PS 5.

Her er mer om dette, (fra Dagsavisen 26. mai 2010):

PS 6.

Den yngste dattera er visst sjaman:

PS 7.

Så var det sånn en gang, at to unge Romerike-damer, dukka opp i kassa mi, på OBS Triaden.

Og de oppførte seg litt, som om det var et eller annet spesielt, (husker jeg).

Så jeg har lurt på om det kan ha vært døtrene, til Svein Martinsen, (min tidligere stefar Arne Thomassen sin kamerat, som tipsa meg om at det var ledig jobb på Matland/OBS Triaden).

Men nå lurer jeg på, om det kan ha vært døtrene til Ole Jørgen Bakke.

Hm.

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Ole Jørgen Bakke startet seinere Kjøttland Produksjon, som fikk problemer med myndighetene, (fra Romerikes Blad 29. april 1994):

PS 9.

Det henspilte nok på, at det var Ole Jørgen Bakke, som eide/drev Kjøttland, (som det vel ble kalt), inne på Matland.

(Som OBS Triaden het, før det ble OBS Triaden).

Det var vel antagelig ikke sånn, at Ole Jørgen Bakke eide sjølve kjølediskene osv., på Matland/OBS Triaden.

Men han eide vel en slags rettighet, til å selge ferskvarer, i Matland/OBS Triaden sine lokaler.

(Noe som kanskje ikke kundene skjønte.

For de betalte for kjøttvarene, (sammen med de andre varene), i kassa.

Men så satt sjefene seinere, på et bakrom, (eller noe), og kikka på salgs-tallene, da.

Og fant ut hvordan de skulle dele pengene.

For å si det sånn).

Og Matland hadde Arne Paulsen som disponent.

Men han var vel ikke eier.

Jeg lurer på om det var Staff-gruppen som eide Matland.

Hm.

Og da OBS/Forbrukersamvirket/Coop overtok.

Så kan det godt ha vært sånn, at de startet et slags spill, for å fryse ut Kjøttland/Bakke, (eller Ferskvaredrift, som firmaet het).

OBS Triaden samarbeidet forresten også, med en hamburger-restaurant, som lå overfor butikken, (inne i underetasjen på Triaden).

Når de andre OBS-forretningene, (Lillestrøm og Løren/Økern), hadde tilbud, på middager etc., i sin kafeteria.

Så hadde hamburger-restauranten på Triaden, de samme tilbudene.

Så OBS Triaden var kanskje en litt spesiell OBS-butikk.

(For å si det sånn).

Selv om den nevnte hamburger-restauranten, (den i første etasje på Triaden), nesten ikke kunne nevnes, etter en ulykke.

En gutt lekte i en rulletrapp, og falt mange meter ned, og landa visst mitt i kafeen.

(Noe sånt).

Dette var i 1990 eller 1991.

(Sånn som jeg husker det).

Så sånn var vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 10.

I reklamene til Matland, så kalte de bare ferskvareavdelingen for ‘Kjøttland’, de forklarte ikke at man da handlet hos Ole Jørgen Bakke/Ferskvaredrift, (fra Romerikes Blad 11. september 1990):

PS 11.

Under den nevnte rulletrapp-ulykken på Triaden.

Så satt jeg i en av de mange kassene, (bare noen få meter unna).

(Dette var vel bare noen få dager etter at jeg begynte å jobbe der.

Noe sånt.

Og vi kassamedarbeiderne satt med ryggen til denne hamburger-restauranten/cafeen.

For å si det sånn.

Og uansett så var det så tjukt med folk der, (siden at det var en lørdag ettermiddag).

At vi ikke kunne se hva som skjedde hva som skjedde, inne i hamburger-restauranten/cafeen.

Husker jeg).

Og jeg mener å huske, at jeg hørte, at gjestene i hamburger-restauranten gispet, (i kor).

(Noe sånt).

Og det som ble sagt til meg, (da jeg spurte), var vel at gutten ikke døde.

(For å si det sånn).

Denne ulykken skjedde forresten, på en travel lørdag.

(Sånn som jeg husker det).

Og det var køer, bortimot som på Ikea, på 70/80-tallet.

(Noe som var vanlig, helgene, på Matland/OBS Triaden.

Må jeg si).

Så det var sånn, at vi i kassa, bare måtte fortsette å slå.

(Jeg mener å huske at Knut Hauge også var på jobb, denne dagen.

Og også han samboer Lene (Kneppen).

Noe sånt).

Vi kunne ikke gå bort og kikke, (eller noe lignende).

For da hadde det blitt fullstendig kaos, i butikken.

(For å si det sånn).

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 12.

Her er mer om dette, (fra Akershus Arbeiderblad 28. november 1990):

PS 13.

Enda mer om dette, (fra Romerikes Blad 15. oktober 1990):

PS 14.

Og enda mer om dette, (også fra Romerikes Blad 15. oktober 1990):

Og enda enda mer om dette, (fra Romerikes Blad 31. oktober 1990):

PS 17.

Senterelederen svarer på kritikken i PS 15, (fra Romerikes Blad 31. oktober 1990):

PS 18.

Det kan jo være, at han Harald I. Berger, løp bort til kassaleder Carmen, (for eksempel), på Matland, (som det het på den tida).

Og vi hadde på oss svarte Matland-gensere og blå olabukser.

(Jeg husker at dette var tema i jobb-intervjuet, (med ei Klara).

Den eneste ‘uniform-tingen’, som man fikk utdelt, (som Matland-ansatt), var en svart Matland-genser.

Og så måtte man selv kjøpe en, (eller flere), blå olabukser, (hvis man ikke hadde dette i klesskapet sitt fra før)).

Og så er hu Carmen asiatisk, (muligens vietnamesisk, det jobbet ihvertfall en nokså stor ‘koloni’ med vietnamesere på Matland/OBS Triaden, muligens tidligere båtflyktninger).

Og så har hu kanskje tror at han kunden var gal.

Hvorfor sa han ikke kunden fra, i restauranten.

Hadde de ikke telefon?

Hm.

(Lederne i cafeen/restauranten, kan kanskje ha vært i sjokk.

Noe sånt).

Og så har ikke Carmen gjort noe.

For kunden, (Harald I. Berger), sier at det tok lang tid, før ambulansen dukket opp.

Mens ambulansesjåføren sier, (i en annen artikkel), at det bare tok fire minutter.

(For å si det sånn).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 19.

Her er mer om dette, (fra Romerikes Blad 4. desember 1990):

https://www.nb.no/items/b559451fbe9e62fc96ed253d1c714aa3?page=21&searchText=”harald%20i.%20berger”

PS 20.

Her kan man se at Rune Løvdahl, (som jeg var på jobbintervju hos, på Rimi Klemetsrud, i 1993), har jobbet som butikksjef, på Matland, (fra Romerikes Blad 19. mars 1990):

PS 21. 

Jeg jobba jo, i noe sånt som et halvt år, som ferskvare-medarbeider, på OBS Triaden, (tidligere Matland), lørdager.

(I første halvdel av 1992.

Var det vel).

Men jeg dreiv aldri med sånt som å kverne kjøttdeig.

Jeg fikk ikke engang en omvisning der, når jeg begynte.

Jeg bare ble plassert, ved kjøtt-pålegget og salatene.

Og så skulle veie opp dette, for kundene, (etter deres ønske da).

Og etterhvert så tok jeg også ut kylling, av grillen.

(Om jeg satt de inn, husker jeg ikke).

Og det nærmeste jeg kom å kverne kjøttdeig.

Det var å skive opp pålegg, (på en slags oppskjæringsmaskin).

Og da skivet jeg opp pålegg som roastbiff, kokt skinke, spekepølse, bayonneskinke vel, og muligens også pæreskinke og salami, (hvis jeg ikke tar helt feil).

(Under mer eller mindre oppsyn, av en mer erfaren/dreven kollega, (som var i begynnelsen/midten av 20-årene), som kanskje ligna litt på Clark Kent.

Noe sånt.

Jeg jobba jo egentlig i kassa-avdelingen.

Så det var nesten som noe tull, at jeg også dreiv og jobba i ferskvare-avdelingen.

Må man vel si.

Jeg hadde ikke ordentlig tøy-forkle, men kun et slags engangs-forkle i hvit plast, som jeg noen ganger fikk et nytt av, (og som jeg visst så dum ut i, siden at jeg var så tynn, var det vel at Marit fra kassaavdelingen mente, under en alarm/øvelse).

For å si det sånn).

Og jeg delte også opp kyllinger i to, med en saks.

Når kundene bestilte en halv kylling.

Men jeg var nesten alltid under oversyn, av han ‘Clark Kent’.

(Unntatt når han hadde spisepause).

Så jeg ble liksom aldri helt varm i trøya der.

Jeg jobba jo der på lørdager.

Og da var det hver vakt, nesten som på Ikea, (i helgene), på 70/80-tallet.

Så arbeidet gikk i et, hele dagen, (vil jeg si).

Og det var bare såvidt, at vi kunne ta en halvtimes spisepause, (en av gangen), rundt klokka 12/13.

(Eller når det var).

Og sånn som jeg forstod det, på butikksjef John Ellingsen.

Så var det meninga, at jeg bare skulle jobbe i ferskvaren, (som lørdagshjelp), i et par uker, (som en slags nødløsning), fordi at de mangla folk der.

(Og så skulle jeg vel tilbake igjen til kassa-avdelingen, (også på lørdager).

Sånn som jeg forstod det).

Men så ble det til, (av en eller annen grunn), at jeg jobba i ferskvaren, (sammen med han ‘Clark Kent’), hver lørdag, i et halvt år, (eller om det var enda lenger).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 22.

Jeg lurer på om han på bildet, (Finn Rudi), slutta cirka samtidig, (på Matland), som Rune Løvdahl.

For jeg begynte på Matland, i oktober 1990, (var det vel).

Og jeg kan ikke huske å ha sett hverken Rune Løvdahl eller Finn Rudi der.

(Selv om Rune Løvdahl sin niese, (er det vel), Cathrine Løvdahl, jobba i frukta der.

Og hans nevø, (var det vel), Rolf Løvdahl, jobba på gølvet der.

Og han Rolf Løvdahl måtte jeg dele skap med, (husker jeg), på den samme tida, som jeg jobba, i ferskvareavdelingen.

For å si det sånn).

Og Rune Løvdahl ville ikke ha meg, som aspirant/assisterende butikksjef, (på Rimi Klemetsrud), i 1993, (husker jeg).

Men i desember 2000.

Så var det nesten rollebytte.

Da var jeg butikksjef, på Rimi Kalbakken, (en av de største Rimi-butikkene i Oslo).

Og Rune Løvdahl jobba, som selger, for et nokså lite firma, som importerte øl-bokser, (merker som Newcastle Brown Ale vel).

Og da dukka Rune Løvdahl opp, (på Rimi Kalbakken), på lille juleaften.

(Og begynte å hefte meg, (om noe ‘hverdagslig tull’), mens jeg skulle snakke med andre lederne der, (som hadde tidligvakt), osv.

Var det vel).

En dag som de fleste selgere vel holder seg hjemme.

For det er den største salgsdagen, i året.

Og den butikk-standarden, (og servicen), som butikken har, på lille juleaften.

Den husker kundene ofte, resten av året, (lærte vi på kurs osv., for Rimi-ledere).

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 23.

Matland satset visst først og fremst på å trekke til seg kunder fra Oslo:

PS 24.

Hu der, (Anna Falla), hadde også slutta på Matland, da jeg begynte å jobbe der, (i oktober 1990), hvis jeg ikke tar helt feil:

PS 25.

Det var visst Triaden-utbygger Per A. Numme som eide Matland, (for de klarte ikke å få tak i nok leietagere til senteret, så de starta opp noen butikker selv, for å fylle opp):

PS 26.