johncons
  • Fattern ringte i går.

    Og da sa han blandt annet, at det stedet til onkla hans i Holmsbu, det heter Bergstø.

    Jeg spurte om det var han onkelen som kokte over kaffen, som døde, når jeg bodde i Mandeville St.

    Ja, fattern sa, at det var han som døde, Otto het han, sa fattern.

    Så spurten hvordan forhold jeg hadde til dem.

    Om det ble niese.

    Så sa jeg at dem var grandonkla mine vel.

    Så da ble vel jeg grandnevø da, fant jeg ut.

    Jeg visste ikke at fattern prata så rart.

    Men så sa han, at jeg måtte ikke skrive om Bergstø på bloggen.

    Så spurte jeg hvorfor ikke det.

    Så sa han, at han var redd for at staten skulle lese om det.

    Så sa jeg, at det driter jeg i, så lenge det her mafia greiene foregår.

    Og jeg ikke får noe hjelp av staten osv. med det.

    Så skriver jeg om hva jeg vil.

    Litt tidligere i samtalen, så hadde fattern forklart, at grunnen til at jeg ikke får noe hjelp av norske myndigheter, det er fordi vi har fått ny regjering der i landet.

    Så sier jeg at det var vel i 2004.

    Så sier fattern at det stemmer sånn cirka, det var sånn cirka tre år sida.

    Han sa at før det, så var det noe høyre regjering greier.

    Og det visste man jo.

    Da husker jeg at det var vel Dørum, som var justisminster.

    Og det var når jeg var i Sunderland.

    Da så jeg på nettavisene, at Dørum, prøvde å få Kripos til å skifte navn.

    Til etaten for bekjempelse av alvorlig og annen organisert kriminalitet.

    Men Kripos satt seg på bakbeina da.

    De ville ikke hete noe sånt.

    Så dreiv vel med tjenestenekt da.

    De ville ikke ta ned det gamle skiltet på bygningen dems på Brynseng, er det vel.

    Og tilslutt så måtte dem gi opp, og det blei bare til ‘Nye Kripos’.

    Så det kan man vel tolke sånn, at Kripos ikke har lyst til å være noen etat for bekjempelse av organisert kriminalitet og annen alvorlig kriminalitet.

    Så jeg vet ikke hva man skal tro om de folka hos Kripos, når dem ikke hører på justisministeren og justisdepartementet.

    Men setter seg på bakbeina og er byråkrater, blir kanskje det riktige ordet.

    Eller quislinger, blir dem det da, hvis dem ikke gjør det justisministeren sier?

    Noe sånt.

    Er dem en gjeng med kommunister?

    Var det det fattern mente.

    Han var oppgitt over den nye regjeringa.

    Man får ikke noe hjelp mot noe mafia-greier med den nye regjeringa.

    Eller den sosialistiske regjeringa da.

    Så om man da skal tolke det, som at de er pro-mafia?

    Altså for mafia.

    Det må vel bli sånn da.

    For Dørum, han ble vel bytta ut med en sånn AP-broiler, eller noe.

    En litt ukjent en vel.

    Storberget eller noe.

    Som ikke har vært leder i AUF kanskje men.

    Hvor kom han fra da tro.

    Er han flink i engelsk?

    Samme det.

    Hva skulle jeg si.

    Jo Dørum og hele den borgelige regjeringa måtte gå av etter valget for tre års tid siden da.

    Og da fikk dem lov å hete Kripos igjen.

    Her ja:

    ‘Om KriposDen 1. januar 2005 blei Den nasjonale eininga retta mot organisert og annan alvorleg kriminalitet (Kripos) oppretta.’.

    http://www.politi.no/portal/page?_pageid=34,49046&_dad=portal&_schema=PORTAL&articles2_mode=about_od&articles2_articleGroupName=Om%20distriktet%20Hovedside&navigation3_mode=shortcuts1&navigation4_mode=shortcuts1&articles5_mode=aboutCategory_od&articles5_articleGroupName=Om%20distriktet%20Underkategori&persons1_mode=about&navigation1_parentItemId=1897&navigation1_selectedItemId=1980&navigation3_parentItemId=1980&orgUnitId=1926&uicell=12497.JPG

    Dem kaller det bare Kripos enda.

    Så jeg tror ikke dem tok ned det gamle skiltet engang.

    Når dem bytta navn.

    Først til det lange, rare navnet.

    Og så til Nye Kripos.

    Nå kaller dem seg vel bare Kripos.

    Men skiltet, på bygningen, har vel vært det samme hele tida, hvis jeg skulle gjette.

    Så dette er nok luringer, som setter seg opp mot justisdepartementet.

    Så hvis de smartingene i justisdepartementet, tror de kan få den underliggende etatet i Kripos, til å høre på dem.

    Da tror jeg nok de må tenke på nytt.

    I hvertfall så lenge det er noen som ikke er kommunister eller sosialister, som driver å styrer i justisdepartementet.

  • Bestemor sa også det.

    At, det må vel ha vært på begynnelsen av 60-tallet kanskje.

    Da var det ei jente som var så forelska i Håkon, at hu klatra opp i et tre, og blei der hele natta.

    Og når vi dro til Jugoslavia, sommeren 1980.

    Da dro Håkon og Runar og dem, og Stenberg-familien, noen dager før vårs da.

    Men vi kjørte i amerikaneren til fattern.

    Ford Lincoln Continental.

    Det var vel over fem meter lang bil.

    Med elektriske vinduer og aircondition osv. vel.

    Og plass til 7-8 personer vel, hvis jeg husker riktig.

    Og da kjørte vi innom hu dama.

    Da bodde hu i København.

    Så hu hadde antagelig fått så mye kjærlighetssorg da.

    Så hu måtte flytte bort for å glemme eller noe da.

    Noe sånt.

    Det var i en drabantby.

    Med betongblokker.

    Dem hadde en butikk der.

    Og da kjøpte jeg vel dansk donald, noe sånn sett til å lage is, som skulle vel fryses da, så det var kanskje ikke så smart.

    Og en grønn plast vannpistol.

    Det var ganske artig det, å kjøre nedover gjennom de forskjellige landa, Danmark, Tyskland, Østerrike, Italia, Jugoslavia osv.

    Hvert land hadde forskjellig valuta da.

    Det var kroner, mark, schilling, lire og dinarer.

    Og det var artig og se at de hadde forskjellige godteri og forskjellig donald osv. i de forskjellige bensinstasjonene og butikkene i de forskjellige landene da.

    Så det var artig.

    Vi tok noe ferje, over fra Danmark til Tyskland.

    Og da vi stod der og venta på ferja.

    Det var hundrevis av biler som venta, det var i slutten av juni eller begynnelsen av juli det her tror jeg.

    Moskva-OL hadde nettopp starta.

    Og jeg hadde fått Moskva-OL t-skjorte av fattern.

    Hvit t-skjorte med blått trykk vel.

    Kjøpt i Storgata i Svelvik.

    I en butikk like ovenfor Adax der tror jeg.

    I et hvitt trehus vel.

    På slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet vel, så måtte alle unger ha på seg sånn syntetisk stillongs.

    Og det klødde jeg meg ihjel av.

    Så jeg klagde til fattern da.

    Og han dro meg med inn til en lege i Svelvik.

    Som fant ut at jeg hadde alergisk eller hadde følsom hud eller noe sånn da.

    Og da dro vi til den butikken hvor fattern kjøpte Moskva-OL t-skjorta, noen måneder seinere vel.

    Og da sa hun dama som jobba der, at da kunne dem anbefale lange ul-underbukser.

    Det klødde ikke, sa hu.

    Så da kjøpte fattern det da.

    Men dem klødde jeg meg ihjel av dem og.

    Men det som funker, er sånn mokka-undertøy, eller hva det heter.

    Sånn vi hadde i militæret.

    Av bomull da.

    Jeg er glad vi ikke hadde ul-undertøy osv. i militæret, i infanteriet osv., da tror jeg at jeg hadde daua, som vi sa.

    Ikke for å være pysete, men det bare klør noe jævlig.

    Men samme det.

    Det dukka opp en tysker der ved fergelejet.

    Så sa han bare ‘wasser’.

    Så sa han det igjen, ‘wasser’.

    Jeg hadde litt sjokk, for han hadde brannsår, over hele armen.

    Men jeg skjønte hva han mente da.

    Så måtte jeg sprute vann med vannpistolen på armen hans da.

    Da var midt på sommeren, og var skikkelig sommerdag, med sterk sol osv.

    Men det var litt rart.

    Men det var vel ikke så kult å ha brannsår på hele armen, og vente på ferja da.

    Det gjorde vel vondt det da antagelig, så da får man vel bare sprute vann på armen til folk da, selv om det er litt rart.

    Man må vel det da.

    Når vi kjørte i krabbetempo inn på ferjeterminal-området der da, så dukka det opp en engelsk litt eldre kar med flosshatt og stokk osv. husker jeg.

    Og da begynte fattern å hilse da, og skulle si ‘how do you do’ eller noe sånt da.

    Det var en gentleman sa fattern da, mener jeg å huske.

    Så det var egentlig ikke så artig på det ferjeleiet.

    Men det var en fin sommerdag da, det husker jeg godt.

    Det er ikke mange dager som har så bra vær.

    Det er helt sikkert.

  • Jeg får vel ta med om en nyttårsaften midt på 80-tallet, var det vel.

    Så var jeg borte på Sand der da, hos Ågot.

    Det var vel etter at Øivind var død tror jeg.

    Så kom Håkon inn da, fly forbanna.

    For da hadde han kjøpt biff da, inni en butikk i Svelvik.

    Den like ovenfor kirka der vel.

    Han hadde kjøpt biff før jul.

    Som han skulle ha spise til middag på første juledag eller noe da.

    Så hadde han spurt da, om biffen holdt seg, sånn at han kunne ha resten til middag på nyttårsaften da.

    Og det da hadde dem svart ja til da, i butikken før jul da.

    Men så nærma det seg nyttårsaften da.

    Og da hadde det blitt noe mugg på resten av biffen, som ikke ble spist til middagen på lille julaften da eller første juledag da, eller andre juledag, eller hva det var da.

    Og da hadde han skikkelig temperament husker jeg.

    Da kom han inn i huset på Sand der og var hissig og grinete og klagde og forklarte da, sånn så vi fikk med vårs hva dem hadde sagt der.

    At nå skulle han kjøre inn til Svelvik å klage.

    For dem hadde sagt at han kunne spise samme biffen første juledag og nyttårsaften da.

    Så da dro han vel inn der og kjefta da.

    Men jeg fikk ikke hørt om han fikk penga tilbake eller om han fikk ny biff eller noe.

    Men man kan ikke få med seg alt.

  • Men rundt 1985, så bygde onkel Håkon en hytte, i hagan på eiendommen dems i Havnehagen på Bergeråsen.

    Han bodde på nedsida av veien der.

    Det gjorde dem også når dem bodde i Hellinga vel.

    Det var var en del bakker, det heter jo Bergeråsen.

    Men hytta der fortsatte han å skru da.

    Der hadde han oscilloskop, og alt mulig, og dreiv å skrudde på radioer osv. da.

    Han inviterte meg til å komme å kikke der en gang.

    Og det var ikke så god plass inni hytta der, men større plass enn i boden han hadde drivi og skrudd i før.

    Før han bygde hytta.

    En kamerat av meg, som het Kjetil, dreiv med elektronikk osv. da.

    Han skrudde vel fra hverandre alt av TV-er og alt mulig forskjellig elektronikk da.

    Og han synes vel det var artig, og bli med å se på elektronikk-skjulet til onkelen min da.

    Men han ble ikke så imponert.

    Han syns ikke onkelen min hadde noe særlig peiling.

    Selv om vi fikk se på oscilloskop og forskjellig sånn da.

    Men en gang.

    I jula, var det vel, så husker jeg onkelen min skrøyt flere ganger, at han hadde klart å fikse og skru opp hårfønern til nabokona der.

    Og fjerne noe hår inne der da, sånn at den virka igjen.

    Da var han fornøyd, og dreiv å forklarte osv. da.

    Så jeg tror ikke Kjetil hadde rett egentlig.

    Han var sikkert bare misunnelig på oscilloskopet, eller noe sånn, kan jeg tenke meg.

    Noe sånt.

  • Det var vel rundt 1980 vel.

    At jeg spurte bestemuttern, hvorfor det lå så mange gamle radioer nede i kjellern.

    Det var Håkon, som var så glad i å skru på gamle radioer.

    Sa bestemuttern da.

  • Søstra mi sa, jeg tror det må ha vært på slutten av 80-tallet.

    At muttern hadde sagt, at grunnen til at kusina vår, Lene, er døv, er at Håkon spilte så høy musikk når hun var liten.

  • Det var vel muttern som sa, at Tone var bare 15, når hu gifta seg med Håkon.

    Det må vel ha vært rundt 1970.

    Men da var det vel transistorradioer.

  • Og de gamle radioene, som Håkon dreiv og samla på, nede i kjellern i huset på Sand.

    De var visst fra 20-åra, sa fattern.

  • Og bestemor Ågot.

    Hun sa at da Runar studerte i Oslo.

    Så hadde han gått i byen.

    Så hadde det vært en mann, som spurte om han kunne selge noe stoff for han.

    Men Runar sa nei, sa farmora mi.

  • Hm.

    Bestemuttern i Nevlunghavn, sa for noen år siden, at når jeg var liten, så krabba jeg ikke som andre unger.

    Jeg krabba med magan opp.

    Hm.

    Det høres vel litt rart ut vel.

    Og fattern spørr på telefon, hvorfor jeg driver å skriver så mye poster på bloggen osv.

    Hm.

    Man kan vel ikke huske alt.

    Fattern sier at vi flytta til Toppen på Bergeråsen, når jeg var to år.

    Men jeg mener å huske at vi bodde der når søstra mi ble født.

    At farmora mi satt barnevakt for meg på Toppen der da.

    Hm.

    Men man kan vel ikke skjønne alt.

'Bokhylla' 70-tallet 80-tallet 90-tallet Anmeldelse Arne Mogan Olsen Berger Bergeråsen Brev Christell Humblen Dagbladet.no Datatilsynet Drammen E-post Facebook Google Haldis Humblen Hm Identitetstyveri Ingeborg Ribsskog irc Jobbsøking i England Johannes Ribsskog johncons-blogg Karen Ribsskog Klage Larvik Liverpool Magne Winnem Mobilbilder Musikk Nettmobbing Online trakassering Oppdatering Oslo Pia Ribsskog Politiet Rimi Slektsforskning StatCounter Svelvik Twitter Wikipedia YouTube Ågot Mogan Olsen