Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

PS 2.

Her kan man se Kitty et par år før den ble overkjørt, (min lillesøster Pia holder katten litt rart, må man vel si, (bestemor Ingeborg fikk henne til å posere)):

PS 3.

Kitty så forresten mye verre ut, enn Selma, etter at den ble overkjørt.

Kitty så ut som noe fra en splatter-film, (husker jeg).

Trynet var knust, (tannraden var løsnet fra kjeven, som hang litt under tennene, på den ene siden).

Og tarmen, (var det vel), stakk 10-15 centimeter ut av katten.

(Noe som ikke var så lett å se med en gang, når katten lå nede.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Man kan kanskje si, at Odd Einar var en liten gutt, fanget i en gorillas kropp.

Og det er han muligens enda.

(For å fleipe litt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Det var forresten sånn, at min rettslære-lærerinne Helle, (på Sande videregående).

Hu fortalte en gang, i en time, skoleåret 1987/88.

(Av en eller annen grunn).

At hennes ektemann, (som visstnok var mye tynnere enn henne, ifølge noe jentene i klassen spydde ut), også dreiv med modell-fly, på Grunnane.

(Nesten på samme måte som Odd Einar.

Som driver med modell-helikopter.

Og disse modell-flyene, ville aldri kjøre som de skulle, (fortalte Helle).

De falt visst alltid ned.

Og så satt gubben hennes, (og kameratene), og bygde nye fly, hele tida, da.

(Var det vel).

Men hvorfor hu Helle begynte å nevne dette, (som vel ikke hadde noe med skolen å gjøre).

Det kan man vel kanskje lure på.

(For å si det sånn).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Her er mer om dette, (fra Drammens Tidende 1. juli 2004):

Min far var to ganger i Amerika, på begynnelsen/midten av 80-tallet.

Og begge gangene så hadde han med, en fjernstyrt beach-buggy, (først en gul og så en rød), tilbake.

Og de fikk jeg da, (husker jeg).

Og jeg hadde også en batterilader (som jeg kjøpte på postordre), og oppladbare batterier.

Så jeg lekte fra meg, med de bilene.

(Må jeg si).

Og jeg spilte også flysimulator-spill, på min C128.

Så sånne ting, synes jeg nå, (mer enn 30 år seinere), at blir litt barnslig.

(Ihvertfall etter det hu handel og kontor-lærerinna sa.

For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

Dette er visst han modellfly-gubben til rettslære-lærerinne Helle (Brynhildsen Jahre):

PS 6.

Jeg synes at det er vanskelig å kjenne igjen rettslære-lærerinne Helle på dette bildet forresten, (fra Sande Avis 26. januar 2006):

PS 7.

Helle hadde helt mørkt hår.

Og hu så mer kvinnelig ut, enn hu på bildet overfor.

(Vil jeg si).

Selv om hu var ei fleskekjærring, (i 30/40-åra).

(Må man vel si).

(Noe sånt).

Det er mulig at de har tulla, på Sande videregående.

Og at personen på bildet, er EDB-lærer Lærum i drag, (eller noe lignende).

Hm.

Eller om Helle har slutta å sminke seg.

Og at hu har fått grått hår, som hu farger rød-brunt.

Hm.

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Det fra PS 5.

Det er jo en av de største nyhetssakene i 2015, (så jeg på ‘Bokhylla’).

Og det var noe i forbindelse med folkemordet i Rwanda, for en del år tilbake.

Og det var visst første gang, at en folkemord-sak, ble behandlet, i norsk rettsvesen.

(For å si det sånn).

Og det stod at saken skulle ankes til høyesterett.

Men jeg finner ikke noe om, en sånn ankesak, på nettet.

Så det er mulig, at høyesterett nektet, å behandle saken.

Hm.

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 9.

Jeg gjorde forresten noe morsomt, med den siste beach buggy-bilen.

I en kasse, under senga, på det minste soverommet mitt).

Det var sånn, at min kamerat Kjetil Holshagen, hadde en sirene, (lignende av de som er, på politibiler osv., men muligens med litt lavere lyd).

Og så teipa jeg den sirena, på den fjernstyrte bilen.

Og jeg hadde også hatt elektronikk som hobby, (dette var egentlig Kjetil Holshagen sin hobby, men han fikk meg til å begynne med elektronikk, for det var ikke internett på 80-tallet, så noen ganger kjeda jeg/vi oss, og jeg var litt sånn ‘viggo venneløs’, (etter at Myrberg-brødrene flytta til Drammen), så jeg prøvde å finne på ting som Kjetil syntes at var artig, (en periode), så vi dreiv en stund, med kjemi-sett og elektronikk, (jeg hadde en del ‘elektronikk-ting’, som togsett, kamera og lommelykt), oppe hos meg, for å si det sånn).

Så jeg festa også noen lyspærer, (som hadde eget batteri), på bilen.

(Sånn at jeg så hvor bilen kjørte, i mørket).

Og så en kveld, så kjørte jeg bilen, bort til huset, til ei dame, som ble kalt Teskjekjærringa.

For hu var hele stedet sin plageånd.

Hvis man prøvde å gå ned til stranda.

Så kom hu ut døra, og skreik at det var privat vei.

Så jeg skulle skøye litt med henne, da.

Og det er mulig at Kjetil Holshagen hadde fortalt folk om dette.

For den kvelden jeg skulle gjøre dette.

(Jeg stod med fjernkontrollen, kanskje 50-60 meter unna der Teskjekjærringa bodde.

For å si det sånn).

Så fulgte masse unger etter meg, ned til ved der Teskjekjærringa bodde, (husker jeg).

Og Teskjekjærringa skjønte muligens ikke hva som skjedde.

For hu kom ikke ut og ropte.

(Sånn som jeg husker det).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 10.

Her er mer om dette:

Ektemannen til rettslærer-lærerinne Helle har visst vært slag-pasient:

Rettslære-lærerinne Helle er viss fra Bærum, eller om det var sånn at hu gikk på BI der, (fra DT/BB 22. november 1979):

PS 13.

Han inkompetente matte-læreren, (som jeg har skrevet om i Min Bok), som fikk sparken, (fordi at han mista kontrollen på klassen), het visst forresten Axel Breian, (fra Tønsbergs Blad 5. juli 1986):

PS 14.

Breian var også med på lærerne sin ‘midttime-fotballsparking’ husker jeg, for min klassekamerat Trond Johansen dro meg med, for å se på det, et par ganger, av en eller annen grunn, (fra Østlands-Posten 22. juli 1978):

PS 15.

Axel Breian har seinere blitt nevnt i samme setning som Djengis Khan og Adolf Hitler, og det er fordi, at han etterhvert ble grunnlegger av en forening, (Den Norske Forening), som var mot innvandring, (fra Tønsbergs Blad 14. august 1992):

PS 16.

Som jeg har skrevet om i Min Bok.

Når det gjaldt Helle.

Så var det sånn.

At hu syntes at jeg var så flink i rettslære.

At når KA-klassen kom opp i rettslære, til eksamen, (våren 1988).

Så kopierte Helle opp, en av mine besvarelser.

Og så ga hu den, til KA-klassen.

For hu mente at jeg klarte å forklare om lovene, (som vi lærte om), på vanlig/enkel norsk, da.

(Noe sånt).

Og KA var det enklere å komme inn på, enn økonomi-linja, (som jeg gikk på).

Så de som gikk KA, (blant annet Kenneth Sevland, Søren Larssen og Jan Tore Hagen).

De ble kanskje furtne på meg, siden at jeg var så mye flinkere enn dem.

(For å si det sånn).

Så det kan være derfor, at disse, ikke svarer meg, på Facebook, den dag i dag.

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Når det gjaldt Axel Breian.

Så var det alltid, så mye kaos, i hans timer.

Og jeg hadde en walkman, (som jeg hadde rappa på Aktuell i Drammen, hvor min kamerat Kjetil Holshagen, (som var tidligere byramp i Drammen), først hadde kjøpt en lik walkman), med radio, innebygde høyttalere og opptaksfunksjon.

Og en time, som det var spesielt ille.

(Noen hadde klaget til rektor, på denne læreren, mange uker før.

Og rektor Sigmund Stige, (som var litt forstokket muligens, (ifølge resepsjonsdamene)), hadde kjefta på klassen, fordi at vi var så slemme, mot denne læreren.

Da han skulle sjekke kvaliteten på undervisninga.

I etterkant av elev-klagene).

Så satt jeg på walkmannen, (noen uker etter at rektor hadde vært tilstede i timen), sånn at jeg tok opp det som ble sagt.

(Dette var i klasserommet i Sandehallen.

Ihvertfall i perioder.

Må jeg si).

Og det var også sånn, at det var noe sånt, som 10-15 elever, som ble kasta ut, av denne timen.

(For å si det sånn).

Og jeg hadde gått mer enn ni år, på skole.

(Pluss at jeg hadde vært på språkreise et par ganger, i England.

Og min mor fikk meg til å gå på søndagsskole, på Østre Halsen og i Larvik).

Og jeg hadde aldri blitt kasta ut før.

Så jeg ble litt irritert.

Og jeg hadde også et par eksterne walkman-høyttalere, (som jeg hadde kjøpt et eller annet sted).

Og de høyttalerne hadde en liten batteri-drevet forsterker.

Og så satt jeg på, den walkman-en, utafor klasserommet.

(Som en protest).

Med den kassetten som jeg tok opp.

Sånn at alt bråket, fra timen, ble spilt av.

Sånn at de fikk høre sitt eget bråk, (fra noen minutter tidligere), inne i klasserommet.

Og så gikk Trond Johansen og jeg, bort til treningsstudioet der, vel.

(Noe sånt).

Og så lot jeg den kassetten stå på, i noe sånt som 10-15 minutter.

(Noe sånt).

Og da måtte jeg til rektor.

Og jeg kjøpte med en flaske cola, på veien, (fra en automat i kantina).

(For jeg hadde aldri vært hos rektor før.

Selv om jeg hadde gått på tre barneskoler, (Østre Halsen skole, Torstrand skole og Berger skole), og en ungdomsskole, (Svelvik ungdomsskole).

For å si det sånn).

Så det var kanskje for å få litt momentum, at jeg kjøpte med den cola-flaska, (på veien til møtet med rektor).

Men det tålte ikke rektor.

Han mente det var et tegn på, at jeg ikke hadde respekt.

For å si det sånn).

Og så fikk jeg nedsatt ordenskarakter, da.

(Husker jeg).

Men det stoppet ikke der.

Klassens tillitsmann Elisbeth Johansen, (heter hu vel), fra Svelvik.

Hu spurte pent, om hu kunne få låne den kassetten.

(For de skulle klage igjen).

Og så sendte de muligens den kassetten, til Tønsberg, (hvor fylket og videregående-skolene var styrt fra).

Og så sparka de Breian, da.

Og rektor kom med tidenes u-sving.

Når han beklagde seg, (i en seinere time), over at vi hadde måttet leve med denne matte-læreren, i noe sånt som et halvt år, da.

(For å si det sånn).

Og alle elevene, (unntatt meg), hadde gjort det så dårlig, på den siste matte-prøven.

Og da sa den nye matte-læreren, (som ligna på rådgiveren på Gjerdes videregående, to år seinere), at den karakteren utgikk.

Den skulle ikke regnes med, når standpunkt-karakteren ble satt.

Og da ble jeg litt sur.

(Da våkna jeg litt.

For å si det sånn).

For jeg hadde fått topp-karakter, (som vanlig), på den prøven.

Men på den forrige prøven, så hadde jeg surra litt, og fikk min eneste 2-er vel, på Sande videregående.

Og da fikk jeg lov til, (av den nye matte-læreren), å slette den forrige prøve-karakteren istedet.

Sånn at jeg fikk 6-er på vitnemålet.

Men den nedsatte ordenskarakteren ble ikke endret.

Så jeg fikk liksom støyten for dette, (med kaoset i timene til Breian), må jeg si.

(Selv om det var jeg som rydda opp i det.

Må man vel si).

Og jeg tenkte vel, at jeg skal gå i mange år på skole/høyskole.

Sånn at dette, (med den nedsatte ordenskarakteren), ikke gjorde så mye, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men. 

PS 18.

Her er mer om dette:

PS 19.

Det var vel sånn, at rektor ikke trodde på klassen.

For det var sånn, at noen i klassen, hadde klaget til rektor, på Breian.

Fordi at det var kaos i timene.

(Noe sånt).

Og så hadde ikke rektor trodd på klassen.

Og det var frustrerende da, (syntes jeg).

(Og jeg syntes at det var urettferdig/ydmykende, å få kjeft av rektor, (da han skulle sjekke kvaliteten på undervisningen, en time).

For noe jeg/vi ikke hadde gjort, (nemlig å være vanskelige/bråkete).

Må jeg si).

(Noe sånt).

Så det er mulig at han husker hvordan dette var.

(For å si det sånn).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

PS 20.

Det var vel også sånn. 

At noen av mine klassekamerater, på Sande videregående.

Lo av rektor Sigmund Stige.

Og jeg lurer på om det var fordi, at rektor Stige alltid avsluttet sin prating, på skolens calling-anlegg, med ordene: ‘Melding slutt’, (eller om det var ‘melding slut’), på sin vel trege sunnmørs/vestlands-prate-måte.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 21.

Mer om rektor Stige, (fra DT/BB 23. mai 1990):

PS 22.

Her har Helle juksa litt på alderen, kan det virke som, (fra DT/BB 23. november 1985):

PS 23.

Mer om Sigmund Stige, (fra Sande Avis 17. juni 1994):

PS 24.

Det året jeg var utvekslingselev i Drammen, så okkuperte visst mine tidligere medelever skolen, og rektor Stige ville heller ikke dra hjem, (fra Tønsbergs Blad 15. september 1988):