PS.

I artikkelen overfor, så kan man se, at Jensen holdt til, i sjølve Svelvik, (en snau mil nord for Sand/Berger, hvor min farfar hadde møbelfabrikk).

Men så ble en del av Høyen/Sand regulert til industriområde, på begynnelsen av 80-tallet.

Og da ble Jensen nabo med min farmor og farfar, (som hadde hus og fabrikk, på Roksvoll), samt med en kar som het Havre, som ikke drev med industri, men som bygde butikken Sandbu Tepper, der kiosken til a Liv, (som min farmor sa), hadde stått, (langs riksveien/fylkesveien).

Og omtrent samtidig, så sa min far, (i en pause fra arbeidet på vår møbelfabrikk, som han endra navn på til Strømm Trevare), at han var lei av disse: ‘Elementene til Jensen’, (som han kalte de).

Og så begynte min far, (og de), å heller produsere flere køyesenger og vannsenger.

(Og han/de dreiv etterhvert også, med et par hus-bygge-prosjekter.

I Son og på Sand).

Og så starta min far vannsengbutikk i Drammen, (sammen med Haldis Humblen), på midten av 80-tallet.

(Samt en vannsengbutikk til, på Billingstadsletta).

Og da pleide min far å dra innom Jensen, på starten av dagen, og kjøpe vannseng-madrasser, (en eller to av gangen), istedet for å importere disse selv, (noe han gjorde i starten).

Og min far dro meg også med, inn til Jensen, på den tida de holdt til i Svelvik.

(Dette var på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet).

Og min far stod og skravla, med en leder/overordnet der, i ‘år og dag’, (husker jeg).

Så hva min far og Jensen-folka snakka om, det veit jeg ikke.

Jeg var da 9-10 år gammel, og gikk heller rundt og kikka, (dette kan godt ha vært i den gamle krøllhårfabrikken, for alt hva jeg vet), istedet for å stå å skravle/hviske, med disse for meg fremmede Jensen-folka, (jeg bodde jo hos min mor i Larvik, fra 1973 til 1979, (etter at hu rømte fra min far), så det meste var nytt for meg, på Berger/Sand).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

På ‘Bokhylla’, så har jeg ganske nylig lest, at min farfar, var ‘eneleverandør’, av behandlede trematerialer, til Jensen.

Men hva dette eneleverandør, vil si.

Dette var ikke noe min farfar, (og far), prata med meg om.

Så om det forelå en avtale, med Jensen, om at min farfar hadde retten til å produsere alt av trevirke, til de.

Det veit jeg ikke.

Det står jo noe annet i artikkelen overfor.

Så hvordan dette ordet ‘eneleverandør’ skal tolkes.

Det kan man kanskje lure på, (for å si det sånn).

Min farfar sa en gang, at han hadde blitt intervjua, i en avis.

Og så hadde han ikke kjent igjen det han sa etterpå.

Så det er mulig at han da refererte til dette med leveransene til Jensen.

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Her er mer om dette, (fra Østlands-Posten 10. juli 1968):

PS 4.

Det min farfar lagde for Jensen Møbler, var visst ting som trerammer og understell, (fra Tønsbergs Blad 29. mars 1968):

PS 5.

I artikkelen overfor.

Så står det, at min farfars fabrikk, var delt inn, i to lokaler, (et produksjons-lokale og et lager-lokale).

Men det var ikke sånn, at det var noen dører mellom avdelingene, (annet enn inn til kontoret), i denne fabrikken.

Det var en åpen løsning, mellom disse lokalene.

(Mellom lager-delen og produksjons-delen).

Og det stod også en kappsag, i lager-delen.

(Så det var ikke åpenbart for meg.

Må jeg si.

Og når de drev med vannsenger, så stod det også en ‘selv-laget’ maskin, for å presse sammen senge-sider der, (i lager-delen).

Husker jeg).

Og i lager-lokalet, så hadde de også, veldig mye emballasje, fra Sarpsborg Papp, (blant annet), husker jeg.

(Da jeg bodde på Abildsø, (studieåret 1989/90).

Så skøya ei Anne-Lene der, (utafor Abildsø-kiosken), om at hu hadde vært i Sarpsborg.

Så folk i Oslo, (hvor vi leverte mye køyesenger/vannsenger), trodde kanskje at vi var fra Sarpsborg, siden at firmanavnet, (Strømm Trevare), ikke stod på eskene.

Men det var vel sånn, at logoen/navnet til Sarpsborg Papp, stod på eskene.

For ellers så hadde jeg nok ikke visst/huska, at det var derfra, som vi fikk emballasjen.

For å si det sånn).

Så tre-materialene ble likevel stående utendørs, (under noen grønne presenninger).

Så det var kanskje litt latterlig, (må man vel si).

Men det var bare en lagerport der, og den var i lager-delen.

Så råvarene/emballasjen kom inn den samme porten, som de ferdige produktene kom ut fra.

Så det ble kanskje litt kaos der.

Sånn at det ikke var plass til å lagre trematerialer der likevel.

(For å si det sånn).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Her står det at materialene skulle lagres innendørs, men dette sklei ut fælt, sånn som jeg husker det, (fra DT/BB 5. juli 1968):

PS 7.

Her ser man Sandbu Tepper foran og Jensen Møbler bak, (før Jensen Møbler ‘slukte’ Sandbu Tepper, i en av sine mange utbygginger, etter at Sandbu Tepper fikk dårlig økonomi, etter at de hadde bygget ut, samtidig med at de skyldte Jensen penger, siden at de hadde kjøpt en ‘tomte-lapp’, av han):

PS 8.

Den grønne flekken, som man ser i venstre kant, på bildet overfor.

Det er Jordet til Lersbryggen, (som min farmor kalte det).

(En eiendom/tomt, som jeg mener at jeg har hevd på, (for dette var liksom vårt jorde, sånn som jeg forstod min farmor).

Og før Jensen og Sandbu Tepper bygde, så var alt man ser på bildet, (minus hytte-feltene, fjorden/sjøen, Mølen, Hurumlandet og veiene), egentlig vårt.

For min farfars første snekker-bedrift, (som min farmor kalte Saga), lå der hvor Jensen Møbler ligger, på bildet overfor, (selv om Saga var en del mindre, må jeg innrømme)).

Og min farmors hus, ligger litt til venstre liksom, for bildet.

(Og det samme med min farfars møbelfabrikk.

Sånn som jeg husker det).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.