24./25. januar 2001:

Kennet Alexsander Otnes, fra Østre-Halsen i Larvik, ble drept på en måte, som involverte slag av øks, å bli delt opp i biter, og å bli pakket inn i poser, og å bli lagt i kjøleskapet/fryseren.

Men hvor det er litt uklart om rekkefølger og sammenhenger, siden dette ikke kom klart fram i rettsaken, i følge artikellen under:

Fire ganger
Drapet skal ha skjedd 24. eller 25. januar i fjor i 19-åringens leilighet på Østre Halsen i Larvik, og retten bemerker at ingen noen gang vil komme til bunns i detaljene omkring drapet på Otnes.

1. februar fikk en bekjent av 19-åringen se liket liggende på baderommet, og et par timer etter kontaktet den bekjente politiet. Da de kom til stedet, hadde 19-åringen allerede partert liket og lagt det i plastposer.

http://pub.tv2.no/dyn-nettavisen/arkiv/?archiveSection=765&archiveItem=196671

Jeg tok opp dette på et debattforum, i fjor, og da ble sagt blant annet dette:

Og noen dager senere kom det et lite leserinnlegg fra den drepte i Larviks’ far. Der stilte han spørsmål om hvorfor hans sønn som var blitt partert av en afrikaner, ikke var verdt mer enn en liten notis i avisene, mens denne Hermansen ble beæret med fakkeltog og utallige førstesider.

Selv om denne diskusjonen ble slettet (Jeg har sendt klage, som også burde finnes på bloggen fra før, men som Aftenposten ikke har svart på):

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=44&ThreadID=219014&page=1#item3265538

fredag 26. januar 2001

Benjamin Hermansen ble drept på Holmlia i Oslo, av noen nynazister.

Jeg lurer på, om dette kan ha vært for å dekke over noe ved drapet i Larvik?

Jeg fant ikke bilde av han som ble drept i Larvik, men jeg har jo sett det bildet, da jeg skrev på debattforum, og han så ganske uskyldig ut, og ikke som kjeltring vel, med ganske langt lyst hår vel.

Så så jeg bilde av Benjamin Hermanssen på VG nett i dag:

Nå skal jeg vel ikke si noe stygt om folk som er døde, men ser ikke han ut som det de her i England kaller en ‘thug’?

Altså en bølle/kjeltring?

Var drapet på Benjamin, organisert, av noe mafia, for å dekke over drapet i Larvik?

Han i Larvik ble drept først, men det en uke ca. før drapet ble oppdaget.

Ble drapet egentlig oppdaget tidligere?

Men så dysset ned, og ble så drapet på Benjamin i Oslo bestillt, med en hel pakke, som inneholdt fakkeltog og førstesider i avisene osv?

For å skape støy i media, for å hindre at sannheten rundt drapet på Østre-Halsen i Larvik, (hvor jeg selv har bodd, og gikk i skole i 1. klasse barneskolen, så det er derfor jeg ble nysgjerrig på dette drapet), ble kjent?

Hvorfor var det stjerneadvokaten Elden, som forsvarer folk som Toska og Bhatti osv., som forsvarte en ukjent, ung, afrikaner, i Larvik?

Jeg synes det er mye rart ved denne saken.

Jeg lurer på om det er noe som forsøkes dekkes over her.

Men jeg klarer ikke å finne nøyaktig hva det kan være.

Men om det kan være del av en krig mot blonde, som jeg har mistenkt tidligere, f.eks. i forbindelse med dette monumentet?

Snodighet vedrørende kast av øks:

Jeg skal ikke si at jeg vet nøyaktig hva som er galt, i forbindelse med partingsdrapet i Larvik.

Men, det jeg reagerte på, da jeg søkte om denne saken, på nettet, i fjor.

Det var at gjerningsmannen, ble så gira på å kaste øks i hasjrus, og så traff drapsofferet i hodet med øksa.

Dette tror jeg må være røverhistorie.

Jeg har aldri misbrukt dop, eller noe, selv.

Men da jeg bodde i Oslo, så var det mange venner, kjente og familie osv., som røyka hasj da, eller tjall, eller hva man skal kalle det.

Så jeg tenkte, at jeg måtte prøve å finne ut hva det her var.

Og mange folk sier jo det, i debattforum osv., at det er mindre skadelig enn alkohol.

Det er mulig, men det at det foregår i forbindelse med et undergrunnsnettverk, at man må kjøpe det ulovlig, det kan vel være en risiko, at man kommer bort i feil type folk, sånn at man havner i deres nett, for å si det sånn.

Så, på grunn av dette, og ikke pga. av noe med rusen, så tror jeg at jeg ville advart mot ulovlige stoffer, fordi man kan få problemer med de folka som driver å selger dem.

Men uansett.

Jeg prøvde å røyke det greiene her da, en gang kjøpte jeg det for å teste, jeg synes det var litt flaut å ikke vite noe om hvordan det virka osv.

Og andre ganger, så røyka jeg det, for å være sosial, sammen med venner og kjente fra jobb, og hos søstra mi på julaften en gang osv.

Så det var vel ikke A4 julaften.

Men men.

Og hos onkelen min i Kvelde, da jeg bodde der, noen måneder, i 2005, da jeg jobba på gården hans.

Da hadde han en nabo, som leide hytte av dama hans, som eide gården da.

Thor het han naboen.

Og han dyrka masse marijuana, sa onkelen min, Martin da.

I allefall, så hadde han i hvertfall masse dop, hver gang onkelen min dro med meg bort på hytta hans.

Det var ganske kjedelig på den gården i Kvelde, og han onkelen min skulle alltid ha meg med dit.

Noen ganger, så sa han, at vi skulle jobbe med noe greier i skogen, så endte det med, at han gikk til hytta til Thor isteden da.

Og jeg tror dem lagde noe ekstra sterk dop, til meg, for å tulle med meg, en del ganger.

Og jeg hadde jo hørt, i Oslo, blant annet, at jeg var forfulgt av noe mafia.

Så jeg prøvde å ikke skille meg ut så mye, da jeg bodde og jobba der.

Så jeg prøvde å være en av gutta, så når dem begynte å sende rundt den her mariuanaen, eller hva det egentlig var, alle gangene, da synes jeg nesten jeg måtte ta et trekk eller to jeg og, for å ikke skille meg ut.

Jeg prøvde å ligge litt lavt i terrenget.

Men samme det.

Hva skulle jeg skrive.

Jo, etter mitt kjennskap til hasj og mariuana osv.

Så tror jeg ikke det man får mest lyst til, etter å ha røyka mye av det greiene.

Jeg tror ikke det man får mest lyst til da, er å være aktiv, å kaste øks i hue på folk inne i stua.

Eller å kaste øks eller noe annet, i det hele tatt da.

Jeg tror den her hasjen, roer folk ned, sånn at de har mest lyst til å sitte rolig, og daffe osv.

Og spise godteri.

Det husker jeg fra kollektivet som søstra mi bodde i, i Gamlebyen og på Øvre Grunerløkka, i Oslo.

Da skulle dem alltid spise masse godteri.

Og venninna til søstra mi, hu hadde sånn egen vekt, som dop-dealere har.

Og hun ble kasta ut fra Torvalds, heter vel det stedet, like ved Schous plass, for å selge hasj, en gang.

Monica Lyngstad, venninna til søstra mi, that is, på begynnelsen av 90-tallet.

Og dem hadde en sånn 2.5 liters plast saft-flaske, dryppet med stearin.

Som dem brukte som vannpipe, eller noe da, ettersom jeg skjønte.

Det så jeg, da jeg hjalp søstra mi å flytte ut fra Christies gate, sommeren 93, etter at jeg dimma fra militæret.

Det var også da jeg så den hasj-vekta, eller dop-vekta, til Monika eller Monica Lyngstad.

Hun viste den fram til vårs, i bilen, mens broren til Monica, kjørte meg og søstra mi, Pia, og dem to da, ned til stesøstra til søstra mi, Christell Humblen, som bodde ikke så langt unna, ved Terningen matcafe der, for dem skulle et eller annet der.

Uten at jeg husker nøyaktig hva.

Men men.

Noe var det nok som foregikk, siden hun Monica viste fram den her dop-vekta i bilen, når både jeg og broren hennes var der.

Broren hennes, ble ikke sjokka, han visste nok om den her dop-selginga fra før da.

Men han sa vel noe om, at hu ikke skulle la foreldra hennes få se vekta.

Jeg sa ikke noe, jeg la det vel bare på minnet.

Jeg hadde jo sett den saftflaske vannpipa dems, så jeg skjønte jo hva som foregikk.

Dessuten, så hadde jeg vært på besøk hos søstra mi, rundt 1991 eller 1992, like etter at hu flytta til byen, til Gamlebyen, i et kollektiv eller bofellesskap der.

Og da var det sånn, at en gang jeg tok t-banen ned til byen for å besøke dem, så banka jeg på.

Så sa dem, ‘Pia, det er broren din’.

Så måtte jeg stå på gangen der, i 10 minutter, å vente, før jeg ble sluppet inn.

Og da alle som ingenting.

Så da må noe ha foregått, men jeg klarte ikke å gjette hva.

Det klarer jeg ikke nå heller, for å være ærlig, men noe var det.

Da de venninnene, Siv, Monica og søstra mi, flytta fra Christies gate, i 1993, da hadde ikke søstra mi noe sted å bo.

Så da måtte hu flytte inn til meg, på rommet mitt, i ungboleiligheten jeg bodde i, på Ellingsrudåsen.

I noen måneder vel, før hu fikk eget rom.

En gang, så kom hu ikke hjem fra byen, på mange dager.

Det må ha vært vinteren 1993/94.

Da måtte jeg gå på Jollys, og til venninne hennes, ei som het Siri eller Cathrine, en av dem, å spørre etter hu.

I 15-20 minusgrader, eller noe, så det var nok i desember eller januar, eller noe, kanskje.

Og da kom hu tilbake, etter noen dager.

Men hu var sammen med en somalier, Keyton.

Så jeg tenkte det var der hu var.

Men når hu ble borte flere dager, da begynte jeg å prøve å finne ut hvor hu var.

Men hu forklarte det ikke ordentlig da hu kom tilbake.

Så noe må vel ha foregått.

Hu var vel borte i 3-4 dager.

Jeg gikk ikke til politiet, for jeg visste hu hadde dårlig forhold til dem, og jeg trodde vel egentlig at hu var hos Keyton.

Jeg var med hu på Jollys en gang, hvor det nesten bare var utlendinger.

Jeg var med de jentene der flere ganger, egentlig, for jeg kjente ikke så mange folk i Oslo, og de her var jo fra Røyken osv., så dem kjente jeg fra da jeg gikk på skole i Drammen osv., det var venninner, som hang i samme gjengen, som søstra mi hang i, i Drammen.

Såkalte friker, eller ‘black-iser’.

Gothere, ville man vel kallt mange av dem nå.

Jeg synes dem var litt artige, for det var ikke sånne på Bergeråsen, eller i Larvik, hvor jeg hadde vokst opp.

Men men.

Jo, det søstra mi sa på Jollys.

Det var, at hvis det skjer noe, ‘så får du ikke noe hjelp av politiet’.

Hu forklarte ikke noe mer om det her.

Så hvordan det var ment, det skjønte jeg ikke helt.

Men hu her er ganske sånn aggresiv, hu søstra mi, og litt hysterisk, når det kommer til diskusjoner om politikk osv.

Så jeg ville ikke ta noe diskusjon om det, fordi jeg orker ikke det hysteriet, må man vel kalle det, den skrikinga.

Men men.

Og en gang, da politiet utenfor Jollys, spurte noen afrikanere, om legitimasjon.

Da føyk søstra mi rett bort dit, og begynte å kjefte på politiet.

Fordi, som hu sa, at hvis de hadde vært hvite, så ville ikke politiet ha spurt dem om legitimasjon.

Hu brukte den samme skrikende, hysteriske tonen, som hu pleier å bruke, når hu diskuterer Palestina og andre politiske tema.

Men samme det.

En gang, på Jollys.

Jeg pleide å gå sammen med søstra mi, og Siv og Monica, noen ganger, når jeg hadde perm fra militæret.

Militæret, var ganske slitsomt.

Jeg havna i infanteriet, som er mye mas, og jeg var rimelig tynn og pinglete.

Så jeg trengte noe avkobling, da jeg hadde helgeperm.

Og kameraten min fra skolen i Drammen, Magne, han hadde møtt Elin, kona hans nå, så han satt mest hjemme, på Nordstrand, hvor dem bodde da.

Og tremenningen min, i Lørenskog, Øystein, han var furten fordi han skulle alltid være så tøff.

Og vi dro i militæret, omtrent samtidig.

Så vi hadde konkurranse om alt mulig, vi spilte Trivial Pursuit, sjakk, spilte fotball, flipperspill, biljard, osv osv.

Sammen med en kar som het Glenn og andre folk fra Lørenskog osv. også.

Så vi hadde konkurranse om hvem som skulle klare å overleve militæret.

Så fikk Øystein noen problemer med knea, eller noe.

Så vi kom ikke så bra overens, på den tida.

Han klagde å søyt alltid og, så det var litt kjedelig, å henge der og, egentlig, sånn sett, selv om han alltid hadde de nyeste filmene, og projector med lerret på rommet, og masse spilleautomater, flipperspill osv., så vi hang mye på biljardhallen på Skårersletta der osv., den ovenfor Triaden-senteret der, hvis den finnes enda, osv.

Men men.

Og broren min, Axel, han hadde vel ikke begynt på videregående enda da, på den tida, så da var det ikke så mange andre folk jeg kjente i Oslo, egentlig.

Så da ble det til, at jeg dukka opp, hos søstra mi og dem da.

Så ble jeg med dem ut på byen.

Hun venninna hennes Siv var ganske pen og søt da.

Og jeg hadde vel ganske bra inntrykk av Monica også, egentlig, hu hadde kul musikksmak osv.

Så jeg hadde ikke noe imot venninnene hennes egentlig.

Og det dukka opp andre damer der og, så det var vel være steder å være.

Selv om jeg ikke kom helt på bølgelengde med dem.

Det at søstra alltid var i nærheten, gjorde vel at det ble litt ‘støy’ rundt sånne ting, eller hva det kan ha kommet av, de var litt frikete de her jentene da, og var vel egentlig mer straight, og de damene hadde vel ofte kjærester osv.

Noe sånt.

Men en gang, på Jollys der da.

Så var det en som kasta noe væske, av noe slag, inn på dassen der, da jeg var der.

Også sa dem det, at han ville ikke ha gått på et sånn sted, som Jollys var, hvis han var norsk.

Jeg hørte dem prata sammen, utafor dassen jeg var innpå da.

Underforstått, at dem kødda med Norge da, eller de norske damene, og at jeg da, ikke burde gå dit, hvis jeg var en god nordmann.

Sånn skjønte jeg det.

Det bare kom jeg på nå.

Så det er tydelig, at de her folka, som prata på dassen der, dem hadde litt dårlig samvittighet, eller hva man skal kalle det.

Det var ikke sånn, at dem trodde dem var vennskapelig innstilt til Norge, og/eller nordmenn da.

Det var sånn, at dem må ha sett på det sånn, at de var til skade for landet, eller fiender av nordmenn da.

Sånn skjønte jeg det, på hvordan dem prata, utenfor dassen der, om at han ikke ville ha gått på Jollys, hvis han var norsk, så derfor kasta han noe væske i hue på meg, på dass.

Så det var jo artig.

Men men.

Men der vanka Pia og Siv og Monica, hele tida, så når søstra mi ble borte, i flere dager, vinteren 1993/94, da måtte jeg gå på Jollys, og prate med bartenderen der, Michael eller noe?

Noe sånt.

Han spurte om jeg skulle ha kaffe, men det skulle jeg ikke ha.

Jeg ville ikke være der aleine, jeg hadde til og med på meg topplue, med dusk, som jeg sikkert hadde fått av Magne, eller noe, siden det var så kaldt.

Jeg hadde fått vane å gå med lue i militæret, og jeg fikk frostskade på øret i militæret, så det var sikkert derfor jeg hadde på meg lue.

En romjul, det må vel ha vært bursdagen til søstra mi, seinere på 90-tallet, da søstra mi bodde i Tromsøgata, like ved Sofienbergparken.

Da dro søstra mi med meg til et sted som heter Blue Munk, eller Blue Monk, ved St. Olavs plass, eller Pilestredet blir det vel, ikke langt unna Blitz der.

Og da dukka pluteselig han bartenderen, fra Jollys, opp igjen, Michael, eller hva han het.

Så om dette var noe set-up fra søstra mi, han bartenderen, må nok ha vært homo, selv om jeg ikke skjønte det, da jeg var på Jollys, sammen med søstra mi.

Men søstra mi, var nok med på noe ‘set-up’ da, og dro meg med til Blue Monk, hvor hun visste at han bartenderen skulle være, for at hu ville ha det til at jeg skulle være homo, eller noe, da.

Sånn kan det virke for meg nå.

Men det er ikke så lett å sjekke opp damer, når du har ei halv-hysterisk søster, i nærheten.

Og jeg likte vel hun Siv, bedre enn Monica, selv om jeg ikke hadde noe i mot Monica heller.

Så om hu søstra mi, har drivi med noe tull, og skulle liksom finne ut ting om meg da, ved ‘set-ups’, osv.

Jeg tror hu er litt for vant med gangstere og mafia-folk, eller hva man skal kalle dem.

Og hu er nok litt forrvirret, eller i hvertfall hysterisk, fra før.

Så hu er nok ikke noe vanlig norsk dame, fra Bergeråsen eller Larvik lenger.

Jeg tror hu er litt påvirka av litt dårlig innflytelse, eller hva det kan være.

Så hu, ser jeg mer på som en slags gangster nå, eller hva man skal kalle det, egentlig.

Jeg husker fra Sunderland, måten hu prata engelsk på.

Skikkelig gangster-aktig, og høylydt og uhøflig.

At her var det hu som bestemte.

Og de studentene, som hadde bodd der i flere måneder, nei de fikk bare holde kjeft, og høre på henne, når hu prata den her gangster-engelsken hennes.

Så da ble jeg litt skuffa gitt, over mangelen på manerer.

Så jeg tror hu har vært litt for mye på Jollys, eller har hatt litt for dårlige venner, i Drammen osv. også kanskje.

Ikke vet jeg hva det kommer av.

Det er vel en ting, å ha ‘artige’ venner, som gothere og frikere osv., og gå på Jollys og andre steder, som ikke blir sett på som helt straighte da.

Men det er vel annen ting å bli helt blokka i hue av det, og oppføre seg som om ordet folkeskikk ikke engang stod i fremmedordboka.

Så her er det nok noe som har skjedd.

Mens jeg begynte å skrive om det her.

Så får jeg håpe at jeg klarer å holde meg mer til tema, når jeg skriver neste gang.

Vi får se.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog