Enkeltpersoner står på lik linje med firmaer/organisasjoner juridisk sett.

(I en rettsak så skal det være like fint å være borger/kunde, som å være et firma.

For å si det sånn).

Og enkeltpersoner/kunder har alltid rett, (som man sier).

Og det er fordi at de er den lille part, i alle forhold, mellom et firma/organisasjon og en enkelt-person.

Og det er vel blant annet fordi at en enkeltperson trenger søvn og denslags.

Mens en organisasjon, (som er den profesjonelle parten), kan ansette mange folk, sånn at de liksom blir mektigere enn enkeltpersoner.

Så derfor blir det ofte som et makt-overgrep å sidestille firmaer og enkel-individer.

(Må man vel si).

Og derfor har folk fått forbruker-rettigheter, (og lignende), da.

(For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Så var dette, (høsten 2007), da jeg begynte å blogge.

En kjedelig blogg, om mine arbeidssaker, osv.

(Om min arbeidssak mot Rimi.

Og om hva folkene/mobsterne i det firmaet dreiv med).

Og så slettet VGD denne tråden og en annet tråd som het: ‘Hva er galt i Norge’.

Men jeg hadde tatt backup, av mine debatt-innlegg, og publisert disse, på bloggen.

Så jeg tenkte, at jeg, (som en markering mot sensur), kunne fortsette disse VGD-trådene, på bloggen.

Men man kan kanskje si, at bloggen dermed ble shanghai-et, av Torry Pedersen og VGD, siden at de slettet de og de trådene, (som jeg hadde skrevet i).

Ihvertfall så ble bloggen min da formet av VGD sin tvilsomme/feige sensur-politikk, (må man vel kalle det).

Og det er grenser for hvor mye jeg hadde på lager, angående hva som var galt i Norge.

Og hvis bloggen nå har blitt kjedelig.

Så er det nok dette fordi at den nå har kommet seg tilbake igjen, på sitt spor, (at det er en nød/retttighets-blogg).

Jeg tenker også at jeg må bli flinkere med eggdrop-boter.

Sånn at jeg kan perm-banne de frekkeste fansene/nazistene.

For disse kaller meg masse stygge ting.

Og det er vel grenser for hvor mye man kan forventes å finne seg i, selv fra såkalte fans.

(For å si det sånn).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.