-
https://milforum.net/node/16407PS.
Da jeg avtjente førstegangstjenesten.
Så ble det hele tida snakket om veteran-virksomhet, (av troppsjefen, løytnant Frøshaug), og at det ikke var lov.
(Noe jeg vel har skrevet om i Min Bok 3).
Og da mentes det ikke noe med internasjonale operasjoner.
Men da mentes det, at de som hadde vært inne lengst, (på Terningmoen), tulla med de nye soldatene.
(Noe sånt).
Så en veteran var helt klart, en som hadde vært i militæret en stund, (og som kun hadde noen få måneder igjen).
Og da min medsoldat Odd Sundheim, (som seinere tjenestegjorde i Libanon), sendte meg noen fotografier, (av meg i ymse uniformer osv.), etter førstegangstjenesten.
Så skrev han: ‘Superveteran Erik Ribsskog’, på konvolutten.
Det syntes jeg at var barnslig da.
(Og det var vel muligens noe tull.
Hm.
Det var vel muligens sånn, at det var ‘fjortiss-dama’ hans sin skrift, på konvolutten, (uten at jeg er noe skriftekspert).
Noe sånt).
Men det viser at ordet veteran ble brukt, også om vanlige vernepliktige, (og ikke bare om de som tjenestegjorde i Libanon og Afghanistan).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Nå prøvde jeg å google: ‘Norsk soldatforening’:
https://www.google.com/search?client=opera&q=”norsk+soldatforening”&sourceid=opera&ie=UTF-8&oe=UTF-8
PS 3.
Mer om at ordet ‘veteran’ også brukes om folk som har tjenestegjort innenlands, (men ‘Libanon-folka’ har liksom kapret dette ordet, (med alle de forviklingene som det medfører), både i Norge og Sverige):
-
PS.Hege er Jan sin ekskone, (jeg ble dratt med til bryllupet deres, i Hallingdal, sommeren 2000):
(Samme link som overfor).PS 2.
Som jeg har blogga om tidligere.
Så fortalte min stesøster Christell, (på 90-tallet en gang), at hu og Hege, hadde vært på en jorda rund-reise, (på første halvdel av 90-tallet).
Hvor de jobba på strippe-bar i Australia, (Christell serverte visst).
Og de hadde også vært med i en kamel-karavane, (eller noe lignende), i en eller annen ørken, og brukt venstre-hånda som toalett-hånd.
(Og Christell glemte seg, når de etterhvert kom seg til et hotell i Singapore.
Og fortsatte å bruke venstre-hånda, (fortalte hu), selv om de hadde dopapir der.
Noe sånt).
Så sånn var visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Hege og Christell hadde også, et slags trekant-forhold, (kunne det virke som), men Andreas Tselentis, (som eide Terningen Matcafe i Oslo), sommeren 1993.
(Se stod ihvertfall tett i tett med han Andreas, (utafor leiligheten hans vel).
Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Klage/Fwd: Ny faktura fra VenstreErik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 13. desember 2021 kl. 13:55Til: Venstres Hovedorganisasjon <venstre@venstre.no>Kopi: medlem@venstre.no, venstre@venstre.no, “inger.lise.blyverket” <inger.lise.blyverket@forbrukerradet.no>, tr@forbrukertilsynet.no, post <post@finkn.no>, sfovpost@statsforvalteren.no, abuse@telia.com, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, postkasse@datatilsynet.no, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, “post@sivilombudsmannen.no” <post@sivilombudsmannen.no>Hei,det er noen jævler/nett-troll, som bestiller masse dritt, i mitt navn, (eller i tulle-versjoner av mitt navn), fra firmaer/organisasjoner med dårlige rutiner.Så det er nok det som har skjedd her også.Jeg synes det virker som at dere skaper dere litt, (og later som at dere er dumme), i deres mail.Så det må jeg klage på.Jeg vil derfor gjerne ha svar fra en overordnet, om dette.(Jeg ønsker å vite navnet, på det nett-trollet, som har bestilt dette, i mitt navn.Og jeg ønsker å bli informert om, hva dere akter å foreta dere, for å hindre at noe lignende skjer igjen).Skjerpings!Erik Ribsskogman. 13. des. 2021 kl. 08:22 skrev Venstres Hovedorganisasjon <venstre@venstre.no>:Hei Erik,Dette er en påminnelse om å betale medlemskontingent til Venstre. Du står registrert som medlem med navn og adressen du finner på vedlagte faktura. Om det dreier seg om en misforståelse og du ikke ønsker å være medlem kan jeg slette deg fra vårt register.Vh,Venstres HovedorganisasjonMøllergt. 16, 0179 Oslo – Telefon: 22 40 43 50venstre@venstre.no // Bli medlem i Venstrefre. 10. des. 2021 kl. 19:49 skrev Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>:Hei,dette er trakassering som følge av identitetstyveri, (virker det som).(Jeg har ikke kontaktet disse).Vennligst rydd opp!Med hilsenErik RibsskogPS.Jeg sender fortsatt om identitetstyveri til Datatilsynet, (siden at det ikkevirker helt klart, hvem andre jeg burde sende om dette til, synesjeg).———- Forwarded message ———Fra: <no-reply@medlem.venstre.no>Date: fre. 10. des. 2021 kl. 09:16Subject: Ny faktura fra VenstreTo: <eribsskog@gmail.com>Hei Erik Løvenbalk RibsskogDu har mottatt en ny kontingentfaktura fra Venstre for årets medlemskap i Norges eldste og viktigste parti.Betalingsfrist – 24.12.2021Totalt å betale – 300.00Lenke til faktura på Min side: (Sladdet av johncons-blogg)Brukernavnet ditt på Min side er epostadressen som denne eposten er sendt til (passordet endrer du her: https://medlem.venstre.no/reset )Takk for at du er på vårt lag, og støtter og bidrar i arbeidet for et samfunn med frihet og muligheter for alle.Et samfunn hvor vi kutter vi utslipp, satser på skolen og skaper nye jobber.Beste hilsen,VenstreSlik betaler du kontingetenDu kan betale med VippsTrykk ‘Send’ i Vipps-appen din og søk opp “Venstre Medlem” (vippsnummer #648124 ) og betal kontingenten som er på 300.00 krLast ned fakturaen på “Min side”Du kan også kan logge inn på medlemssiden “Min side””: (Sladdet av johncons-blogg)Betalingsfrist 24.12.2021Har du spørsmål? Kontakt oss på medlem@venstre.no—NB! Denne e-posten er sendt fra Venstres medlemssider. Eposter som starter på no-reply kan ikke besvares direkte. Se i epostteksten for eventuelle kontaktopplysninger.Husk at du også kan lese e-poster og meldinger på Min side (https://medlem.venstre.no). Brukernavnet ditt er det samme som e-postadressen denne e-posten er sendt til.
-
PS.
Her er mer om dette:
-
https://www.nb.no/items/6fdc840039ebba22245647e76213f6d5?page=5&searchText=”jollys%20oslo”~5
PS.
Her er mer om dette, (fra Arbeiderbladet 19. mars 1994):
PS 2.Det var sånn, på den tida, som jeg var i militæret.
At min umodne Romerike-kamerater Glenn og Øystein, (som var litt som Beavis og Butthead), hadde en slags boikott mot meg, (som de vel kalte det).
Og min tidligere klassekamerat Magne Winnem, (fra Drammen), han hadde blitt tøffel.
Han ville bare henge sammen med sin samboer Elin fra Skarnes, (der de leide, i Oberst Rodes vei, på Nordstrand).
Så derfor ble det til, at jeg besøkte min lillesøster Pia, (og hennes venninner Siv og Monica), i Christies gate.Når jeg hadde helgeperm, den første tida, som jeg var, i militæret.
Pia hadde flytta etter meg til Oslo, (jeg flytta til Oslo høsten 1989, og Pia flytta til Oslo sommeren/høsten 1991).
Og jeg hadde bare besøkt Pia, en håndfull ganger, det første stedet hu bodde i Oslo, (et Røyken-bofellesskap i Arups gate).
Og Pia hadde besøkt meg, på Ungbo, i Skansen Terrasse, en del ganger, (året før).
For hu vasket leiligheten der, for å betalte ned noe gjeld, (hu hadde lånt 500 kroner av meg, en gang).
(Og Pia hadde også flytta inn hos meg, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen, høsten 1988.
Var det vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Hvordan det hadde seg, at Pia begynte å vanke på Jollys, det veit jeg ikke.
Men Pia var kanskje på utestedene, i Karl Johan deromkring.
Og så skulle hu gå hjem, til Christies gate.
(Noe sånt).
Og så gikk ble hu, (og Siv/Monica), muligens praiet, av dørvakta, (en som het Joe, var det vel muligens), på Jollys, (på vei hjem fra byen).
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Og så var det sånn, at Pia, Siv og Monica, pleide å dra meg med, på Jollys.
(Ikke de første gangene jeg besøkte dem, vel.
Men etter at de hadde bodd der noen måneder, da.
Noe sånt).
Jeg pleide å gå rett fra Oslo S., til Christies gate, (i perm-uniformen).
(Kanskje tilsammen 5-10 ganger, etter at jeg hadde gått av ‘helgeperm-toget’ fra Elverum, (jeg hadde helgeperm, noe sånt som 40-50 ganger, iløpet av det året jeg var i militæret).
Noe sånt).
Og jeg husker, (fra en gang jeg ble dratt med til Jollys, det året jeg var i militæret), at Pia ‘dissa’, (som de amerikaniserte sier), ei rund/feit blondine.
For at hu var billig/dum, (for hu lot seg lure av afrikanerne, til å vise fram puppene sine).
(Noe jeg vel har blogget om tidligere.
For å si det sånn).
Og det har jeg seinere lurt på, om kan ha vært Erna Solberg.
(Som visst var kjæreste/samboer, med en afrikaner, på den tida.
Mener jeg å ha lest, i en eller annen nettavis.
For å si det sånn).
Selv om det sikkert, er mange andre norske damer, som også kan passe, med den beskrivelsen.
(Må man vel si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Det med Erna Solberg, var visst på 80-tallet, (så det var antagelig bare en ‘look-a-like’, som Pia baksnakka):
PS 6.Arbeiderbladet-artikkelen overfor nevner en fra Gambia, et stykke ned på siden, (fra Arbeiderbladet 19. mars 1994):
https://www.nb.no/items/252cd254561b59c5a78512cea0a63aad?page=45&searchText=”jollys%20pub”PS 7.
Han var visst student, (fra DT/BB 15. juli 1982), men Erna studerte vel i Bergen, (hm):
https://www.nb.no/items/c46e058645737991f385afa9bcce76d2?page=3&searchText=”saik%20sowe”~1PS 8.
Det kan jo ha vært sånn, at disse to ‘tromme-kara’, dro en tur til Bergen og.
Og så spurte de Erna Solberg om hu ville være med å slå på tromme.(Noe sånt).
Og så ble de kjent, da.Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Det står forresten, i PS 5.
(Så jeg nå).
At Erna Solberg sin eks-kjæreste, het Usman.
Så da var det nok ei annen dame, som Pia baksnakka/dissa.
(For å si det sånn).
Hvis ikke det var sånn, at Erna ønsket, at Sindre skulle møte, hennes bekjente fra Gambia.
(For det var en annen nordmann der, en gang, (jeg trodde først at jeg var som Dr. Livingstone der, nemlig den eneste hvite mannen), som ‘elga’ på Pia, (i baren), en gang som jeg hadde vært på dossen der, (husker jeg).
Kanskje det var han Sindre, (Erna Solberg sin ektemann), tenker jeg.
Selv om han som elga på Pia, vel hadde mørkere hår.Sånn som jeg husker det.Men det var vel ganske mørkt/dunkelt/’bule-aktig’, (i baren), der.
Hm).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Hvis det var Sindre, som elga på Pia, på Jollys, (våren 1993, kan det vel ha vært).
Så var det kanskje Sindre, (og ikke broren til Ragnhild Von Harling aka. Ragnhild fra Stovner), som tulla med meg, i nattklubben på Kiel-ferja, (og prikka på armen min, mens jeg stod og chilla ved dansegulvet), for et par måneder siden.
(Dette var en som jeg har kalt ‘Pingvingen’, (eller noe lignende), på bloggen.
Noe sånt).
For Sindre ble kanskje sur, siden at jeg takla han, (med en slags skuldertakling), sånn at han hoppa cirka en halv meter bortover, langs bardisken.
(Vi spilte mye rugby og fotball på Terningmoen.
For å si det sånn).
Og når jeg kom fra dossen.
Så stod Sindre cirka der hvor jeg hadde stått, (ved siden av Pia), før jeg gikk på do.
(For Pia og jeg hadde nesten et slags slektsråd der, da.
Vi dreiv og prata om en del forskjellig ihvertfall.
Sånn som jeg husker det).
Og hverken Pia eller ‘Sindre’ enset meg, når jeg kom tilbake fra do.
(Bartenderen het Michael, (en neger som de fleste andre der), mener jeg å huske, (at Pia sa).
Dette har jeg muligens skrevet om i Min Bok 3.
Noe sånt).
Så jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, når jeg kom tilbake til Pia og hennes bekjente Michael.
Etter å ha vært på do.
Så da bare dytta jeg til han Sindre, (eller hvem det var, det var ihvertfall en hvit mann, noe som det ikke var så mange av der), sånn at jeg fikk tilbake plassen min, (ved bardisken).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Det kan ha vært sånn.
At Erna hørte, at Pia dissa/baksnakka henne, (noen uker/måneder før), på Jollys.
Og så den neste gangen, som Pia dro meg med dit.
(Våren 1993 deromkring).Så hadde Erna med seg Sindre dit.
Og så sendte hu Sindre, bort til Pia, når jeg måtte på dass.
Og så skjønte Pia, at Sindre var mannen til Erna.
Og så ble Pia redd.
Sånn at hu ikke turte å bevege seg.Når Sindre stod ved siden av henne.
(For å si det sånn).
Så derfor stod bare Pia der, som en slags statue/bestefar-klokke, liksom.(Noe ‘Sindre’ forresten også gjorde).
Når jeg kun ut fra dassen.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Det var forresten sånn, noen år seinere.
(Rundt årtusenskiftet).
At Pia dro meg med på utestedet Blue Munk.
(Muligens på bursdagen hennes.
Eller noe lignende).
Og da sa Pia, at Michael, (han sorte bartenderen fra Jollys), var der, (husker jeg).
(Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Erna traff visst Usman, på møte med internasjonale studenter, (noe Siri Rognli Olsen også dreiv med, sommeren 2004, (da hu studerte bibliotek-fag ved HiO), sånn som jeg husker det):
https://www.dagbladet.no/nyheter/erna-fryktet-at-gambisk-ekskjaereste-ville-bli-en-belastning/61029829PS 14.
Det er mulig, at Erna Solberg prater ‘kvinner er fra Venus-språk’.
Og at ‘møte med internasjonale studenter’ egentlig er at hu har spilt bongo-trommer, sammen med Saik og Dodou, på Danmarks Plass, (eller noe lignende), når disse var på dagstur der, fra Oslo, (på begynnelsen av 80-tallet).
(Nesten som i PS 7.
Bare at disse også dro til Bergen en gang, (istedet for å bare dra til Drammen).
For å si det sånn).
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Da jeg bodde i Liverpool sentrum, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).
Så møtte jeg en gang to unge Birmingham/West Bromwich-damer, (hu ene var halvt svensk eller noe), på byen.
(De spurte om veien til et diskotek).
Og i diskotek-køen, (jeg skulle egentlig på det mer kjente utestedet Cream, (eller om det var Kingdom), men det endte med at jeg heller ble med disse kvinnfolka), så forklarte de om hvem jeg var, til noen lokale briter, (som var nysgjerrige, må man vel si).
Og da sa de, at de møtte meg ved: ‘The bongo-man’.
Og det var en neger/afrikaner som spilte på trommer, i Church Street.
(En handlegate/’high street’, i Liverpool sentrum.
Som ‘plutselig’ skifter navn, fra Lord Street til Church Street.
For å si det sånn).Og bongo-trommer, de er visst mindre, (og de skal visst være i par), virker det som, når jeg søker på Google nå.
Det kan nesten se ut som, at de trommene, som Saik og Dodou spiller på, (i PS 7).
Er cubanske conga-trommer, (og ikke bongo-trommer, som DT/BB skriver).
(Selv om jeg ikke er noe tromme-ekspert, (for å si det sånn).
Jeg bare søkte litt på Google nå.
Men min tidligere kamerat Petter Grønli, spilte litt på storetromme, i Berger Musikkorps, for cirka 40 år siden, (før han fikk sparken derfra, (av en eller annen grunn), og brøt sammen/ble et vrak).
(Noe sånt).
Så han har kanskje mer greie på dette.
For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
Det er forresten mulig, at det var den nest-største tromma, (til Berger Musikkorps), som Petter hadde, (i noen få dager), på begynnelsen av 80-tallet.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
På fredag 1. oktober, så gikk jeg ned til Bekkestua sentrum, for å handle mat.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg prøvde å gå en omvei, (forbi Nadderud stadion).For, (som jeg har blogget om tidligere), så har visst Bærum kommune bestemt, at man skal bygge ‘overalt’, i Bekkestua sentrum, samtidig.
(Noe sånt).
Men likevel så kom jeg ikke unna ‘Hiroshima-kaoset’, (hvor man ofte blir gått ned, (av mongoer), som muligens gjør dette ‘på jurs’, kan det nesten virke som).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Enda mer om dette:
PS 4.
Og enda mer om dette:
PS 5.Her, (utafor Bekkestua Senter), har det vært noen pøbler, (kan det virke som):
PS 6.
Her, (på Meny Bekkestua), var det litt tomt i hyllene:
PS 7.Jeg lurer på om det var sånn, på Rimi Kalbakken, (hvor jeg var butikksjef, fra høsten 2000 til våren 2001), at vi hadde en stol stående, for gamlinger som fikk illebefinnende, (mange av kundene der var pensjonister, av en eller annen grunn), men den stolen stod vel utafor kassene, (sånn at kassadamene hadde oversikten), og den var vel ikke så møkkete, som denne, (hm):
PS 8.
Hvis jeg hadde hatt sånne ‘hjemmelagde’/uprofesjonelle pris-plakater, (som her på Extra Bekkestua), i butikken, da jeg jobba som Rimi-butikksjef, (noe jeg jobba som fra 1998 til 2002), så hadde jeg nok fått sparken, (hvis jeg skulle tippe):
PS 9.
Coop Cool Drops har feil pris-label, (og de er utsolgt for lakris-drops), kan det virke som:
-
https://www.nb.no/items/01905bd70e6c5700a9bf7669dc9c7732?page=9&searchText=”strømm%20trevareindustri”~2PS.
I artikkelen overfor, så kan man se, at Jensen holdt til, i sjølve Svelvik, (en snau mil nord for Sand/Berger, hvor min farfar hadde møbelfabrikk).
Men så ble en del av Høyen/Sand regulert til industriområde, på begynnelsen av 80-tallet.
Og da ble Jensen nabo med min farmor og farfar, (som hadde hus og fabrikk, på Roksvoll), samt med en kar som het Havre, som ikke drev med industri, men som bygde butikken Sandbu Tepper, der kiosken til a Liv, (som min farmor sa), hadde stått, (langs riksveien/fylkesveien).
Og omtrent samtidig, så sa min far, (i en pause fra arbeidet på vår møbelfabrikk, som han endra navn på til Strømm Trevare), at han var lei av disse: ‘Elementene til Jensen’, (som han kalte de).
Og så begynte min far, (og de), å heller produsere flere køyesenger og vannsenger.
(Og han/de dreiv etterhvert også, med et par hus-bygge-prosjekter.
I Son og på Sand).
Og så starta min far vannsengbutikk i Drammen, (sammen med Haldis Humblen), på midten av 80-tallet.
(Samt en vannsengbutikk til, på Billingstadsletta).
Og da pleide min far å dra innom Jensen, på starten av dagen, og kjøpe vannseng-madrasser, (en eller to av gangen), istedet for å importere disse selv, (noe han gjorde i starten).
Og min far dro meg også med, inn til Jensen, på den tida de holdt til i Svelvik.
(Dette var på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet).
Og min far stod og skravla, med en leder/overordnet der, i ‘år og dag’, (husker jeg).
Så hva min far og Jensen-folka snakka om, det veit jeg ikke.
Jeg var da 9-10 år gammel, og gikk heller rundt og kikka, (dette kan godt ha vært i den gamle krøllhårfabrikken, for alt hva jeg vet), istedet for å stå å skravle/hviske, med disse for meg fremmede Jensen-folka, (jeg bodde jo hos min mor i Larvik, fra 1973 til 1979, (etter at hu rømte fra min far), så det meste var nytt for meg, på Berger/Sand).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
På ‘Bokhylla’, så har jeg ganske nylig lest, at min farfar, var ‘eneleverandør’, av behandlede trematerialer, til Jensen.
Men hva dette eneleverandør, vil si.
Dette var ikke noe min farfar, (og far), prata med meg om.
Så om det forelå en avtale, med Jensen, om at min farfar hadde retten til å produsere alt av trevirke, til de.
Det veit jeg ikke.
Det står jo noe annet i artikkelen overfor.
Så hvordan dette ordet ‘eneleverandør’ skal tolkes.
Det kan man kanskje lure på, (for å si det sånn).
Min farfar sa en gang, at han hadde blitt intervjua, i en avis.
Og så hadde han ikke kjent igjen det han sa etterpå.
Så det er mulig at han da refererte til dette med leveransene til Jensen.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette, (fra Østlands-Posten 10. juli 1968):
https://www.nb.no/items/cdaf720ec5a5f2c3986684ef52c11a07?page=7&searchText=”strømm%20trevareindustri”~5PS 4.
Det min farfar lagde for Jensen Møbler, var visst ting som trerammer og understell, (fra Tønsbergs Blad 29. mars 1968):
https://www.nb.no/items/f48eba6d28feee4cfda6584e3670dd5f?page=5&searchText=”strømm%20trevare”~5PS 5.
I artikkelen overfor.
Så står det, at min farfars fabrikk, var delt inn, i to lokaler, (et produksjons-lokale og et lager-lokale).
Men det var ikke sånn, at det var noen dører mellom avdelingene, (annet enn inn til kontoret), i denne fabrikken.
Det var en åpen løsning, mellom disse lokalene.
(Mellom lager-delen og produksjons-delen).
Og det stod også en kappsag, i lager-delen.
(Så det var ikke åpenbart for meg.
At de hadde en lager-del og en produksjon-del.Må jeg si.
Og når de drev med vannsenger, så stod det også en ‘selv-laget’ maskin, for å presse sammen senge-sider der, (i lager-delen).
Husker jeg).
Og i lager-lokalet, så hadde de også, veldig mye emballasje, fra Sarpsborg Papp, (blant annet), husker jeg.
(Da jeg bodde på Abildsø, (studieåret 1989/90).
Så skøya ei Anne-Lene der, (utafor Abildsø-kiosken), om at hu hadde vært i Sarpsborg.
Så folk i Oslo, (hvor vi leverte mye køyesenger/vannsenger), trodde kanskje at vi var fra Sarpsborg, siden at firmanavnet, (Strømm Trevare), ikke stod på eskene.
Men det var vel sånn, at logoen/navnet til Sarpsborg Papp, stod på eskene.
For ellers så hadde jeg nok ikke visst/huska, at det var derfra, som vi fikk emballasjen.
For å si det sånn).
Så tre-materialene ble likevel stående utendørs, (under noen grønne presenninger).
Så det var kanskje litt latterlig, (må man vel si).
Men det var bare en lagerport der, og den var i lager-delen.
Så råvarene/emballasjen kom inn den samme porten, som de ferdige produktene kom ut fra.
Så det ble kanskje litt kaos der.
Sånn at det ikke var plass til å lagre trematerialer der likevel.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Her står det at materialene skulle lagres innendørs, men dette sklei ut fælt, sånn som jeg husker det, (fra DT/BB 5. juli 1968):
https://www.nb.no/items/3ac4261b4e0aa48c1b3a9054ace8d12b?page=7&searchText=”strømm%20trevareindustri”~5PS 7.
Her ser man Sandbu Tepper foran og Jensen Møbler bak, (før Jensen Møbler ‘slukte’ Sandbu Tepper, i en av sine mange utbygginger, etter at Sandbu Tepper fikk dårlig økonomi, etter at de hadde bygget ut, samtidig med at de skyldte Jensen penger, siden at de hadde kjøpt en ‘tomte-lapp’, av han):
https://www.nb.no/items/ca836dcd822fd2f2bca9266f08909ffb?page=231&searchText=”jensen%20møbler”PS 8.
Den grønne flekken, som man ser i venstre kant, på bildet overfor.
Det er Jordet til Lersbryggen, (som min farmor kalte det).
(En eiendom/tomt, som jeg mener at jeg har hevd på, (for dette var liksom vårt jorde, sånn som jeg forstod min farmor).
Og før Jensen og Sandbu Tepper bygde, så var alt man ser på bildet, (minus hytte-feltene, fjorden/sjøen, Mølen, Hurumlandet og veiene), egentlig vårt.
For min farfars første snekker-bedrift, (som min farmor kalte Saga), lå der hvor Jensen Møbler ligger, på bildet overfor, (selv om Saga var en del mindre, må jeg innrømme)).
Og min farmors hus, ligger litt til venstre liksom, for bildet.
(Og det samme med min farfars møbelfabrikk.
Selv om den lå/ligger litt mer skjult, (nede i en helling), i landskapet.Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
