
Og da sa de her jentene, at hun fra danskebåten, hun var litt flau, for at hu hadde så store pupper.
Så det var ikke sånn hu var noe treigere utvilka enn meg, eller noe.
Selv om hun var noen år yngre.
For jeg var ganske tregt i puberteten.
Så det var ikke sånn, at jeg var liksom den modne karen, som hadde masse erfaring med damer osv.
Det var det nok ikke.
Så vi stod nok ganske likt på det feltet, vil jeg tippe.
Så jeg synes egentlig ikke jeg gjorde noe galt, selv om jeg rota med ei som var 3-4 år yngre, for det var bare kyssing, så det var ikke noe særiøst.
og hu var veldig fin og hyggelig og grei og alt mulig hu jenta.
Og jeg var ikke så vant til å tenke på sånn med aldre på damer da, fra jeg var sånn 13 til 17, så var jeg flau over å være seint i puberteten, så da holdt jeg meg litt unna jenter, jeg så ikke vitsen med å prøve meg på de da.
Men før jeg var 13, så sjekka jeg opp en del jenter på min egen alder da, på Bergeråsen.
Men da var det rimelig uskyldig, det var bare kyssing osv.
Men da hadde jeg liksom gjennom det kyssegreiene.
Så da venta jeg noen år, til jeg kom i puberteten, før jeg begynte å tenke på å gå videre fra det trinnet.
Men jeg var litt rusten, når det gjaldt damer, da jeg traff hu jenta på danskebåten, i 88.
Så jeg var bare fornøyd med å treffe en pen og hyggelig jente fra Stavern, så jeg tenkte ikke over det, at hun var 3-4 år yngre vel.
For jeg var ikke vant til å tenke sånn.
Men de neste damene jeg sjekka opp, på Samhold og russekroer osv., de var eldre igjen da.
Men jeg syntes egentlig det var greit egentlig, å sjekke opp hun Stavern-jenta, siden jeg følte meg litt yngre enn Magne Winnem og Raymond og de folka, for dem så i hvertfall en del eldre ut, og hadde bil og lappen osv., mens jeg var litt treigere.
Og jeg var jo fra Larvik, som var like ved Stavern, og jeg oppførte meg jo bra, og klådde ikke på hu jenta, eller noe.
Jeg var også rimelig trøtt, den dagen, for jeg måtte møte dem ved bensinstasjonen, i Sande, klokka 7 om morgenen, eller noe, etter å ha fått overnatte, hos Kjetil Holshagen og dem, på Dunihagan.
Og jeg så jo ganske ung ut selv, og hadde vel bare vært i puberteten siden jeg var 17 år, eller noe, siden jeg bodde aleine på Bergeråsen, fra jeg var ni år, så ble det vel sånn, at jeg kom seint i puberteten.
Det var vel da jeg var i Sveits, sommeren 1987, at jeg begynte å få noe kjønnshår osv., så det ikke ble så flaut å dusje etter gymen, i skoleåret 87/88, så turte jeg det, men ikke året før, da var jeg rimelig flau.
Så sånn var det.
Så får man heller skrive om personlige ting her da, siden det virker som at det er noe rare greier, som foregår i Norge.
Så får vi se hva som skjer.
Det får man håpe.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Problemer med at mine rettigheter ikke blir respektert, av myndighetene, i Norge og Storbritannia.
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Thu, Oct 23, 2008 at 1:22 PM | |
|
To: postmottak@nhd.dep.no | ||
| ||

http://www.google.no/search?hl=no&q=g%C3%A6rningen%20erik%20ribsskog&btnG=Google-s%C3%B8k&meta=
PS.
Men det synes jeg er litt dårlig gjort, at folk sier jeg er ‘gærning’.
Det som skjedde.
Nå har jeg jo skrevet om dette mange ganger før på bloggen, men jeg får ta det igjen, for eventuelle nye lesere, siden det tydeligvis flyr noen rykter osv., i Norge.
Det som skjedde, var at jeg overhørte, på jobb, på Rimi Bjørndal, i 2003, at jeg var forfulgt av ‘mafian’.
Jeg har aldri hørt om noe ‘mafian’, i Norge.
Jeg har lest avisa, siden jeg flytta til Bergeråsen, og pleide å lese Drammens Tidende, hos besteforeldrene mine, i 1979, altså i rundt regnet 30 år.
Men jeg har aldri lest, om at det skal være noen ‘mafian’, i Norge, i norske aviser.
Enda det er ikke sånn, at jeg bare har lest DT&BB.
I tilfelle noen tror det.
Jeg har abonert på Aftenposten i mange år, og også Dagsavisen en stund, og har pleid å lese VG og Dagbladet, og mange nettaviser, fra midten av 90-tallet.
Men jeg har ikke lest om noe ‘mafian’, i Norge.
Mafia, for meg, det er noe dem har i USA og på Sicilia osv.
Så jeg skjønte ikke hvem de her var.
Så jeg fant det smartest å dra til England.
Jeg stolte ikke på politiet i Norge, siden de har sagt fra til folk, at det finnes en ‘mafian’, i Norge.
Men jeg har kontaktet politiet i Norge nå, i 2005.
Før jeg dro til Liverpool, i 2005, så var jeg noen måneder, hos onkelen min, Martin Ribsskog, i Larvik.
Han trodde ikke noe på dette, at jeg hadde noe ‘mafian’ etter meg.
Men at dette var noe jeg innbilte meg.
Så for å roe ned han, og for å få lov å jobbe på gården til ex-dama hans, i Larvik, så gikk jeg med på å gå til psykolog i Larvik.
For da, så kunne jeg berolige han, eller, jeg kunne få han til å skjønne, at han måtte høre på det jeg sa, tenkte jeg.
Så sånn var det.
Men, noen prøvde å drepe meg der, på 35-års dagen min.
Så jeg dro til Liverpool.
Her har jeg bodd i drøye tre år nå.
Da jeg kom til Liverpool, så kontaktet jeg Kripos.
De skulle ringe meg tilbake, men det gjorde de ikke.
Jeg ringte mange ganger, men de ville ikke hjelpe.
Jeg kontaktet politiet i England, men de ville ikke hjelpe.
Jeg trodde det var sånn, at hvis man ble forfulgt av noe ‘mafian’, så fikk man råd og hjelp av politiet.
Men dengang ei.
Så jeg, prøvde kanskje å skeie ut litt, og gå på byen og sånn, og ikke bare sitte på hostellet i Liverpool.
Men det var for at jeg ikke fikk hjelp av politiet, hverken i Norge eller England.
Og jeg visste ikke om den her ‘mafian’, var i England.
Så jeg tenkte jeg måtte prøve å lage litt ‘fuzz’, sånn at folk la merke til meg, ettersom jeg ikke var kjent av folk i byen, så tenkte jeg, at det er vel mer fornuftig, å være kjent i byen, enn at ingen vet at jeg er i byen.
Så da dro jeg en del på byen.
Og jeg måtte jo rømme fra Norge, med klærna jeg gikk i, og kun det.
Så jeg var en flyktning fra Norge, vil jeg si.
Og familien min, sendte meg ikke klær, eller noe.
Og jeg hadde nesten ingen penger.
Så jeg har måttet kjøpe alt på nytt, i England.
Klær og kjøkkenting og laptop, og mobil, og alt sånn.
Men, jeg hadde nesten ingen penger, før jeg fikk jobb, på Arvato/Microsoft, høsten 2005.
Så jeg måtte bo på hostell, i Liverpool, for jeg hadde ikke råd til hotell.
Og jeg visste ikke hvem i familien, i Norge, som var med på det her, eller var under kontroll av noe ‘mafian’.
Så jeg hadde ingen jeg kunne stole på.
Så jeg måtte klare meg selv.
Så et par netter, de første ukene i Liverpool, så hadde jeg ikke noen fler penger.
Det var før jeg begynte på Arvato/Microsoft.
Jeg hadde litt penger.
Men hostellet var fullt.
Men jeg hadde ikke råd til hotell.
Så da gikk jeg rundt på byen, og tok et par øl, og sov ute i parken da, må jeg innrømme, noen timer, før jeg kunne dra tilbake til hostellet.
Men jeg var jo flyktning, og fikk ikke hjelp, hverken av politiet i Norge eller England.
Og familien, virka for meg, fra ting som skjedde, i månedene før jeg ble forsøkt drept.
Det virka som om dem var med på det.
Det jeg kunne ha gjort, var å registrere meg som flyktning, hos the Home Office, heter det vel.
Men de vil egentlig ikke ha nordmenn der, hørte jeg de sa.
I hvertfall ville de ikke ha meg der, da jeg var det tidligere i år.
Norge og Storbritannia, er jo alierte i Nato osv., så det kan være litt kinking kanskje, å få bli flyktning fra Norge, i England, hva vet jeg.
Men, nordmenn er jo ikke vant til å tenke sånn.
Flyktninger, for nordmenn, er jo noen som vil til Norge.
Jeg er ikke vant til å tenke sånn, at folk flykter fra Norge.
Men det gjorde altså jeg.
Men det har tatt meg et par år, at jeg har skjønt dette helt, at jeg faktisk, egentlig er en flyktning, fra Norge.
Og jeg har også vært i sjokk, pga. det med at jeg ikke fikk hjelp av politiet osv.
Så jeg har nok oppført meg litt mer utagerende, enn jeg vanligvis gjør, siden jeg har vært så stressa og anspent, grunnet dette, at jeg var forfulgt av ‘mafian’, og ikke fikk hjelp av politiet.
Særlig fordi jeg ikke vet hva det mafian-greiene er, så er dette veldig slitsomt.
Og jeg ble også mobbet halvveis til døde, vil jeg si, på Arvato/Microsoft, av ledere, høsten 2006.
Men jeg blir motarbeidet, vil jeg si, av myndighetene, i Norge og England, når jeg ønsker å gå videre med en arbeidssak mot Arvato/Microsoft.
Jeg ble også konstruktivt oppsagt, og de brukte ulovlige ledelsesmetoder osv., og en team-leder der, Vivian Steinsland, og også britiske ledere i firma, plaga meg skikkelig, i mange måneder, før jeg ble oppsagt.
Men dette har jeg i filer.
Så det burde være veldig bra dokumentert.
Og alikevel så nekter politiet å gjøre noe, enda det er åpenbart, at det er snakk om kriminelle handlinger, fra ledere der.
Andre myndigheter, som ambassaden i London, og advokat-firmaer, og andre britiske myndigheter.
De tuller også med rettighetene mine og motarbeider meg, vedrørende å få den arbeidssaken gjennom rettsystemet.
Så dette, at jeg blir tullet med, av omtrent alle myndigheter, i Norge og Storbritannia.
Det har tæret en del på meg.
Og jeg får raserianfall osv., fordi jeg vil gjerne ha kontroll på livet mitt, i tilfelle det er andre folk jeg kjenner, som er i problemer, pga. det her mafia-greiene osv.
Og det er ikke noe kult å ikke vite hva som foregår, når jeg vet at det er noe mafia-greier som foregår.
Jeg har også overhørt, at jeg har blitt brukt som noe target-guy, eller noe, av politiet.
Det kan ha vært, da jeg studerte på University of Sunderland.
Da flytta jeg til London, i jan/feb 2005, fordi det gikk så dårlig med studiene, fordi studielånet, var fire måneder forsinket.
Da, den dagen jeg tok toget fra Newcastle til London, så overhørte jeg at noen sa, på togstasjonen, i Newcastle, at jeg hadde ‘run away’, eller noe.
Men jeg var jo ikke i noe varetekt eller noe.
Jeg kan vel flytte for å begynne å jobbe, hvis jeg vil det.
Men det er mulig at noen, om det er noe mob eller politiet, er så forrvirrede, at de ikke skjønner hva folk har rett til.
Jeg skjønner ikke helt hva det var.
Men jeg har hørt at jeg har blitt brukt som noe target-guy.
Hva nå det er.
Så jeg blir litt frustrert, når politiet bare later som at ingenting foregår.
Og kødder med meg, og kaller meg ‘Miss’, på brev, osv.
Da blir jeg litt irritert, og klikker nok mye fortere, pga. stresset, enn jeg vanligvis ville gjort.
Hvis ingen hadde tullet med meg og rettighetene mine.
Så det her er helt sykt.
Mer da.
Ja, det er så mye, så jeg kunne sitti her i hele dag.
Men jeg må jo ta det første først.
Og det var at jeg fikk høre at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’ (også), på Rimi Bjørndal, i 2003.
Jeg prøver å finne ut hva det betyr.
Hvem dette er, og hva man burde gjøre.
Norge skal jo være et åpent samfunn.
Men den her mafian, må ha kontroll da, siden dette ikke kommer ut, i avisa osv., om den her mafian.
Men jeg har forstått, at noe er galt i Norge, siden jeg ikke får rettighetene mine, av politiet i Norge.
At de ikke vil forklare meg om den her mafian, og tuller med meg ellers og.
Så da, har jeg tatt noe brainstorming, om hva som kan være galt i Norge.
Så har jeg prøvd å diskutere det, på diskusjonsforum osv., i Norge.
Men ble bare kasta ut, overalt.
Så det er tydelig at det er et eller annet, som noen prøver å skjule.
Så har jeg skrevet om dette på blogg osv. da, siden jeg ble stengt ut fra mange av diskusjonsforumene.
Men at jeg skal bli kallt ‘gærningen erik ribsskog’, pga. det greiene her.
Det synes jeg er litt dårlig gjort.
For jeg aner ikke noe om hva som foregår, og prøver bare å få rettighetene mine.
Men man er kanskje gærning, hvis man tror man skal få rettighetene sine, av politiet og myndighetene i Norge og Storbritannia osv.
Det er nok mulig.
Så det er kanskje ikke så feil, som det høres ut med en gang, for meg, dette med ‘gærningen erik ribsskog’.
Det er mulig.
Så sånn er det.
Med gærning hilsen
Erik Ribsskog
Not that many girls eat Pizza Grandiosa in Norway.
Norwegians eat, like the girl says, five of these pizzas, per person, per year.
And these pizzas are also sold in Finland.
But, they have been stopped sold, in Sweden, some years ago.
So I suspect that this could be due to that the Swedish food-autorethies, found something in the pizzas, that made them stop selling them in Sweden.
Whatever this could be due to.
But I’ve read in Dagbladet, a newspaper, that the binding-agent, have been switched from soy to gelatine, about ten years ago.
And now they use soy again, I read.
This is the binding-agent, that binds the meat from cattle, with the water and the starch.
So that people, like the girl in the video, thinks that the meat is ham, since it looks quite similar to ham.
But you can’t really taste that much of the meat, since it has got tomatopuree, paprika (or what it’s called in English), and also Jarlsberg-cheese on it.
Jarlsberg-cheese, is not the mild cheese you would guess that Stabburet would use, on this big-seller.
Since Grandiosa has a reputation, to be a mild pizza.
Then one could maybe think that they would use the mild cheese, the Norwegian gouda-cheese from Tine, that’s Norvegia-cheese.
But they didn’t.
But the meat on this pizza, don’t really taste that much, as far as I can remember, from eating a lot of it, in the eighties and nineties.
So I suspect that there could be something wrong with the pizzas produced at the Stabburet Grandiosa-factory, in Stranda, in Norway, since these pizzas aren’t being sold in Sweden, even if it’s Norways most sold product, I think it must be, with every Norwegian eating five of these pizzas every year.
And Orkla, Stabburets owner-company, has got their frozen pizzas in I think close to 100 percent of the Swedish food-shops.
Still they don’t sell Norways biggest food-product there.
Even if it’s also selling a lot in Finland.
So this sounds a bit strange to me.
PS.
Here it says what’s in the pizza, in Norwegian:
'Bokhylla' 70-tallet 80-tallet 90-tallet Anmeldelse Arne Mogan Olsen Berger Bergeråsen Brev Christell Humblen Dagbladet.no Datatilsynet Drammen E-post Facebook Google Haldis Humblen Hm Identitetstyveri Ingeborg Ribsskog irc Jobbsøking i England Johannes Ribsskog johncons-blogg Karen Ribsskog Klage Larvik Liverpool Magne Winnem Mobilbilder Musikk Nettmobbing Online trakassering Oppdatering Oslo Pia Ribsskog Politiet Rimi Slektsforskning StatCounter Svelvik Twitter Wikipedia YouTube Ågot Mogan Olsen