Og det begynte jo ei ny norsk ei der de siste månedene, som het Ane, og det var også ei som annen norsk der fra universitetet, som het Maiken.

Men dem virka ganske, som dem hadde kontrollen osv. da, det er derfor jeg ikke har fokusert på dem.

Og på grunn av det som hadde skjedd i Oslo, så ble jeg litt skeptisk til særlig hu andre av dem, siden at kanskje hun kjente noen, i forbindelse med problemene i Oslo, siden hu var fra like ved der jeg jobba.

Men jeg så jo han Ian Wormwood bl.a. virka som om han var ganske interessert i hun Ane ja, og begynte å svirre rundt hu, bare hu skulle gå å hente seg noe vann osv.

Men det ble mer eller mindre dobbelt så mye arbeid de siste månedene, og jeg måtte jobbe overtid i tillegg, pga. av den dyrere leia for den nye leiligheten osv.

Så de siste ukene, så ble det litt vel mye.

Fordi jeg dreiv med å ha møter med lederne i firma osv., om hva som foregikk.

Så det ble arbeid med det og.

Jeg hadde jo masse ferie i desember, så det hadde nok gått greit på et vis.

Men akkurat de siste månendene der, så blei det litt vel mye, med alle forrandringene og strengere krava, og kortere pauser mellom samtalene, og samtaler på dansk hele dagen mer eller mindre, og overtid i tillegg. Og trakassering fra team-leadere osv i tillegg til dette.

Så det ble ikke så mye fokus på annet enn jobb de siste månedene.

Til han ene britiske team-leaderen, fulgte etter meg/spionerte på meg, må man vel si at det var, etter jobben en dag i november, og da begynte jeg å kontakte politiet, og å ta opp dette problemet i firma.

Og jeg hadde også begynte å ta opp trakasseringsproblemene og andre prob. i firma med line-manager, og det forsatte jeg med etter at problemet med han britiske team-leaderen som fulgte etter meg hjem fra jobb skjedde.

Da rådet politiet meg til å kontakte Managing Director om dette.

Det gjorde jeg, og da synes jeg at det var nok ting som foregikk.

Det var rare ting med to enda nyere norske på kampanjen og.

Og som sagt så var jeg bekymret for noen av de finske jentene og hun svenske som pluteslig ble borte fra jobb i månedsvis osv.

Så da sendte jeg noe e-poster rundt til flere aviser i Norge og Storbritannia, moderselskapet Bertelsmann, og hovedavdelingen til Arvato, begge i Tyskland.

I tillegg til at jeg dro til politistasjonen tre ganger og forklarte til dem osv.

Og jeg hadde møte med Managing Director.

Og han sa at jeg måtte holde meg hjemme, mens de hadde investigation.

Siden det ikke var ‘safe for me’, å være på jobben.

De skulle ringe.

Men det gjorde de ikke.

De la et brev under døra til bygningen jeg bodde i, på kvelden, må det ha vært, 13/12.

Om et møte tidlig dagen etter.

Kl. 10 vel.

Og posten kommer kl. 12 ca.

Så det var bare flaks jeg så brevet før møte.

Så det var veldig uprofesjonelt.

Men det værste var at en i HR, som var innblandet i løgnen, cover-up for han team-leaderen som hadde fulgt etter meg hjem, på møte om ette da.

Det var hun fra HR, team-leaderen som spionerte/fulgte etter meg, må man vel si, og en senior team-leader og meg.

Jeg skrev e-post til Managing Director, siden politiet hadde rådet meg til å kontakte han, og det er stort firma, så jeg var ikke sikker hvor han holdt til osv., så jeg tenkte det var greit å sende e-post.

Så skrev jeg at hun dama fra HR, i det møte om trakasseringen fra han TL-eren (det var flere trakaserings-episoder fra han, fra også før han fulgte etter meg hjem fra jobben).

I det møte, skrev jeg, hadde bl.a. hun vært med på å lyve, og sende tegn over bordet i møte, som jeg la merke til, med Senior teamleader osv.

Så jeg skrev til Managing Director, at også hun fra HR var innblandet i trakasseringen.

Likevel satte Managing Director, den samme dama fra HR, til å lede/fortsette å lede undersøkingen.

Så det var hun dama som hadde skrevet under brevet, som de hadde lagt under døra til bygget jeg bor i, sent på ettemiddagen, eller på kvelden 13/12.

Enda jeg hadde klaget på at team-leaderen spionerte/fulgte etter meg hjem fra jobben, så synes det store kjente firmaet Arvato, som eies av det store internajsonale konsernet Bertelsmann.

Dem synes det var en god ide, å legge brevet under døra mi, eller til bygget da.

Og ikke sende det vanlig med posten.

Jeg dro for å trene på kvelden, og det var derfor jeg så brevet, før møte skulle være kl 10 neste da.

Og hun dama fra HR, som var involvert i trakasseringen, hun hadde skrevet under brevet, og ledet fortsatt undersøkelsen da.

Så da mistet jeg all tilit til firma, siden jeg ikke stolte på Managing Directors heller, eller hans dømmekraft.

Så da skrev jeg ferdig alle referatene osv., fra de siste møtene på jobben.

Jeg hadde også dratt til London, til den norske ambassaden, før dette, og gitt dem alle orginal-dokumenene, og forklart dem at det virket som om det var et kriminelt mafia/mob nettverk involvert i firma, og at jeg var begkymret for de skandinaviske jentene som jobbet der.

Dette var i begynnelsen av desember.

Jeg ventet på at Arvato skulle ringe, og også på at politiet skulle kontakte meg tilbake.

For politiet skulle ta kontakt med den aktuelle team-leaderen, sa de til meg den tredje gangen jeg var der på fire dager ca. i forbindelse med at team-leaderen hadde fulgt etter meg hjem, og at senior teamleaderen og dama fra HR hadde samarbeidet om å hjelpe han team-leaderen med å dekke over/lyve seg unna dette, og andre episoder, i et møte som jeg ba min line-manager om.

Eller jeg ba henne ta det til toppen av drifts-avdelingen, altså Manager of Operations, eller Head of Operations, eller hva det het.

Men det ble bare eskalert til senior teamleader og HR nivå.

Jeg ville ikke begynne å ha konflikt med line-manager i tillegg, sånn at ikke hun skulle nekte å tro meg, så jeg sa det var greit å ha møte på den måten.

Men politiet tok ikke kontakt, som var meningen såvidt jeg forstod, siden jeg anmeldte det, og de skulle kontakte den aktuelle team-leaderen.

Og Managing Director i Arvato, sa at det ikke var ‘safe for me’, å være på jobb.

Han kunne ikke ta ansvaret for sikkerheten min, sa han, så han sa jeg skulle være hjemme, med lønn til de ringte.

Noe de ikke gjorde.

De bare la et brev på en måte, som at de la det under døra mi om kvelden før møte.

Jeg vet ikke hva man skal kalle det.

Og brevet var fra dama som var innvolvert.

Så jeg så på det som en forsettelse av trakasseringen.

Jeg ventet jo at noen skulle kontakte meg, f.eks. politiet skulle man vel vente skulle gjøre det, siden jeg hadde gått til de, og de skulle gjøre undersøkelser, kontakte TL-er osv.

Men jeg hørte ikke noe fra politet, eller avisene, eller Arvato, eller Arvato Tyskland, eller Bertelsmann.

Jeg hørte ikke noe fra noen.

Og politiet, en av de tre dagene jeg var der i forbindelse med TL-eren som fulgte etter meg.

De bare ignorerte meg, og ville ikke logge det som hadde skjedd, og bare mer eller mindre kastet meg ut, synes jeg det virka som, iom. at det ignorerte meg, og ikke svarte på det jeg spurte om osv.

Og lignende ting hadde også skjedd tidligere, når jeg hadde kontaktet politiet i byen om det som hadde skjedd i Norge og Liverpool osv.

Så da tenkte jeg, at det var best å skrive ferdig referatene fra møtene osv.

For da kunne jeg bare vise til de referatene, angående hvem som var involvert, og hva som var blitt sagt til hvem, og hva som hadde skjedd osv.

Da kunne ikke bare politiet avvise meg uten videre tenkte jeg.

Og jeg var jo veldig overarbeidet pga. slavearbeidet, må man vel nesten si, de siste månedene, og skulle egentlig ha ferie og fridager omtrent halve desember.

Og det var masse referater, som jeg skrev på norsk først, og så oversatte til engelsk.

Så det tok vel en del uker for meg å få ordnet det, for jeg var nesten mer død enn levende på slutten, når jeg jobba på Arvato der.

Jeg klarte ikke å prate i rask hastighet en stund.

Pga alle timene nesten non-stop i telefonen på det værste.

Og jeg hadde noe problemer med lungene også, virka det som for meg.

Altså det var et eller annet galt med lungene, tror jeg det var, for jeg kjente noen sånn slags smerte i lungene tror jeg det må ha vært.

Jeg tror det var pga. for mye prating i telefonen.

Og jeg var også veldig sliten/utkjørt, fordi ferien min hadde også blitt tulla med de siste månendene.

Så selv om jeg ba om å få ferie de og de dagene, fordi jeg trengte fri pga. arbeispresset var økt såpass mye, og pga. overtiden jeg trengte å jobbe pga. den nye husleia.

Men istedet for å få feriedager, så satt de bare rest-dagene mine, på de dagene jeg hadde bedt om ferie.

Sånn at jeg fikk ikke noen ekstra antall fridager alikevel, i oktober og/eller november.

Men de hadde satt opp skift-planene sånn at jeg nesten ikke hadde noe fri i begynnelsen av månenden.

Enda det var da jeg trengte å jobbe overtid, for å få de timene utbetalt på neste lønning.

Fordi hvis man jobbet overtid på slutten av måneden, så fikk man utbetalt timene (man måtte spes. avtale å få utbetaling og ikke interflex-timer til gode).

Da fikk man timene utbetalt neste måned igjen.

Altså litt sent, hvis man trengte penger til mat og strøm osv., som var det jeg trengte, på den neste lønninga da.

Så det kunne nesten virke som om at team-leadern(e) avtale med de satte opp skift-planene, hvordan de skulle se ut, og spekulerte i det, for at jeg skulle bli mest mulig sliten pga. at jeg trengte å jobbe overtid, men ikke hadde noen fridager mer eller mindre, i begynnelsen av måneden.

Og de som skrev skift-planene, de snøyt meg også to ganger fra august til oktober vel, for en rest-day., på skift-planen.

Og det er det samme som at man må jobbe en dag gratis mer eller mindre, og det har de ikke lov til.

Så det kan nesten virke som om firma, som det virket som om var under kontroll av et kriminelt mafia/mob-nettverk, spekulerte i å lage strengere regler, gi meg nesten bare danske samtaler, tulle med skift-planene, trakassering på mer eller mindre galei slave sjef aktig måte, mm, for at jeg skulle mer eller mindre jobbe i hjel, eller hva de kan ha spekulert i.

Sånn virker det i allefall for meg.

Og det at jeg ikke var bekymra for de norske og danske jentene som jobba der.

Det var at det var bare ei dansk jente som jobba der, og hu var dansk-somalisk, og hadde hele familien sin i Walton, husker jeg, fordi hu tok samme bussen.

Og det var litt rart at hu het Nina kanskje, når hu var somalisk, kom jeg på forresten, men det er vel mye som er rart.

Og de norske jentene som jobba der, det var for det meste to team-leadere.

Og hu ene løy hele tida og virka kanskje enkelte ganger som hu hadde litt mangelvare på personlig inteligens osv, så viste egentlig ikke helt hva jeg skulle tro om hu.

Og hu andre, hu var intelligent på alle måter, ville jeg tro, men hu begynte å oppføre seg som mer som en slavedriver på en galei- slavebåt, de siste månedene.

Og det ble lessa over mer og mer arbeid på de norsk medarbeiderne (dvs. meg, siden jeg var den eneste heltids norske vanlige medarbeideren).

Det var bare en som snakka dansk, som jobba fast, så jeg fikk en mengde danske samtaler, som om jeg skulle ha vært dansk.

Og norske medarbeidere fikk samtaler på norsk, svensk og dansk (og islandske samtaler på engelsk).

Mens danske fikk kun på dansk (og noen islandske på engelsk), og svenske fikk norske og svenske samtaler (og noen islandske da).

Men de fleste norske og svenske samtalene, gikk til Arvato aktiveringen i Tyskland.

Så vi i Liverpool fikk bare ‘overflow’.

Og dette var for det meste, særlig i perioder, danske samtaler.

Som havnet hos meg, når ikke Nina jobbet da.

Men vi hadde jo åpent fra 7 til 21 engelsk tid, så hun jobbet jo bare 8 timer hver dag, så når hun gikk hjem, så fikk jo jeg de danske samtalene.

Pluss at jeg fikk alle de teknisk vanskelige samtalene, siden jeg var en av dem som hadde jobba der lengst, selv om jeg bare jobba der 15 mnd. tilsammen. (Og også siden jeg hadde studert data osv).

Og jeg fikk også skandinaviske samtaler, som de engelsk-talende, som tidligere hadde tatt hebraiske samtaler, ikke kunne gjennomføre på engelsk, pga. språkproblemer.

Og noen ganger fikk jeg også vanskelige kunder, siden jeg hadde jobbet med kundebehandlig i mange år, og var vant til vanskelige kunder fra det.

Men egentlig, så brydde egentlig ikke folk seg så mye om kundene og reglene virka det egentlig som.

Sånn som Margrethe, ei norsk som jobba der i starten sa, vi bare aktiverer alt sammen.

Det var vel ikke alle som brydde seg så mye om reglene osv. nei, og kundene klagde vel ikke da.

Men det ble mer og mer krav til tid på samtalene, og fler og fler danske samtaler til meg, og strengere og strengere regler
og mer og mer trakasserende team-leadere.

Så i begynnelsen var det ganske fritt og greit egentlig, de siste månedene, så ble det mer som slavearbeid egentlig, spesielt fra ca. juni i fjor til november da.

Men jeg hadde jo ikke noe sted å dra, eller noen annen jobb på lur.

Jeg prøvde å komme i kontakt med Kripos i Norge å få hjelp av de, i forbindelse med problemene med kriminelle nettverk der osv.

Og jeg var jo bekymret for familie og venner.

Så jeg fokuserte mest på det, og å takle trakasseringen i huset jeg bodde i, i Walton, og ellers i byen.

Så jeg lot mest jobben skure og gå, kan man vel si, for jeg så på problemene i Norge som viktigere.

Men jeg trengte mer penger, for jeg hadde tenkt å komme meg over til Norge, og eventuelt prate med de på Kripos da, om det her,
så derfor søkte jeg på team-leader jobb, når den ble utlyst.

Så da begynte jeg å prøve å lære mer om kampanjen osv. og firma, og dette var samtidig med at det ble strengere regler og trakassering fra team-leadere osv.

Så etter at jeg flyttet til egen leilighet i sentrum i Juli i fjor, og fram til jeg sluttet i november, så ble det jo mer fokus på jobben, siden jeg hadde søkt på team-leader osv.

Det var også fordi den leiligheten var over dobbelt så dyr å bo i som det rommet jeg leide i det ‘shared-house’-et i Walton.

Så da hadde jeg nesten ikke noe mer igjen av lønna etter husleie osv.

Men det var så mye som skjedde av trakassering og rare episoder, eller hva man skal kalle det, i byen og i huset i Walton, så jeg synes ikke det var så forsvarlig å bo der så mye lengre.

Så jeg prøvde å finne leilighetsannonser som så ordentlige ut i avisa da.

Og tenkte at det var sikkert smartere å slå til på det, og heller prøve å jobbe mer overtid osv., for å betale husleia osv.

Så jeg tenkte mer på de norske team-leaderne som henholdsvis litt slave-drivere og litt sånn merkelig karakter eller hva man skal kalle det.

Selv om hu var jente hun ene team-lederen, så oppførte hu seg litt rart som med mennesker osv.

Altså det virket ikke som om det å jobbe med mennesker var den sterkeste siden hennes da, hun ene norske team-leaderen, så det virka som om hun kunne ha passet mye bedre i andre jobber muligens.

Så det virka litt rart hele greia synes jeg.

Og hu andre norske var hyggelig i starten, men hun drev med trakassering opp til flere ganger om dagen, etter at hun hadde jobba der noen måneder.

Uten at jeg så noe grunn til det egentlig, jeg bare prøvde å gjøre jobben på en ordentlig måte.

Og som jeg har skrevet om tidligere, så var jo noen sivil-politi eller lignende, som vel må ha hatt noen form for under-cover operasjon der da.

I forbindelse med den trafficingen av skandinaviske jenter til mellom skandinavia/norden, England/Liverpool og Spania da.

Som det nok kan virke som har foregått.

Det var antagelig derfor det var sivilpoliti der da.

Og jeg hadde jo også fortalt politiet i byen om at jeg hadde overhørt, i Oslo, at jeg var forfulgt av mafia osv., og også fortalt om det som skjedde på gården til onkelen min, og også problemer i andre land, når jeg prøvde å finne et sted å slå seg ned osv., her i begynnelsen av 2005.

Så det med sivil politi kan ha vært i forbindelse med det og.

Og de sa til meg, på en måte, at de lata som om de prata med hverandre, når jeg gikk forbi, på vei til pause f.eks., så sa dem sånn,, at jeg burde ikke gjøre det og det osv.

Og jeg ville jo ha hjelp av politi osv., fordi jeg var bekymret for familie og venner i Norge, og ville at politiet skulle finne ut hva som foregikk der.

Så jeg ville jo gjøre som de sa, i håp om at de skulle hjelpe da.

Og de sa at jeg skulle ikke prate med damene på jobben osv.

Og lignende ting skjedde også på vei mellom jobb og huset jeg bodde i osv., så det må ha vært noe sivili politi som har drivi, og spanet osv.

Og rare episoder, foregår jo enda, omtrent bare jeg går ut av døra, så det er tydelig at det er noen sivil politi som driver og spaner osv, og bruker damer osv, som ser sivile ut, til å spane osv.

En gang så jeg en gjeng med vanlige folk, rundt begynnelsen av 20-årene vel, som gikk inn i en svær politi-van like ved Holiday In, og bussstasjonen i sentrum der.

Så dette må ha foregått en stund, men hva poenget er, det synes jeg ikke så lette å gjette.

Og jeg vet dette høres merkelig ut, og det er jeg enig i, jeg synes også det høres merkelig ut.

Så det er ikke meningen å glemme de norske og danske jentene.

Jeg snakket bare om situasjonen når jeg slutta der.

Og det har jo jobba mange andre danske, svenske og norske jenter der, som slutta før meg, og som jeg også lurer på hva som foregikk med, og har skjedd med.

Så det er ikke sånn at jeg glemt det som har skjedd før, og ikke er bekymret osv. for dem, men de møtene er jo på et annet språk osv., og ofte med flere fra politiet, og politiet er jo mer vant til å ha sånne møter enn meg, så det er ikke alltid jeg får møtene sånn jeg helst tenkte det, og får presantert tingene nøyaktig sånn jeg mener, siden det er på engelsk og det vel lett ofte blir sånn at det er politiet som regiserer har kontroll på agendaen på møtene, siden de oftest er flest, det er på deres språk, og de er mest vant til å ha sånne møter.

Så det er ikke sånn at jeg bare er bekymret for de svenske og finske jentene som jobbet der på slutten, hvis det hadde blitt noe ordentlig investigation av dette, så skulle jeg forklart mer om de andre jentene som slutta der før jeg kontaktet politiet osv., det er ikke sånn at jeg har glemt dem, det er mest bare for å forklare at jeg sier det sånn, også regner jeg med, eller håper, at det skal bli noe investigation osv., og at alt som har foregått kommer fram da.

Så det er ikke så lett å forklare det riktig alltid, sånn at folk skal forstå nøyaktig hvordan man mener det.

Men sånn er det.