Her er den første singelen jeg kjøpte vel, på Lyche platebar, i Drammen, vel, og som vel Erland, eller noen i klassen, skulle låne og ta opp osv.
Hvis det ikke var Ole da, det er mulig.
Omtrent på den tida her, så dro jeg og Peter og Christian, en gang til Larvik, for dem skulle være med, da jeg skulle besøke Pia og muttern osv., og da hadde dem faktisk pønkere i Larvik, med lilla eller grønt hår, eller noe da.
Hvis jeg husker riktig.
Vi bare så dem, da vi kjørte forbi.
Så sånn er det.
Den her var mye på radio rundt 1980, mener jeg å huske.
Onkel Håkon, broren til fattern, synes den her var så kul.
Den her var på radioen, da jeg og muttern og Pia og stefaren vår, Arne Thormod, bodde i Mellomhagen, på Østre Halsen, i Larvik, husker jeg.
En annen versjon da.
Det er mulig denne sangen er enda eldre, enn fra 1976 ca., men det er i hvertfall fra da jeg husker den her sangen.
Et par år før det her, så var jeg og søstra mi, og muttern og stefattern, på høyfjellshotell, på Bergsjø Høyfjellshotell, mener jeg det het.
Det var vel kanskje i 1975, eller noe sånt.
Der hadde dem en jukeboks, husker jeg, og da pleide muttern og gi meg en krone, og da pleide jeg å sette på en sang som het, du og jeg og vi to, seilte i en tresko osv., men den klarte jeg ikke å finne her.
Nå husker jeg hvordan det var med meg og Christell.
Fattern flytta jo ned til Haldis og Jan og Viggo og Christell, vinteren 1980, vel.
Og sommeren 1980, så dro jeg og Christell og fattern og Haldis, på sommerferie, til Jugoslavia.
Og da vi kom hjem, så bestemte vi vel oss, for at vi skulle være som søsken da.
Dette var samme sommeren, tror jeg.
Så hadde Haldis, tror jeg, funnet en haug med gamle singler, på loftet da.
Så sa jeg da, at hvis vi skulle være som søsken, da kunne vi kanskje dele de platene da, til Christell.
Så da bestemte vi hvem som skulle ha den singelen og hvem som skulle ha den singelen osv.
Men jeg tror ikke jeg tok med de hjem, de som liksom var mine da.
Men neste gang jeg kom ned dit, da fikk jeg streng beskjed, at da hadde Christell prata med faren sin vel, og de hadde sagt at det var hennes plater da, eller deres plater, så de kunne ikke jeg få noen av.
Så etter det, så var vi vel ikke som søsken lengre.
Men vi var i hvertfall som søsken i en dag.
Det er i hvertfall mer enn ingen dager.
Det er det vel.
Det her er egentlig ikke den riktige sangen da.
Eller, det er den riktige sangen, men det er feil versjon.
Altså, jeg kom på den her sangen.
Fordi, rundt 1980, eller 1981, så dro jeg og fattern og Petter og Christian, og kanskje Pia eller Christell.
Vi satt på med fattern da, inn til Oslo, var det vel.
Av en eller annen anledning.
Kanskje fattern skulle levere køyesenger, eller noe.
Og da spilte fattern, en kassett, som den sangen her osv. var på da.
Så dreit jeg meg skikkelig ut.
Jeg sa vel, at hun sang ‘japanese born’, eller noe sånt noe.
Nei, det var ikke det.
Det var ‘boy’, sa alle sammen.
Så da ble jeg rimelig flau, for jeg var ikke vant til å drite meg ut så mye.
Så det blir jeg nesten flau over, når jeg tenker på enda.
Det var ikke så smart kanskje.
Det var det kanskje ikke.
Det er mulig.
'Bokhylla' 70-tallet 80-tallet 90-tallet Anmeldelse Arne Mogan Olsen Berger Bergeråsen Brev Christell Humblen Dagbladet.no Datatilsynet Drammen E-post Facebook Google Haldis Humblen Hm Identitetstyveri Ingeborg Ribsskog irc Jobbsøking i England Johannes Ribsskog johncons-blogg Karen Ribsskog Klage Larvik Liverpool Magne Winnem Mobilbilder Musikk Nettmobbing Online trakassering Oppdatering Oslo Pia Ribsskog Politiet Rimi Slektsforskning StatCounter Svelvik Twitter Wikipedia YouTube Ågot Mogan Olsen