Nå kom jeg på en episode, fra da jeg jobbet på Rimi Bjørndal.

Jeg jobbet jo der i to perioder, som assisterende butikksjef, fra 1996, frem til jeg begynte som butikksjef på Rimi Nylænde, på Lambertseter, i 1998.

Og senere, som låseansvarlig, ved siden av data-studier på HiO Ingeniørhøyskolen, fra 2002 til 2003.

Den siste tida jeg jobba der, så hadde jeg parkert bilen, for det var ganske dyrt å leie parkingsplass og kjøpe bensin og årsavgift og forsikring og eu-kontroller, og det som er, ved siden av at jeg var student da.

Så, jeg tok t-banen hjem fra jobb da.

Og da pleide det ofte å være folk man pratet med fra jobb.

Toro, Frederick eller Gezim og flere folk da.

Og en gang, husker jeg, så lånte to folk som jobba med å vaske på Rimi Bjørndal.

Dem hendte det også vi prata med, uten at jeg husker hva alle heter.

Og han Frederick, skulle ha meg med å spise pizza på Oppsal eller Bøler, eller noe, på vei hjem fra jobb en gang, av en eller annen anledning, som kanskje kan ha vært litt snodig.

En gang lånte de vaskefolka, mobilen min, og skrudde av telefonnummeret, sånn at det ikke var mulig å se, og ringte ei dame da.

Jeg lurer på hva det kan ha vært.

Jeg synes ikke det var noe big deal, å låne bort mobilen, så jeg gjorde det.

Men jeg synes det var litt rart at de skulle skru av nummervisning da.

En gang jeg gikk sammen med Frederick og Toro, nede i sentrum, så kom det to jenter, kanskje 18 år eller noe, forbi.

Så spurte hu ene jenta om hu kunne få en tier eller en tjuekroning.

Så sa vi bare nei.

Så sa Frederick til Toro, etterpå, så jeg hørte det.

‘Vet du hva du skal si da’.

‘Hvis du suger *-en min’.

Toro var jo mye eldre enn Frederick, men det virka som om Frederick var litt mer hardbarka, på noen områder.

Men han var litt rar.

Han satt hjemme og programmerte.

Han hadde vært på folkehøyskole, og da hadde han hatt dame osv.

Mer da.

Det er mulig at dette ikke er av noe vesentlighet det her, men jeg bare tar det med.

Frederick jugde, og sa at han hadde et dataspill han ikke hadde, en gang, da en kamerat fra HiO, spurte om han hadde det spillet.

En gang sa Frederick, at mora hans ønska han død.

Men det virka ikke som at han tok det så hardt.

Han likte ikke bilen min.

Og det var jo revet opp trekket i baksetet, så det er mulig den bilen har vært hos noen mafia-folk før jeg kjøpte den.

Men jeg fortalte kameraten min Magne, at jeg så etter en bil til ca. 16.000.

I Aftenposten.

For jeg fikk lån på ca. 25.000-30.000.

Og da tenkte jeg at jeg hadde noen penger i reserve, i tilfelle det var noe galt med bilen.

Men det var veldig mye galt med bilen.

Jeg dro å så på en bil som dukket opp i Aftenposten, på fridagen min, jeg var veldig overarbeidet, husker jeg.

Den kosta 16.000 da.

Det var noen Tyrkere, eller Kurdere kanskje, fra Lørenskog vel, som drev en liten lokal matbutikk, på Ullevål, var det vel.

Det var en svart metallic Ford Sierra.

Og den synes jeg så kul ut.

Det var visstnok kona hans som hadde hatt den.

Og de het det samme til etternavn, Özgyr, som de søstrene, som jeg hadde jobba sammen med, på Rimi Bjørndal, Hava og Sema, fra 1997 til 1998 da, altså frem til samme året som dette var, høsten 1998, da jeg ble butikksjef, fikk ny konto i DnB, med billån, mastercard osv.

Og den bilen så ganske rå ut til å koste 16.000.

Men det var mye galt med den da.

Romjula 1998, så dro jeg og Glenn Hesler, og en kar fra Torshov, til Svinesund, eller rett over grensa der, og da kjøpte jeg bilstereo og installerte seinere i romjula vel.

Noe som funka etter å at antall bil-sikringer hadde røket, så jeg kjørte bort til Statoil Kiellands Plass, for da var det enkelt å kjøpe sikringer, for det var litt kaos i de ledingene, men det funka til slutt.

F.eks. når det ble hull på eksosrøret, til bilen, så gikk det ann å kjøre til Statoil på Sinsen, eller noe, og fikse det sjæl, så det er ikke så vanskelig med sånne ting, som det kanskje kan virke som, for folk som meg som har gått på handel og kontor, og fattern ikke gadd å lære noe om å mekke på biler osv.

Men samme det.

Det var noe revner i baksetet, under trekket.

Så om noe rart har skjedd i den bilen før.

Den hadde vistnok fått slått inn taket, eller noe, i en ulykke da, eller noe.

Den har sikkert vært i en ulykke ja.

Men jeg synes den var ganske rå jeg da, så jeg kjøpte den.

Men det hadde nok vært smartere å kjøpt en sånn VW sak, hva de nå heter igjen.

De populære bybilene.

Samme det.

Den bilen likte ikke Frederick.

Jeg pleide å kjøre alle folka hjem fra jobben, da jeg jobba som fungerende butikksjef på Rimi Bjørndal, sommeren 2002, mens Irene, butikksjefen, hadde ferie.

Men jeg parkerte bilen, høsten 2002 da, siden jeg da begynte å studere, så da investerte jeg heller i månedskort, som var en del billigere da.

Så sånn var det.

Var det mer med han Frederick da.

Han sendte meg en e-bok, om hvordan man skulle sjekke damer, husker jeg, så han var vel ikke så imponert over meg, selv om han var mye yngre.

Men jeg hadde ikke tid å lese den boka, jeg hadde så mye annet jobb og skole osv., så det ble det ikke tid til gitt.

Men sånn er det.

Ja, jeg hadde jo jobba som butikksjef, i fire år, før jeg begynte som låseansvarlig på Rimi Bjørndal igjen, ved siden av studier, og også ved siden av å jobbe som låseansvarlig på Rimi Langhus, som jeg startet med i 2003.

Så jeg var veldig opptatt av problemer, som hadde vært i forbindelse med ledelse, på Rimi Kalbakken og Rimi Langhus, da jeg var butikksjef i de butikkene, fra 2000 til 2002.

Så jeg diskuterte mye ledelse med Toro og Frederick, på t-banen på vei hjem fra jobben osv.

Og også om den nye butikksjefen.

Han ville ikke ha noe kommunikasjon, annet enn enveis kommunikasjon, med meg, så da ble det sånn at jeg pratet med de.

Men jeg prøvde å prate om generell ledelse da.

Og det var ikke sånn at jeg diskuterte alt mulig om politikk osv., på jobben.

Jeg har jo lest ting, som at man ikke bør diskutere politikk og religion, f.eks., på jobben.

Så jeg prøvde vel mer å spille en rolle, som leder, på jobben, og også litt på t-banen, på vei hjem osv.

Så det var vel ikke sånn, at jeg var meg selv hele tiden der.

Jeg var vel vant til å spille en leder-rolle, på jobben, etter de årene som butikksjef, og etter å ha fungert som butikksjef på Bjørndal, sommeren 2002, da Irene hadde ferie.

Så jeg fokuserte mye på ledelse, og spille en rolle og prøve å være ‘kamerat’, med alle der da.

Fordi den butikken, Rimi Bjørndal, må være en av de mest hektiske Rimi-ene i Norge, vil jeg tippe.

Med tipping, post, lav snitthandel osv.

Når butikken har lav snitthandel, så trenger man gjerne fler folk for å bemanne butikken, men lønnsbudsjettet, var vel ganske strengt.

Og Bjørndal er jo en drabantby, så folk handler gjerne mat i Sentrum, etter jobb, også panter de tomflaskene, på Rimi Bjørndal, på lørdagene.

Så det var ganske hektisk der.

Og jeg jobbet den mest hektiske ledervakten, som var fra 13 eller 14 til 19, på lørdager.

Så jeg måtte liksom prøve å være på ‘god fot’, med alle der.

For å få den vakta til å fungere.

For hvis en satt seg på bakbeina, så så nok hele butikken bomba ut, på mandag, for det var veldig sårbart for svikt i systemet, siden det var så hektisk der.

Så jeg spilte nok mer enn rolle, da jeg jobbet der, at jeg prøvde å være omgjengelig med alle da, siden jeg jo ikke hadde noen inflytelse på ledelsen av butikken.

De hadde ikke ledermøter der, og jeg hadde aldri møter eller samtaler med butikksjefene.

Det var en lapp med ordrer.

Så jeg bare konsentrerte meg om å få butikken bra, på de vaktene jeg hadde.

Som den siste tiden bare var 5 timer på lørdager.

Så det var ikke sånn at jeg begynte å diskutere all mulig politikk og sånn på jobben der.

Det var det ikke tid til.

Og jeg så jo ikke på Rimi som min hovedgeskjeft da.

Jeg studerte jo heltid, bachelor informasjonsbehandling.

Så, jeg bare prøvde å være på ‘god fot’, med medarbeiderne, sånn at de muligens hørte på meg.

Og de andre lederne, dvs. butikksjefen, som jeg ikke helt husker navnet på, og assistenten, Ivan, fra Mandal vel.

De hadde jeg så og si ingen kommunikasjon med, det var bare ordrer jeg fikk.

Så vi diskuterte ikke noe om ledelse, eller om driften av butikken, selv om jeg hadde jobbet 8-10 år som leder i Rimi.

Men de så kanskje ikke på meg som en ressurs, hva vet jeg.

De nevnte aldri noe om hvordan de så på meg, eller noe sånt.

Men jeg ville jo vært ferdig med utdannelsen, i 2005, var det planlagt.

Så jeg så på jobben bare som noe jeg fikk komme meg igjennom.

Så fikk jeg få meg en ordentlig jobb, innenfor ledelse, innenfor data, f.eks., eller systemutvikler, eller noe, når utdannelsen var ferdig.

Så fikk jeg bare prøve å få butikken gjennom vaktene jeg hadde som leder i mellomtiden, det var ikke så mye annet jeg kunne gjøre egentlig.

Jeg hadde jo hatt låseansvarlige jobbende i butikkene, da jeg selv var butikksjef.

Og ut i fra det, så synes jeg nok at jeg ble drevet litt rådrift på, som låseansvalig selv.

Det var sånn, at da jeg var butikksjef på Rimi Langhus, så fikk låsenansvarlig Eivind, to kassafolk og en lagerhjelp på seinvakta, på fredager.

Mens jeg selv, fikk kun en kassamedarbeider, og en lagerhjelp, på samme vakta, et års tid senere.

Og på Bjørndal, var det enda mer hektisk, med alle oppgavene jeg fikk på lørdagene.

Men det var ikke så mye kommunikasjon om det her.

Så hva de forskjellige butikksjefene tenkte, det vet jeg ikke.

Men de tenkte vel noe de og.

Det får man håpe.

PS.

Jeg visste det var noe mer og.

De her tøffe gutta, må man vel kalle dem, Toro og Frederick.

De ville ikke kjøpe vanlig frossenpizza, som nesten alle i Norge spiser.

Neida, de fikk butikksjefen, til å bestille, ‘La Mia Kylling’ frossenpizza, som ikke engang var i Rimi sortementet.

Så den gikk vel ikke en gang inn i kassa.

Men de her gutta, som snakka om at dem skulle be ungjentene, som ba om noen mynter, å ‘suge *-en min’.

Dem samme gutta.

Toro har jo vært kjent techno-DJ på forskjellige cluber osv i Oslo.

Noen ganger, så fikk jeg og andre fra jobben, vi behøvde bare å si i døra, på Rockefeller f.eks. at vi stod på lista, at vi kjente Dj. Toro osv., så kom vi inn gratis.

Og da huska jeg, at jeg hørte på, at Toro var DJ, på et lite rom på Rockefeller da.

Og da plystra folka, og det var skikkelig bra techno, synes jeg selv, selv om jeg var mye mer inne i rock, og nesten aldri hørte på techno hjemme.

Untatt et par år, når mp3 og tehcno bølgen var på det høyeste, men da hørte jeg fortsatt mye mer på rock.

Men da lagde han hakk i plata da, mens det var på det kuleste, med techno-musikken.

Men han så ikke meg, eller lata som at han ikke så meg.

Så det var kanskje noe som foregikk.

Men han var ganske flink, må jeg innrømme.

Og David fra Rimi Bjørndal, var jo også inne i det Techno-miljøet, så det hendte at dem skreiv meg opp på sånne lister, så man kom inn gratis osv.

Men det var egentlig ikke min stil, med techno-musikk osv., og rave-party, eller hva det heter igjen.

Jeg bare ble med, for jeg var litt nysgjerrig, på hva det gikk ut på osv.

Men jeg skjønner vel egentlig ikke helt poenget, må jeg innrømme.

Det går jo ikke ann å prate der osv.

Men det er vel fordi man er dopa da, jeg kan ikke skjønne noe annet.

Noe er det nok.

Hm.

Men samme det.

Det var litt rart, at de to her gutta, var så kresne, at de ikke kunne spise Grandiosa, Big One, osv.

Men skulle ha spesialbestillingen La Mia Kylling.

Selv om den var oppkallt etter et jentenavn.

Så det synes jeg kanskje var litt rart.

Men det er vel en forklaring på det og.

Det får man regne med.

Jeg har jo kikket litt på Stabburet sine websider osv., og da fant jeg en del rart:

http://nb.xiandos.info/Pizza_Grandiosa

PS 2.

Ja, nå kom jeg på noe mer her.

Og det var, at da jeg installerte bil-stereo, i Sierraen, så hadde Magne Winnem, som nå hadde kjøpt hus i Spikkestad, han hadde tilfeldigvis et par Pioneer-høytalere i garasjen, som passa til bilen min da.

Så det er kanskje litt rart, det er mulig.

De var vel litt sprengte og, virka det som.

Selv om jeg vel ikke skal klage, når de var gratis.

En høytaler, i stua mi, til stereoanlegget mitt, som jeg kjøpte på den el-sjappa ved rådhuset, i 1988 vel.

David Hjort, fra Rimi, han skyldte meg penger.

Jeg fikk drøyt 100.000, i noe forsikring, etter at muttern døde, i 1999, var det vel.

Noe som kanskje er litt rart, sett i ettertid, det skal jeg ikke si sikkert.

Så fikk jeg noen skikkelig svære høytalere av David, som han hadde i leiligheten dems, på Ammerud.

Så da trakk vi fra 1000 på gjelda.

Men de høytalerne må vel ha stått i noe diskotek eller klubblokaler, eller noe, skulle man nesten tro.

For når jeg satt på halv guffe, på den nye forsterkeren (fra samme butikk ved rådhuset, nedsatt).

Og på dvd-spilleren, eller pc-en f.eks.

Så kunne man vel høre det over stort sett hele St. Hanshaugen, ville jeg tro.

Så sånn var det.

Jeg jobba jo på Rimi Bjørndal, i to perioder, fra 1996 til 1998, og fra 2002 til 2003.

I 1998, må det vel ha vært, så satt jeg mye i kassa, fordi jeg kom rett fra kneoperasjon, på Aker Sykehus.

Og da, så var vel Gezim og dama, ei norsk dame, fra St. Hanshaugen, innom butikken.

Det var før Gezim begynte å jobbe på Bjørndal.

Så klagde hu dama litt da, fordi Gezim ikke hadde penger til is til hu.

Så Gezim han gikk inn i butikken igjen, og tok med en is til dama, uten at jeg så hvordan is han tok, og ga til dama, skjønte jeg, for han sa ‘her’, eller ‘versågod’, eller noe.

Men jeg hadde ikke helt oversikt over situasjonen, jeg så ikke at han tok is.

Og han så ganske tøff ut og, han Gezim, husker jeg.

Så jeg gjorde ikke noe da, siden jeg ikke hadde helt kontroll over situasjonen.

Og jeg visste ikke hvem han var da, jeg var vel ganske ny der.

Men han jobba jo seinere på Shell, på St. Hanshaugen, fortalte han meg.

Hvor dem pleide å ha på sånn indisk musikk, eller noe, såkalt Jalla-musikk vel, på full guffe.

Men jeg kjente ikke han igjen da, men han sa det seinere, da begge jobba på Rimi Bjørndal igjen, fra 2002 til 2003.

Da, hadde dem noe problem med TV-en, så ble det til at jeg var innom Claes Ohlson, eller hvordan det skrives, i byen, og kjøpte en sånn universal fjernkontroll til dem.

Og den virka faktisk.

Men dem hadde den støste tv-en jeg har sett, tror jeg, i hvertfall i en leilighet, den tok hele veggen omtrent, og dem hadde vel noe Kosovosk tv-kanal på satelitt, eller noe, virka det som.

Så det var kanskje litt rart, at dem hadde så stor tv, og ikke noe fjernkontroll.

Jeg vet ikke hvorfor jeg skriver det her jeg, men det virker som om det er noe som foregår i Norge, så da tar jeg med det meste av det jeg husker.

Så sånn er det.

Så får man håpe at det er i orden.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Mange lurer sikkert på hvorfor jeg skriver så mye rart på blogg, og prøver å finne ut hva som foregår osv.

Det er fordi, at jeg har alltid prøvd å ha beina på jorda.

Men plutselig, så fikk jeg høre, at jeg var forfulgt av noe mafia-greier.

Jeg overhørte det.

Og da skjønte jeg, at det var egentlig ikke bakken jeg stod på.

Men det var noe tull myndighetene prøver å lure folk til å tro er bakken.

For det er noe mafia-greier som foregår, som myndighetene ikke forteller folk om.

Så nå prøver jeg å orientere meg, og se om jeg får noe bakkekontakt igjen, men det er ikke så lett, siden myndighetene holder det her hemmelig osv.

Så får vi se hva som skjer.

Hun her Christell Humblen, det er altså dattra til Haldis, som er dama til fattern.

Dem bodde i sitt eget hus, i Havnehagen, hvor fattern flytta inn, i 1980, da jeg var ni år.

Jeg ble boende aleine i leiligheten til fattern i Hellinga, og seinere i Leirfaret.

Hun her Christell, er veldig pen da, en av de peneste på byggefeltet husker jeg, så det var ganske lett å forelske seg i henne, selv om hun vel ikke var den skarpeste kniven i skuffen, som de sier, og vel også kanskje var litt fucka opp.

Det er mulig.

Men når jeg tenker tilbake nå, så skjønner jeg, at hun har stått bak masse ‘set-ups’, mot meg, opp i gjennom årene.

Og jeg lurer på om faren hennes i Ålesund, er noe mafia-greier, muligens i forbindelse med senkingen av Scandinavian Star, siden han er veldig god bekjent av Solveig, tidligere telegrafist på Holger Danske og Scandinavian Star, fra Holmen i Oslo.

Og hun kjenner også Haldis godt, så vi var til og med hos Solveig og feira jul, et år på slutten av 80-tallet.

Jeg likte meg ikke så godt der, så jeg tok kvelden tidlig.

Da dukka Christell opp på rommet mitt, påkledd kun i nytt, sexy undertøy, som hun hadde fått i julegave, den kvelden da.

Av ukjent anledning.

Men men.

Hun var som sagt så sexy hun jenta her, at f.eks. til og med i konfirmasjonen hennes, så sang dem at ‘hun har det man kaller sex-appeal’.

Så det var kanskje litt rart å si om en konfirmant-jente, men jeg regner med at det er greit at jeg skriver at hun er sexy her da, når de til og med sier det i konfirmasjonen hennes, så det får man regne med.

Hun ble konfirmert sammen med søstra mi, på Snippen, et forsamlingshus, på Sand i Svelvik.

Og jeg husker at onkelen min, Håkon, sa etter konfirmasjonen, at han synes ikke den var så bra, for det var liksom sånn, at Christell var den beste, og søstra mi Pia, var liksom ikke så fin da.

Så det var liksom at Christell var mye finere enn Pia, og fikk mye mer oppmerksomhet, og gaver, og hadde fler gjester og sånn.

Og det tror jeg han hadde rett i.

Jeg og mutter, blandt annet husker jeg, satt vel omtrent lengst mulig unna de.

Og det var vel litt rart, at ikke muttern satt nærmere Pia, men det er vel sånn det var.

Jeg husker forresten en 17. mai, da jeg gikk i 6. klasse på Berger skole.

Da hadde ikke Pia flytta til Berger ennå.

Så Pia tror jeg må ha flytta til Berger, seinere den våren, i 1983, må vel det her ha vært da.

Noe sånt.

Men da, gikk jeg i flaggborgen.

Siden vi gikk i 6. klasse, mener jeg det var.

Noe sånt.

Og da, når vi var tilbake til skolen, så bærte jeg flagget, for ingen andre ville det, men jeg synes det var kult.

Og da stod fattern og Haldis, oppå gangbrua, over riksveien.

Men de så ikke meg, selv om jeg bærte flagget, i flaggborgen, de bare speida etter Christell.

Så sånn var det å vokse opp på Bergeråsen.

Det var liksom Christell som var mer verdt, enn meg og Pia, i hvertfall sett fra fattern og Haldis sitt synspunkt.

Selv om at jeg var jo to år eldre enn Christell, og jeg hadde vel lettere for å lære ting og sånn, så det var ikke sånn at jeg synes det selv.

Jeg ble vel ganske tøff av oppveksten osv., og jeg fikk vel selvtillit av, at jeg skjønte skoleting og sånn bra da, og ofte klarte å svare riktig, på spørsmål i klassen osv.

Uten at jeg behøvde å gjøre så mye lekser f.eks.

Noe sånt.

Men den situasjonen her, med mitt forhold til Christell, var jo litt komplisert, må man vel si.

I og med, at hun var datra til dama til fattern, så var vi jo nesten i familie.

Men hun var en av de peneste jentene på byggefeltet, hvis ikke den peneste kanskje, selv om det også var mange andre pene jenter der, husker jeg.

Men vi bodde jo ikke i samme hus, så på en måte, så var hun omtrent som en nabojente som var venn av familien.

Så det her var litt komplisert.

Så jeg fant ut, at hvordan grensen var, for hvordan vi kunne burde omgås, det var sånn at vi kunne tulle og flørte litt kanskje, siden vi ikke egentlig var i familie.

Men at vi hadde blitt sammen, og f.eks. blitt et par, (ikke for at jeg skal være innbilsk, men bare for å ta det hypotetisk), det tror jeg hadde litt vel drøyt, siden fattern jo var sammen med mora hennes, da ville kanskje folk synes at dette var litt rart.

Sånn så jeg for meg dette.

At jeg hadde lov å tulle og flørte litt med hu, men det kunne egentlig ikke bli for seriøst.

Og jeg gjorde ikke noe galt mot henne, at jeg begynte å skulle klå henne på puppa eller noe sånn, uten at hu ville det, det gjorde jeg aldri.

Så jeg gjorde egentlig ikke noe galt.

Men, da jeg gikk i 9. klasse, så husker jeg, at to gutter fra Svelvik, eller Tangen(?), sa noe greier, på bussholdeplassen, om søstra mi, som skulle indikere, at hu var litt sånn, litt vel populær blant gutta.

At hu var sånn, at de begynte å glise, når de sa navnet hennes.

Så det likte jeg ikke så særlig, men jeg visste ikke hvem de var.

Og jeg visste ikke om de visste at jeg var broren hennes.

Det var bare noe jeg overhørte det her.

Så jeg raidet rommet hennes nede hos Haldis noen ganger.

Siste gangen, da jeg gikk i 2. klasse på Sande vgs.

Det høres litt rart ut, men det var liksom en krig, mellom meg, og de som bodde i huset til Haldis, siden det var alltid et eller annet.

Det her var skoleåret 1987/88 da, så jeg var vel 17 år da.

Og Christell og Pia, var vel 15-16 år da.

Og da, på rommet til Pia, så fant jeg en slags dagbok, hvor hun hadde skrevet, at hun hadde drevet med noen ‘hoppe av i svingen’-aktiviteter, med en eller annen kar i Svelvik.

Og, jeg fant en lapp, som Pia hadde tatt vare på, fra Christell, hvor det stod, noe sånt som.

‘Skal vi dra til England i sommer, og drikke oss fulle og knulle gutter’, eller noe.

Så jeg trodde kanskje Christell var mer promiskuøs, enn hun egentlig var, etter å ha lest den lappen.

Den sommeren, når de var i England, i Bournemouth, det var sommeren 1988, må det vel ha vært.

Så da var Pia 16 og et halvt, og Christell nesten 16 da, hvis jeg har skjønt det riktig.

Jeg tror det må ha vært seinere, at jeg så den lappen.

Altså i ettertid.

Så det her, må ha vært, mens jeg gikk på 3. klasse, på handel og kontor da.

I Drammen da, antagelig.

Eller muligens sommeren før.

Vanskelig å si.

Jeg var ofte forbanna på de.

For det var sånn, at Haldis sa, at jeg fikk ikke lov å låne båten, selv om jeg var 17 år, siden Christell og Pia, ikke hadde lov å kjøre båten enda.

Da ble det urettferdig.

Så hvis man tok den tankegangen videre, så ble det jo sånn, at jeg ikke fikk lov å ta lappen, før Christell og Pia ble gamle nok til å ta lappen.

Ellers ble det urettferdig.

Så det var mye tull da.

Og i tilfelle Christell leser det her, og blir forvirret av eksempelet med lappen, så mener jeg ikke at Haldis sa det, at jeg måtte vente med lappen.

Jeg vet det, at jeg ikke tok lappen før i 1995, det var bare et eksempel.

Og hun er litt forknytt og hun Christell, og litt aggresiv.

Så det er ikke så lett å få noen givende kommunikasjon med henne.

Det synes i hvertfall ikke jeg.

Så å prate med henne om sånne her ting, det er nok ikke så lett.

Det gikk mer på roping, og utsagn, som man måtte tenke lenge på, for å ha sjangs til å skjønne hva som var ment.

Det var ikke så veldig åpen kommunikasjon da.

Det var vel preget av at vi var uvenner i store perioder, på 80-tallet, fordi jeg var sur, fordi jeg synes de hadde stjålet fattern, på en måte da, siden jeg måtte bo alene i Hellinga og Leirfaret, og jeg fikk ikke lov å bo hos dem i Havnehagen.

Og jeg hadde nettopp flytta til Berger, etter å ha bodd sammen med muttern, som vel var hysterisk, og søstra mi der.

Og der var det også problemer mellom meg og muttern, så jeg var egentlig ikke så harmoisk på den tiden, jeg var drit-sur, fordi fattern hadde flytta ned dit, for jeg hadde liksom ikke noe mor, fordi hu ble sagt å være sinnsyk, og hu var hysterisk omtrent hele tida, og når de da rappa fattern, så ble jeg litt irritert.

Så sånn var det.

Men hun Christell, hun inviterte meg, og søstra mi vel, til å låne leiligheten hennes, i Oslo, ved Terningen matcafe, en helg, av en eller annen anledning, etter militæret i 1993.

Da hadde jeg nettopp dimma fra militæret, og da får man bare noen få tusen i dimmepenger.

Og jeg hadde ikke bånd til fattern, for han var liksom ikke i familien min, han var jo i familien til Haldis og Christell og dem, så jeg hadde ikke noe hjem noe sted.

Og Pia og Christell, sa jo i 1989, at fattern hadde misbrukt Pia, så jeg holdt meg unna fattern, etter det.

Og muttern, hadde jo problemer, hun hadde vært på institusjon osv., pga. mentale problemer osv.

Så hun kunne jo ikke gi så mye støtte, jeg vet ikke om hun ville gitt det heller, vi var liksom ikke så ‘close’, selv om det ble bedre etterhvert på 90-tallet.

Og jeg var jo vant til å få penger av fattern, til mat og potetgull og cola osv.

Så jeg var jo ganske bortskjemt.

Og søstra mi, må man vel si, hadde fått meg til å begynne å røyke, selv om det var jo mitt eget ansvar da, det skjønner jeg jo, men jeg var litt i opposisjon til fattern da, og han hata røyking, så det var vel noe for å komme i opposisjon til han osv.

Men men.

Men jeg hadde i hvertfall nok å bruke penger på, så det var ikke sånn, at jeg kjøpte meg ny garderobe hele tida, da jeg var student det andre året, eller da jeg var i militæret.

Så, jeg tror hun Christell, var litt misfornøyd, med at jeg ikke hadde de nyeste sosse-klærne, eller noe.

Siden hun ville at jeg skulle se de elskende på Point Nuff, eller noe.

Som er en film om to uteliggere i Paris, et par.

Så nå jeg tenker tilbake på det nå.

Så tror jeg nok det må ha vært noe som har foregått i forbindelse med det her.

Hun Christell hadde også en sånn kakadue, en sånn dyr fugl, som hun hadde lånt, som kosta 50.000., eller noe.

Det var mens eieren var på ferie.

Og den var litt plagsom, og litt artig.

Og den fløy rundt og begynte å hakke på beltet mitt.

Jeg trodde ikke det var noe farlig.

Men så kikka jeg på beltet, så hadde fuglen hakka i stykker hele beltet, så man kunne ikke bruke det lenger.

Så en liten advarsel mot sånne fugler, de burde hatt noe advarsel-lapp som fulgte med, da man kjøpte de.

Jeg husker Pia sa at den fuglen senere ble sinnsyk.

Hva hun nå kan ha ment med det.

Men jeg har ikke lyst til å tenke for mye på det.

Men det er mye rart.

Og jeg kunne ramsa opp forskjellige ting, som hu Christell har funnet på.

En gang, så skulle hun ha meg til å danse med henne, på et diskotek, i Drammen.

Et ungdomsdiskotek, på torsdager, på Rica(?)

Noe sånt.

Men jeg ville ikke danse med hu, som mora var sammen med faren min, mens alle så på.

Det ble litt for drøyt synes jeg.

Det ble litt rart.

Og en gang så skulle hun ha meg med på pub, i Drammen.

Så drakk vi masse øl.

Så på bussen hjem.

Så hadde hun med typen sin Iver, m/kamerater.

Men man ble jo pissatrengt av all øl-en.

Så da bussen stoppa, så skulle hu på do.

Så fikk hu sjåføren til å vente mens hu var på do da.

Og da måtte jeg skikkelig på do og.

Så da gikk jeg på do jeg og.

Vi hadde drukket så mye øl.

Det var mens bussen stoppa i Svelvik, til den var i rute igjen.

Og da sa han Iver, ‘skal du se på’, nå da.

Men jeg skulle nok bare pisse pga. all ølen.

Det var mørkt osv. og.

Så hvor han Iver hadde det fra, det vet jeg ikke.

Jeg synes ikke det var hans business heller.

Men seinere, sommeren etter.

Så hørte jeg Ulf Havmo, prate om å banke opp han Iver.

Og han ville ikke forklare meg hvorfor.

Så om Iver har sagt noe rykter om meg, fordi jeg måtte pisse, da vi var på bussen.

Vi drakk veldig mye øl, og jeg viste ikke hvor doen var på den puben, det var Christell som absolutt skulle dit.

Og at det her var noe ‘set-up’, fra Christell(?)

Jeg synes det virka som at det var noe set-up, fra Christell, den gangen Nina Monsen skulle bli med meg hjem, da hun gikk tur med bikkja, og vi holdt på hele kvelden med forskjellige aktiviteter.

Og muligens også, da Christell skulle ha meg med til Fremad, i Sande, og hun Tina ‘turbo’, som hun ble kalt, vel bydde seg fram osv.

Det er litt mye rare ting fra Christell, når jeg tenker tilbake.

Samme når hun Tina ‘turbo’, og Eva, skulle bli med meg til Jan Snoghøj, på Gulskogen en gang.

Jeg heiv dem ut av taxien, fordi jeg viste ikke hva Jan ville ha sagt da.

For de hadde veldig dårlig rykte, de her, Eva og Tina turbo, så jeg var litt redd at de skulle begyne å stjele noe fra leiligheten til Jan osv., så det synes jeg ikke gikk ann.

Det er mye mer og, men det er begrensa hvor mye man gidder å skrive av gangen.

Men jeg kommer vel på mer etterhvert.

Vi får se.

Ja, nå ligger jeg og halvsover litt her, og prøver å skjønne hva det greiene i forrige posten, egentlig kommer av.

At myndighetene bruker folk som ‘target guy’, og at man blir tullet med på arbeidsformidlingen på Stovner, av folk som ikke liker folk som har vært i militæret, som det virket helt klart som, at jeg ble tullet med pga. at jeg var nettopp hadde dimmet fra militæret.

Av noe kommunister eller noe da, antagelig.

Jeg tenker på det her, at man har jo hørt om under 2. verdenskrig, så var det sånn i Finland, at de kriget mot _både_ Hitler og Stalin, til forskjellige tider, under 2. verdenskrig, og vel klarte å kjempe tilbake begge de.

Så om det, som det virker på det Krigsminnesmerke her:

https://johncons-blogg.net/2008/06/man-fr-ikke-mer-moro-enn-man-lager-seg.html

Var det ikke litt rart, at både Stalin og Hitler, ønsket å ta Finland.

Det var ikke sånn, at de var del av noe Kahzar/Ashenazi jøder/New World Order-agenda mot nordiske folk, og at de ville kverke de nordiske folka der?

Ikke lett å si.

Men de hadde også en borgerkrig i Finland.

Det var vel de røde mot de hvite.

De røde var da kommunistene, og de hvite var patriotene/nasjonalistene, hvis jeg har skjønt det riktig.

Og de hvite, nasjonalistene vant.

Som jeg skrev ovenfor, så synes jeg det virker som at det er en kazhar/ashenazi-jøde/New World Order-agenda, mot nordiske folk, (etterkommerne av vikingene).

Antagelig, fordi vikingene, kasta Kazharene ut av kiev, i middelalderen:

https://johncons-blogg.net/2008/03/httpwww.html

Disse her Kazharene, var vel fra Asia eller Tyrkia, og hadde mørkt hår da.

Og de var egentlig hedninger, eller hadde noe gammeldags religion, men de tok til seg jødedommen, omtrent på samme måte, som Norge tok til seg kristendommen da, på 1000-tallet.

Disse Kazharene, tok til seg jødedommen, noen hundre år tidligere da, og ble så til Ashenazi-jødene, hvis jeg har skjønt det riktig.

Og det er de som vi kjenner som nåtidens jøder, de som er i Israel osv., hvis jeg har skjønt det riktig.

Og disse, Kazharene, var kjent for å være veldig krigerske osv.

Alikevel klarte vikingene å hive de ut av Kiev.

Da lurer jeg på, siden jødene ikke har hatt sitt eget land, om de er bitre på vikingene ennå, siden de ble kastet ut av Kiev, når de endelig hadde sitt eget land.

Eller om dette går enda lengre tilbake.

At disse Ashenaziene, har laget listige planer, for å hevne seg på vikingenes etterkommere, helt siden vikingene heiv dem ut av Kiev på 700-tallet, eller muligens enda lengre tilbake(?)

Og at ting som Svartedauen og slikt, og bruk av matvarer, som nordiske folk ikke tåler så bra (hvete, poteter osv), kan ha vært en slags listig hevn, mot de nordiske folkene da.

Noe slikt.

Og at kommunismen også er en del av en slik agenda.

Kommunismen, går jo på det internasjonale.

At man ikke skal nedprioritere det nasjonale, på bekostning av det internasjonale verdensproletariatet.

Det betyr vel at arbeiderne skal styre verden, at hele verden er et stort kommunistland, styrt av arbeiderne.

Men nå er det jo ikka så mange arbeidere som tidligere.

Og vi kjenner jo til dette fra Orwell’s Animal Farm, at noen dyr er likere enn andre.

Så for meg, så ligner kommunismen, på New World Order-agendaen, om at en elite skal styre massene, som er sauer da.

Dette ligner også, for meg, litt på jødedommens syn, på at jødene er Guds folk, og at de andre folk, da vel er mer som kveg/sauer(?)

Så jeg ser noen likheter her, det må jeg innrømme.

Det at Norge, og vel også Sverige, ikke har hatt noen borgerkrig.

Kan det være at det som i Finland ble avgjort i en borgerkrig, de hvite mot de røde, hvor nasjonalistene vant.

Kan dette i Norge og Sverige, ha foregått under overflaten.

At det foregår en slags krig, under overflaten, mellom kommunister og nasjonalister, i Norge, siden vi ikke har hatt noen borgerkrig.

Og det er derfor myndighetene bruker vanlige folk som ‘target guys’ osv.

Og at f.eks. omgangstonen i Norge er så uhøflig, f.eks. sammenlignet med England, hvor jeg bor nå.

At det er en krigersk/veldig uvennlig omgangstone i Norge ofte, på debattforum osv.

Og denne tonen, må vel ha kommet et sted fra?

I gamle dager, på 50 og 60-tallet, så var vel folk mer høflige?

Hvorfor bli alle kallt idiot, og det som værre er, så fort man skriver noe kommunister, eller andre, ikke liker, på et debattforum.

Burde man ikke ha en høflig tone mot sine landsmenn?

Eller er det kommunister, som er i krig mot sine landsmenn, og egentlig hater alt som har med Norge å gjøre?

Og at dette kan være et ledd i en krig mot nordiske folk?

Et ‘set-up’, av Kazharene/Ashenazi-jødene, som hevn mot vikingenes etterkommere, for det som skjedde i Kiev på 700-tallet?

Er dette en krig som er så integrert i samfunnet.

Har Kazharene fått såpass bra kontroll, at de kontollerer vikingenes etterkommere, som enkeltindivider i Norge, og driver å tuller med dem?

Altså at mange av de hvite, mørkhårede, er Kazharer, uten at andre folk skjønner det, og at disse fremdeles ønsker hevn, og bruker nordiske folk som slaver?

Og at dette skjer i de forskjellige stedene i Norge?

Er det sånn det er?

Noe er det nok i allefall.

Siden myndighetene driver å tuller med vanlige folks liv, og bruker de som target-guys, mot deres vilje og viten osv.

Så noe er det nok som foregår.

Men man får vel høre med direktoratet for sivil beredskap da, de vet nok hva som foregår.

Får man håpe.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Myndighetene, driver tydeligvis, å kjemper noe slags hemmelig krig, mot noe mafia osv.

Og det som skjer, er at myndighetene, har agenter, må man vel kalle det, på arbeidsformidlingen osv.

Det som skjedde med meg, etter militæret, var at jeg måtte søke jobber.

Så dro jeg på arbeidsformidlingen på Stovner, og en medarbeider der, begynte å kødde med meg, og lagde militær-aktige ordspill, som at jeg var ‘ferssssk’ på arbeidsmarkedet, og registrerte meg som adb (administrativ databehandling) kyndig, og ikke ‘edb’, som det skulle vært.

Han bare dreiv å kødda med meg.

Så dro jeg på arbeidsformidlingen ved Schous plass, noen uker senere, og da begynte en annen kar å kødde med meg, og sendte meg til en utlyst jobb, hos direktoratet for sivil beredskap.

Dette tror jeg bare var noe kødd, for å bruke meg som noe spion, mot noe mafia, i butikker, eller noe.

Jeg hørte det på stemmen deres, da jeg ringte, for å vite om jeg fikk jobben, at her var det noe som ikke stemte.

Det husker jeg ennå.

For hu kjente tydeligvis til noe, som hu ikke sa, hu dama som jeg prata med da, og sa jeg var på 3. plass av søkerne.

For hun hadde en sånn tone i stemmen, at hun fryda seg liksom, på en måte, uten at det skulle være noe grunn for det, for jeg var jo på 3. plass, det var liksom ikke noe gjevt over det.

Men hun her var sånn, at dette var noe spesiellt, og det ble ikke forklart for meg, på noen måte i det hele tatt.

Så om han karen på arbeidsformidlinga, på Schous Plass, var noe slags agent for myndighetene, og at de bestemte seg, for å kødde med livet mitt, og bruke meg som noe agent mot noe mafia.

Jeg hadde planer, om å jobbe som selvstendig næringsdrivende, med å utvikle dataprogrammer, og så ha en straight A4 kontorjobb, ved siden av, for å få noen inntekter, mens jeg drev å programerte programmer osv. da, som jeg hadde drevet en del med, som ungdom og student, på datahøyskole.

Så datajobb, var egentlig plan A, kontorjobb var plan B, men det endte med plan C, butikkjobb.

Men det samme skjedde vel også i England, da jeg fikk jobb på Arvato.

At dette var noe slags spion mot noe mafia, og at myndighetene, har agenter, på arbeidsformidlingene/vikarbyråene, og bruker en, som noe slags spion, eller noe kødd, i firma hvor det er mafia og sånn tull da.

Sånn at man ikke kan ha noe ordentlig liv, for da bruker de systemet, til å kødde med en, sånn at man aldri får kontroll, etter at myndighetene har kødda med en, på en måte som denne.

Det er i hvertfall dette jeg hadde i hue, når jeg våkna nå.

Så hvis man gjerne vil ha kontroll på livet sitt, og få en karriære, f.eks. som dataprogrammerer, så kan det tenkes, at myndighetene, kupper dette og bruker deg som noe agent i noe hemmelig krig mot noe mafia, sånn at du aldri får noe normalt liv.

Jeg mistenker også at familien kunne ha vært med på det her, på noen måte, siden de skulle møte meg samme dagen som jobbintervjuet, det var søstra mi og muttern, og det er mulig at det var den dagen vi så noe Kafka-film osv., selv om jeg ikke skal si det sikkert.

Men noe kødd var det nok, med dem.

Så det er nok en del som foregår under overflaten, i samfunnet vårt, og man blir kødda med maks, uten at man blir forklart hva dem driver å kødder med deg for, og hvordan denne køddinga skal foregå.

Fordi de sikkert bare sier masse dritt om deg, f.eks., og prøver å få noe mafia til å angripe da.

Så spionerer de på deg, og ser om de klarer å finne ut noe om mafiaen osv. da.

Sånn er det det virker for meg.

Men jeg får finne på noe annet å gjøre, jeg må prøve å få gjort noe jobb osv. også.

Men de myndighetene, de vil jeg advare om, at er noen frekke jævler, så de vil jeg gjerne advare mot.

Så da gjør jeg det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Krig mot vikingenes etterkommere?

Viser dette war-memorial i Liverpool, at det er en krig mot vikingenes etterkommere?

https://johncons-blogg.net/2008/06/man-fr-ikke-mer-moro-enn-man-lager-seg.html

https://johncons-blogg.net/2008/03/verden-i-krig-betyr-dette-war-memorial.html

Det var også slik i det firma i Cunard Building, som jeg arbeidet, Arvato Services Ltd.’s Microsoft Scandinavian Product Activation, at nordiske damer ble brukt som horer/slaver, eller i allefall var kontrollert, og ble fortalt hvor de skulle sitte osv., av folk som ikke var deres ledere på jobb, men heller vel ‘mobsters’, eller noe slik.

Så jeg vil advare mot det som foregår i det firma og den bygning.

Jeg vet at det nok jobber nordiske folk der enda, for jeg ser at de er innom min blogg/websted:

www.johncons.com

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Svar på dette indlæg Citér dette indlæg

Af: johncons d. 05/06/2008 Kl. 23:49 Tilføj til venne-listenSend privat besked Klag over dette indlæg Gå til min blog

http://debat.bt.dk/index.php?id=1&view=single_thread&cat_uid=3&conf_uid=56&thread_uid=12288

Nå er døgnrytmen min litt dårlig her, og jeg har fått meg noen timers søvn.

Når jeg våkner, så er det ofte jeg har en del ting i hue, siden det er mye som har foregått, som ingen forteller noe om, så jeg må prøve å legge puslespill inne i hue, så og si, for å ha noe sjangs til å skjønne hva som har foregått da.

Nå tenkte jeg tilbake til da jeg bodde på Skansen Terrasse, i Oslo, på 90-tallet, og til da jeg bodde på Bergeråsen, på Berger i Vestfold, på 80-tallet.

På Berger da, så var livet mitt spesiellt, for å være barn og tenåring.

Jeg hadde nemlig min egen leilighet.

Jeg bodde først på Bergeråsen, sammen med muttern og søstra mi og fattern, til jeg ble tre år.

Og jeg hadde besteforeldre, Ågot og Øivind, borte på Sand, en snau kilometer fra Bergeråsen.

Så jeg husker at fattern kjørte meg bort dit, etter at søstra mi Pia ble født.

For da husker jeg, at muttern var veldig opptatt av hu, og lot hun kjøre en sånn rød plast-traktor jeg hadde bl.a.

Det var vel egentlig, at jeg var vant til å ha muttern for meg selv da, så jeg protesterte ikke så mye i starten når søstra mi ble født.

Men det med traktoren, da ble det litt mye, for jeg husker jeg var så stolt av den traktoren, da jeg fikk den, selv om jeg nesten aldri brukte den.

Men det var vel det at muttern var så begeistra for søstra mi, og jeg var jo vant til å være enebarn, så det kræsja litt, da jeg var sånn to år, eller noe, når muttern ikke hørte på meg, da jeg sa at jeg ville ha traktoren selv.

Så da kjørte fattern meg bort på Sand, sånn onkelen min, Håkon, kunne mobbe meg litt, mens farmora mi, Ågot, hun var blid, og lurte på hva som hadde skjedd nå osv. da.

Så jeg husker litt av hva som skjedde der.

Men så en kveld, var det vel, så kjørte muttern avgårde, med meg og søstra mi.

Jeg mener vi muligens tok ferja over til Hurum, og dro til Klokkarstua, på Hurum, hvor hennes foreldre vel bodde da, før de flytta til Sætre, seinere.

Hvis jeg husker riktig da.

Og så flytta vi til Larvik.

Og da jeg var ni år, da hadde muttern fått enda en unge, halv-broren min Axel, og den første tida, så ble jeg sendt rundt i hele Larvik, for å gjøre ærend, og kjøpe alt mulig til huset da.

Så fikk muttern hjemmehjelp.

Så en dag, da jeg kom hjem fra skolen, så var det ei sånn gure der, eller hva man skal kalle hu.

En sånn myndig og streng dame.

Så det var egentlig ikke som å være hjemme lenger, det var som å være på skolen, eller en institusjon.

Jeg var jo vant, til å gjøre ærend hver dag, og gå i alle mulige butikker, og kjøpe alt mulig da.

Men ikke da lenger, da hu myndig hjemmehjelpen plutselig var i kjøkkenet, da man kom hjem fra skolen.

Men jeg var jo vant til, å ha noen penger da, siden, at jeg ble sendt for å kjøpe alt mulig.

Og jeg var veldig begeistra for sånne kronespill.

Eller knipsekasser, som de også ble kallt, selv om vi kallte de kronespill.

Men jeg brukte bare en eller to kroner da, og hvis jeg vant, så var det ikke sånn at jeg beholdt pengene selv alltid, det var jeg ofte for stressa til, med de ærende, så det husker jeg, at jeg ga de pengene til muttern, i hvertfall en gang, sånn at hu fikk tilbake mer penger enn hu skulle ha hatt egentlig.

Men da muttern skulle ha Axel, så hadde jeg sagt det til ei lærerinne på skolen, hu fra svømminga vel.

Og da sa muttern at jeg måtte si, at hu ikke skulle ha unge.

Og uka etter, så fødte hu lillebroren min, på sentralsykehuset i Tønsberg.

Så det var en litt rar tid det her husker jeg.

Jeg grudde meg litt for å fortelle hu lærerinna, at muttern ikke skulle ha unge likevel.

Og på svømminga, så hadde jeg ikke badehette, og muttern glemte å kjøpe hele tida, men sendte meg på Albert Bøe, en halvtime før de åpna, men der hadde dem ikke svømmehette.

Så hva hu dreiv med, det er vanskelig å si.

Muttern ringte forresten Albert Bøe en gang, da jeg var på besøk hos dem, etter at jeg hadde flytta til Berger.

Og da spurte hu Albert Bøe, hva det kunne komme av, at jeg var så flink i matte osv., når hu ikke var så flink.

Muttern hadde vel mørkt hår.

Så det her var veldig rart.

Fattern har jo også mørkt hår, men alikevel hadde jeg blondt hår.

Men det er mulig at det alikevel er mulig å få blondt hår da, hvis de blonde genene er tilstede i tidligere generasjoner, og det var de vel da.

Men men.

Hva skulle jeg skrive om nå.

Jo, hu strenge hjemmehjelpen, hu la noen mynter, i et glass på kjøkkenet, var det vel.

Og et par ganger, på vei ut for å komme meg ut av huset, så rappa jeg noen sånne 5-ere, som var før i tida, sånne kum-lokk, som de ble kallt.

Jeg rappa bare en av gangen da, og noen ganger en krone f.eks.

Jeg var litt irritert på den tida, for hu nye lærerinna, i 3. klasse, behandla meg dårlig, og jeg likte ikke at det plutselig dukka opp en hjemmehjelp hos oss, det var nesten som å være på institusjon hele dagen.

Så da var jeg mest ute.

Og smallt i dørene og maten vår var ofte ikke spiselig, husker jeg, på den tida, så den havna oftest i søppla.

Så det ble til, at jeg flytta til fattern da, et par måneder ute i tredje klasse.

For muttern orka vel ikke mer, og jeg savna egentlig det stedet, for de i familien jeg hadde der, og ikke så hysteriske, som muttern var noen ganger.

Og onkelen min Runar og dem var på besøk der ofte, og onkelen min Håkon og dem bodde også på Bergeråsen, så jeg hadde masse fettere og kusiner osv., som jeg kjente, men som jeg nesten aldri så, så jeg hadde mye slekt og familie der da.

Etter at jeg hadde bodd på Bergeråsen, i ca. et halvt år, så flytta fattern ned til Haldis, ei dame som var mora til Jan Snoghøj, i sykkelklubben.

Fattern hadde begynt å trene, på syklinga, etter at jeg flytta dit.

Og jeg begynte etterhvert å spille fotball, på Berger IL.

Men det var det samme her omtrent, fattern sa ikke noe om denne flyttinga, plutselig en dag, så kom han ikke hjem om kvelden, så da satt man der aleine, og så på TV da.

Så det var litt rart.

Men men.

Da jeg ble 11 år, så trengte jeg større leilighet, sa fattern, så da ble det en tre roms, i stedet for en to roms.

Med egen hage, så jeg kunne spille fotball osv.

Det hadde bodd en familie, Stenberg-familien, der før, to voksne og to barn.

Så Gry Stenberg, som var venninne med ste-søstra mi, Christell Humblen, hu dukka ganske ofte opp der, for hu følte seg vel hjemme da.

Untatt etter en gang da jeg heiv hu ut, mest for morro skyld men.

Men sånn er det.

Etterhvert, så ble jeg veldig mye mobba på ungdomsskolen osv.

Og jeg var den siste i klassen omtrent, som kom i puberteten, og jeg husker det var en episode, når jentene i klassen, på ungdomsskolen, det var vel Irene Lippert, fra Svelvik, blant annet, som hadde stått og kikka på oss guttene i dusjen, etter gymen.

Og da, så spurte Karl-Fredrik Fallan, hvem hu hadde sett, og da nevnte hu mitt navn, blant annet.

Og da kringkasta han det, at jeg burde være flau for det, fordi jeg var sent i puberteten da, så det var skikkelig pinlig og driti ut da, skjønte man.

Jeg var ikke vant til å være sist i noe som helst, så det her var litt flaut, husker jeg.

Så jeg holdt meg mye hjemme i leiligheten, de åra jeg gikk på ungdommskole i Svelvik, og på videregående i Sande.

Jeg hadde jo rota masse med de jentene på nedre del av byggefeltet, Nina Monsen og Gry Stenberg, og også litt med hu dattra til dama til Haldis, Christell Humblen, for hu var egentlig ikke stesøstra mi, for vi bodde ikke i samme hus da.

Men hu Nina Monsen, bodde jo omtrent hos dem, så da ble det sånn, at jeg så på Christell og Nina, som to jenter, som var kjente av familien min, og ikke som søstra eller søstrene mine.

Jeg hadde jo masse familie, både på Berger, og i Larvik, så det var ikke sånn at jeg absolutt synes at jeg trengte å ha Haldis og dem i familien, det var mest at jeg prøvde å få til en fredsavtale, må man vel si, at jeg var der nede noe det første året, etter at fattern og hu ble sammen da.

Haldis ble sur, fordi jeg ikke sa takk så høyt osv., men var litt sjenert.

Men jeg var egentlig sur selv, fordi, plutselig, så begynte fattern å bo der istedet.

Og jeg fikk ikke bo der.

Og jeg hadde ingen andre, som bodde i samme leiligheten.

Og Haldis brydde seg nok ikke så mye om hvordan jeg så på dette.

Og nok heller ikke fattern.

Og nok heller ikke ungene til Haldis, Jan og Viggo Snoghøj, og Christell Humblen da.

Hu Nina Monsen bodde jo der nesten og, og hu oppførte seg alltid fint, så hu skal jeg ikke klage på, men hu bodde jo egentlig hos onkelen sin da, selv om hu var mer hos Haldis og Christell, og vel under kontroll, av Christell, som var veldig dominerende, overfor venninner vel, i hvertfall på den tida.

Men men.

Men det ble jo til, at jeg rota litt med de jentene, på forskjellige anledninger, opp i gjennom årene, uten at det ble noe alvorlig som skjedde, så jeg var liksom ikke helt desperat etter jenter heller.

Så da jeg fant ut at jeg var sist i klassen i puberteten, så synes jeg det var så flaut, så da holdt jeg meg litt unna jenter, i de årene jeg gikk på ungdomsskolen, og de første årene på videregående.

Jeg tenkte at jeg fikk heller ta det igjen ved senere anledning, jeg synes det var så flaut at Irene Lippert, og Karl Fredrik Fallan, i klassen på ungdomsskolen, dreit meg ut, for det her.

Så sånn var det.

Så en vanlig dag for meg, f.eks. de første årene jeg gikk på videregående, var vel ganske rolig.

Jeg dro på skole, (de dagene jeg følte for det, og forsov meg også ofte, jeg var litt deprimert pga. mobbinga og familieforholdene, selv om farmora mi Ågot, hu støtta meg, alltid, når jeg klagde på Haldis, og sa at fattern skulle heller valgt hu Margrethe i Oslo, men men.).

Så noen dager etter skolen, så dro jeg bort til farmora og farfaren min, og prata litt dritt om Haldis osv. med farmora mi.

Så lagde hu middag eller varma opp middag, litt forskjellig.

Så fikk jeg noen penger av fattern, som sikkert hadde dårlig samvittighet.

Så dro jeg i butikken, og kjøpte masse potetgull og godteri, og tegneserier og aviser, og milkshake osv.

Og cola.

Minst en halvliter hver dag.

Og appelsinjuice, aldri melk, for mutter serverte meg så sur melk en gang, så jeg fiksa ikke å drikke det.

Så dro jeg hjem å så på tv.

Det var sjelden jeg gjorde lekser, for da ble man ganske mobba.

Men jeg leste til prøver da.

Og i helgene så han jeg ofte med to kamerater, som het Ketil og Øystein, og vi så på de siste Rambo, Rocky, Swartzenegger, Mad Max, Splatter, og alt mulig slags filmer, og spill på C64 osv da.

For tremenningen min Øystein, var fra Lørenskog, og fikk tak i alle slags nye filmer der da, et halvt år før de kom på kino osv.

Og noen ganger, så raidet jeg barskapet til Haldis og fattern, og da hadde jeg og noen i klassen, fest da, selv om det ble litt rart å drikke det greiene, det spørrs hva man blanda.

Men men.

Vi låste aldri døra der, på Bergeråsen, hverken jeg eller fatter og Haldis og dem, vi behøvde ikke å gjøre det, sa fattern.

Så jeg var ikke så mye ute og ‘leika’, med de andre folka der.

Jeg var vant til å være hos farmora mi og farfaren min, og der var det veldig rent og ordentlig, farmora mi var veldig flink til å holde reint, kjøkkenet og hele huset, var alltid skinnende reint.

Og jeg leste Aftenposten og Drammens Tidende, og hvis det var noe kontorarbeid jeg trengte å gjøre, så var det kontor der, og snekkerverksted, så det var mye å finne på.

Og om sommerne, så dro jeg til Brighton og Weymouth, og til tanta mi i Sveits en sommer.

Det var spesiellt en sommer, sommeren 1985, må det vel ha vært, da jeg fylte 15 år, som var spesiellt kul.

Da var jeg på språkreise i Brighton.

Og da, så bodde en svenske fra Gøteborg der, som var på min alder.

Og vi bodde nesten i sentrum av Brighton.

Og jeg så vel egentlig yngre ut enn 15 år og, og jeg var vel den yngste der, vil jeg tippe, så jeg var ikke vant til å være i byer som Brighton noe særlig, for å være ærlig, men jeg hadde jo bodd et og et halvt år i sentrum av Larvik før da, og også i sentrum av Østre Halsen, enda tidligere.

Men han svensken, kjente masse andre svensker, og dem dro meg med på byen første kvelden.

Da drakk vi boksøl dem hadde, og vi gikk i spillehallene, som var veldig mange.

Og jeg hadde reisesjekker, men de hadde jeg jo ikke fått casha inn, første dagen.

De regna feil i banken, så jeg fikk reisesjekker for 10 ganger kursen av norske kroner.

Jeg hadde vel 3000 norske ca., som jeg skulle få reisesjekker for.

Så fikk jeg noe sånt som 3.000, eller 30.000 pund, eller noe, fra Svelvikbanken.

Så da måtte fattern snu, og kjøre tilbake, så fikk jeg vanlige reisesjekker.

Da ble jeg litt irritert på fattern.

Da synes jeg han var i overkant kjedelig, husker jeg.

Men men.

Første kvelden, så hadde jeg vel bare noen mynter, som jeg må ha fått av fattern antagelig.

De var jo i England, noen år før, med bil, da onkelen min Håkon, blei så forvirra, av venstrekjøringa, at han trykte på gassen, istedet for bremsen, da han skulle bråbremse, med kollisjon som resultat da.

Har jeg hørt et par ganger, minst senere, selv om jeg bodde i Larvik da.

Men men.

Jeg så jo alle spilleautomatene, og hadde drukket øl, så ble alle folka borte, og jeg var aleine i spillehallene i Brighton, første kvelden der, som 15-åring, og det var vel 15-20 minutter å gå til Lancaster Rd., eller hva den gata het, den het vel noe sånt.

Og jeg hadde bare gått den veien en gang, og da med noen skravlete svensker, mens vi drakk masse øl da, som jeg fikk av dem.

Og jeg hadde jo ikke tenkt at jeg skulle miste de folka ut av syne, så jeg hadde jo ikke noe penger, og ikke noe lapp med adressen, for den lå i huset til farmora mi, på Sand.

Så gikk jeg i 5-10 minutter da, den delen av veien jeg huska.

Da var det en taxi-sjåfør, som hadde pause, utenfor en telefonkiosk, på veien opp fra sentrum av Brighton da.

Så fikk jeg låne 2 pund i 10-pence mynter, av han.

Så ringte jeg fattern, som var hos Haldis.

Så dro han til farmora mi, Ågot.

Så ringte jeg dit, 10 minutter senere ca.

Så leste han adressen da, så kjørte taxi-sjåføren, en inder, eller Sri Lanker, eller noe sånt, kanskje, dit.

Da hadde de svenskene, fortalt meg, at jeg bodde i huset på andre sida av gata.

Så jeg gikk dit.

Og da kom nabo-dama ut.

Så taxi-sjåføren, måtte lyse på døra, der jeg egentlig bodde da.

Så sånn var det.

Så jeg lurer på om det var noe rart som foregikk.

Fredrik Axelsson, het vel han svensken.

Han fotalte meg, at det var fire-fem, store syndikat, eller konsern, eller noe slikt, i Sverige.

Og at faren hans, var sjefen for et av de.

Så sånn var det.

En gang, så dro jo jeg og fattern og Halis og Pia, til Gøteborg.

Det må ha vært tre-fire år, eller noe, før dette.

Og da kom vi til hotellet.

Hotell Europa?

Noe sånt.

Det var ganske stort casino der, husker jeg.

Og da, ble fattern og Haldis, igjen på hotellet.

Så sa fattern at vi skulle ta taxi til Liseberg.

Vi hadde ikke vært der før, men vi kjøpte sånn dagskort, eller kupponghefte da, så vi kunne prøve nesten alle karusellene.

Så ble det enda seinere på kvelden, dette var samme kvelden vi kom dit.

Og da, så ble det på tida å dra til hotellet da.

Men den gangen, så hadde jeg penger til taxi da, jeg var vel mer ansvarlig da, det var bare meg og søstra mi, og ingen som ga meg boksøl, eller noe.

Så da huska jeg navnet på hotellet, selv om det var sånn, at vi var på hotellet, en halvtime kanskje, maks, før det var i taxi til Liseberg.

Så det var bare flaks, at jeg huska navnet på hotellet, etter alle karusellene.

Det var vel året før, at fotballlaget dro til Gøteborg.

Så det var vel i 1982 kanskje, eller kanskje 1983, noe sånt.

På sommeren da.

Da vi kom tilbake til hotellet, det var vel mørkt alt.

Da banka vi på hos fattern og Haldis da.

Men de var visst opptatt med sitt.

Så søstra mi, foreslå, at vi skulle gå og kikke litt, etter at vi hadde sitti der, en halvtime, eller time.

Jeg var litt skvetten da, for jeg tenkte litt på hvordan det ville ha gått, hvis jeg ikke hadde huska navnet på hotellet.

Men vi gikk å så på casinoet da.

Selv om jeg synes det var kjedelig.

Jeg hadde jo vært med fattern og onkelen min, Runar, på Kiel-ferja, og med danskebåten noen ganger.

Og fattern, hadde kjøpt roulette-spill, husker jeg.

Og vi spillte om penger noen ganger, for moro skyld.

Så det var litt kjedelig der, husker jeg.

Og vi fikk jo øl og sånn, hvis vi ville.

Det var bare å ta fra garasjen, eller fra barskapet da, og ingen sa aldri noe om det.

Så det var egentlig ikke så spennende.

De eneste gangen jeg gadd å drikke øl f.eks., var hvis jeg ikke hadde penger til Cola, og det var ikke så ofte.

Så sånn var det.

Så det var litt kjedelig.

Men så enda en time seinere, så var dem vel ferdig på hotell-rommet, så da fikk vel jeg og søstra mi, nøkkelen til rommet vårt da.

For det hadde vi ikke fått allerede.

Det er mulig i at fattern ønska å bli kvitt meg og søstra mi da, i Gøteborg, og meg spesiellt da, i Brighton.

Og at fattern er noe mafia, og har kontakter i noe svensk mafia da, og lagde et ‘set-up’, for å bli kvitt meg, i Brighton, i 1985 da.

Jeg ville vel ikke sett bort fra det.

Og når jeg prater med fattern på telefon nå, (som jeg har slutta med nå da, riktignok, jeg har kutta ut kontakten med fattern nå).

Men da vi prata på telefonen, litt tidligere, så sa fattern ting som Co2, uten noen foranledning.

Så det var noe kode, for at jeg var kjedelig, vil jeg tro.

Så at han er noe mafia-greier, av noe slag, det vil jeg ikke si er utenkelig.

Selv om det er litt rart å tenke på.

Men hvordan folk, er det som lar ungene sine bo aleine fra de er ni år da?

Noe må i hvertfall være gæernt.

På Berger, var det også ganske tøft.

Men jeg får ta en pause nå, så jeg får jeg heller skrive mer senere anledning.

Vi får se.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog