
PS.
Her er mer om dette:

PS 2.
Enda mer om dette:


PS.
Her er mer om dette:

PS 2.
Enda mer om dette:


PS.
Like etter at jeg dimma, fra førstegangstjenesten, sommeren 1993.
Så skulle Magne Winnem gifte seg.
Og jeg gikk etterhvert med på å være forlover.
(For Magne Winnem hadde skaffa meg en deltidsjobb, på Rimi Munkelia, et drøyt halvår tidigere.
For å si det sånn).
Og da var en av mine arbeidsoppgaver, å arrangere utdrikningslag, for Magne Winnem.
Og Magne ville at Sinisa skulle være med.
(At jeg skulle jobbe 9-10 timer.
Annenhver lørdag).
Men Magne Winnem tipset meg, hvis andre butikker ringte, for å høre, om de hadde noen som kunne jobbe.
Så derfor jobbet jeg, blant annet en vakt, på Rimi Manglerud, (husker jeg).
Med å stable varer, vel.
Sommeren 1993.
(Noe sånt).
Ihvertfall så snakka jeg, med han Sinisa, på telefonen, angående om jeg skulle jobbe der, (en vakt).
Og så måtte jeg ringe Sinisa, noen uker seinere.
For Magne Winnem ville at Sinisa skulle være med, på hans utdrikningslag.
Men det ville ikke Sinisa.
For han mente at det ble rart, at vi først var i kontakt med hverandre, angående jobbing.
Og at jeg så seinere ringte han, angående festing.
(Noe sånt).
Men nå er visst han Sinisa fra Kroatia.
Så de har kanskje en annen kultur, når det gjelder sånne ting der, enn i Norge.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Seinere så jobbet jeg, som aspirant/assisterende butikksjef, på Rimi Nylænde.
(Der hvor det nylig var et kniv-angrep, mot en butikksjef.
For å si det sånn).
Det var fra 1994 til 1996.
Og mens jeg jobbet i den jobben.
Så hadde jeg en kollega, (som begynte noen måneder etter meg), som het Marianne Hansen.
(Som noen ganger ligner litt på en mini-utgave av Jenny Skavlan.
For å si det sånn).
Og hu hadde ei venninne, som het Wenche Berntsen.
(Som hu dro med til Rimi Nylænde.
Etter å ha jobba der, en tid).
Og butikksjef Elisabeth Falkenberg, hu ansatte Berntsen, (som vanlig butikkmedarbeider), på Rimi Nylænde.
Men da ringte hovedkontoret til butikken, og klagde.
For Wenche Berntsen hadde fått sparken, av Sinisa, på Rimi Manglerud.
Og det var visst at Sinisa hadde kommet med seksuell trakassering, mot Wenche Berntsen.
(Noe sånt).
Og da sa distriktssjef Anne Kathrine Skodvin, at hu/de måtte være litt solidariske.
Og så sa hu at det var greit, at Wenche Berntsen fikk jobbe, på Rimi Nylænde.
(Selv om hu hadde fått sparken i en annen Rimi-butikk.
For å si det sånn).
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.

PS.
Grønnevik ble overført til HV, på slutten av 1992, (var det vel).
Og Paulsen, (også på lag 2), fortalte meg, at han hadde tatt Grønnevik på fersken, i å runke, (i senga si, på lagsrommet).
(Noe sånt).
Så det er mulig at det var derfor, at Grønnevik ikke skulle fullføre tjenesten sin på Terningmoen.
(Hva vet jeg).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Som man kan se i artikkelen overfor.
(Som er fra noen måneder før vi startet på førstegangstjenesten.
Vi var juli 1992-kontingent).
Så brøt Grønnevik, i 82 kilos-klassen.
Mens jeg selv, veide under 60 kilo, (sommeren 1990), etter det første året mitt, som student, (i Oslo).
(Husker jeg at jeg nevnte en gang som mine tidligere klassekamerater Magne Winnem og Andre Willassen kjørte til bestemor Ågot sitt hus, (på Sand), og dro meg med, på et eller annet, (muligens bowling eller biljard), i Drammen, sommeren 1990.
Etter at Willassen vel hadde kommenter om, at jeg var så tynn.
Noe sånt
Disse hadde da muligens perm fra sine førstegangstjenester.
For de begynte vel ikke på studier, rett etter videregående.
Som meg).
Så jeg veide kanskje 60-65 kilo sommeren 1992, (da førstegangstjenesten startet).
Og jeg hadde gått to år på datahøyskole, (NHI).
Men likevel så måtte jeg krype i gjørma, sammen med ‘Grønnevik-ene’, som var elite-idrettsutøvere, og veide 20 kilo mer enn meg, liksom.
(For å si det sånn).
Så dette året i infanteriet, var et helvete for meg, (må jeg si).
(Spesielt siden at jeg ikke hadde gått noe særlig på ski, siden 70-tallet.
Og mye av tjenesten, på vintertid, hadde med ski, (og kulde), å gjøre.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Så Paulsen, (fra Kløfta), hadde en finger med i spillet.
Både da jeg ble overført fra lag 2 til reservelaget, (etter rekrutten).
(For han søkte på min stilling, som geværmann 2.
På lag 2).
Og også da jeg ble overført tilbake igjen, til lag 2, (cirka tre måneder seinere).
Så jeg har lurt på, om Paulsen, (selv om jeg ikke har kommet så langt ennå, på Facebook), var i slekt, med disponent Paulsen, fra Matland, (hvor jeg begynte å jobbe, (i et friår fra NHI), høsten 1990), på Triaden-senteret.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn.
At noen dager/uker/måneder før jeg skulle inn for å avtjene førstgangstjenesten, (på Terningmoen).
Så var jeg på en eller annen fest, sammen med Magne Winnem og Andre Willassen.
(Antagelig hjemme hos Magne Winnem.
Som da vel bodde, over Rimi Nylænde.
På Lambertseter.
For å si det sånn).
Og da fortalte Willassen, (som hadde dimma et år eller to tidligere), at infanteriet, (som jeg skulle til), var det tøffeste.
(Noe sånt).
Så jeg var ikke så veldig ovenpå, under førstegangstjenesten.
(Må jeg si).
Jeg lå vel ganske lavt, fra dag en.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
'Bokhylla' 70-tallet 80-tallet 90-tallet Anmeldelse Arne Mogan Olsen Berger Bergeråsen Brev Christell Humblen Dagbladet.no Datatilsynet Drammen E-post Facebook Google Haldis Humblen Hm Identitetstyveri Ingeborg Ribsskog irc Jobbsøking i England Johannes Ribsskog johncons-blogg Karen Ribsskog Klage Larvik Liverpool Magne Winnem Mobilbilder Musikk Nettmobbing Online trakassering Oppdatering Oslo Pia Ribsskog Politiet Rimi Slektsforskning StatCounter Svelvik Twitter Wikipedia YouTube Ågot Mogan Olsen