Jeg husker jeg bodde noen måneder hos onkelen min, Martin, og dem, på gården dems i Kvelde i Larvik, fra påsken til slutten av juli 2005.

Jeg dreiv å jobba med forskjellig arbeid i skogen osv., når jeg bodde der.

Onkelen trodde ikke noe på det greiene jeg hadde overhørt på Rimi Bjørndal, at jeg var forfulgt av ‘mafian’ osv., så han insisterte, på at jeg måtte dra til psykolog osv., hvis jeg skulle bo der.

Jeg hadde egentlig ikke så mange andre steder å dra.

Og jeg ville jo prøve å få han onkelen min, og søstra mi og broren min, til å tro på meg da.

Så da tenkte jeg, at det var jo kanskje greit det, så kanskje de endelig trodde på hva jeg sa da.

Selv om jeg nok ikke trodde selv at det var noe som feilte meg, sånn at jeg måtte gå til psykolog osv.

Når jeg dro til gården til onkelen min, i påsken 2005.

Så ringte jeg broren min og søsteren min i Oslo, og fikk de til å komme ut med toget til Larvik da, så henta onkelen min dem der da.

Så prøvde jeg å forklare dette med at jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av ‘mafian’ osv.

Jeg foreslo at vi dro til Canada eller noe jeg da.

For å komme unna det greiene her, og ha kontrollen liksom.

Men det ville ikke søstra mi da, hu ville bo i Oslo.

Og broren min sa han kjente en av lederne i A-gjengen, var det vel, så han var ikke så bekymra.

Jeg sa at jeg ville ringe politiet, men det virka ikke som at de andre var med på de, jeg overhørte at de prata om det, på en, mer eller mindre, forskrekka måte.

Og jeg hadde jo dratt rundt i de forskjellige landene i Europa, før jeg dro til onkelen min.

Og jeg var til og med en snartur i USA, for å prøve å komme unna det her greiene.

Men det var ingen som hjalp meg med å kontakte politiet osv. da.

Det virka som om dem synes det var en dårlig ide.

Så når alle synes det, så kvia jeg meg litt for å kontakte dem jeg og, for jeg hadde ikke noe støtte fra de andre, for å gjøre det.

Så det bare rant ut i sanden.

Jeg tenkte heller at jeg dro til utlandet aleine.

Men jeg søkte på noe sykepenger osv., fordi jeg måtte avbryte studiene i Sunderland, noen måneder før.

Men dem fikk jeg ikke da.

Men jeg hadde noen penger igjen av studielånet fra Sunderland osv.

Og søstra mi, ordna noe med selvangivelsen min, så jeg fikk igjen på skatten.

Av en eller annen, mer eller mindre, merkelig årsak.

Så det var litt rart kanskje, når jeg tenker på det nå, for jeg fikk jo mye mer igjen på skatten enn jeg hadde regna med.

20.000 mer eller noe, så det kan nok ha vært noe lureri der.

Hvis ikke søstra mi visste om noe triks, som er mer eller mindre hemmelige med selvangivelsen da.

Det er mulig hu har lært noen smarte triks av vennene eller venninnene hennes, det er mulig.

I forbindelse med det her da, så hadde jeg møte inne på sykehuset, hvor de har psykologer osv., i bakken opp fra Torstrand skole der, hvor jeg pleide å gå i 2. og litt av 3. klasse.

Ikke den bakken som Herregården ligger nederst i, men den bakken på andre sida da.

Og da var jeg på et møte der, en dag i slutten av juni, eller begynnelsen av juli 2005, må det vel ha vært.

Det var hun tyske psykolog-dama, Silke, det var en sosionom-dame fra hovedavdelingen i Tønsberg, mener jeg å huske, og det var onkelen min, Martin, og meg da.

Martin er jo sånn skikkelig villmarkskar, må man vel kalle han.

Han har jobba for landbrukshøyskolen i Ås, med å kartlegge bestand av villdyr ute i skogen og merke rovdyr og fugler og andre ville dyr i de norske skogene osv. da.

Uten at jeg husker nøyaktig hvordan dyr det var.

Og han hadde sånn fiskedam ute i Spydeberg, var det vel.

Hvor han skulle leie ut osv. da.

Da, i 2005, så hadde han en gård, som egentlig var dama hans sin, som han har tatt over nå da.

En gård med noe sauer, og skog, og beite for hester osv.

Moren min hadde jo helt svart hår vel, i hvertfall veldig mørkt.

Og Martin har vel enda mørkere hår, det er vel helt svart, må man vel si.

Mens tanta mi, Ellen, hu har helt lyst hår.

Så det her var vel litt rart.

Og jeg har mørkt blondt hår, og søstra mi har brunt hår sier hu.

Og broren min har ganske lyst blondt hår, enda begge foreldra hans har mørkt hår.

Så det er vel kanskje litt rart.

Men jeg vet ikke helt hvordan det her fungerer.

Jeg vet at hvis begge foreldra har brune øyne, så får man brune øyne.

Men hvis begge foreldra har mørkt hår, kan man egentlig få lyst hår da.

Det har jeg ikke akkurat studert, så det skal jeg ikke si for sikkert.

Men både hun her tyske psykolog-dama.

Som Marting kalte hu ‘tyske hora’.

Og jeg tror også, hu sosionomdama fra Tønsberg, også hadde lyst hår.

Så under møte, tror jeg det var.

Så stakk hu silke for å ordne noe vel.

Og da sa Martin, mens hu sosionom-dama ordna noe da.

At, ‘hu der er hore’.

Og det var visst hu tyske psykolog-dama og.

Hvorfor det, spurte jeg.

Han sa ikke noe.

Han bare sa at hu andre var hore og.

Jeg lurer på om han sa det, fordi dem hadde lyst hår.

Dem var jo helt vanlige, dem var ikke lettkledde eller noe.

Så jeg prøver å skjønne det her.

Men jeg kan ikke skjønne noen annen forklaring.

Og det er et eller annet som foregår i Norge virker det som.

Så da tenkte jeg at jeg kunne jo skrive om det her og.

Selv om det går inn på tema og ordbruk som kanskje ikke er så populær men.

Men det er kanskje bare jeg som ikke skjønner dette her.

At han egentlig kødda med meg da, siden jeg har lyst hår.

At, det blir sånn at de som har mørkt hår, ser på damene med lyst hår som horer.

Og omvendt da muligens.

At folk som har lyst hår, muligens ser på de med damene med mørkt hår som horer da.

At det damer man bare bruker, og ikke gifter seg med da.

Det må vel ha vært noe sånt han onkelen min mente.

Så jeg vet ikke hvor utbredt det er å tenke sånn her jeg.

Og hvem det er som gjør det.

Men det er klart, det blir vel litt urettferdig da.

Ovenfor de med lyst hår.

Hvis det er sånn her f.eks. de med mørkt hår og damene med lyst hår tenker.

Damene med mørkt hår, de hender det vel er katolikker og muslimer osv.

Så da blir vel oftere kontrollert, enn de damene som har lyst hår.

Og da får jo ikke de mennene som har lyst hår, så mye mulighet til å ha det moro, og få kontrollen, sånn at de ikke bare tenker på damer, før de gifter seg.

Hvis noen vil ha dem før de får kontrollen da.

Jeg lurer på om det kan være noe sånt her.

Og også det med blondinne-vitser, leste jeg at påvirket de lyshårede damene.

Denne nedlatende behandlingen, gjorde de dårligere til å løse oppgaver osv., leste jeg.

http://www.dn.no/forsiden/article278621.ece?jgo=c1_re&WT.svl=article_title

Betyr det, at å bli behandlet nedlatende, gjør at de lyshårede damene, heller vil ha det morsomt da.

At de får problemer med å konsentrere seg.

Så vil de ha det mer morsomt.

Men da vil de bare ha det, med de som ikke er lyshårede.

Pga. at dem liker vil ikke at dem oppfører seg for ‘dårlig’ osv. da.

Noe sånt.

At dem tenker på samme måte som onkelen min, at hvis dem skal gifte seg, så skal dem ha en med samme hårfarge osv. da.

Og hvis dem skal ha det morsomt, så er det med motsatt hårfarge osv. da.

Det er mulig dem tenker sånn da.

Og at blondinne-vitser osv., dem gjør at de lyshåra damene, mister kontrollen, fordi damene reagerer, hvis de blir behandlet nedlatende.

Så blir de, hva skal man si, mer kåte da, og vil bare ha det morsomt.

Og hvis man kan si det sånn, at de blonde damene, er de nordiske damene.

Da går jo dette ut over de nordiske menna og.

Hvis de nordiske damene, har blitt så kåte, av å bli nedlatende behandlet, gjennom å bli fortalt blondinne-vitser osv., at de bare vi ha det morsomt, og ikke vil gifte seg f.eks. da.

Da går jo dette med blondinne-vitser også ut over de nordiske menna da.

For da får jo dem seg noe kone osv.

Siden de bare vil ha det morsomt.

Jeg vet ikke om andre synes at det er noe logikk i dette.

Men jeg lurer på om man ikke også kan si at blondinne-vitser også er et angrep på de nordiske menna, siden de gjør de nordiske damene kåtere, sånn at de bare vil ha det moro, og ikke vil binde seg, siden de da ‘craver’ mer sex og fler sex-partnere osv., eller i hvertfall ikke har kontrollen da.

Jeg sier ikke at jeg vet at det er sånn.

Men jeg mistenker at det kan være sånn.

At dem er noe lureri med de her blondinne-vitsene osv.

Monica, assistent på Rimi Kalbakken, likte blondinne-vitser husker jeg.

Uten at jeg skjønte helt hva som var så morsomt, hu var jo blond selv.

Men noe var det vel.

Jeg lurer på om det kan være noe lureri med dem.

De er jo ganske profft laget noen ganger.

Hvor kommer disse her blondinne-vitsene fra?

Jeg mistenker at de kan være del av en større, organisert kampanje mot de nordiske folka.

Så det tenkte jeg at jeg kunne skrive om.

Nå er det kanskje enklere tema å skrive om.

Det er vel ikke alt man har i hue, som virker såpass spesiellt å skrive om, får man håpe.

Men jeg tok meg en øl nå da, og jeg bor like ved et diskotek i sentrum av Liverpool, som har åpent veldig lenge natt til søndag.

Så da nytter det ikke å sove før kl. 8 om morgenen på søndagen.

For dem spiller noe techno på full guffe der.

Så da fikk jeg skrevet noe av det jeg hadde i hue da i hvertfall.

Så er det kanskje plass til noe annet der.

Vi får se.