johncons
  • Etter det her med sommerfuglhoven, så ble Christell sjuk da.

    Hu lå inne på det ene rommet der.

    Og jeg fikk egentlig ikke lov å gå inn.

    Men jeg sneik meg inn der en gang, med noen danske donald-blader, eller noe da.

    For det var litt kjedelig der, for de jugoslaviske, eller kroatiske ungene da, fikk vi ikke leike med.

    Og ungene til Runar og Håkon og Stenberg-familien, dem var jo på camping-plassen på andre sida av byen.

    Så det var jo ikke så mye for meg å gjøre da, etter at Christell ble sjuk.

    Og sommerfuglhoven var jo ødelagt.

    Jeg spurte om hu var sjuk.

    Og det var hu sa hu.

    Så la jeg de Donald-bladene der da.

    Hu virka ikke så pigg husker jeg.

    Men det var forskjellige versjoner vel.

    Det var at hu hadde tråkka på noe insekt, eller noe, i sjøen, på stranda vi var første dagen.

    Og at hu hadde blitt smitta av fuglen som var sjuk, siden den ikke kunne fly.

    Og det var noe med at Haldis var skikkelig bekymra, og så hadde kona, eller bestemora i huset, kikka på hva som feilte Christell da, for det var visst alvorlig.

    Og hu hadde visst redda livet hennes, eller noe, sa Haldis, for det noe med noen kålblader, som hu la på panna eller noe, for å kjøle ned, eller noe.

    Så en av de siste dagene, så kjørte fattern og jeg, inn til sentrum, i amerikanern da.

    Og da gikk vi i en sånn konfekt-forretning.

    Fordi fattern kjøpte en sånn konfekt-eske til kona.

    Der hadde dem vel flere titalls forskjellige konfektesker.

    Og jeg tror dem bare hadde konfekt i hele butikken.

    Eller storkiosk, kan man kanskje kalle det.

    Og bare sånne store, fine, forseggjorte esker.

    Jeg synes vel det var litt kjedelig, så jeg dro vel i butikken som var like ved.

    Der dem hadde potetgullet, som Håkon sa var greit, du måtte bare strø på salt og pepper.

    Hvis jeg husker riktig.

    Og på veien ned, så fant Christell ut, at Fanta smakte forskjellig i hvert land.

    Det husker jeg hu sa, når vi stoppa i en sånn vei-resturant i Italia, som gikk over veien, eller noe, mener jeg å huske.

    Men på hjemveien var alle stille vel.

    I Italia, så hadde dem gjerder langs motorveien, som var fyllt av kjempesvære reklameplaketer.

    Og det var krabbekjøring.

    Jeg husker ikke hva dem kaller det, når bilene stopper opp i kø på motorveien.

    Men noe er det vel.

    Og vi dro hjem, vel nesten en uke før Runar og Håkon og dem.

    Enda vi dro ned dit en dag eller to seinere.

    Men vi tok dem nesten igjen da, husker jeg vi fant ut seinere på campingplassen eller noe.

    At det hadde vært fullt på hotellet vi spurte på, og da var det Runar og dem som hadde tatt siste rommet eller noe, så vi måtte finne et annet hotell.

    Vi lurte på om det var noe sånt.

    Så fant vi et annet hotell, hvor vi spiste hummer husker jeg.

    Jeg tror det var i Jugoslavia.

    Første kvelden der.

    Hjemveien var ganske kjedelig i forhold vel.

    Men jeg husker da vi kom hjem.

    Så hadde jeg, tre-fire måneder før, eller noe, bestilt digital klokke, til 299 kroner eller noe, fra noe postordrekatalog, eller noe.

    Og i 1980, så var det ikke mange som hadde klokke med digitalt ur, stoppeklokke, nedtelling, alarm, ikke minst, osv.

    Så jeg gleda meg sjuk til å få den klokke, i månedsvis da.

    Så når vi kom hjem da.

    Så var det vel seint en lørdag kveld eller noe.

    Posten fikk vi bort på Sand, i postkassa til Ågot og Øivind.

    Fattern jobba jo på verkstedet der, og jeg spiste jo middag der, hver dag etter skolen.

    Så det funka helt greit.

    Fattern sa at Ågot var på hytta, nede ved Snippen der, som vel tilhørte noen av søsknene hennes, eller Øivinds da.

    Det sa han vel dagen før da.

    Jeg lagde en plan, for å sjekke om klokka hadde kommet da.

    Jeg skjønte jo at det ville være låst der da.

    Men jeg var ikke helt sikker på det her med hytta osv.

    Hvor Ågot egentlig var, og hva hu gjorde der.

    Det hørtes litt rart ut.

    Og hvor kan Øivind ha vært da.

    Ikke lett å si.

    Men jeg lagde en plan.

    Det var vel for tidlig å vekke Ågot da, regner jeg med.

    Men vi hadde, eller jeg hadde vel da, siden jeg bodde i leiligheten i Hellinga aleina.

    Fattern bodde jo nede hos Haldis og Christell.

    I en av skuffene på kjøkkenet, så hadde vi en syv-er nøkkel, eller et eller annet rart noe.

    Jeg hadde vel nøkkelknippe til huset i Hellinga, og der tror jeg at jeg hadde åtter-nøkkel, som passa til de fleste vanlige dørene.

    Men jeg huska fra før, fra å ha leika med dørene i huset til Ågot, at åtter-nøkkel ikke passa til kjeller-døra til Ågot.

    Der pleide det vel å stå en nøkkel på innsida av døra muligens, eller hvordan var det da.

    Hm.

    Jeg tok med den litt u-standard innedør-nøkkelen, som lå i kjøkkenskuffen i Hellinga da.

    Planen var å gå inn i kjellern i huset på Sand.

    Og så gå opp den bratte trappa, og låse meg inn til huset da.

    Fordi de kjellervinduene, var sånn at man kunne åpne dem fra utsida.

    På en eller annen måte.

    Så det gjorde jeg da.

    Det var vel fordi at vi lempa ved ned i kjelleren da.

    Og da kunne vi åpne vindu fra utsida.

    Men det var skikkelig høyt å slippe seg ned, husker jeg.

    Det var sånn at det kunne gå på helsa løs, at du kunne slå hue i vinduskarmen, eller brekke eller forstue beinet eller noe, hvis du ikke havna riktig i den lave vedhaugen som var da.

    Det var små kjellervinduer, og man måtte slippe seg ned 1.5 meter eller noe kanskje.

    Hvis ikke mer.

    Og det var ikke så lett å se hvordan man landa, siden vinudu ikke var så svært.

    Men så gikk jeg opp trappa, låste meg inn, med nøkkelen jeg hadde tatt med fra Bergeråsen.

    Det var flaks jeg tok med den nøkkelen.

    For det var så høyt opp til kjellevinduene, så jeg er ikke sikker på at jeg hadde klart å komme meg ut igjen.

    Hvis jeg ikke hadde stabla masse greier under vinduet da.

    Men det var skikkelig høyt, så da måtte jeg nok ha leita og plundra en stund.

    Men men.

    Det var noe gamle radioer nedi der, som jeg kanskje kunne ha brukt til å stå på, men da hadde vel Håkon blitt sur, for han var så glad i å skru på gamle radioer, husker jeg Ågot sa.

    Men men.

    Så fant jeg klokka da.

    Og jeg hadde bare sett digital klokke en gang før.

    Det var kameraten til fattern, Atle, fra Oslo, som hadde det.

    Det var vel i 77 eller noe, kanskje.

    Men den var ikke så bra som den jeg kjøpte da.

    Men det her var jo 2-3 år seinere.

    Og jeg var nok ganske borskjemt og fikk mast meg til sånn klokke osv.

    Men jeg synes den klokka til han Atle var så kul.

    Jeg hadde aldri sett sånn klokke før, bare klokke med visere.

    Så når jeg så sånn klokke i postordrekatalogen, da maste jeg vel i dagevis, så fikk jeg klokka.

    Men det tok flere måneder å få klokka, så jeg ble nesten gæern.

    Og reima på klokka, gikk ikke ann å stille ordentlig til den pinglete armen min.

    Så klokka hang og slang rundt håndleddet.

    Men jeg var skikkelig kry alikevel, som hadde digital klokke osv.

    Jeg tror ikke det var mange andre på skolen, som hadde vært på ferie til Jugoslavia, og som hadde fått digital klokke den sommeren.

    Og på vinteren før, så hadde jeg vel mast til meg TV-spill, med sånn squash-spill, eller hva det heter igjen.

    Og fattern hadde jo svær Amerikansk bil, med elektriske vinduer og air-condition osv.

    Så jeg var nok litt kjepphøy på den tida.

    Så da Petter og Christian, var med bort på Sand, for å spille TV-spill, var det vel.

    Så prata jeg om hotellet i Jugoslavia da, hvor vi var andre dagen eller noe.

    Med to svømmebasseng, eller hva det var.

    Og klorvann var det vel, og ikke saltvann vel.

    Og man kunne sitte i fred og ro, og fattern og dem kjøpte vel drinker i sola da.

    Og Christell var flink til å svømme, for hu hadde gått på svømming med Haldis, da hu var enda mer snørris.

    Og jeg kasta noe nøkkel eller hva det var, ned på bunnen av bassenget, og dykka etter den da.

    Det var artig husker jeg.

    Det var ikke noe sånne gærne unger eller badevakter, som klagde på at man ikke hadde badehette.

    Som det var på det andre hotellet vi dro til en dag, når fattern klagde på at det var så mange feite tyskere der.

    Men vi måtte kanskje ha rom på det første hotellet, for å være der, det er mulig.

    Men da påstod Petter og Christian, at dem også hadde vært på det her hotellet da.

    Og helt alvorlig, at der hadde dem vært, samme sommeren osv. da.

    Men dem ga seg til slutt, og innrømte at dem jugde.

    Og så stakk dem av vel, og haika med noen bort til Bergeråsen.

    Så jeg var vel litt kjepphøy, fordi vi hadde vært på så kul ferie.

    Så det var kanskje ikke så kult å høre på.

    Mens vi spilte TV-spillet mitt, eller hva vi gjorde.

    Og mens jeg sikkert skrøyt av klokka og.

    Og hver gang vi kjørte fra Sand til Bergeråsen, og dem satt på, så kunne jeg bare mase på fattern, så kjørte’n til slutt til Berger cafeen, og da fikk jeg kjøpe godteri der.

    Jeg kunne si, at nå hadde jeg bodd der et år, siden jeg flytta dit fra Larvik, så da kunne vi feire det med å dra på kafeen og kjøpe godteri, så det funka, hvis man maste veldig mye.

    Og da spiste vel sikkert jeg alt godteriet sjæl da.

    Men vinteren etter det her, var det vel.

    Så var det skøyter på TV.

    Og Norge vant gull, sølv og bronsje.

    Det var vel en søndags formiddag.

    Og fattern satt opp i Hellinga, sammen med meg, og så på skøyter.

    Det var litt snodig.

    Fordi han bodde nede hos Haldis da, og så ikke så ofte på skøyter.

    Han var vel ikke så våken kanskje på søndager oftest, han drakk vel kanskje mer på lørdager enn vanlig.

    Uten at jeg skal si det hundre prosent.

    Men det var ikke så ofte han var opp i Hellinga på den tida.

    Men så banker det på døra.

    Så er det Willy, stefaren til Petter og Christian.

    Som står der, likbleik og helt anstrengt i tryne.

    Jeg gikk og henta fattern, for han så så rar ut.

    Så sa’n til fattern, at Tove er død.

    Og da kom Kripos, så noen uker etterpå, så sa fattern, at Kripos hadde sagt at det var hjerneblødning.

    Og da flytta Petter og Christian, til faren dems, Carl-Otto, eller noe vel, i Acapulco, og siden Malaga da.

    Men det var trist husker jeg, for hu var skikkelig grei hu mora dems.

    Jeg trivdes ikke så bra hos Haldis og dem.

    Men hu Tove var alltid blid og hyggelig.

    Hu var fra Nord-Norge eller noe vel.

    Så hu var ikke så sur som Haldis.

    Og Håkon synes jeg var litt slitsom noen ganger, så var ikke så mye hos dem.

    Men hos Petter og Christian og dem, så fikk jeg lov å være noen ganger, hvis det var kjedelig å være aleine om kvelden i Hellinga osv.

    Så det var jo kult da.

    Så det var ikke så kult når Willy dukka opp på døra en søndag, og sa at Tove hadde dødd.

    Det var like etter at katta mi, Pusi, norsk skogkatt, som vi hadde fått på Østre Halsen, sommeren 76 eller noe vel, døde.

    Så det var ikke så artig tid.

    Men sånn er det, alt kan vel ikke være like artig.

    Så etter det, så hadde jeg ikke så mange kamerater på Bergeråsen som jeg hang med så mye.

    Untatt når Tom-Ivar og dem flytta dit da.

    Men dem var jo fra Finnmark eller noe, og var litt sånn rampete, eller noe.

    Og Kjetil da, som var naboen til Tom-Ivar og dem, som jeg hang med etter at Tom-Ivar og dem flytta.

    Men han var ikke sånn at han spilte fotball osv.

    Men vi dreiv med data og elektronikk osv.

    Og så hang jeg med Ulf og Carl og Espen i klassen da.

    Men ikke så mye egentlig.

    Det var ganske mye mobbing og ulevelige forhold i klassen.

    Og mye av det gikk ut over meg, av en eller annen anledning.

    Så det var vel ikke sånn at alle årene var like kule som det året når vi dro til Jugoslavia osv.

    Men det er vel sånn det er.

    Alt kan vel ikke være like kult.

    Og man skjønte jo det, at ungdomsskolen, varte jo bare ut niende klasse.

    Og at når niende klasse var ferdig, så var ungdomsskolen ferdig og.

    Så da skjønte man jo det, at selv om ting var døve et år, så var det jo en ny skole osv. et år eller to fram i tida da.

    Så da skjønte man jo det, at det var bare å tenkte framover å komme seg gjennom det.

    Omtrent på samme måte som jeg tenkte på militæret, med alle befala, som drev å kommanderte osv. hele tida.

    At det varte jo bare fram til sommeren, så det var bare å bite tenna sammen, å komme seg gjennom det.

    Så slapp man de her befala, når de 11-12 månedene var ferdig, og det ble sommer osv.

    Så da er det jo ikke så ille da, da er det jo bare å komme seg gjennom det på viljestyrken.

    Så har man motivasjonen, at da har du livet ditt tilbake igjen, når du er ferdig med det her greiene, som man kanskje ikke synes er så artig, når man har bodd aleine i Hellinga og Leifaret, siden man var ni.

    Så da er man vel ikke så begeistra for å bli kommandert med.

    Og det var vel egentlig ingen av fattern, eller besteforeldra mine, eller muttern, når jeg var i Larvik, som bestemte over meg.

    Jeg bare skreik tilbake til fattern, og da ga som oftest han seg, av en eller annen anledning.

    Dem klagde, noen damer som bodde på gamlehjemmet, 200 meter eller noe, fra leiligheten i Hellinga 7 B, at dem kunne høre det når jeg og fattern krangla.

    Hu dama synes visst det her var artig.

    Det var mulig det var biblotek-dama, eller noe sånt noe, for dem hadde det der noen år.

    Det er mulig, skal jeg se om jeg finner noe annet å gjøre her.

    For det er vel grenser for mye man skal skrive og antaglig.

    Vi får se.

  • Tema: Hippie-bevegelsen

    cons [2413] 15.09.07 17:07 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
    Hippie-bevegelsen var vel politisk(?).

    Var bare en ting jeg lurte på, hadde dem hippier i Jugoslavia (Istra halvøya), rundt 1980?
    KungFu [3055] 15.09.07 20:31 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
    Hippiene må nok kunne betegnes som politiske, selv om det ikke var egne Hippie- partier e.l. Hippiene oppsto på begynnelsen av 60- tallet, og blir regnet som en “mot- kultur” (som protesterte mot det bestående). De fleste hippiene tilhørte nok venstresiden.

    Politisk sett kan en finne enkelte kerakteristikker av hippiene, først og fremst gjelder dette pasifisme. Hippiebevegelsen hadde sin storhetstid mot slutten av 60- tallet, og da i forbindelse med kraftige protester mot Vietnamkrigen og atomvåpen. Ellers på den “politiske agendaen” var nok også en veldig liberal holdning til narkotika og seksualitet, som veldig mange så under Woodsock- festivalen.

    Ellers var det nok også hippiebevegelsen ganske “religiøs”, i den forstand at mange var tydelig inspirert av østlig mystisisme og religion. Mange var også vegeterianere (i tråd med buddhismen).

    Det var nok enkelte hippier i øst- europa, som Jugoslavia også, men neppe i stor skala.
    Rampage [3326] 15.09.07 22:13 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
    Kan vel sees på som en sosial bevegelse. En såkalt “pressure group” med politiske hensikter.
    ________
    Froland Rednecks

    “Your daddy works in porno, now that mommys not around. She used to love her heroine, but now she`s under ground.”
    baldviking [10858] 15.09.07 22:42 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
    Hippie-bevegelsen var mer politisk i Europa enn i USA. De opprinnelige hippiene var alltid mest fokusert på indre utvikling, mer enn samfunnsutvikling. Det startet forøvrig i Europa med beatnikene, utviklet seg i USA med hippiene og kom tilbake til Europa i form av et bredt, folkelig opprør løst fundert i tanker fra den politiske venstresiden koblet med visesang, rock og sær kleskodeks. Ja, man hadde slike i Øst-Europa, også i Sovjet, men de kjørte sjelden folkevognbuss. Jugoslavia hadde ellers såpass åpne grenser og stort innsig av vestlige turister at der fant man mye de samme motene som hos oss.

    [Endret 15.09.07 22:42 av baldviking]

    http://vg.transact.no/Item.asp?GroupID=131&Group=Politikk+%2D+Internasjonal&ThreadID=1275400&Thread=Hippie%2Dbevegelsen&Page=-1#19446458

  • Tema: Sommerfugl hov

    cons [2412] 15.09.07 16:57 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
    Husker vi var i Jugoslavia når jeg var snørris, var vel sommeren jeg fylte 10 da.

    Stesøstra mi, var vel 2-3 år yngre, hu var med.

    Og stemora mi og fattern. (Og resten av slekta på campingplassen).

    Jeg pleide å jakte sommerfugler der, og dem hadde veldig mange forskjellige.

    Jeg fikk en hov en av de første dagene.

    Så etter en ukes tid kan det vel ha vært, så lånte stesøstra mi hoven, og kom tilbake grinene og hoven i fillebiter.

    Hu sa ikke hva som hadde skjedd.

    Var det ulv hu hadde møtt eller?
    cons [2414] 15.09.07 17:28 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
    Jeg husker da vi dro derfra.

    Stemora mi takka og sa hadet til kona med kålbladene.

    Men i bilen så var a ganske opprørt, hu sa hu hadde bare bjeffa adjø
    til han karen i 40-50 åra, eller hvor gammal han var.
    cons [2415] 15.09.07 17:30 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
    Jeg trur det må ha vært han hu mente i hvertfall, jeg hørte bare hu prata med fattern.

    http://vg.transact.no/Item.asp?GroupID=142&Group=Jakt%2C+Fiske+og+Friluftsliv&ThreadID=1275397&Thread=Sommerfugl+hov&Page=-1#19446697

  • Så, var det vel kanskje noe sånt som dagen etter vi kom hjem fra Pula.

    Da tok han sønnen i huset der, og sa noe om at jeg skulle bli med dem, eller noe.

    Det var en hel haug med unger, kanskje 5-6 fra Jugoslavia da, og Christell og meg fra Norge.

    Så dukka det plutselig en naken jente på min alder.

    Og han sønnen i huset, dreiv å presanterte meg og sa navnet hennes osv. da.

    Her er hun og hun da.

    Vi var jo sånn 9, 10 år da, så jeg synes kanskje det var litt i eldste laget å fly rundt naken blandt folk og gjester fra Norge osv.

    Jeg husker jo, når jeg og søstra mi var med muttern og stefattern ut i skjærgården utenfor Nevlunghavn, var det kanskje, da vi var sånn 3-4 år osv.

    Da tilta muttern noen ganger, og hu hadde vel glemt å ta med badetøy da.

    Så da lagde hu blomsterkranser av noe løvetann eller noe, så sa hu at var blomsterbarn og sendte vårs til å gå rundt på stranda der i nettoen osv.

    Så jeg tenkte at hu her jenta hadde noe sånn hippiefar eller noe sånt, som var litt sånn streng og myndig, og som insistesterte på at hu skulle være sånn hippie blomsterbarn, som muttern hadde plapra om, sånn 4-5 år før da.

    Bare at dem var litt treigere ute, nede i Jugoslavia, med hippie-ting osv.

    Og at faren var litt treig til å skjønne at dattra begynte å bli litt for gammel, når hu var i 9-10 års alderen, til å gå rundt i nettoen i hagen til naboen osv.

    Det var sånn jeg tenkte det måtte være.

    Så selv om de Jugoslaviske ungene smilte osv., så ble jeg litt skeptisk til å prøve å bli kjent med hu jenta eller noe, siden jeg var litt skeptisk til at dette kunne være riktig.

    Jeg tenkte at det nok sikkert ikke var meninga at utenlandske gjester, som ikke var vant til at hu gikk naken rundt i hagene til naboene, skulle prate for mye med hu, når hu gikk rundt sånn, det hadde vel kanskje ikke han hippie-faren i tanken, tenkte jeg da.

    Så jeg ble litt skeptisk for han hippie-faren, så jeg gikk vel bort til Christell i stedet vel, som stod et stykke i bakgrunnen.

    Så etter det, så leika vel ikke vi så mye med de jugoslaviske ungene.

    Det ble sånne terror-regler der nærmest, rundt den tida her.

    De klagde på at jeg hadde tråkka i blomsterbedene, når jeg hadde leika krig med han sønnen dems på min alder da.

    Og det var masse annet, vi fikk ikke lov å leike i hagan dems lengre, vi måtte holde vårs til den lille hagen utenfor der vi leide.

    Der det var rød jord, mener jeg å huske, og noen ganger dukka det opp firfisler, som vi ikke hadde sett før i Norge.

  • Vi skulle på båttur i havet utenfor Pula da.

    Av alle rart navngitte steder man skal dra til.

    Men det var fin båttur.

    Det minnet nesten litt om skjærgården utenfor kysten av Sør-Norge.

    Ikke så ulikt å tøffe rundt i fjorden utafor Berger, der vi var fra.

    Så hvorfor vi skulle på båttur, det var vel egentlig halvveis et mysterium, må man vel si, siden fjorden var vi jo på hver sommer.

    Men det her var en trebåt, på kanskje 30 fot, eller noe da, hvis jeg husker riktig.

    Kanskje mer og.

    Og det var fullt av turister ombord.

    Det var en sånn sightseeing-båt, for at turistene skulle se hvordan det så ut i skjærgården, eller hva de kaller det der, utenfor Pula da.

    Og båten fungerte også til en viss grad som en slags ferje, siden det var i hvertfall et par stykker, av lokale folk da, som ble satt av på sånn halvveis øde øyer osv., hvor det muligens fantes noe hus osv da.

    Og på den første turen, så var jeg med fattern og Haldis og Christell.

    Men jeg satt mye for meg selv da, husker jeg.

    Så dem var kanskje sure på meg på grunn av noe.

    Og alle ungene på båten, fikk Pepsi.

    Untatt meg.

    For Pepsi og Coca-Cola, hadde dem i jugoslavia i 1980, selv om det vel var Tito som styrte og det var kommunistland.

    Det her var veldig nærme Italia da, så det er mulig det var mer kommunistaktig i de andre delene av landet.

    Og i Pula, så har dem jo Colusseum osv., og jeg leste også noe om at denne regionen, Istra, som nå er i Kroatia, har nærme bånd med Italia da.

    Så det er mulig de folka vi leide hos der var italienere, eller hadde en lignende kultur da, for alt hva jeg vet.

    Men jeg fikk ikke Pepsi av han kapteinen på båten, som hadde en kasse Pepsi, og delte ut til alle ungene på båten.

    Dem hadde ikke så mye godteri der nede, som var så særlig godt, men dem hadde Baltazar tyggegummi, husker jeg, og dem var jo kjent i Norge og husker jeg.

    Så det var vel noe kommunist-greier, hvis jeg skulle gjette.

    At den tegnefilmen med Baltazar og den evighetsmaskinen, eller hva det var, var fra noe østblokkland.

    Så var båtturen ferdig da.

    Det var kanskje 20-30 folk eller noe på båten.

    Kanskje enda fler.

    Så var båtturen ferdig.

    Og da traff vi Runar og Inger og dem på kaia, eller like ved.

    Og da spurte fattern om jeg skulle bli med dem på båttur og.

    Og jeg var jo sur selvfølgelig, siden jeg ikke hadde fått Pepsi.

    Og jeg var skikkelig cola-alkoholiker, så jeg ville jo være med en gang til jeg da.

    Og da fikk jeg også Pepsi, av en eller annen anledning.

  • Det virker som at Orkla prøvde å sensurere informasjon om innholdet i Pizza Grandiosa, på norsk Wikipedia.

    Så man kan vel lure om at grunnen til det dårlige resultatet, er at pengene har gått til å betale opsjonspenger til Wikipedia-adminene?

    http://nb.xiandos.info/Pizza_Grandiosa

    http://e24.no/boers-og-finans/article2346406.ece

  • Jeg jobbet for Microsoft sin Arvato-drevne skandinaviske produkt-aktivering i Liverpool, i 2005 og 2006.

    Og der var det veldig mye alvorlige problemer:

    – Noe som virket som organisert trakassering fra ledelsen mot enkeltpersoner.

    – Ulovlige ledelsesmetoder (straff/forsterking).

    – Det var tilnærmet slavedrift, man fikk fem sekunder mellom samtalene, til å logge en samtale, og hvis
    du brukte mer enn fem sekunder, så skrek team-leaderen til deg.

    – Og du måtte sitte, som nordmann, hele dagen i strekk, å svare danske samtaler.

    – Og disse måtte du svare på like kort tid som dansker brukte, og med like bra kvalitet på kundeservicen.

    – Nå fokuserer jeg på problemer jeg opplevde selv, men det værste er at det virket som at de skandinaviske
    damene som jobbet der, ble systematisk misbrukt, synes jeg det kan virke som.

    Nå er ikke jeg noe ekspert på mafia, men det kunne virke som at firmaet enten ble drevet av noe mafia, eller
    var infiltrert av noe mafia, og at de skandinaviske damene som jobbet der, ble misbrukt av noe mafia da.

    Det er i hvertfall sånn det virker for meg.

    Jeg har tatt kontakt med den norske ambassaden og politiet i England, men ingen gjør noe.

    Så det virker for meg som om dette nok bare har fortsatt etter at jeg slutta der.

    Det er forresten ingen hensikt med produkt-aktivering, som tilsier at man må ha mennesker til å gjøre denne
    jobben.

    Jeg jobbet der i over et år, og jeg fikk aldri vite hva som var det overordnede målet for arbeidet.

    Er produktaktivering bare et plot, for at noe mafia skal få tilgang på damer?

    Hvordan kan Microsoft samarbeide med firma som Arvato?

    Har Microsoft rene ark selv?

    Her er en blog jeg har, hvor det står om en del av det som skjedde:

    http://johncons.angelfire.com/blog/index.blog/1293688/enclosure-7/

    (Og jeg får heller ikke noe hjelp med å ta opp saken i rettsysmet her borte i England, det virker som om
    jeg blir systematisk motarbeidet av myndigheter osv.).

    http://e24.no/naeringsliv/article2345093.ece

  • Torstein skrev:

    2 april, 2008 klokken 13:59 e

    Du……er du litt smart så sletter du vel dette……facebook er vel ikke ditt private nettverk eller?
    Det er faktisk ikke lov og kopiere innlegg som er skrevet på facebook. Så er du litt smart så sletter du bare denne fra din private blogg.

    johncons skrev:

    2 april, 2008 klokken 14:41 e

    Hva er grunnen til at du bryr deg?

    Jeg tror det er greit å beholde en back-up til eget bruk, i tilfelle gruppen blir slettet.

    Det er ting her som jeg mener kan være del av f.eks. organserte kampanjer mot privatpersoner.

    Men dette er vel egentlig ikke din business.

    Har du ikke lært at det er uhøflig å gi råd som folk ikke har bedt om?

    Patronisering kalles det.

    Det vil si nedlatende oppførsel.

    Og det går under mobbing/trakassering, og er forbudt ifølge lov, såvidt meg bekjent.

    Så du burde passe deg litt før du fortsetter med slikt nedlatende oppførsel, fordi den slags oppførsel er så dårlig at det er ikke bare snakk om dårlig folkeskikk, det er i tillegg kriminellt å oppføre seg så dårlig.

    http://johncons.trykker.com/2008/03/31/murdered-norwegian-in-london-7-pa-engelsk/#comment-72

  • From: eribsskog@gmail.com Erik Ribsskog
    To: Liliann.Okuyama@amnesty.org.uk Liliann.Okuyama@amnesty.org.uk
    Date: Wed, 2 Apr 2008 18:04:04 +0100
    Subject: Re: Fw: Question regarding your organisation.

    Hi,

    thank you very much for your answer!

    I was wondering, since I’m being followed by some mafia, and I’ve been
    contacting the British Police, about this,
    for almost three years now, without getting any information or advice.

    Even if it’s clear that this also is going on in Britain, and also seems to
    include the Police.

    As I understand it, people have the right to know what’s going on, when they
    are living in an open and
    democratic society.

    But the Police, are just pretending that nothing is going on.

    And the wont tell me what’s going on with this mafia-busienss, even if
    things around this, has been going
    on at work in Britain etc., it seems.

    I think I have the right to know what’s going on, when this is happening at
    my work-place etc, and in town, and from the police, etc.

    That there are set-ups by some mafia.

    But the police wont tell me whats going on.

    And I think I have the right to know what’s going on, when it’s involving
    set-ups directed at me etc.

    And I also think people living and working in a country, have the right to
    get information and advice,
    from the Police, regading issues like this.

    And, this affects me, since I can’t go out the door, without there being
    some kind of spying on me,
    and set-ups.

    And phoney water-inspectors are coming to my flat to check the water-meter,
    which my flat hasn’t got, and starts
    looking in the electricity-cabinet etc.

    And I’ve heard that I’ve been used as a ‘target guy’ by the Government.

    So I think there is a human rights issue here.

    Between me and the British Government.

    Still, when I contact your representative, he tell’s me that Amnesty in the
    UK, can’t help me.

    But he don’t explain why Amnesty UK can’t help me.

    So I was just wondering about this, since I think this sounds a bit strange,
    about why exactly it is,
    that Amnesty UK, can’t help me with this problem with the Police/Government.

    Thanks in advance for the help!

    Yours sincerely,

    Erik Ribsskog

    On 4/2/08, Liliann.Okuyama@amnesty.org.uk
    wrote:
    >
    >
    > Dear Erik,
    >
    > Thank you for your email, which was passed on by one of my colleagues.
    >
    > I am the Manager of the Supporter Care Team here at Amnesty International
    > UK, and one of my team members is John Hook.
    >
    > Please let me know how I can assist you.
    >
    > Thanks and best wishes,
    > Lili
    >
    > Lili Okuyama
    > Supporter Care Manager
    >
    > Amnesty International UK | The Human Rights Action Centre
    > 17 – 25 New Inn Yard | London | EC2A 3EA | 020 7033 1616
    >
    > —– Forwarded on 02/04/2008 17:30 —–
    > *”Erik Ribsskog” *
    >
    > 02/04/2008 13:05
    > To
    > “SCT@amnesty.org.uk” cc
    > Subject
    > Question regarding your organisation.
    >
    >
    >
    >
    > Hi,
    >
    > I was just wondering, who it is, who is the line-manager of your
    > representative Mr. John Hook?
    >
    > Thanks in advance for the help!
    >
    > Yours sincerely,
    >
    > Erik Ribsskog
    >
    >
    >

'Bokhylla' 70-tallet 80-tallet 90-tallet Anmeldelse Arne Mogan Olsen Berger Bergeråsen Brev Christell Humblen Dagbladet.no Datatilsynet Drammen E-post Facebook Google Haldis Humblen Hm Identitetstyveri Ingeborg Ribsskog irc Jobbsøking i England Johannes Ribsskog johncons-blogg Karen Ribsskog Klage Larvik Liverpool Magne Winnem Mobilbilder Musikk Nettmobbing Online trakassering Oppdatering Oslo Pia Ribsskog Politiet Rimi Slektsforskning StatCounter Svelvik Twitter Wikipedia YouTube Ågot Mogan Olsen