Jeg begynte å jobbe på Rimi Nylænde, på Lambertseter, etter militæret, fordi jeg kom ikke på noe jobbintervju, enda jeg hadde bra karakterer osv.

Men jeg jobbet annenhver lørdag, på Rimi Munkelia, også på Lambertseter, ved siden av militæret, så da ble det sånn, at jeg jobbet mer og mer vakter i Rimi etter militæret da.

Og jula 1994, var det vel, så jobbet jeg som aspirant, altså nesten det samme som butikksjef assistent da, på Rimi Nylænde.

Da var det Elisabeth Falkenberg, som var butikksjef.

Hun begynte senere som butikksjef på Rimi Nordstrand, tror jeg det var, og etter det, så begynte hun i en vanlig jobb på Hakons grossistlager, i Lørenskog, av en eller annen grunn.

Hun hadde vel fått nok av å være butikksjef da, det kan være ganske mye stress, for det er mange kunder, mange medarbeidere, mange leverandører, distriktsjefer, regionsjefer, osv, osv.

Så det kan ofte bli sånn, at det er mye arbeid, for 280.000, eller hva man får i året nå, som butikksjef i Rimi.

Men men.

Hun lærte meg å bestille julevarer osv. da, siden hun Hilde vel hadde begynt i Rema da.

Hun var assistent der før meg.

Så foreslo Elisabeth, at vi skulle bestille en skinke da, i tilfelle det var noen som spurte om det.

Jeg kunne jo nesten ikke nekte på det, det var jo hu som var butikksjef.

Da ble den skinka hengende inne på melkekjøla, i hele november og desember, hvis jeg husker riktig.

Men ingen kunder spurte etter hel spekeskinke.

Så i januar, så fortalte Elisabeth meg, at hu synes det var for gæli, eller hvilket utrykk hu brukte, å kaste hele den fine skinka.

Så hu sa at jeg kunne ta den med hjem da.

Jeg visste jo at det ikke var lov, men å kaste en hel sånn skinke, det var jo litt sløsing det og.

Og jeg hadde jo stått på, og jobba bra, i jula, som jeg prøvde å gjøre.

Jeg hadde jo nettopp vært i infanteriet, og der fikk jeg stått på en del, så jeg var ganske vant med fysisk arbeid osv., så det var ikke så ille synes jeg, å jobbe i Rimi, f.eks. sammenlignet med militæret, som kunne være tøft, med mye gåing og løping osv., og mye soving i telt om vinteren osv.

Når man jobba på Rimi, så fikk man ihvertfall gå hjem om kvelden, så jeg klagde ikke.

Så da Elisabeth sa det, at jeg kunne bare ta den skinka, så var jeg jo enig i det, at det var dumt å bare kaste en sånn dyr skinke.

Og jeg var jo ny som leder i Rimi, så jeg tenkte at det var vel i orden det da, når Elisabeth sa det, det var jo hu som var butikksjefen.

På den tida, siden begynnelsen av 90-tallet, så bodde jeg i et sånn Ungbo bofelleskap, jeg leide et rom der, fra Oslo kommune da.

Det var ganske tilfeldig, at jeg flyttet inn dit, jeg leide en hybel, første året i Oslo, privat, på Abildsø.

Og det neste året, leide jeg et rom i huset til familien til halvbroren min Axel, i Høybråtenveien, på Furuset.

Men så maste hu stemora til halvbroren min, på meg, om at jeg måtte flytte ut, etter å ha bodd hos dem et års tid da.

Og da så jeg plakat på t-banen, om at man bare trengte å ta oppvasken hver 5. uke osv., på Ungbo.

Så da dro jeg på møte der, og jeg ville gjerne bo i leilighetene deres på Vålerenga, fordi jeg skulle gå på skole på NHI, på Helsfyr, like ved, samme høsten.

Men de insisterte på at jeg skulle bo på Ellingsrudåsen da, i Skansen Terrasse 23.

Og hu Mette, stemora til Axel, ga meg noen sånne halvveis gjennomsiktige gardiner, som hu sa var populære blandt ungdom.

Og rommet jeg fikk, var vent mot en barnehage, så jeg tror det her kan ha vært noe mafia set-up av noe slag.

Siden hu Mette, hadde bodd hos en amerikansk mafia-familie, Ancona, på 70 eller 80-tallet.

Sammen med en amerikansk dame, som bodde i Trondheim da, som het Victoria.

Og da hadde dem gått med hot-pants, sa Mette, så dem gjorde vel det da.

Og da, la jeg skinka i kjøleskapet da, i Ungbo-leiligheten, i Skansen Terrasse 23.

Etter militæret, så hadde jeg hjulpet søstra mi, og en kamerat, Glenn Hesler, å få leie rom, i samme leiligheten da.

Og da dukka Glenn opp på døra til rommet mitt, helt sjokka i tryne, og lurte på hva den skinka var.

Så om det kan ha vært noe fra noe menneske, eller noe?

Siden Glenn ble så sjokka.

Jeg forklarte bare at det var fra jobben, og tenkte ikke noe mer på det, men den smakte jo ikke så utrolig bra den skinka da, så det kan nok stemme at det kan ha vært noe sånt ja.

Siden skinka ikke smakte så bra, at Elisabeth plutselig skulle gi meg den gratis, og siden Glenn ble så sjokka.

Så her var det nok noe lurifaks ute og gikk.

Så jeg kan ikke skjønne noe annet, enn at det må ha vært noe mafia-greier, og at det må ha vært skinka fra et menneske da(?)

Det er i hvertfall sånn det virker for meg nå.

Så får man se om det er mulig å finne ut noe mer om det i fremtiden.

Vi får se.

Men da har jeg i hvertfall advart om at noe nok ikke er som det burde være.

Så får man se hva som skjer.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog