Ok, politiet nekter meg rettighetene mine.
Men hvis jeg dreper en purk, da får jeg en forsvarer, så da får jeg rettighetene mine.
Er det sånn det fungerer?
Må jeg gå så langt for å få rettighetene mine?
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Ok, politiet nekter meg rettighetene mine.
Men hvis jeg dreper en purk, da får jeg en forsvarer, så da får jeg rettighetene mine.
Er det sånn det fungerer?
Må jeg gå så langt for å få rettighetene mine?
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Nå har jeg fått nok, nå tror jeg ikke at jeg gidder mye mer av det her.
Jeg begynte å jobbe på Rimi Nylænde, på Lambertseter, etter militæret, fordi jeg kom ikke på noe jobbintervju, enda jeg hadde bra karakterer osv.
Men jeg jobbet annenhver lørdag, på Rimi Munkelia, også på Lambertseter, ved siden av militæret, så da ble det sånn, at jeg jobbet mer og mer vakter i Rimi etter militæret da.
Og jula 1994, var det vel, så jobbet jeg som aspirant, altså nesten det samme som butikksjef assistent da, på Rimi Nylænde.
Da var det Elisabeth Falkenberg, som var butikksjef.
Hun begynte senere som butikksjef på Rimi Nordstrand, tror jeg det var, og etter det, så begynte hun i en vanlig jobb på Hakons grossistlager, i Lørenskog, av en eller annen grunn.
Hun hadde vel fått nok av å være butikksjef da, det kan være ganske mye stress, for det er mange kunder, mange medarbeidere, mange leverandører, distriktsjefer, regionsjefer, osv, osv.
Så det kan ofte bli sånn, at det er mye arbeid, for 280.000, eller hva man får i året nå, som butikksjef i Rimi.
Men men.
Hun lærte meg å bestille julevarer osv. da, siden hun Hilde vel hadde begynt i Rema da.
Hun var assistent der før meg.
Så foreslo Elisabeth, at vi skulle bestille en skinke da, i tilfelle det var noen som spurte om det.
Jeg kunne jo nesten ikke nekte på det, det var jo hu som var butikksjef.
Da ble den skinka hengende inne på melkekjøla, i hele november og desember, hvis jeg husker riktig.
Men ingen kunder spurte etter hel spekeskinke.
Så i januar, så fortalte Elisabeth meg, at hu synes det var for gæli, eller hvilket utrykk hu brukte, å kaste hele den fine skinka.
Så hu sa at jeg kunne ta den med hjem da.
Jeg visste jo at det ikke var lov, men å kaste en hel sånn skinke, det var jo litt sløsing det og.
Og jeg hadde jo stått på, og jobba bra, i jula, som jeg prøvde å gjøre.
Jeg hadde jo nettopp vært i infanteriet, og der fikk jeg stått på en del, så jeg var ganske vant med fysisk arbeid osv., så det var ikke så ille synes jeg, å jobbe i Rimi, f.eks. sammenlignet med militæret, som kunne være tøft, med mye gåing og løping osv., og mye soving i telt om vinteren osv.
Når man jobba på Rimi, så fikk man ihvertfall gå hjem om kvelden, så jeg klagde ikke.
Så da Elisabeth sa det, at jeg kunne bare ta den skinka, så var jeg jo enig i det, at det var dumt å bare kaste en sånn dyr skinke.
Og jeg var jo ny som leder i Rimi, så jeg tenkte at det var vel i orden det da, når Elisabeth sa det, det var jo hu som var butikksjefen.
På den tida, siden begynnelsen av 90-tallet, så bodde jeg i et sånn Ungbo bofelleskap, jeg leide et rom der, fra Oslo kommune da.
Det var ganske tilfeldig, at jeg flyttet inn dit, jeg leide en hybel, første året i Oslo, privat, på Abildsø.
Og det neste året, leide jeg et rom i huset til familien til halvbroren min Axel, i Høybråtenveien, på Furuset.
Men så maste hu stemora til halvbroren min, på meg, om at jeg måtte flytte ut, etter å ha bodd hos dem et års tid da.
Og da så jeg plakat på t-banen, om at man bare trengte å ta oppvasken hver 5. uke osv., på Ungbo.
Så da dro jeg på møte der, og jeg ville gjerne bo i leilighetene deres på Vålerenga, fordi jeg skulle gå på skole på NHI, på Helsfyr, like ved, samme høsten.
Men de insisterte på at jeg skulle bo på Ellingsrudåsen da, i Skansen Terrasse 23.
Og hu Mette, stemora til Axel, ga meg noen sånne halvveis gjennomsiktige gardiner, som hu sa var populære blandt ungdom.
Og rommet jeg fikk, var vent mot en barnehage, så jeg tror det her kan ha vært noe mafia set-up av noe slag.
Siden hu Mette, hadde bodd hos en amerikansk mafia-familie, Ancona, på 70 eller 80-tallet.
Sammen med en amerikansk dame, som bodde i Trondheim da, som het Victoria.
Og da hadde dem gått med hot-pants, sa Mette, så dem gjorde vel det da.
Og da, la jeg skinka i kjøleskapet da, i Ungbo-leiligheten, i Skansen Terrasse 23.
Etter militæret, så hadde jeg hjulpet søstra mi, og en kamerat, Glenn Hesler, å få leie rom, i samme leiligheten da.
Og da dukka Glenn opp på døra til rommet mitt, helt sjokka i tryne, og lurte på hva den skinka var.
Så om det kan ha vært noe fra noe menneske, eller noe?
Siden Glenn ble så sjokka.
Jeg forklarte bare at det var fra jobben, og tenkte ikke noe mer på det, men den smakte jo ikke så utrolig bra den skinka da, så det kan nok stemme at det kan ha vært noe sånt ja.
Siden skinka ikke smakte så bra, at Elisabeth plutselig skulle gi meg den gratis, og siden Glenn ble så sjokka.
Så her var det nok noe lurifaks ute og gikk.
Så jeg kan ikke skjønne noe annet, enn at det må ha vært noe mafia-greier, og at det må ha vært skinka fra et menneske da(?)
Det er i hvertfall sånn det virker for meg nå.
Så får man se om det er mulig å finne ut noe mer om det i fremtiden.
Vi får se.
Men da har jeg i hvertfall advart om at noe nok ikke er som det burde være.
Så får man se hva som skjer.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Re: Iceland Customer Care Response <PLEASE DO NOT REPLY TO THIS EMAIL ADDRESS>
|
customer.services@iceland.co.uk <customer.services@iceland.co.uk> |
Fri, Jun 13, 2008 at 6:30 PM | |
|
To: eribsskog@gmail.com | ||
| ||
Siden jeg overhørte, da jeg jobbet på Rimi Bjørndal, i 2003, at jeg var forfulgt av ‘mafian’, så har jeg prøvd å få kontroll, og skjønne hva som foregår.
For hvis man leser i avisa i Norge, eller kikker på internett, så står det ikke noe om noe ‘mafia’.
Mye har skjedd, jeg ble blant annet jagd vekk fra gården til onkelen min, i 2005, av noen folk som skulle skyte meg.
Og jeg tror politiet har brukt meg som noe ‘target-guy’/spion, i utlandet, i et firma i Liverpool, Arvato Services Ltd, blant annet.
Og jeg tror også at firmaet jeg jobbet i i Norge, Rimi/Ica-gruppen, gjorde noe lignende.
At de visste at jeg var rimelig straight og oppegående, så de bare overførte meg til butikker det var problemer med noe mafia da antagelig, kommunistisk, muslimsk, norsk, hva vet jeg.
Jeg har prøvd å finne ut, hele tiden, hva som foregår, men ingen sier noe som helst.
At myndighetene osv., holder på sånn.
Og pluss ting jeg har skjønt i ettertid.
At det virker som at det var/er noe illuminati, f.eks. i the Cunard Building i Liverpool, der jeg jobbet, man kan se på symbolene på utsiden av byggningen f.eks, som det står mer om på bloggen.
Og skandinaviske jenter, var under kontroll der, av briter osv.
Så det kan virke som at lyshårede/norrøne, blir tullet med, av noe illuminati-greier, som er integrert i samfunnet, i Norge og England osv. da.
Det er i hvertfall sånn det kan virke for meg.
Men uansett hvordan det er, så er det ingen som har fortalt noe som helst til meg.
Så hva som foregår, det må mest bli gjetninger fra min side.
Så får vi se hva som skjer.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
RE: Helen/Fwd: Inhumane treatment from the Government.
|
HRW UK <hrwuk@hrw.org> |
Fri, Jun 13, 2008 at 12:12 PM | |
|
To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> | ||
| ||
Nettavisen, eller side2 heter det kanskje, skrev at Norwegian Wood festivalen ikke ville gi Trond Giske gratisbillett:
Fire ganger skal kulturdepartementet ha bedt om to fripass for Trond Giske på Norwegian Wood. (SIDE2:) Kulturminister Trond Giske er en ivrig festivalgjenger, og bør som Norges minister for kultur og idrett også få med seg noen festivaler hvert år. Stort sett blir han da også invitert. Men ikke til Norwegian Wood.
Siste nytt fra Side2: Sjekk forsiden akkurat nå!
Norwegian Wood reagerte da kulturdepartementet på vegne av Trond Giske fire ganger ba om å få fribilletter til den pågående festivalen etter å ha fått nei første gang.
LES ALT OM TORSDAGEN PÅ WOOD HER:
Foo fela!
Levende dinosaurer
Får ikke statsstøtte
– Vi har et lite antall fribilletter. De går til forretningsforbindelser og partner, familier og venner. Trond Giske passer ikke inn under noen av disse kategoriene. Han er en vanlig konsertgjenger for oss, sier Norwegian Woods festivalledelse til VG.
Norwegian Wood arrangeres i år for 17. gang. Festivalen arrangeres uten støtte fra staten. Stabssjef Oddgeir Harildstad bekrefter at de forlangte betaling og at de tre ganger sa at det var riktig. Deretter fikk festivalsjef Jørgen Roll en telefon der en annen person spurte om de «sto på beslutningen».
– En misforståelse
Kulturminister Trond Giske sier til VG at det hele må dreie seg om en misforståelse og at departementet har kjøpt to billetter på Posten til ham.
– Jeg har ingen ledsager å ha med meg for tiden. I tilfelle ville det være snakk om statssekretær Hallvard Ingebrigtsen, sier han til VG. Giske sier han ikke vet hvem det var som ringte til Jørgen Roll, men at han underveis i forsøket på å få tak i billetter fikk beskjed om at de måtte kjøpes på posten. Det ble også gjort, sier Giske.
Norwegian Wood sier at departementet opplyste at det ikke var vanlig at kulturministeren betaler.
– Vanligvis får vi gratis billetter til slike arrangmenter. Det ville ikke Norwegian Wood og det er helt i orden, sier Giske til VG.
http://www.side2.no/musikk/article1982172.ece
Jeg gjorde noe research, på nettet, om Trond Giske, siden jeg skjønte at noe ikke var som det burde være i Norge, og jeg leste også, at noen skrev, at Giske hadde vært full på Stortinget, på noe debattforum, eller lignende.
Så da bestemte jeg meg for å søke litt på Trond Giske, en dag, i fjor, var det vel.
Da mener jeg at jeg fant noe, om at Giske faktisk hadde sånne håndtlangere, som sjekket damer for han:
Nå er det ikke akkurat Oslo jeg bor i, så det at han [Stoltenberg] kom hit til vår by burde i det minste ha vært en liten attraksjon for litt flere mennesker. For meg var det en stor opplevelse, kanskje større enn den gangen jeg tok Trond Giske i hånden. Eller det var vel heller omvendt. En av håndlangerne hans kom bort til meg på gaten “har du lyst til å hilse på Trond Giske?” Forfjamset svarte jeg ja, uten å helt vite hva jeg gikk til. Eller hvem for den saks skyld. Det er en del år siden nå, jeg var ikke like opplyst den gangen. Han tok meg iallfall i hånden, og jeg tenker ofte, vel noen ganger… på hvor høy han faktisk er i virkeligheten.
Faktisk så tror jeg at jeg har en Ap magnet på meg ett sted. Skjult, og ufrivillig.
http://www.vgb.no/26650/perma/237012
https://johncons-blogg.net/search/label/Trond%20Giske
Jeg tror at Trond Giske, på bakgrunn av den artikkelen og den blogg-posten, antagelig har en gjeng med folk, som han er ‘sjef’ for omtrent, privat og på jobb, og som gjør det han sier.
Er Giske noe slags mafia-boss?
Ikke vet jeg, men noe er det vel.
De her tingene virker litt underlige for meg i hvertfall.
Så noe må det vel være.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
'Bokhylla' 70-tallet 80-tallet 90-tallet Anmeldelse Arne Mogan Olsen Berger Bergeråsen Brev Christell Humblen Dagbladet.no Datatilsynet Drammen E-post Facebook Google Haldis Humblen Hm Identitetstyveri Ingeborg Ribsskog irc Jobbsøking i England Johannes Ribsskog johncons-blogg Karen Ribsskog Klage Larvik Liverpool Magne Winnem Mobilbilder Musikk Nettmobbing Online trakassering Oppdatering Oslo Pia Ribsskog Politiet Rimi Slektsforskning StatCounter Svelvik Twitter Wikipedia YouTube Ågot Mogan Olsen