Han fettern min Øystein da, i Son.

Han er sånn, at han for det meste sitter hjemme da.

Og ikke er så sosial, som de andre barna til Runar og Inger da.

Da jeg var på bryllupet til fettern min, sønnen til Håkon og Tone, Tommy, sommeren 2002, i Fredrikstad.

Da var det jo bestemt, at jeg skulle begynne å studere igjen.

Jeg hadde jo fått nok av Rimi, og den bedriftskuturen som var der.

Jeg hadde blitt lurt av distriktsjefene osv., i en slag felle, må man vel si, på Rimi Kaldbakken, i år 2000.

Og etter det, så så jeg, mer eller mindre, etter en vei ut av Rimi.

Fordi jeg hadde ikke lyst til å jobbe resten av livet, in bedrift, hvor du blir overvåket av sjefene, mer eller mindre, på hver detalj av det du gjør.

Og uansett, om du har jobbet i Rimi, i ti eller tjue år.

Det dukker alltid opp en ny assistent, som skal opp og fram, og vil ha jobben din da.

Så jeg synes ikke det var noe å kaste bort resten av livet på, å jobbe sammen med den gjengen der.

Så jeg begynte å studere igjen høsten 2002 da.

I bryllupet til Tommy og kona hans, sommeren 2002.

Da sa Inger, som er kona til Runar, og moren til Øystein.

Da spurte hun meg.

Hva med Øystein da.

Nå som jeg hadde slutta på Rimi Langhus.

Jeg skjønte ikke hva hu mente.

F.eks. så ansatte jo kameraten min, fra Gjerde VGS. i Drammen.

Han ansatte meg på Rimi Munkelia, som deltidsansatt ved siden av militæret, i jula 1992.

Høsten eller vinteren 93, var det vel.

Så begynte han som butikksjef på Rimi Karlsrud.

Men det var jo ikke sånn, at jeg ikke kunne fortsette i stillingen min på Rimi Munkelia fordet.

Det er greit at jeg fikk heltidsstilling på Rimi Nylænde etterhvert.

Men det var vel ikke sånn at jeg måtte slutte på Rimi Munkelia, fordi om han Magne Winnem, fra Gjerde VGS., osv., skulle begynne på Rimi Karlsrud da.

Han Øystein, kunne vel gjøre sånn som jeg gjorde, og bare fortsette på Rimi Langhus, etter at jeg hadde slutta.

Han kunne vel bare dratt på vaktene sine.

Han hadde vel vakter på skiftplanen.

Jeg husker ikke hvor mange timer det stod på kontrakten hans.

Men når han stod på skiftplanen, med faste vakter, så kunne vel ingen sparke han uten videre.

Og han var vel i begynnelsen av 20-åra, så han burde vel klare å ta vare på seg selv etterhvert.

Men det var litt rart, når vi skulle på julebord, men Rimi Langhus, i jula 2001.

Da prøvde jeg å få med flest mulig.

Og jeg huska jo fra før, når jeg var på besøk hos dem i Son, på 90-tallet en gang.

At han Øystein var ganske sky og sjenert da.

Og det virka ikke som om han hadde så mye kontakt med de andre folka på jobben.

Men det er jo viktig at det sosiale er i orden på jobben osv.

Så jeg prøvde å få han med på julebordet da.

Men da var han ikke helt trygg da.

Så jeg måtte ta toget ut til Langhus.

Og møte Øystein utafor butikken, på fridagen min.

Og så dra han med på vorspiel, hos Sølvi og dem.

Og da husker jeg at han hadde med cd-er med musikk han hadde lagd på data’n osv da. hjemme i Isdamveien i Son da.

Så dem viste han til Trond, sønn til Sølvi og dem da.

Og så dro vi alle sammen inn til Oslo, på Youngstorget var det vel.

I LO-bygget eller hva det heter.

Det er det bygget til høyre for parkeringsplassen på Youngstorget, hvis du har den gamle operaen bak deg.

Og da prata han nesten bare med meg.

Det satt til og med noen pene, unge jenter fra en annen Rimi seg ned like ved vårs, ved bordet der.

Men Øystein sa ikke noe.

Og jeg turte ikke å prate med dem, for da hadde jeg sikkert fått kjeft av Sølvi.

Dem var ganske unge de her.

Men samme det.

Hva skulle jeg skrive da.

Jo, Øystein kunne jo bare fortsatt å jobbe de to dagene i uka på Rimi Langhus, eller hva det var han hadde fast.

Så, til slutt, så hadde jo noen blitt sykmeldt.

Og da kunne han få fler vakter.

Så lenge han gjorde jobben sin, og ikke kom mye for seint, eller mye syk, så skulle vel ikke det ha vært noe problem.

Og ofte så ringer dem jo fra andre Rimi-er i nærheten.

Fra Rimi Oppegård, eller Rimi Stasjonvegen eller hva de heter, og lurer på om vi har folk som kan jobbe da.

Så da sier de sånn, ja vi har en ute i Son, som heter Øystein, og han er flink i kassa nå, og har aldri diff i kassa, og er aldri syk osv.

Så får man vakter i en annen butikk, for dem er helt desperate etter folk.

Og dem synes det er bra å få noen som ikke trenger opplæring, men kan jobben fra før.

Så Øystein hadde jo en fot innafor i Rimi.

Så lenge han gjorde jobben sin, så kunne han jo bare få bedre og bedre fotfeste i Rimi, skulle man vel tro?

Alikevel, så sier moren hans, Inger, tanta mi da, i bryllupet til Tommy, fettern min.

Så sier hun at.

Men hva med Øystein da, nå som du skal slutte i Rimi?

Jeg skjønte ikke noe.

Nå tenker jeg jo mitt da.

Er han noe slave dem har eller noe eller, siden han ikke er noe sosial, som de andre som drar på hytta hele tida osv.

Han blir liksom litt uglesett av dem andre synes jeg.

Men jeg skal ikke si det her for sikkert da.

Men jeg synes det her var litt rart.

Fordi selv om jeg slutter på Rimi Langhus, så betyr jo ikke det at fetteren min, som jeg nesten ikke kjenner, behøver å slutte der.

Han har jo faste vakter, og det skal jo ikke ha noe å si, at jeg slutter der da.

Så det synes jeg var rart.

Nå bare skriver jeg det her, sånn som jeg lurer på om det er.

Jeg skal ikke si at det er sånn 100% sikkert.

Men jeg bare begynner å lure.

Ettersom det hun tanta mi, Inger, sa i bryllupet til Tommy osv. da.

Når vi skulle kjøre til Pula da.

Så skulle jeg sitte på med onkelen min Runar, og dem.

Runar, er han onkelen min som er tannlege i Ås.

Vi kjøre dit i gelandewagen til onkelen min, hvis jeg husker riktig.

Det var samme bilen som fetteren min Øystein, brukte til jobben, etter at jeg hadde ansatt han, til å sitte i kassa osv. på Rimi Langhus, når jeg jobba som butikksjef der, i 2001, var det vel.

Hvis ikke det var den orange mercedesen han kjørte da.

Altså Runar da, i Jugoslavia.

Etter at vi hadde vært i Porec, var det vel, i kanskje 5 dager eller en uke.

Så skulle vi på dagstur til Pula, på sydspissen av Istra-halvøya der da.

Der, så har de en gammel ruin, av et romersk amfi-teater, eller hva det heter.

Noe ala Coluseum i Roma da.

Før vi dro til jugoslavia da.

Så husker jeg at Håkon og Runar og fattern.

De hadde sitti en fredag eller lørdag eller noe.

På vinteren eller våren, før ferien.

Og sitti med et kart, og noen øl også antagelig, i stua i huset på Sand der, og hatt samtaler da.

Og da husker jeg dem skråla da.

Jeg satt ved spisebordet der, en stund, mens dem så på kartet da.

Og Runar kom med et utbrudd osv.

Jeg lurer på om det kan ha vært noe bynavn, eller noe?

Og dem lo, litt sånn rått da.

Og glimsa vel litt over på meg osv.

Og så mer på kartet osv. da.

Mens det var litt rart å bade helt aleine der da.

Men fattern hadde, mer eller mindre, sent meg avgårde for å bade, så da gjorde jeg det da.

Men jeg hadde jo bada mye allerede den ferien.

Og det var fullt av folk i vannet, og salt vann osv.

Det var noen av de andre, som hadde sagt det, at vannet var så salt osv.

Men da jeg var ferdig.

Så hadde noen rappa Moskva-OL t-skjorta mi da.

Var ikke noe mulig å finne igjen noen steder.

Og da ble fattern irritert husker jeg, siden jeg ikke klarte å passe på klærna mine osv.

Men sånn er det.

Så gikk jeg å bada da, på stranda på campingplassen der.

Det var veldig mange folk der.

Vi bada jo mye på den ferien, og før vi fant de andre, så var vi på noe hoteller osv.

Vi bare slo oss ned, der de hadde basseng, så kjøpte dem noe drinker og sånn fra baren da,
mens vi satt ved bassenget.

Og det første hotellet vi var ved, det var veldig bra.

Der var det skikkelig fint basseng, hvor man kunne dykke osv.

Vi var på et annet hotell senere, men der var det sånn at det var saltvann i bassengene.

Og det var sånn at det var en badevakt der, som klagde hvis man ikke hadde badehette.

Og fattern, klagde på alle de feite tyskerne som gikk ut i bassenget for å pisse.

Og det var et basseng med masse unger på vår alder da.

Og der hoppa fattern uti.

Han var vel litt brisen da.

Og da begynte badevakta å klage.

Så da måtte fattern ta på seg en sånn badehette, som så mer ut som en dusjhette eller hva det heter vel.

En sånn rar hette som hadde en strikk osv da.

Så da gjorde fattern seg til, for han skulle vel gjøre narr av vakta da.

Og da dukka han litt i vannet der da, og da datt hetta av, og blei litt borte da.

Og da klagde vakta igjen, og fløyta med noe fløyte eller noe da.

Og da gjorde fattern seg til, og forklarte med tegnspråk og slo ut armene, og forklarte at hetta datt av hele tida da.

Men vakta slutta ikke å fløyte, så fattern gikk opp vannet til slutt da, og gikk tilbake til Haldis.

Og jeg hadde heller ikke badehette.

Og da var det sånn, at alle ungene i svømmebassenget.

Alle ungene, jeg vet ikke hvor de var fra.

Men de begynte å peke på meg, siden jeg ikke hadde badehette da.

Så jeg måtte bare gi opp.

Dem syns det her var artig da.

Dem smilte noen av dem husker jeg, og synes det var artig da.

Så jeg bare ga opp, og gikk ut av bassenget osv. da.

Så det var bedre på det første hotellet.

Men jeg tror dem må ha sagt fra, at vi ikke hadde lov å være der, hvis vi ikke hadde rom der da.

Men der skulle vi hatt leid rom, for der var det skikkelig bra.

Men sånn er det.