Så havna jeg i Liverpool da.

Jeg var i Liverpool et par dager, og så på Goodison Park osv, dagen etter jeg kom hit, en søndag i slutten av juli 05 da.

Og da var det omvisning der, så jeg kikka litt nysgjerrig på hva som foregikk innpå der.

Jeg tenkte jeg kunne kanskje kjøpe bilett eller noe.

Og da bare holdt hu omvisningsdama døra åpen for meg, så da gikk jeg bare inn jeg da.

Og det var to damer som jobba der, som forklarte om Goodison Park og Everton osv. da.

Vi fikk se på alle romene der, og premieskapene og.

Som var faktisk tre skap vel, i hvertfall to, og dem var veldig fulle av forskjellige premier og sånne gaver fra klubber Everton hadde spilt mot i Europa osv da.

Jeg mener jeg så noe fra Reykjavik der eller noe, fra et møte i cupvinnercupen eller noe da.

Og vi fikk sitte på tribunene og se de forkskjellige loungene der da.

Så kikka jeg såvidt i garderoben, når vi var nede der, og da hørte jeg noen spurte om hvilken drakt det var jeg så på.

Så noe var vel litt rart da, siden noen lurte på det.

Jeg kjente jo ingen der.

Hvorfor har noen noe interesse av hvilken spiller sin drakt jeg ser på osv?

Jeg da svarte en av de damene var det vel, Ferguson da.

Men det var snodig.

Jeg dro jo etterhvert i retning Sunderland, men der overhørte jeg noen på metroen, som snakka om at mafian osv, og mange i byen hørtes det ut på dem som, stod klare for å ta meg da.

Ved Millfield stasjon var det vel da, siden det var der jeg pleide å gå av.

Og det var også etteretning eller noe, i nærheten, og de kalte ut the national guard, eller the home defence eller noe sånt, mener jeg at jeg hørte dem sa.

Hvis det ikke har klikka for meg da.

Så da dro jeg tilbake til Newcastle, til Edinburg med toget derfra, tilbake til Newcastle igjen dagen etter.

Tok toget fra Newcastle til York.

I Newcastle, før jeg dro til Sunderland med metro-en, så hørte jeg to politifolk i Newcastle prata sammen, mens jeg gikk forbi, at ‘hes even told the police now’.

Komenterte om meg da, at nå hadde jeg fortalt politiet at jeg ble forfulgt av mafia osv, som jeg hadde overhørt, og at dem tydeligvis viste om dette at jeg ble jaga rundt da.

Jeg hadde jo studert i Sunderland, noen måneder før, og da var jeg en del på byen i Newcastle osv., da trodde jeg problemet bare var i Oslo/Norge, så de her, politiet i Newcastle, viste tydeligvis hvem jeg var.

Så jeg ble litt nervøs av at det virka som om noe mafia-greier skulle drepe meg hele tida.

Så jeg kjøpte togbilett til Manchester, hørte noe etteretningsfolk på toget, om at dem vist planla å slå til i Manchester da.

Dem ville vist at jeg skulle dra til Manchester da.

Og dem prata også at dem hadde kalt ut noen national gard, eller national reserve, eller hva det heter i Manchester.

Men når toget kom til York, så synes jeg det hørtes ut, som holder med Everton, som en mer vennligsinnet by, eller hva man skal kalle det, enn Manchester.

Så jeg gikk av like før toget kjørte fra stasjonen.

Og i York, så venta jeg på toget til Liverpool, for jeg dro tilbake dit, for der virka det litt roligere.

Og på togstasjonen, mens jeg venta på toget til Liverpool, så stod det to politi med maskingevær.

Sånne korte maskingevær, jeg er ikke sikker på hvilken fabrikant, men kortere enn AG3 for eksempel, og også enn de våpna som de to unge soldatene hadde på Schipol.

Men de våpna de britiske politiet hadde, så også kraftigere, mer firkanta ut enn f.eks. maskinpistolen MP5.

Så jeg tror det må kalles et kort maskingevær, det dem hadde av våpen, uten at kjenner noe mer til våpen enn det jeg tilfeldigvis har lært under førstegangstjenesten og fra HV, og fra onkelen min i Kvelde, som samler våpen, siden han drevet mye med jakt, og skyter grevlinger på gården osv.

Selv om han selvfølgelig kun har rifler og hagler og pistoler osv.

Men samme det.

Så havna jeg i Liverpool igjen da, og her er jeg enda.

Når jeg kom tilbake til Liverpool da, så booka jeg inn på Travellodge ved Haymarket, heter det vel.

Da fikk jeg rom 201, var det vel, uten masse speil.

Jeg hadde jo bodd der noen dager før og, og da fikk jeg et rom med masse speil.

Det var så mye speil der, at man skulle nesten tro at det var kameraer bak der.

Det tok lang tid å sjekke inn der og.

Jeg har alle kviteringene enda, i den Adidas bagen, som ligger i rommet over varmtvannsberederen her, så jeg kan sikkert finne ut hvilket rom det var.

Men samme det.

Den kvelden, var det vel, at jeg tok en taxi, og ba sjaføren kjøre til politistasjonen.

Jeg hørte en kar som stod utafor hotellet, prate om at jeg burde si fra til politet eller noe sånt, eller hva han sa.

Jeg synes jeg hørte det i hvertfall.

At det var noen sivil politi eller noe sånt som spana utenfor hotellet da.

Så jeg dro til St. Anns St. politistasjon, og fortalte der da, at jeg var jaget av mafia osv. da, og at jeg var bekymret for familien min osv. da.

Og han unge politkaren der, han gikk inn på bakrommet, og så ‘don’t he understand that noone wants to be involved’, til kollegaene sine osv, sånn at jeg hørte det.

Kom tilbake, komenterte vel litt stygt om klærna mine, som fortsatt var dem fra gården der.

Og sa at jeg måtte vente til noe skjedde, før jeg kom for å rapportere det.

Og ga meg en sånn brosjyre da, og det var det.

Jeg sa noe sånt, som at det er vel for sent å rapportere det hvis man er død osv.

Men det ble ikke sagt så mye mer da, så jeg dro tilbake til hotellet.

Jeg prøvde å dra en gang til til Newcastle, noen dager etter, men da var den en som kjente meg igjen på National Express stasjonen i Leeds.

Han sa noe sånt som, det er han, han leser alltid ‘the times’.

Noe jeg hadde begynt med i Sunderland, når jeg studerte der.

Der var det en tysker som het Ivo, som også bodde i samme leilighet på the Forge, og han klagde hvis jeg kjøpte the mirror eller noen andre aviser, som han ikke synes var seriøse nok da.

Han kalte dem noe med ‘blau’ eller noe vel.

Noe tysk uttrykk for tabloidaviser, ala Bildt zeitung eller hva de heter.

Altså ala The Sun, og kanskje søndag søndag og kanskje VG i Norge, hvis den første avisen finnes enda.

Så det ble bare til at jeg begynte å kjøpe The Times, siden da slapp jeg kommentarer om at det ikke var bra nok avis, og The Times er jo i tabloidformat nå, så det er mulig å lese den på metroen på vei til campus eller hvis jeg skulle inn til Newcastle osv.

Så da blei det bare en vane å kjøpe den avisa.

Og det hørte jeg en kar i 40 eller 50 åra, som satt ovenfor meg, et stykke unna, på buss-stasjonen i Leeds, kommentere om da.

Da blei jeg litt lei av å bli spionert på, eller hva man skal kalle det.

Så da droppa jeg å prøve å dra til Newcastle eller Sunderland, så da dro jeg bare tilbake til Liverpool.

Og havna etterhvert på et hostel der, som heter International In vel, off Hardman St.

Og der, og også i resten av byen, virka det også som om det var folk som fulgte med på meg, eller overvåka eller hva man skal si.

Jeg så noen som kikka inn på meg fra vinduet i loungen på hostellet der.

Og når jeg gikk rundt for å finne sted, i fred, for å ringe til Norge, ambassaden og sånne ting, for å finne ut hva jeg skulle gjøre.

Da virka det sånn, som at jeg aldri var ordentlig i fred liksom.

At det alltid var noen i nærheten.

Og at man ble fulgt meg på da, på en måte.

Så jeg prøvde å finne noe sted det gikk ann å være i fred, så jeg gikk litt rundt universitet osv. da.

Og en gang klarte jeg å finne en gang det virka som jeg var i fred.

Jeg likte ikke å ringe politiet og sånn, hvis det var mye folk i nærheten osv, og jeg synes det virka som om det var noen som fulgte med.

Så da ringte jeg Kripos igjen, jeg ringte dem den første søndagen i Liverpool og, fra tlf. kiosk ved Goodison der.

Så da ringte jeg og prata med en kar som introduserte seg som sjefen for organisert kriminalitet.

Jeg hadde kjøpt en ny engelsk mobil i Carphone Warehouse, siden jeg var jo registrert i Storbritannia, på adressen min på The Forge i Sunderland enda, siden jeg var jo egentlig helårsstudent der.

Så da fikk jeg kjøpt engelsk mobil i Liverpool, bare jeg husker adressen i Sunderland, og det kom jeg på etterhvert.

Så ringte jeg Kripos, og han sjefen for organisert kriminalitet, som han kalte seg, han sa at han skulle få noen til å ringe meg tilbake, men det gjorde dem ikke.

Så fikk jeg meg jobb etterhvert, for jeg begynte jo å gå tom for penger.

Så fikk jeg jobb på Arvato Microsoft Scandinavian Product Activation da.

Jeg kontaktet Reed vikarbyrå, som hadde plakat/lapp hengende hos hostellet, og de sendte meg etterhvert til Randstad job agency, heter det vel, hvor en dame derfra fulgte meg ned til Cunard Building til jobbintervju da.

Og en finsk jente der, skulle slutte, så hun lurte på om jeg ville ta over rommet hennes i Walton, like ved Goodison, siden jeg ikke hadde noe sted å bo.

Da var det Matthew St. festival, så hostellet var fullt, så jeg sa ja til det, fordi jeg hadde ikke noe sted å være i helgen da.

Men det virka som om de som bodde der, Melissa, han australieren og hun Janine og, var forbundet med org. kriminelle osv., og spionerte på meg, og rapporterte osv.

Og satt opp sånne tester av forskjellige slag osv.

Jeg ringte Kripos flere ganger, kontaktet politiet i Walton.

Kjøpte bærbar pc, sendte e-post til Kripos, siden de ikke ville hjelpe over telefon.

Det virka som om det var noe sivil politi på jobben, og når jeg gikk gjennom byen osv, som sa at jeg ikke skulle prate med jentene på jobben.

Og ikke prate, og si ‘thank you very much love’ til damene i kassa på Tesco osv.

Skulle ikke kalle dem ‘love’ osv., enda det pleier dem å si ganske ofte i England, så det er ganske vanlig å si.

Men samme det.

Jeg vet dette høres rart ut, men sånn virka det for meg at det var.

Det virka egentlig som om at jeg var, og fortsatt er, under kontinuerlig overvåking av sivilt politi osv.

Og disse likte ikke at jeg var hjemme i huset i Walton når jeg hadde fridager osv. da.

Jeg synes jo ikke dette, at alle skal komentere om en, og kjenne en igjen, og at man blir overvåket av politiet og mob/mafia osv da.

Jeg synes jeg ikke det er så morsomt egentlig.

Så det var vel mye derfor jeg var mye hjemme på fridagene da.

Men da skjønte jeg at de her sivil politet eller hva det var ble misfornøyde.

Og hvis jeg tilfeldigvis kikka på en jente som jeg gikk forbi på gata, det er jo ikke så lett å unngå alltid, da ble de også misfornøyde.

Så da prøvde jeg å unngå å se på noen da, å se ned osv.

Men det ble så dumt, så da ble det ofte til at jeg kikka opp alikevel, bare på grunn av situasjonen liksom.

Jeg ville jo ha hjelp av de her politiet osv, siden jeg var bekymra for familie og venner i Norge.

Så det ble litt sånn Clockwork Orange aktige greier ut av det her med overvåking fra politiet osv.

Det virka som om disse sivil politi folka, som vel kontinuerlig overvåker meg osv. virker det som, av en eller annen grunn, ville ha meg til å gå gjennom sentrum av byen ganske ofte osv.

For å bevise at jeg var redd eller hva søren det var da.

Det er vanskelig for meg å vite nøyaktig.

Og på hostellet, da jeg bodde der, f.eks., så satt jeg ofte i loungen, for å ha et sted å gjøre av meg.

Plutselig dukker det opp en sånn smekker 16-17 år gammel jente som skal stille på tv-en og ikke har på seg truse, var det nesten umulig å ikke se, fordi buksa var jo langt nede på rumpa, mens hu hadde rumpa i været og skulle skru på tv-en.

Sånne ting skjedde, jeg lurer litt på nå om det kunne ha vært noe opplegg fra sivil-politi osv.

Og når jeg gikk gjennom byen en gang, så så jeg masse sånne unge folk, for det meste damer, rundt begynelsen av 20-årene vel, som plutselig gikk mot en politivan som stod parkert, og gikk å satt seg inn i den, som om det var jobben dems.

Helt vanlige folk.

Så det er tydelig at det er mye rart som foregår.

Jeg prate jo ikke så mye med folka på jobben, pga. det med sivil politi osv, men det begynte en Svensk jente der, som heter Emelie, som sa først i hvertfall, at både faren og moren hennes var politi.

Så da tenkte jeg at det gikk ann å prate med hun litt i hvertfall.

Og dette her, med at jeg ikke skulle prate med noen der, hadde jo foregått i en del månender, så det er vel en grense for lenge sånne ting kan holde på.

Så det ble sånn at jeg veksla noen ord med henne en gang i blant da.

Men plutselig ble hu borte fra jobb i et par måneders tid.

Og jeg lurer nå på om det kan ha vært sånn at politiet, som overvåket meg, ville at jeg skulle gå mye rundt i byen, og at de eventuelt har satt rykter osv.

Sånn at de lokale moben, eller hva er, ble sur, fordi dem muligens har satt ut rykter at jeg er pervo eller noe sånt da.

Og at dem ikke liker at jeg går rundt i byen, og kanskje ser på noen av damene osv. da.

Det er jo ikke sånn at jeg prøvde å sjekke opp damene på jobben osv., ettersom det jo finnes det problemet med mafia, som det vel viker som forfølger meg osv, og at det hadde vært greit å løse opp i sånne problemer, før man prøver å sjekke opp damer på jobben osv.

Så jeg var mest fokusert på å få hjelp fra politiet i Norge og England, for å finne ut hva det var som foregikk, og få dem til å hjelpe familie og venner, og kanskje få noen råd, om hvordan man skal innrette seg osv.

Det er jo ikke sånne ting det står om i avisa eller på internet osv.

Og man kan jo ikke bare late som at det ikke er noe som foregår.

Og man vil jo gjerne har det ordnet på en ordentlig måte da, når det er sånne ting som foregår, for hvis det ikke blir ordnet ordenlig, så kan jo politiet si at de ikke viste om det osv, hvis noe skjer.

Så derfor tenkte jeg at det var best å prøve å få ordnet det på en ordentlig måte, med råd fra politiet osv. om hva man burde gjøre.

Men jeg mistenker egentlig litt nå, at politiet her i byen ikke er så veldig streighte, men at de har prøvd å spekulere i, og å utnytte situasjonen jeg er i.

At de sivile politifolka, som har overvåket meg, f.eks. har fått meg til å gå gjennom byen osv. ganske ofte, enda jeg ikke hadde noe spesielle ærend der.

Når jeg har vært på trening osv, altså for en del måneder siden da.

Og at de kanskje har satt rykter, eller at det har gått noen rykter, og at de har spekulert i å få lokal mob/mafia, eller hva man skal kalle det, sure på meg.

For dem må ha hatt overvåking på Arvato og, for jeg husker flere ganger dem har sagt til meg, på den måten at dem later som om dem prater med hverandre, og når jeg går til lunch, f.eks., så har dem sagt sånn at ‘I don’t think Erik should speak with her’ osv.

Hvis ikke det kan ha vært etteretning da.

Det er mulig.

Det virker som om dem også er involvert.

Men det virker for meg som om det er sånn, at politiet, har fått spekulert i å få lokale gjenger/mob, sure på meg.

Sånn at dem ville ta meg eller noe da.

Også har dem sagt at hun svenske jenta på kampanjen på Arvato der, var dama mi f.eks. da.

Og at lokal gjenger/mob, kan få lov til å ta hevn på henne.

For jeg hørte en sånn sivil politi e.l., si innpå der at ‘they’re just a local gang, she’ll be fine’.

Ganske høyt innpå der.

Muligens sånn at jeg skulle høre det.

Etter at hu svenske jenta hadde blitt sykmeldt da.

Så at de hadde sagt til en lokal gjeng/mob, at de kunne få hun svenske jenta, og at de spekulerte i at jeg ville slå alarm om det.

Og det gjorde jeg, så fort jeg hadde noen dokumentasjon osv. å rapportere om, et par ukers tid seinere vel.

Jeg hadde jo flere ganger, flere ti-talls ganger, må det ha vært, prøvd å få hjelp fra norsk og engelsk politi.

Men jeg hadde ikke fått noe råd eller noe, man må vel si at både norsk og britisk politi mer eller mindre bare ignorerte meg.

De ga meg ikke noe råd eller noe hjelp i hvertfall.

Så jeg tenkte jeg måtte prøve å få noen dokumentasjon, på hva som skjedde.

Så kanskje det hjalp da.

Så når jeg hadde fått noen referater osv, som jeg kunne maile.

Jeg ville jo ha noen dokumentasjon, siden onkelen min hadde fått meg til å gå til psykolog osv. i Larvik, så var jeg jo litt redd for at noen bare skulle si at jeg var sinnsyk eller noe, og bare blåse av det jeg sa da.

Men så fort jeg hadde noen dokumentasjon, så sendte jeg dette rundt til norske og britiske aviser osv, og hadde møte med Manager Director, angående det som jeg mente måtte være organisert kriminalietet i firma, og som nå virker som har sammenheng med trafficing av skandinaviske jenter til England, dvs. Liverpool, og Spania.

Og, det endte jo med at jeg ble permitert fra Arvato, med lønn et par-tre uker, fordi Managing Director, sa at han ikke kunne garantere for min sikkerhet der.

Og de skulle ringe meg fra Arvato, men de ringte ikke.

Og politiet skulle vel også kontakte meg tilbake, for jeg rapporterte til dem og, om hva jeg mente var nødt til å være organisert kriminelle aktivitet i firma da.

Eller mob eller mafia da, er vel kanskje mer riktige ord.

Men politiet kontaktet meg heller ikke tilbake.

Jeg dro til ambasaden, og ga de alle dokumentene jeg hadde, og sa at jeg var bekymret for de skandinaviske jentene i firma osv.

Men Arvato ringte ikke tilbake, og jeg gikk flere ganger til politiet men de ga meg ikke noe hjelp eller informasjon i det hele tatt.

Jeg kontaktet ambassaden igjen, og de ville ikke gi meg noen hjelp, men henviste meg til det britiske politiet, og den veldedige organisasjonen CAB, Citizens Advice Bureau.

Så jeg fikk meg ny jobb etterhvert, men jeg fikk aldri rede på hva som har foregått på Arvato.

Og jeg merker stadig at det er sivilt politi, som driver å setter opp situasjoner, og plasserer jenter rundt omkring, ala Clockwork Orange omtrent, og gudene vet hva de prøver å oppnå.

En dag for en del måneneder tilbake så hørte jeg at de sa ved et par anledninger, mellom hverandre, at ‘he’s gonne gikk a cop’ osv.

De er vist redd for at jeg skal ta hevn.

Så det betyr vel at de har gjort noe galt da.

Og jeg hørte også noen som sa, for en del måneder siden, som komenterte om at de trodde jeg ville prøve å ta hevn eller noe.

Hørtes det ut som for meg.

Og da svarte han andre, at da måtte jeg ‘drop an atombomb’.

Det kan virke for meg som om det hevn greiene som de sivile politfolka driver og prater om, er i forbindelse med hun svenske jenta på jobben.

Som de vel må ha gitt til en lokal mob, virker det som, som ville ha hevn mot meg, pga. noe rykter eller at politet fikk meg til å få rundt i sentrum osv. eller noe sånt.

Det er vel mer sånn i England at folk blir sure hvis noen går på gatene dems, enn det er i Norge, ikke vet jeg.

Så hvis jeg da trenger en atombombe for å henve det som har skjedd med hun jenta.

Så kan jo det høres ut som om hun har blitt voldtatt av hele byen eller noe da.

Og så har politiet spekulert i at jeg skal slå alarm om dette, når de har sagt ‘they’re just a local gang, she’ll be fine osv’, rimelig høyt og tydelig, må man si, inne på Arvato der.

Og spekulert i at da kunne politiet redde henne da.

Og så kunne de sikkert voldta og misbruke henne politiet og da.

Siden det virker som om politiet har dårlig samvittighet og er redde for at jeg skal ta hevn osv.

Og at de har spekulert på dette hele tiden, siden jeg kontaktet dem i 2005, eller siden jeg begynte på Arvato senere i 2005 f.eks.

Og at myndightene i Norge også kan virke som å være involvert i dette, siden jeg har kontaktet Kripos, Politidirektoratet, Spesialenheten og ambassaden i London, men ingen av de hjelper, og de svarer ikke engang på e-poster, det gjelder politidirektoratet og ambassaden.

Kripos nekter å gi meg råd, av årsaker som høres urimelige ut for meg.

Og Spesialenheten trenerer klagesaken min på medarbeidere som har løyet osv. hos Kripos.

De har hatt klagesaken i over et halvt år, men har ennå avgjort om de skal godta klagen.

Så det kan virke som om myndighetene er en del av en mafia/illuminati-nettverk, som behandler folk som kveg, og ikke har noen respekt for deres rettigheter, og behandler dem som sagt som kveg, og det virker som sex-slaver, og spiller spill med livene deres.

Sånn er det i allefall det virker for meg.

Men dem synes vel det er gøy eller goy da.

Så med den leiebilen fra Q8 i Hirtshals, så endte jeg til slutt opp i Utrecht, like utenfor Amsterdam da.

Og jeg gjorde om planene, siden jeg hadde vel bare 20.000 eller noe i kontanter og Dnb-kontoen til sammen vel.

Så jeg droppa Canada og Australia, for da ville vel halvparten gått bort til flybilletten, så jeg dro til politiet i Utrecht.

Jeg dro først til flyplassen, men jeg synes det virka som om taxi’n ble forflulgt osv.

Men det kan ha vært jeg som så syner, fordi jeg hadde kjørt mer eller mindre i et, i to-tre dager, og ikke sovet natta før jeg dro fra Kvelde heller så mye.

Så jeg hadde litt underskudd av søvn, jeg sov bare en times tid i bilden, langs et stopp ved en autobahn i Tyskland, første natta.

Men det er ikke så lett å sove langs autobahn, for det kommer vogntog forbi om natta og, og det durer skikkelig hvis den rasteplassen er like ved veien, som den her var.

Jeg kunne jo ha prøvd å finne et mer øde sted, men det er så mange øde steder nedover i Europa som i Norge da.

Og jeg var lei av å bli kjent igjen hele tida.

Så jeg bare kjørte rundt, først i retning Calais (for å ta Eurochunnel over til England da), så Rouen, for å ta fly til Kanada, var det nok som var planen ja.

Men det jeg forandret de planene, fordi jeg fant ikke den fergeterminalen i Calais, innen toget gikk.

Jeg hadde ringt å bestilt billett, men jeg var litt stressa enda, etter å bli jaget fra gården, og fra å bli kjent igjen i Oslo og utlandet osv., fra før, så jeg skjønte det var noe som foregikk.

Så jeg ville ikke være lenge i Calais, siden jeg ikke fant den terminalen osv., så jeg forrandret planene og så på kartet at det var en flyplass i Rouen.

Så jeg tenkte jeg kunne ta et fly derfra, men jeg var så trøtt når jeg kom meg dit, og det var vanskelig å finne flyplassen.

Jeg så skiltet i et krysset, også kjørte jeg tilbake for å dobbeltsjekke skiltet til flyplassen.

Men det skiltet var så gammelt og nesten rusten, det så ikke ut som om det kunne være noen stor flyplass, siden det var så amatør-aktig skilt.

Jeg var trøtt, og tenkte at det her måtte bare noe småflyplass, siden det var så gamelt og lite skilt.

Så jeg fant nye planer.

Kjørte ut mot Cherburg, eller hva det heter.

Der var det et skikkelig haglevær, som kom inn fra havet, eller kanalen var det kanskje, så jeg stoppa på en rasteplass med noen andre biler.

Og hørte noen folk som stod utenfor, og det virka som om dem holdt oppkikk over meg.

To som prata sammen, at dem hadde blitt bedt å holde oppkikk over bilen min også videre.

En kar i tjueårene kanskje og ei dame.

Da bare kjørte jeg videre, når haglværet ga seg.

Kjørte i retning en by på A.

I Frankrike, jeg husker ikke helt navnet.

Også der var det noe rart med skiltingen.

Så svingte jeg som planlagt, fra veien til Paris, og mot Amsterdam og Nederland osv da.

Og da var jeg innom en rastaplass først, for å se på kartet for sikkerhets skyld da.

Men der var det masse trailere viste det seg, og de ble jo vekt opp av kjøringa mi innpå der da.

Og det var kanskje 20-30 trailere, noe sånt.

Så når jeg kjørte i retning Nederland osv., så var det to trailere, som kjørte parallellt på motorveien foran meg.

Og sperra veien, så jeg kunne ikke kjøre i 150 og sånn som det hendte at jeg gjorde innimellom.

Og da dukka det opp en hvit varebil osv.

Og jeg stopp i Belgia, ved Gent tror jeg det var.

Et sted på B. vel, like ved Gent vel.

Eller om det var Gent til like ved Brugge.

Noe sånt.

Så kjøpte jeg en mobil der da.

Og ringetid.

Dem skjønte vel engelske da.

Og der var den varebilen igjen, og en annen bil.

Dem svingte ut i veien, og kjørte av gårde, nesten synkront så det ut som.

Hvis jeg ikke drømte, mens jeg gikk da, for jeg var veldig trøtt, men det tror jeg ikke.

De trailerne som kjørte ved siden av hverandre i flere mil vel, og sperrra veien, var heller ikke noe jeg drømte.

Så det var noe som foregikk, det var helt sikkert.

Og da jeg kom til Brussel, så fant jeg ikke veien ut av sentrum.

Men jeg fikk noe forklaring, og kom meg ut til et sted til slutt, hvor det var landeveier og en feltsveier, og skog og noe sånn herregårder og litt den stilen der.

Og da fikk jeg plutselig noen biler etter meg.

Og plutselig fikk jeg en kar rett i rompa på bilen, som kjørte en svart audi eller noe vel, og som så ut som albaner eller noe.

Han så ut som en sånn mafia hitman eller noe.

Og kjørte opp rett bak bilen min.

På en ganske øde strekning.

Jeg gassa på, og kjørte ganske raskt og gira mye osv da, og fulgte med i speilet.

Så tok jeg igjen noen biler foran, det var vel 5-6 som kjørte i kolonne nesten, eller kø bak en som kjørte litt treigt da.

Så tok en veldig hasardiøs forbikjøring i en sving.

Jeg satsa på at det ikke kom noen biler mot, og det gjorde det heldigvis ikke.

Og da lå jeg jo midt i en klynge av biler, så da bare kjørte jeg etter dem foran.

Så ble han borte han der i den mørke audien eller hva det var, som så ut som en sånn albaner mafia hitman i 30-åra vel.

Etter det var jeg veldig trøtt.

Men det virka som om det var en klynge med biler, som kjørte rundt bilden min.

Og like før den episoden med den mafia hit man, eller leiemorder eller hva jeg skal forklare at han så ut som.

Så var det en episode da jeg stoppa ved en rasteplass ved en bensinstasjon.

Der var det noen sånne sittegrupper, utendørs, som vanlige folk kunne sitte ved og spise lunch osv.

Rastaplass med masse plasser da.

Og det som var spesielt, var at ingen av dem så ut som om dem kikka på meg og viste hvem jeg var, og kjente meg igjen fra beskrivelse eller hva man skal si.

Dem reagerte ikke i det hele tatt.

Og det var litt uvant for meg, etter hva som hadde skjedd de siste månedene da, så synes jeg var ganske bra egentlig, det var litt mer sånn som ting burde være synes jeg.

Så gikk jeg inn i en skog like ved siden av der, jeg tok med kartet, jeg ville ha litt fred, og være for meg selv, jeg var veldig trøtt, jeg skjønte ikke så mye av kartet inne i bilen.

Så jeg tenkte jeg kunne gå ut og få litt luft, og skjønne litt av kartet.

Og i skogen der, det var ikke så tjukk skog, men der tenkte jeg at jeg kunne være i fred, og slappe av og konsentrere meg om kartet da.

Men det funka ikke så bra, det var en dårlig ide fant jeg ut.

Jeg var trøtt og stressa av alt som skjedde.

Så jeg gikk tilbake til bilen nesten med en gang.

Og da så jeg en svart, jeg tror det må ha vært Rolls Royce, med mørke vinduer.

Den ligna på en bil jeg så Secret Service, eller hva de heter, må ha hatt i Oslo, under besøket til president Clinton i Oslo rundt 99 vel.

For da så jeg en sånn bil, når jeg kjørte til jobben, den fulgte etter meg, den likte vel ikke at bilen min var svart metallic da, og at jeg kjørte ganske fort, for jeg pleide å være forsinka til jobben.

Men den kjørte etter meg gjennom W. Thr. gt, og jeg kom akkurat over lyskrysset ved Kiellands plass der, før det skifta til rødt.

Men den Secret Service bilen, eller hva dem heter igjen, den bilen glei bare stille og rolig, så jeg i bakspeilet, den glei bare stille og rolig ut i krysset på rødt, og brydde seg ikke noe om hvilken farge det var på lystet da.

Og det var en stor amerikansk bil, svart lakkert, mørke vinduer vel.

Og den her bilen ved bensinstasjonen like utenfor Brussel, det var en bil som ligna på den.

En dyr, svarlakkert bil, mørke vinduer.

Det så ut som om det var Rolls Royce.

Og som, når jeg gikk tilbake til bilen, glei ut mot en enveiskjøring, for å komme raskt vekk fra bensinstasjonen der.

Dette her var like ved der de folka satt og spiste ved de bordmøblene med benker da.

Kanskje 300-400 meter fra selve bensinstasjonen.

De her folka de bare var opptatt av maten sin, og de reagerte ikke på den etteretningsaktige bilen, og heller ikke på meg.

Men jeg synes den svarte Rolls Royce aktige bilen, med mørke vinduer, som kjørte mot enveiskjøring, for gli, kan man vel si at den gjorde, fort ut av bensinstasjon-området, når jeg kom ganske raskt ut fra skogområdet der da.

Jeg synes den bilen ble kjørt litt snodig, så jeg beit meg litt merke i den.

Så det kan absolutt virke som om det nok har vært et eller annet som har foregått ja.

Og at også etteretning av noe slag har vært involvert i dette som har foregått.

Så jeg prøvde å forklare om noen av disse tingene til politiet i Utrecht da, det må ha vært rundt 28. juli 2005, skulle jeg tro.

Og jeg fortalte at jeg hadde blitt jaget fra gården til onkelen min, og at jeg var bekymret for familie og venner osv. da.

Og jeg ringte også familie og venner, med den norske mobilen var det vel, fra politistasjonen i Utrecht da.

Jeg synes jeg hørte noen stå utenfor å prate, og en bil som jeg synes det virka som fulgte etter taxi’n stoppa like ved der taxi’n stoppa.

Jeg dro med taxi-sjåføren inn på politistasjonen, for å forklare osv., men hadde vist ikke sett de her bilene, så politi lot han gå ut.

Og mens jeg satt i trappa innpå der, så synes jeg at jeg hørte noen prate utafor den andre døra på politistasjon.

Men da var jeg jo veldig trøtt.

Så jeg ringte noe familie og venner og advarte dem, jeg trodde at siden jeg hadde dratt til politiet, så var kanskje de i fare.

Så tror jeg dem hos politiet i Utrecht ringte politiet i Vestfold, jeg prata med vel med noen i politiet i Vestfold, på telefonen til politiet i Utrecht.

Og oppga navn på venner og familie som jeg var bekymra for da.

Men når det var ferdig, så kikka jeg ut den andre døra på politistasjonen der, men jeg kunne ikke se noen der, så jeg skjønte ikke hvem jeg kunne ha hørt som prata.

Så jeg ble enig med selv å tenke at det måtte ha klikka for meg.

Så da ble jeg egentlig ganske fornøyd, for da slapp jeg å bekymre meg for det her mafia og etteretningsopplegget osv.

Så da dro jeg tilbake til hotellet, tok bilen og kjørte inn til Amsterdam, og kjøpte meg noe mat osv.

Så kjørte jeg tilbake mot Utrecht da.

Men da var jeg så trøtt, at jeg kjørte på ringveien, der hvor Amsterdam Arena var, så mange ganger, at jeg så Amsterdam Arena noe sånt som tre ganger, uten å finne avkjøringe til Utrecht.

Så jeg kjørte inn mot Schipol der, og parkerte på en parkeringsplass for ansatte der, for det var den eneste jeg fant.

Jeg måtte kjøre bak en annen bil, for å komme inn porten inn til parkeringsplassen der, før porten gikk ned.

Fordi dette var da tidlig på morgenen, og mange folk skulle på jobb, og jeg kom meg ikke ut fra der jeg stod, så mange biler kjørte nesten inn i bilen der jeg stod, så jeg måtte bare kjøre inn der bak en annen bil.

Og det var ikke så lett, for porten gikk ganske raskt ned.

Men den Toyota Avensisen var ganske raskt, og reagerte ganske raskt på både bremse og gass-pedalene, så det gikk faktisk helt greit.

Så jeg hadde flaks med leiebilen tror jeg.

Selv om det vel også finnes bedre biler ja.

Men jeg skylder Q8 i Hirtshals en tjeneste tror jeg ja, også leie osv, men det skal jeg heller ta når jeg får mer kontroll på ting osv.

Men samme det.

Jeg havna i hvertfall etterhvert tilbake til hotellet, fikk meg noe søvn.

Jeg tok taxi fra flyplassen til hotellet, for jeg skjønte jeg trengte noe søvn.

Jeg havna i hvertfall i dagen etter, faktisk to ganger tilbake på Schipol.

Jeg var ganske trøtt rundt den dagen her, men jeg hopper til at jeg fikk meg billett til Birmingham med Easy Jet vel, men da kom det noen sånne albanske mafia folk til flyplassen ut, en gjeng av dem så det ut som.

Og før det, mens jeg venta på flyet, og hadde spist på Burger King, så satt den en sånn dame man ser i donald blader, og i amerikanske filmer.

Det er nemlig en sivil-politi som har kledd seg ut til dame.

En sånn mann satt det ved siden av meg, som en del av et tilsynelatende par da.

Like ved der jeg satt på Schipol.

Så det var vel noe operasjon på gang.

Et par timer før jeg så de her albanerne da.

Men det som skjedde var at jeg hørte at dem prata sammen.

Det var noen folk rundt det her tilsynelatende paret og.

Noe etteretning eller sivilpoliti eller noe.

Og da klagde dem på engelsk, at jeg hadde setti meg ned et sted hvor det var så mange folk.

Så de kunne bli skutt da.

Mafian var antagelig på vei for å prøve å drepe meg igjen da.

Men når jeg satt meg ned i det området, så var det bare meg der.

De folka kom fler og fler og slo seg ned, ettersom klokka gikk ut over dagen da, var det vel, hvis jeg husker riktig.

Så da kikka jeg meg litt brått rundt skulderen.

Og da avbrøyt dem operasjonen.

Og hu rare dama, som var sivilpoliti-mann, og han tilsynelatende typen til den rare dama, de bare forsvant.

Da fikk jeg litt sjokk, og lurte på hva som foregikk.

Jeg skjønte jo det at det var noe etteretning eller sivil politi, kanskje noe interpol ting eller noe europeisk samarbeid, eller britisk etteretning eller noe da, som viste hva som foregikk, og at jeg var forfulgt av mafia osv.

Så jeg reagerte litt når de stakk.

For det virka jo ikke akkurat som de hadde til hensikt å hjelpe meg da.

Så jeg ble litt sjokka, amper osv.

Tidligere, noen timer før, hadde jeg sett at det plutselig dukka opp to unge soldater som bærte automatvåpen innpå Schipol der da.

Det var da jeg tenkte at det var noen operasjon som foregikk.

Og når jeg så sånn sivilpolitimann som så ut som dame.

Og jeg hadde jo hørt på ferga over fra Hirtshals, at noen norske etteretning eller sivil politi, sa at mafian hadde folk ved alle bensinstasjonene langs autobahn.

Og jeg hadde hatt en sånn mafia-aktig hit mann etter meg i bilen like ved Brussel der.

Og jeg hadde sett den svarte Rolls Roycen, som kjørte mot enveiskjøring, og så ut som en sånn bil etteretning har, like før han leiemorder karen, like etter at jeg kjørte ut av Brussel der.

Så det var jo klart for meg at det var noe som foregikk.

Og det viste jeg jo fra før, fra hva jeg hadde overhørt folk prate om på Bjørndal og i Oslo ellers desember 03, og våren/sommeren 04.

Og jeg hadde også overhørt noen folk i Utrecht kommentere når jeg gikk forbi noen bord ved en fortausresturant der.

Og når jeg var i London og i flere europeiske land, de første månedene 05, så fikk jeg jo også med meg at det var noe som skjedde.

Blant annet en mafia hitmann i resepsjonen i et hotell i Paris, det må vel ha vært i mars 05 da.

Da kontaktet jeg politiet i Paris forøvrig, og byttet hotell.

Og ringte søstra mi i Norge, og ba hun kontakte politiet i Norge, siden det var enklere for henne siden hun var jo i Norge osv.

Og flere ting som har foregått.

Så jeg skjønte jo at det var noe som foregikk.

Så da ringte jeg politiet i Oslo, fra Schipol, etter at de etteretnings/sivil politi folka bare stakk.

Da var jeg litt i sjokk, for jeg skjønte jo at hvis de ville hjelpe, så hadde de jo hjulpet, og ikke trippa rundt omkring, nervøst rundt der jeg satt, for å få liv i beina osv.

Det var jo som en slags bodygard ting, som skulle kaste seg over meg, og skyte tilbake da, når hitman kom osv.

Sånn virka det for meg.

Så det var tydelig at det var noe som foregikk.

Så kom det et par timer seinere en sånn gjeng med albanere vel, til flyplassen.

Og også når jeg tok toget fra Paris til Berlin, like før påske 05, da var det også en sånn gjeng, utenfor sovekupeen, det var en kupe jeg hadde sammen med det var vel tre unge amerikanske jenter, kanskje på interrail eller noe, og en annen amerikaner, tror jeg det var, på min alder vel, hvis jeg husker riktig.

Og der, i mellom Paris og Berlin, der var det en gjeng, som lagde en god del bråk utenfor kupeen.

Og som prata på tysk, og komenterte meg, virka det som.

Og at jeg alltid brukte svarte sokker, på tysk da. Synes jeg dem sa i hvertfall.

Også prata dem, antagelig om dem skulle slå til der, men så sa dem Östbanhof, som er en jernbanestation i Berlin.

Og han ene av dem banka på vinduet eller, eller lagde noe bråk og sa. ‘i see you’, ‘hi, i see you’ osv.

Så det kan kanskje ha vært samme gjengen.

For når dem kom inn på Schpol der, så gikk jeg rundt der, jeg stod for meg selv og prøvde å bestemme hva jeg skulle gjøre.

Og da kom en gjeng med i hvertfall fem-seks albanere eller hva det var, forbi meg, inn på flyplassen der da.

Og da var det en som liksom skulle skremme meg, og løp litt mot meg og sa sånn ‘bø’ eller noe lignende da, og han skulle skremme meg da.

Jeg lurer på om det kan ha vært samme fyren som sa ‘I see you’ osv. utenfor toget som plutselig stoppa ekstra eller av en grunn, mellom Paris og Berlin.

En sånn som ikke alltid er helt med, og som er litt tullete, og ikke så voksen da.

Det husker jeg i hvertfall at jeg tenkte, at det kunne være samme gjengen, og samme ‘skøyern’.

Men samme det.

Før jeg gikk på toget fra Paris til Berlin, like før påske 05, så satt det en sånn kar, albaner tror jeg, i slutten av 20-årene ca. vel, og gliste stygt mot meg, når jeg gikk forbi’n, og mot en togvogn litt lengre bort i toget til Berlin da.

Så det kunne være at dem observerte at jeg var med toget fra Paris.

At det var et ekstra stopp, som hadde en medsammensvoren på en togstasjon i Tyskland, eller om det var et vanlig stopp.

Og at de sjekka der da, at de viste nummeret på senge-plassen min, at jeg fortsatt var med toget.

Det var vel fra Garde nord jeg tok toget fra Paris vel.

Og hun franske jenta som solgte biletten hun var litt småekkel synes jeg.

Fordi jeg var jo i Paris i en måneds tid i allefall.

Og dem hadde vel noe mafia greier der og, og klarte å spore meg opp, og det var jo en sånn hitman i resepsjonen i det ene hotellet jeg bodde på.

Og noen nord-afrikanere på en intenett-kafe i rue de chabrol, tror jeg det var, virka også om oppførte seg litt snodig.

Og hun jenta i billettluka hun var litt ekkel.

Jeg prøvde jo å være litt diskre, på grunn av det her mafia greiene.

Så jeg sa ganske lavt, så vidt det gikk ann å høre, på engelsk må det vel ha vært, at jeg ville ha en billett til Berlin osv.

Og hun bare gliste stygt, og sa ‘Ber-lin’ skikkelig høyt med fransk aksent, for å være ekkel synes jeg det virka som.

Så de der franske jentene er ikke alltid hyggelige virker det som nei.

Enda jeg var ikke uhølig eller noe, så det kan vel ha vært noe som foregikk.

Eller kanskje jeg bare virka nervøs.

Så sjekka de vel at jeg var med toget om natta, mellom Paris og Tyskland, og sa ‘I see you’, ‘hey, i see you’ og ‘Östbahnhof’ osv da.
utenfor toget.

Så jeg gikk av toget på Spandauer, stasjonen før Östbahnhof vel, og tok et nytt tog til Frankfurt.

Også tok jeg fly til Oslo, og flytoget til Asker.

Så tok jeg tok til Drammen.

Nytt tog til Larvik.

Og ringte søstra mi i mellomtida, og hørte om hun kunne høre med onkelen min om det var greit jeg dro dit, siden det var ganske øde osv.

Jeg ringte først kameraten min Magne, fra Asker togstasjon vel, men han var på påskeferie, så han fikk jeg ikke svar fra vel.

Men samme det.

Når han politikaren kledd ut som dame, og kollegaen hans stakk fra Schipol da.

Så fikk jeg litt sjokk fordi dem bare stakk.

Det virka ikke som om dem brydde seg så mye om hva som skjedde med meg osv., iom. at da hadde dem vel gitt meg hjelp og forklart meg hva som foregikk osv.

Og jeg var jo bekymra for familie og venner i Norge også, angående hva som skjedde med dem.

Så ringte jeg politiet i Oslo da, fra en telefonkiosk fra Schipol, fordi jeg var litt sjokka og ville finne ut hva som foregikk, og si fra at jeg var bekymra for familie og venner da.

Men hun dama som jeg snakka med der, det var kanskje sentralbordet eller noe da.

Hun ble sur og bare la på.

Jeg var litt sjokka, fordi de sivil politifolka bare stakk.

Så jeg hørtes nok kanskje litt sinna ut i stemmen osv.

Jeg var vel ikke akkurat rolig da nei.

Men jeg synes ikke hu behøvde å legge på da.

Jeg mener å huske at jeg også prøvde å ringe en gang til, men at dem ikke svarte.

Det mener jeg å huske ganske sikkert.

Men at hu la på første gangen, det husker jeg helt sikkert.

Så jeg blei litt sjokka innpå Schipol der.

Og det var noen folk som kødda med meg, og sa at nå har dem skutt alle i familien hans osv.

At dem sa det, liksom til hverandre, sånn at jeg hørte det da.

For å gjøre meg mer sjokka, og bryte meg ned da.

Så dukka det plutselig opp en politi på Schipol, like ved der jeg stod.

Ikke så langt utenfor politikontoret på Schipol der.

Og han kontaktet meg, og ville vite hva som var galt.

Så sa jeg at det var en lang historie, på engelsk da.

Så sa politikaren, at han hadde tid til å høre han.

Jeg skulle bare bli med han.

Men det var et eller annet, som gjorde at jeg ikke ville det.

Det virka vel litt rart kanskje.

Hvor ofte skjer det at en politi kommer bort til deg og sier at han har tid til å høre på en lang historie osv.

Jeg vet ikke hvorfor.

Jeg var jo trøtt, og stressa osv, og det er jo ikke alltid man kan forklare alt.

Jeg hadde jo prata med politiet der dagen før, i noe forbindelse med å finne den her leiebilen igjen innpå Schipol parkeringsplassen der.

Det er stor flyplass, så det viste seg at dem hadde to parkeringsplasser for ansatte da.

Men men.

Jeg gikk ettehvert bare opp en etasje, og inn på avreise-området til utlandet var, der man måtte vise at man hadde bilett og pass osv for å komme inn.

Også satt jeg bare å så på TV.

Jeg trodde dem jo hadde drept hele familien osv, så jeg tenkte at da kom det vel på nyhetene.

Så missa jo flyet til Birmingham da.

Men det kom ikke noe på TV, og jeg kontaktet noen som jobba der, og havna etterhvert nede hos politiet igjen.

De ringte familien min i Norge osv.

Jeg fikk prata med søstra mi, dama til onkelen min, og kameraten min Magne, som ville dra ned dit, for å ta meg med tilbake til Norge.

Jeg synes ikke akkurat at jeg trengte hjelp for å dra noen steder, så jeg avslo det.

Så jeg kjøpte noen nye klær osv.

Det var ikke så mye de hadde innpå flyplassen.

Fordi politet der, komenterte at klærna mine var litt møkkete osv.

Jeg hadde jo jobba på gården og gravd grøfter osv.

Så når man bare er på bondegården, så bytter man jo ikke klær hver dag, på samme måte, som hvis man jobber på Rimi, og skal ta t-banen og bussen, gjennom halve byen før man kommer på jobb.

Også kjøpte jeg en Adidas bag husker jeg.

Dette her var før Liverpool begynte å bli sponset av Adidas.

Dette her var sommeren 2005.

Så tenkte jeg at jeg fikk vel gjøre meg et nytt forsøk på å komme meg på et fly da, nå som jeg viste at familie og venner var live osv.

Så jeg havna til slutt ved Easy Jet skranken igjen da, og da hadde de ledige billetter til Liverpool da.

Og jeg har jo holdt med Everton siden jeg var syv år eller noe, Everton slo Coventry 6-0 på tippekampen når jeg bodde i Mellomhagen.

Og muttern sa også at det var et bra lag osv., når jeg nevnte hele tida at Everton scorte.

Og muttern hadde ei venninne som het Gran til etternavn vel, og som bodde ut ved Stavern der vel.

Og som hadde ei datter som heter Cathrine eller noe, på min alder vel.

Og dem var i slekt med han Gran fra Grans Bryggeri i Sandefjord der vel.

Og når jeg og muttern og søstra mi var ute hos dem.

Så var det to gutter der, venner av Cathrine da kanskje.

Som dreiv å spurte meg om jeg holdt med Nottingham eller Liverpool eller Manchester, eller hva det var.

Jeg bare sa et lag.

Jeg så mest på skøyter og ski og sånn jeg.

Jeg var ikke så inne i fotball akkurat da.

Det var vel før jeg begynte i 1. klasse.

Jeg synes det var morsomt når Norge vant i ski og skøyter og andre sporter.

Og fotball-landskamper og sånn da.

Og fotball hadde jeg jo sett litt på.

Det VM når det var Argentina-Nederland i finalen osv., det var vel i 76 da?

Det var 78 det, så det var vel året etter.

Men etter at dissa vennene til Cathrine Gran da, eller Katrine het hu kanskje.

Etter at dem hadde begynt å prate om engelsk fotball, så begynte jeg jo å følge med litt på hva de forskjellige laga het osv. da.

Jeg hadde jo sett engelsk fotball og tippekampen før.

For på lørdagene, så pleide jeg å se på all sporten på TV.

Og da måtte jeg være på rommet til muttern og stefattern, for TV-en stod der.

Og det var en gjeng med tre nabogutter, som to av dem var eldre enn meg, og dem var ganske tøffe, og jeg hadde ikke noe særlig venner der egentlig i Mellomhagen.

Så jeg så mye på TV på lørdager, når det var fri fra 1. klasse eller barnehage f.eks.

Men jeg var litt slem mot de nabogutta sjæl.

Det var en vinter, så hadde vi fått sparkstøtting av bestemor Ågot på Sand vel.

Så klarte jeg å kjøre den sparken inn i kjellevindu på huset på Mellomhagen der da, så i hvertfall det ytterste glasset i dobbeltvindu, var det vel, knuste.

Så spurte muttern om jeg viste hvordan det hadde skjedd da.

Og det er jo sånn at noen ganger, så føler man ikke for å få kjeft osv.

Og han stefaren min, Arne Thormod, at hvis muttern sa jeg hadde vært slem.

Som hu sa jeg hadde vært da jeg var fire år eller noe vel, og vi bodde på hytta i Brunlandnes, og vi en skjelden gang var inne i Larvik.

Så tilta jo jeg, for jeg synes det var så kjedelig inne i skogen i Brunlandles.

Jeg var jo vant til å bo på Østre Halsen, å gå i butikken når jeg var sånn tre-fire år og kjøpe karameller osv.

Så når vi kom til Torfinns, en butikk som ble Rimi eller noe vel, i Larvik der da, så tilta jo jeg, og løp inn og ut av butikken og skreik og hyla, og synes det var morsomt at noe skjedde da.

Og da sladra muttern til stefattern, at jeg var ulydig da.

Og da ble det skikkelig juling på rompa og det var ikke noe morsomt husker jeg.

Og jeg være inne på rommet, i senga, hele dagen osv.

Og han trua med sånn bjørkeris osv. seinere vel.

Så det var ikke så morsomt synes jeg.

Så det var vel kanskje pga. noe sånt da.

Og fordi da fikk jeg kanskje litt hevn på de nabogutta og.

Så jeg sa det var Aleksander som hadde kasta stein.

Det var den minste av dem tre gutta, så jeg var nok ganske feig og.

Og ikke bare slem.

Og jeg hørte seinere at han fikk juling av faren sin, for dem skreik og kjefta sånn at det gikk ann å høre dem over til huset vårt.

Men samme det.

Det var derfor jeg så mye på TV ja, pga. de naboguttene osv ja.

Men jeg mener muttern sendte meg opp dit, og sa at det var fotballkamp en lørdag.

Så var hu ute på gangen, utafor soverommet der TV-en var, av en eller annen anledning.

Hu pleide alltid å være nede i stua.

Så når Everton scorte, så fløy jeg ut på gangen å fortalte at nå scorte dem blå, Everton osv.

Så da sa hu, at Everton er flinke/bra, dem kan du holde med.

Og på grunn at det dem venna til Katrine Gran, eller var det lillebroren og en kamerat, hadde sagt da, så
leita jo jeg etter et engelsk lag å holde med.

Så da blei det til at jeg holdt med Everton da.

Og fløy ut på gangen der, hvor muttern vel var, og fortalte hver gang Everton scorte da.

Og søstra mi var også innpå der, og så litt på kampen, enda hu pleide ikke å være så interessert i sport.

Men samme det.

Sånn blei det at jeg begynte å holde med Everton da.

Jeg hadde egentlig bestemt meg for å holde med deg sjæl, så jeg brydde meg egentlig ikke så mye om hva muttern sa.

Jeg hadde jo det i bakhue som de venna til hu Katrine hadde sagt, om jeg holdt med Nottingham eller Manchester eller hva det var.

Jeg likte ikke dem så godt, eller kjente dem så godt, så jeg ville vel helst holde med et eget lag da, som ingen av dem holdt med.

Men samme det.

Sånn blei det til at jeg begynte å holde med Everton da.

Så når dem hadde ledige biletter til Liverpool, så blei det jo til at jeg dro hit da, fordi jeg tenkte jo at det hadde vært kult å sett Goodison Park osv, før jeg døde osv.

Fordi det virka jo ikke alltid som om det skulle bli så veldig lenge til.

Så jeg tenkte at det hadde kanskje vært greit å dra dit mens enda hadde sjangsen osv.

Jeg hadde egentlig planlagt, som grunnen til at jeg dro til Calais osv, og som jeg også fortalte familie og venner vel, at jeg skulle dra tilbake til Sunderland, og prøve å få fortsatt med studiene der osv. da.

Nå har jeg liggi og tenkt litt her, så nå tenkte jeg at jeg skulle skrive hvordan jeg tror det må være.

Altså jeg ble jo jaget fra gården til samboer-dama til onkelen min i Kvelde juli 2005, av et stor team som kom i flere biler til hytta til Thor som er naboen dems, virka det for meg. (Thor er han som dyrker all marijuanaen i hytta si).

Jeg er jo vant til å jobbe som butikksjef osv. i diverse Rimi-butikker i Oslo.

Og der var det ofte problem med ran, og tyverier av hele esker med varer som norvegia (gikk vel pizza-resturanter osv, gillette barberblader: små, dyre pakker, som vel er lette å omsette, biff-kjøtt f.eks. som jo er veldig dyrt i Norge).

Og også innbrudd, de brøyt seg inn på Rimi Bjørndal og stjal røyk for over 100.000 vel i hvertfall.

(Jeg mistenker forresten, kom jeg på nå, at Toro eventuelt kan ha vært involvert, fordi den nøkkelen til røyksafen, ble oppbevart i en skuff, og ikke inni safen (snakk med Kristian som var butikksjef, og lagde rutinene).

Jeg mener å huske nå, at Toro, må det vel ha vært, gjemte den nøkkelen under noen papirer i skuffen, (sånn at jeg ikke skulle finne på å låse den inn i safen, som ikke var rutinen, så jeg hadde nok ikke gjort det, men jeg hadde kanskje lagt den oppi tippekassa, eller noe sånt, så hadde den vel havna i safen, selv om rutinen var at den skulle ligge i skuffen, jeg mener dem også sa det var greir rutine, siden døra til kontoret var det kodelås på, og det var jo alarm i butikken).

Men i kaoset som er på Rimi Bjørndal på lørdager, når man er leder, så må man taste inn ca. fire kassaoppgjør, på datan, som ofte har differ, pga. at det er lav snitthandel og ofte kø og en del støy osv på lørdager i den butikken.

Og man skal også telle tippekassa.

(Sånn var i hvertfall rutinene, det er mulig det er forrandret selvfølgelig).

Og medarbeiderne som er ferdige med å telle kassa, de begyner noen ganger å mase om at de vil hjem, enda det er en regel som sier at alle skal passere ut samtidig, for å minske risikoen for ran osv.

Men det var egentlig ikke dette jeg skulle skrive om.

Det var egentlig at pga. av alle problemene med ran, innbrudd, tyverier mm., i butikkene, så blir man jo ofte observant.

Man får en vane at man har øyve og ører skjerpet, sånn at man prøver å få med hva som foregår i butikken.

Fordi hvis for mye varer og/eller penger blir stjålet, og hvis det er for mye svinn, så går butikken underskudd, og det er ikke så veldig bra hvis man har som mål og kanskje få bra resultater, og bli forfremmet etterhvert osv.

Etter ransbølgen med tre-fire ran av Rimi butikkene på Lambertseter i 1999 vel, hvorav to vel var på Rimi Nylænde, hvor jeg var butikksjef, og et på Rimi Munkelia hvor Thomas var butikksjef, så fikk vi jo et oppfølgende kurs/opplæring i hvordan man skulle oppføre seg for å begrense ran osv.

Vi skulle se på alle folka som var i butikken, og observere dem, sånn at de viste at vi hadde sett dem da, og gjerne spørre om de trengte hjelp osv.

Jeg så en kar som stod og observerte kasse-området.

Jeg spurte om han så etter noe, så tok han opp en eske Maryland-cookies, som stod på eksponeringsplass, dvs. tilbudstorg, den hadde fått en ekstra plass i to uker på gulvet, på enden av hylla da.

Så tok’n opp Maryland cookies pakka, og sa at’n skulle bare ha ‘den her’ osv.

Det var jo helt usannsynlig at gikk i butikken for å kjøpe Maryland Cookies, siden han tok den fra tilbudstorget og ikke hylleplassen.

Og observerte kassa-området.

Fordi de varene som står på tilbudsplassen, de kjøper folk ekstra, som impulskjøp.

Så at han stod i flere minutter, og spana på kassaområdet, og så sa til meg at han bare var i butikken for å kjøpe Maryland Cookies, som stod å tilbudstorget ved siden av der han stod å spana.

Det var nok røverhistorie.

Så jeg fulgte etter han for å se hvor han gikk, og da gikk han bort til en bil som stod parkert, med en kamerat som kjørte da, og den bilen stod ikke parkert utenfor butikken, det var en stille dag, så det var mange ledige plasser der.

Men bilden stod et par hundre meter bort, langt utenfor sikt fra butikken, og ‘gjemt’ på sted hvor det egentlig ikke var parkeringsplass.

Og en kamerat satt der klar til å kjøre.

Og dette var en måned eller to etter at vi nettopp hadde hatt en periode med to ran i vår butikk, og et på Munkelia, like ved, og mulig på flere butikker i området og.

Så hadde fått mer eller mindre nok da, fordi det tar på mentalt, fordi man prøve å roe ned de ansatte osv., jeg husker Thomas fra Munkelia ringte og sa at medarbeiderne ble urolige av det første ranet som var der da, (han var fortvila).

Så jeg begynte å sitte mye i kassa selv, og dette var også inne i en periode hvor vi bygde om butikken med nye frysedisker, vi flytta vel fruktavdelingen noen måneder før, og vi hadde også nettopp begynt med tipping, like før, var vel, disse rana.

Og jeg hadde bare vært butikksjef noen måneder, et halv år kanskje, og det var også problemer med assistentene, og medarbeiderne.

Jeg synes det var litt problematisk med noen av dem, men jeg hadde jo ikke fått så særlig kursing i ledelse og butikkdrift, og butikkøkonomi, og lært om svinn og brutto fortjeneste og lønnsprosent osv.

Dette var jeg heller blank på, bortsett fra at jeg hadde hatt noe ledelse og org. teori fra videregående, og Norges Høyskole for Informasjonsteknologi.

De fem foregående årene i Rimi, hadde mest gått til praktisk butikkarbeid, etter systemet til de forskjellige butikksjefene, med lite eller ingen vekt på butikkøkonomi/ledelse/lønn etc., fra hverken gamle butikksjefer eller distriksjef eller Rimi sentralt.

Så når jeg tenker tilbake på det nå, så burde jeg vel ha lært litt mer om butikkøkonomi, (altså hvor viktig det er å ha lite svinn, og hvordan man regner på brutto forjeneste og sånne ting, sånn at man skjønner termenologien, før man begynner som butikksjef, og skal bruke sånne uttrykk).

Og også praktisk butikkledelse, det hadde vært veldig bra å fått med, før man begynte som butikksjef.

Det kurset fikk jeg først etter to-tre år som butikksjef, og det var etter masse problemer hadde vært.

Det er klart man kommer vel vanligvis et godt stykke med å bruke hue osv.

Men noen ganger er det så mye konflikter og forskjellige ting som foregår i de butikkene, så det hadde vært greit å ha lært litt om praktisk butikkledelse på forhånd.

Altså at man lærer en del ledelsesteori, på et kurs en dag eller to, og lærer noen smarte måter å bruke dette i praksis.

Og også jus i forbindelse med butikkdrift og konflikter osv., var også veldig nyttig endagerskurs.

Men det hadde kanskje vært smart å hatt sånne kurs før man begynte som butikksjef, og ikke etter to-tre år. (Men som en del av grunnleggende butikksjefkurs kanskje, som man kanskje kunne fått før, eller like etter man begynte som butikksjef).

Selv om jo folk selvfølgelig er forskjellige, og ikke trenger de samme kursene.

Men i de Rimi butikkene, i hvertfall i Oslo Øst osv., er det mye rart som foregår, så det er nok greit å ha litt ballast med sånne kurs osv.

Så de kursene som Bekkevold hadde rundt 2001 vel, de var ganske nyttige ja, men kunne vært før og, selv om man skal ikke klage når man får gå på kurs osv.

For det var bra kurs, det må jeg innrømme.

Men over til noe annet.

Jo, pga. ran, innbrudd, ransforsøk, tyveri osv, så blir man jo observant.

Man lærer seg å ha øyne og ører åpne, og det blir vel en slags yrkesskade, at man har mer eller mindre som en vane, øyne og ører åpne på fritiden og.

Så jeg husker da jeg bodde på gården til samboeren til onkelen min sommeren 2005.

Så overhørte jeg at dem prata sammen, mens jeg lånte pc-en og surfa eller skrev mail eller hva jeg gjorde.

Da sa hu dama, ja men hva hvis han gjør sånn og sånn da. (Med bekymret tone).

Og da sa onkelen min, ‘nei det er ingen måte han kan komme unna, det er ikke mulig’, noe sånt.

Og dem skulle til Danmark på motorsykkel-ferie, så jeg skulle passe på gården og hestene og dyra osv i en uke eller to.

Jeg satt foran pc-en igjen, dette var vel noen dager etter den forrige gang jeg lånte pc-en, når jeg hadde hørt det andre dem sa, om at det ikke var noen måte jeg kunne komme unna.

Og da hørte jeg onkelen min sa til dama, ‘dem får i hvertfall ikke ta’n mens han sitter foran pc-en ihvertfall’.

Så sendte hu dama meg til å se etter hestene.

Jeg fant ikke hestene, så jeg gikk rundt en annen vei og tilbake.

Jeg hadde ikke sovi den natta, for jeg skjønte at det var noe som foregikk.

Så jeg var litt sånn halvtrøtt, og gikk rundt og tilbake og prata med dem.

Men ingen nevnte hestene.

Så viste dem meg hvor katte og hundematen var osv.

Men ikke noe om hestematen, eller noe om stellet av hestene, eller sauene vel.

Så kjørte dem avgårde på motorsykkelen.

Jeg prøvde å finne katta, det var en kattunge, men den var borte.

Jeg lurer på om dem kan ha tatt’n med seg.

Jeg ga masse mat til katta og bikkja.

Og dem sa at Thor kom hjem den dagen, eller nettopp hadde kommet hjem fra ferie, og at jeg skulle passe opp, og ta kål på dem vel, hvis det kom noen banditter.

Også kjørte dem.

Så kom det masse biler til hytta til Thor mener jeg at det virka som i hvertfall.

Så stoppa bilen til Thor ved postkassa hans som vanlig, så var det en kar som prata med Thor, gikk ut av bilen og sa noe, virka det som, smalt igjen døra, og sa noe til Thor ja, og jeg hørte noen som gikk i grusen ned mot gården da.

Jeg hadde jo det jeg hadde overhørt dem si i bakhue, så jeg syntes det hadde hørtes ut som om onkelen min mente at dem ikke fikk ta’n altså skyte meg bakfra mens jeg satt foran pc-en.

At det var det han hadde ment, da jeg satt foran pc-en og overhørte han prata med dama si, en times tid tidligere.

Så jeg stakk ned til enga over bekken der, og jeg hadde jo de andre bilene som hadde kjørt forbi, og jeg mente det hørtes ut som om dem stoppa ved hytta til Thor, og at jeg hadde hørt noe bråk der.

Så jeg stakk over enga, og over bekken der, og til et lite åpent sted med en del trær rundt, det var en inni en skog, på andre siden av bekken, rundt enga.

Jeg pleide å jobbe i skogen der å kviste, og rydde skogen og grave grøfter på enga osv.

Så jeg var ganske kjent der.

Så hørte jeg noen som prata, at han er der og der.

Og sa sa dem, jeg går ikke inn der (i krattet, skogen rundt der jeg stod da).

Det var noen meter tjukk skog/kratt osv, mellom der dem må ha vært.

Dem var bare noen meter unna, jeg hørte dem prata, kanskje 5-6 meter unna da, men det var tjukk kratt da, det var i juli, så jeg kunne ikke se dem.

Og dem hørte meg.

Men han sa han var redd, fordi jeg kunne ha kniv, så han ville ikke gå inn der jeg var.

Og grunnen til at dem hørte meg, var at jeg sendte tekstmeldinger, om at noen skulle få politi til å kjøre til gården.

Og et kvarter eller noe etterpå, at dem kunne i hvertfall få en taxi sendt dit da, i det minste.

Og disse folka, som var på andre siden av krattet, dem prata seg i mellom om tekstmeldingene jeg sendte virka det som.

At dem må ha fått dem enten av kameraten min, eller av hu psykologdama, som onkelen min hadde insistert på at jeg måtte gå til for å få bo der, for det virka ikke som om dem trodde noe på at jeg var forfulgt av mafia.

Jeg sa det sånn fleipete, siden det var jo litt av noen nyheter å komme å overbringe at jeg var forfulgt av mafia og at jeg trodde at familie osv. også kunne være i fare, så jeg sa det sånn at jeg viste ikke om det var meg som hadde blitt sinnsyk, eller om jeg var forfulgt av mafia osv.

For det var litt for utrolig synes jeg, at jeg som rimi-ansatt og student på HiO Ingeniørhøyskolen skulle bli forfulgt av mafia osv.

Så jeg prøvde å fleipe litt med det og sånn da, for at det ikke skulle bli for steke nyheter, osv, sånn at det skulle gå ann å takle det på en måte, selv om det var veldig vanskelig osv. å ta opp.

Så jeg vet ikke hva de trodde, de ville ikke bli med å ta det med politiet, så jeg sa at jeg skulle ta det med politet, men jeg hørte onkelen min prate med dama, og si, han kommer til å fortelle det til politi og han.

Så jeg mista litt motet, og ble litt deppa, fordi jeg sa at vi burde prøve å flytte til Canada eller noe, fordi jeg hadde vært rundt hele Europa mer eller minde, og ikke kommet unna det.

Og søstra mi sa at hu måtte bo i Oslo hu, men hu forklarte ikke hvorfor.

Jeg venta at onkelen min skulle hjelpe meg litt med å forklare, men han sa ikke et ord.

Så jeg mista litt momentumet.

Så det ble ikke prata noe mer om dette, og søstra mi er jo sånn at hvis det er noe hu ikke vil prate om, så begynner hu å grine osv., og er inneslutta, så det er ikke så lett alltid å kommunisere osv.

Og broren min sa at han kjente en av lederne i A-gjengen osv, så han var det ikke noe fare for.

Jeg trodde at det var albansk mafia osv, så jeg sa til broren min at det var ikke sikkert han a-gjengen karen ville beskytte’n osv.

Men mente’n vist, så jeg kom ikke noe vei der heller.

Og jeg var ganske flau, fordi trynet mitt hadde blitt helt ødelagt et og et halvt års tid tidligere i Oslo, så jeg så ikke så veldig normal ut i tryne enda da.

Men det er en annen historie, men det var nok antaglig del av noe mafia-aktig plott, møtevirksomhet eller hva man skal si, det som skjedde da og.

Tilbake til gården.

Så hørte jeg bikkjer.

Det var en hund på gården, men den bjeffa vel ikke så mye.

Men det kan ha vært enten de bandittene eller det lokale politiet som kom med en eller to hunder da.

Jeg hørte noen banna borte ved gården.

Jeg tenkte først at at hundene hadde fulgt spora mine der jeg gikk, da jeg gikk for å se etter hestene.

Og da hadde jeg jo gått ned på enga, opp på fjellet, på en sti der, og rundt eiendommene til naboene på andre sida osv.

Og at bikkjene hadde fulgt sporene mine der, og kommet tilbake der de startet fra.

For dem banna på gården når dem hørte bikkjene.

Og dem som stod bak krattet like ved der jeg var, dem fikk info sikkert tekstmelding da e.l. om at jeg hadde sendt først tekstmelding om at dem skulle sende politibil dit, og så taxi.

Først så klagde han karen, og hørtes skuffa ut, når’n kommenterte/fikk utbrudd om at jeg ville ha politi dit.

(For det var vel tre eller antagelig to folk der, like ved der jeg var).

Så ettepå, så sa’n, etter at jeg hadde sendt melding om å sende taxi.

At for det, så skulle’n bare skyte meg i balla og ikke drepe meg.

Og en kar kom dit, og sa at dem til og med hadde funnet brev fra Stein Erik Hagen blandt tingene mine, (som lå i hytta der, det var det brevet fra da jeg jobba som butikksjef på Rimi Langhus, og vant Rimi Gullårer i 2001 var det vel).

Det mener jeg at var det dem prata om.

Så det må ha vært masse folk involvert, og også folk som gikk med informasjon om hva som foregikk til de forskjellige andre folka da.

Så det må ha vært som en nøye planlagt militæroperasjon mer eller mindre.

Så hørte jeg bikkjene, og da tenkte jeg, at hvis dem har hunder, så er det ikke så smart å holde seg stille, så da bare lot jeg en pose jeg hadde med klær og vann og snacks osv.

(Det var 25. juli, bursdagen min, i vestfold, så jeg tenkte jeg kunne være ute om natta, under en gran eller noe, og heller prøve å finne ut hva som foregikk på hytta til Thor osv.).

Men jeg hadde ikke forventa noen militæraktig-aksjon.

Og i ukene før dette, så hadde onkelen min nesten ikke gitt meg noe jobb.

Og jeg hadde fått en TV, som da stod på låven, men jeg som jeg ikke vet hvor kom fra, så jeg satt mye å så på Nrk og tour de France, var det vel de viste mye da.

Med hushovd var det vel, som kjempa om det grønne klatretrøya osv., var det vel.

Men jeg fikk ikke så mye jobbing av en eller annen grunn.

Og han kjøpte mye potetgull og godteri, og øl og brus, for jeg har alltid spist mye sånn, fra jeg bodde aleine i leiligheten på Bergeråsen fra jeg var ni osv.

Så det kan virke som om det var ledd i en plan for at jeg skulle bli i ganske dårlig form og ikke være så flink til å løpe osv. da.

Men frem til februar samme året, så hadde jeg jo studert på University of Sunderland.

Og der kosta det bare fem eller ti pund eller noe, å bli medlem av sportssenteret.

Så jeg gikk jo å trente annehver dag omtrent, i hvertfall flere ganger i uka.

Jeg hadde jo problemer med tryne mitt osv., og med HiO for å få godkjent studiet, sånn at jeg skulle få studielån, og kunne betale regningene mine, på lån i Norge osv.

Noe som drøyde til ca. midten av januar måned, før alt ble i orden, og jeg fikk utbetalt studielånet.

Og det med at jeg hadde hørt i Oslo, folk på Bjørndal, og i sentrum av byen, når jeg gikk hjem fra jobb, at jeg var etterfulgt da, og dem i sentrum lo og kommenterte siden dem ikke hadde fått tak i meg enda.

Og var forfulgt av mafian da, som dem sa det på Bjørndal, når jeg overhørte at dem prata med andre folk om.

Jeg var jo vant til å ha øyne og ører åpne, på jobb og ellers, som sagt.

Og særlig når tryne mitt også hadde blitt ødelagt, det var som om huden i trynet hadde etsa bort omtrent, pga. noe feilbehandling på St.Hanshaugen hudpleiesenter, eller hva de heter.

Jeg hadde noe sånn merke øverst på nesa, som jeg ikke synes var så kult, og da tenkte jeg at jeg hadde jo noen uker ferie, og det var et år jeg tok det litt rolig, før jeg skulle begynne å tenke på ny karriære igjen etter Rimi osv.

Så da tenkte jeg at jeg kunne jo prøve å få fikset det, sånn at jeg ikke behøvde å være flau for at jeg hadde sånn stygt merke over nesa, når jeg egentlig heller skulle prøve å konsentrere meg om å få kanskje en lederstilling i et datafirma eller noe sånt, en jobb som kanskje krevde at man hadde fokuset på jobben, og ikke på personlige problemer osv.

Så da tenkte jeg at jeg kunne jo prøve å høre om det var mulig å gjøre noe med det.

Jeg gikk først på sånn Vita aktig butikk på Frogner, men de sa at jeg måtte gå på sånn hudpleie-klinikk.

Det var veldig flaut, men jeg prøvde å ta meg samme, og tenke at hvis det er noe problemer, sånn som det merke da, for jeg hørte folk kommenterte om det hele tiden osv.

Eller i hvertfall rimelig ofte, så da er det jo ikke noe kult å gå rundt med sånt merke over nesa, hvis det er mulig å gjøre noe med det, sånn at man slipper å tenke på sånne ting, og heller kan konsentrere seg om jobb og andre ting.

Så jeg gikk til sånn hudpleiesenter på St.Hanshaugen.

Først hadde jeg ringt til en i sentrum, i samme kjeden, men jeg hørte på stemmen til dem som jobba der, at det virka som ei jente hørte på samtalen og sa at hu kjente meg fra navnet mitt osv.

Så da ble det litt vel flaut synes jeg, så da ringte jeg tilbake seinere og avbestilte osv.

Jeg tror det kan ha vært ei som heter Cathrine eller noe, som jobba på Rimi Karlsrud eller noe, men det kan jeg ikke vite sikkert.

Det er bare noe jeg tror, fordi jeg vet hu jobba i den bransjen, på et annet sted på St.Hanshaugen.

Dette var morsomt.

Videre.

Så det ble litt flaut når jeg gikk dit og skulle forklare, så hu blonde dama der, fikk det til at jeg skulle ha noe time av noe slag, og da når jeg kom dit seinere, så fikk jeg beskjed om å legge meg på sånn benk, og så smørte hu dama masse kremer eller hva det var, i trynet mitt.

Så skeia hele trynet mitt ut etter det.

Men hu spurte ikke noe om det jeg egentlig var der for, og som jeg hadde prøvd å forklare dem når jeg gikk dit.

Så den episoden var ikke så morsom egentlig, og ikke så morsom å skrive om heller.

Men hele trynet mitt skeia ut, og det så ut som om huden var etsa bort og stramma inn eller noe.

Så jeg så mye yngre ut, og så ikke ut som vanlig igjen før nå i fjor eller forfjor vel ca, begynte jeg å se litt mer normal ut igjen.

Det gikk sånn gradvis at det ble mer og mer normalt i løpet av et par års tid vel.

Det var ei dame litt opp i åra, med mørkt krøllete hår, som ligna kanskje på hun som var leder for STS kurset i Brighton i 85, men samma det.

Jeg bare kom på det, men jeg tror hu STS lederen må ha vært eldre antagelig da, men dem ligna litt da, bare sånn at jeg skriver det her, så har jeg notert det, i tilfelle jeg glemmer det seinere.

Men samme det.

Og hu dama med mørkt krøllete hår, hu gikk plutselig å henta noe greier, og ble borte et par minutter, når jeg lå på benken der, og hu smørte masse greier i trynet mitt.

Så jeg lurte på om det kunne ha vært noe syre greier eller lignende.

Men når jeg etterpå ringte dit for å få hjelp, siden trynet var helt rart, så fikk jeg ikke hjelp.

Hu blonde dama, sa at hu mørkhåra var sykmeldt, og hu sa jeg kunne komme dit for hjelp.

Jeg gikk tilbake og da var hu blonde dama der, men hu sa ikke hva som hadde skjedd med tryne mitt, og tilbydde ikke noe hjelp eller råd eller noe, hu prøvde bare å ro seg rundt det virka det som.

Og jeg så ikke hu mørkhåra dama igjen,

Og hu blonde dama, sa at det hu mørkhåra dama hadde henta, da hu ble borte noen minutter, var produkter for herrer det.

Så det var vel det da.

Jeg gikk til fastlegen min to-tre ganger, men de skjønte ikke at det var noe galt.

Untatt ei assisten/resepsjons-dame sa at jeg møtte gi huden tid for å fikse seg.

Og han kollegaen til fastlegen min, ga med resept for en krukke med krem som dem måtte mikse på apoteket på St.Hanshaugen i det nye senteret i W. Thr. gt der, ved siden av det nye vinmonopolet der.

Men de apotek-folka virka så rare, så jeg tror det kan ha vært noe galt med den kremen, som dem blanda i en slags mix-master eller hva man skal kalle det, der.

Men samme det.

Da jeg hørte bikkjene, så løp jeg til Farris-vannet, der fant jeg en robåt, som jeg bare begynte å ro i, fordi jeg hadde ikke så lyst til å bli skutt da.

Jeg var i ganske bra form enda, siden jeg hadde trent mye vekter, svømming, ro-maskin til og med, på sports-senteret ved den avdelingen av universitetet i Sunderland, som lå i gåavstand fra der jeg bodde på The Forge da.

Så det gikk greit med roinga, jeg rodde i et par timer kanskje.

Så det ble vel noen kilometer, Farris-vannet er jo stort vann.

Jeg regna med det gikk ann å drikke vannet, siden det er jo kjent drikkevann, og til og med flaskevann, etter at det blir rensa gjennom gjorde til den kilden i Larvik vel.

Og det gikk greit å drikke vannet, i tilfelle noen skal ro på Farris-vannet, så går det helt greit å drikke.

Men samme det.

Jeg så noen hytter hvor det var flere bilder, og vimpler og flagg osv. på hyttene.

Banka på ei hytte, hvor det etterhvert dukka opp et hyggelig ungt par fra Larvik.

Hu jenta ringte til taxi for meg, og forklarte veien osv. for Taxi’n osv.

Så tok jeg taxi til Larvik, tog til Kr.Sand., ferge dagen etter til Hirtshals.

Leide en Toyota Avensis på Q8 på Hirtshals, som hadde fri kilometer.

Kjørte rundt et par-tre dager i Tyskland, Frankrike og Nederland osv, og prøvde å finne ut hva jeg skulle gjøre.

Det ble noen forrandringer i planene.

Jeg hadde egentlig tenkt å dra til Canada eller Australia.

Men jeg hadde ikke alle pengene enda, jeg venta på noen penger fra kommunen osv, attføringspenger eller hva det var.

Fordi jeg hadde gått til lege og så psykolog da, i Helgeroa og Larvik, siden onkelen min insisterte på det her da.

Han trodde vel ikke på det her med mafia osv.

Hvem vet.

Eller han sa han ikke trodde på det i hvertfall, og ga det som grunn, hvis jeg skulle være på gården osv.

Jeg hadde jo ikke så mange steder å dra, og jeg prøvde å ligge litt lavt, fordi jeg hadde fått nok av å bli kjent igjen i Oslo og overalt i Europa osv. (jeg prøvde jo å dra til Frankrike og Nederland, Tyskland osv, men det må ha vært noe internasjonalt nettverk av noe slag, enten mafia eller politi som har misforstått, fordi jeg ble kjent igjen overalt, og måtte bare dra videre).

Men hva som egentlig har foregått, det er vanskelig å si.

Jeg har overhørt noen engelske folk, si at det er noe som heter ‘the game’, hvor man vel blir jaget rundt av mafia og politi da.

Til man blir drept da antagelig.

Så det er mulig at dem har noe morsommheter som pågar, om det er mer eller mindre i regi av politiet eller mest av mafian, det er vanskelig for meg å si helt sikkert.

Men det virker mer og mer som om dem samarbeider for meg.

Vanskelig å si for meg.

Og den gården dems i Kvelde, ligger jo ganske øde til, og særlig den enga hvor jeg jobba mye i skogen og gravde grøfter ved, er jo unna folk osv., så det synes jeg jeg var greit, etter å blitt jagt rundt hele verden nesten, jeg var jo med fly til USA og, men der ville dem ikke slippe meg inn av en eller annen årsak som jeg syns var litt rar.

Dem sa dem var redd for at jeg skulle søke jobb eller utnytte velferdssystemet dems eller hva det var.

Dette var i Detroit.

Så jeg tror ikke dem kjenner så mye til Norge, og at det nok er bedre velferdssystem der, hvis man først er ute etter å utnytte velferdssystem, så tror jeg nok ikke man hadde dratt til USA fra Norge, etter det jeg kjenner til de systemene.

Men jeg har jo jobbet hele livet på Rimi og andre steder, etter og noen år ved siden av skole, så det å utnytte velferdssystemer var vel kanskje ikke det jeg hadde i tankene.

Men jeg var redd at amerikanerne var litt små-paranoide etter 11. september osv., så jeg nevnte ingenting om mafia osv, jeg bare sa det var greit å ta fly tilbake til Europa.

Jeg tenkte at med min flaks, så havna jeg sikkert på Guantanomo eller noe sånt, det virka ikke som om Amrikanerne i Detroit osv., var så kjent med norske forhold.

Så jeg var egentlig fornøyd med å havne tilbake i Paris først og så bytte fly, og så til Oslo.

Hvis jeg ikke hadde kommet på det flyet, så måtte jeg vært i fengsel til dagen etter, sa amerikanerne på flyplassen i Detroit der.

Så jeg synes egentlig det var greit å havne tilbake i Europa osv.

Jeg har ennå klart å holde meg unna fengsler osv., så jeg tenkte det var sikkert like greit å fortsette med deg, siden det virka som om det var en del rykter osv, som var ute og gikk i Oslo og Europa osv.

Så hvis jeg hadde vært i fengsel en natt, av en sånn anledning, så er det ikke lett å vite hvor mange høns, noen hadde klart å spunnet ut av det.

For det virket som om det var et eller annet som foregikk ja.

Så på grunn av det stresset der, gjennom Europa osv, så var det jo greit å slappa av litt, og gjøre litt fornuftig arbeid på gården osv.

Det var jo sommeren, så å gå rydde nedsagd kratt, som onkelen min hadde sagd ned med motorsag, og kviste trær og sage ved, og kløve ve, og rydde neghogde trær, og grave grøfter og sånn, det var helt fin jobb det.

Noen ville vel kanskje synes at det ble mange hauger med kvist og mye rydding av skog der, men det var egentlig ikke noe det arbeidet der, sammenlignet med alle lørdags-vaktene på Rimi Bjørndal osv., med de butikksjefene som var, når jeg jobba der som låseansvarlig, og studerte på Ingeniørhøyskolen full tid.

Så det var grei jobb egentlig det synes jeg.

En dag når jeg gravde grøft nede på enga der.

Så kom søstra mi med matix-kåpa si, og dama til onkelen min ned mot enga der.

For dem skulle skyte litt med den gullbelagte colten til Grethe, som onkelen min hadde sagt til meg før at dem skulle, når søstra mi kom dit fra Oslo.

Dem stoppa plutselig opp, i bakken før man kom ned til enga hvor jeg jobba da.

Jeg synes dem var uhøflige, dem sa ikke hei eller noe.

Dem så anstrengte ut og spente ut i trynet.

Og søstra mi med matrix-aktig frakk osv.

Og hu Grethe var ikke noe blid heller.

Jeg synes dem så agresive ut jeg, og ikke noe hyggelige, der dem stod, innefor synsavstand, og vinka ikke eller sa hei eller noe, bare stod å hadde samtale.

Så jeg tok med spaden, for jeg synes dem var så uhøflige og lite hyggelige.

Så hilste jeg på dem da.

Jeg spurte vel på litt avstand om det var Matrix 4.

Siden søstra mi gikk i sånn lang, svart skinnfrakk osv.

Og jeg synes ikke dem var noe hyggelige, så ville klage litt på dem da.

Jeg likte ikke at søstra mi gikk med matrix-frakk, stod og var spent og anstrengt i tryne, og stod og ikke sa hei eller hilste,
men bare prata nervøst virka det som for meg, med Grethe.

Og dem hadde jo gullpistol også, selv om dem bare stod å prata, og ikke sa hei eller øvelsesskøyt eller noe.

Og så sa dem noe tilbake da, etter at jeg gikk mot dem og sa hei.

Så veksla vi vel noen setninger på litt avstand da.

Jeg stod nede på enga, og dem litt oppi bakken da.

Jeg synes dem virka truende rett og slett jeg, med at dem ikke hilste, og bare stod på avstand, og måtte jo ha sett meg, siden jeg var på enga rett nedenfor, men dem sa ikke hei.

Så jeg ble litt sur jeg, siden jeg likte ikke at dem virka truende og uvennlige på den måten.

Så det var derfor jeg sa det med Matrix 4.

Så veksla vi noen ord da.

Så bare dro dem tilbake til gården.

Men dem skøyt ikke noe, ikke så vidt jeg kan huske i hvertfall.

Og sånn skyting det smeller jo litt, så det burde jeg vel ha klart å fått med meg, siden jeg var jo på enga like ved, rett nedenfor der dem stod.