
https://www.facebook.com/erik.ribsskog/about_contact_and_basic_info

PS:
Da jeg/Rimi Langhus vant denne konkurransen, (for andre halvdel av 2001).
Så var det tre butikker, (av 500), som klarte Rimi Gullårer-kravene.
Og min butikk var en av de tre, da.
(For å si det sånn).
Og jeg fikk en sølvfarget Rimi-penn og et gratulasjons/skryte-brev, i posten, (sendt til butikken), fra Rimi-Hagen.
Og den pennen ligger sammen med mine andre ‘Oslo-ting’ osv., hos City Self-Storage.
(Jeg la brorparten av tingene mine der, (blant annet antikvitet-gaver fra min adelige danske mormor og et mer eller mindre genialt kryssordprogram, som jeg lagde, det andre året på NHI).
Da jeg flytta, til Sunderland, for å studere, høsten 2004.
Men City Self-Storage nekter å gi meg disse tingene tilbake.
Jeg var innom for å snakke med de, dagen etter at jeg flytta tilbake til Norge, (høsten 2014), etter ti år i England.
Men da begynte de bare å kveme.
For å si det sånn).
Og skryte-brevet fra Rimi-Hagen, (hvor han skriver at jeg er hardtarbeidende og en veldig dyktig leder), det ligger på onkel Martin sin gård i Kvelde.
(Jeg måtte flykte derfra, (til Liverpool), sommeren 2005.
Noe jeg har skrevet mer om i Min Bok 8, osv.).
(Når jeg/Rimi Langhus vant denne konkurransen).
Så det kom ikke i avisa.
Og jeg ringte, (fra England, hvor jeg bodde fra 2004 til 2014), til ICA Norge.
Men ei Therese Kvehaugen der, begynte å ape min stesøster Christell, (eller noe lignende), istedet for å sende meg en kopi av det viktige brevet.
(Da hadde jeg kanskje hatt en important jobb i England nå.
Hvis jeg hadde hatt fått mine viktige papirer, når jeg bestilte de fra Norge.
For å si det sånn).
Og jeg har også kontakta Rimi-Hagen/Canica, om dette brevet.
Samt at jeg har dratt mer eller mindre ens ærend til Stockholm, (sommeren 2019), for å prøve å få tak i denne dokumentasjonen, (fra ICA sitt hovedkontor i Solna).
Uten å lykkes.
Og mine slektninger, (tante Ellen som nå er død og min stekusine Isa), ville heller ikke sende meg dette brevet, (mens de bodde på Løvås gård, i Kvelde).
Så det er bare sorgen, å vinne sånt, (må jeg si).
(Noe sånt).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:

https://www.facebook.com/ICA/posts/10157461566152938
PS 3.
Jeg har også kontaktet dagligvarebransjen sine tidsskrifter, (fra England), om dette.
Men de begynner også å kveme, (må jeg si), når jeg spør de om de har noe dokumentasjon, om dette.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.

PS.
Da jeg flytta tilbake til Norge, (etter ti år i England), i 2014.
Så dro jeg innom, (blant annet), de tidligere Rimi-butikkene Bunnpris Nylænde og Rema Kalbakken, (dette var to av de tre butikkene som jeg jobbet som butikksjef i, fra 1998 til 2002), for å ta noen bilder, for bloggen, (for å vise hvilke butikker jeg mente, osv.).
Og da jeg var en tur innom Bunnpris, (som Rimi Nylænde nå heter).
Så syntes jeg at jeg så en som ligna, på min tidligere underordnede/låseansvarlige Manzoor der, (bror av ei Gul-e-Hina, som faren til jobba på et nærliggende vaskeri).
(Eller om det kan ha vært lillebroren til Manzoor og Gul-e-Hina.
En som dukket opp der, (og fortalte at han hadde slått ned en tyv/raner på en bensinstasjon hvor han jobba, (muligens ved Ullevål/Ringveien)), da Gul-e-Hina måtte jobbe ekstra, siden at det hadde vært ran.
Noe sånt).
Så det jeg tenker, når jeg ser artikkelen overfor.
Det er, om det er Manzoor, (fra Holmlia vel), som har blitt angrepet.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
Kiosken Reminent, (som jeg blogget om ganske nylig, og som jeg muligens var senter-leder for).
Den lå forresten, like ved der den blå bilen står parkert, på bildet overfor.
(I tilfelle noen tror at det var der jeg jobba.
For enkelte Rimi-butikksjefer, (som Magne Winnem), syntes at det var morsomt, å kalle de minste Rimi-butikkene, (som Rimi Nylænde), for kiosker.
Sånn som jeg husker det).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg jobba som butikksjef på Rimi Nylænde.
Så var det en ransbølge der, (på Lambertseter).
(Noe jeg har skrevet om på blogg og i memoarer).
Og etter et av ranene, (det var den helgen vi bytta fryse/kjøle-disker), så tisket regionsjef Jon Bekkevoll om meg, angående at jeg burde ha prøvd å slå ned, en raner, med kniv.
(Sånn som jeg husker det).
Men dette hadde vi lært om, på et ranskurs, (på Rimi Prinsdal vel), et eller to år tidligere.
At Rimi syntes det var bedre, å miste noen hundrelapper, (vi skulle ikke ha mer enn et par tusen i kassaskrinet).
Enn å miste en ansatt.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her ser man inngangsdøra til kiosken Reminent, (som jeg muligens var senterleder for, (jeg ble ‘jaget’ inn dit av min assistent Jan Henrik en gang, på den tida som de satset på å bli en rendyrket tippekiosk)):

https://www.ao.no/butikkansatt-kritisk-skadet-med-stikkvapen-forsok-pa-ran/s/5-128-90830
PS 5.
I 1999, så skulle Rimi kutte ut de minste butikkene.
Man måtte ha plass til mellomsortimentet.
(Rimi Nylænde hadde bare grunnsortiment).
Men det var det ikke plass til, på Rimi Nylænde.
Men jeg forslo ovenfor distriktsjef Jan Graarud, (som hadde hovedansvaret for dette).
At vi kanskje kunne ta over lokalene til den tidligere kiosken Reminent, (disse lokalene har nå stått tomme, i over 20 år), for å få nok plass.
(Og jeg kom også med andre forslag.
Som å gå ned til en frysedisk, (og ha en lignende løsning av Rimi Nordstrand)).
Men Graarud ville ikke være enig i noen av mine forslag.
Og butikken ble etterhvert til en ICA Nær-butikk, (eller noe lignende), med dyrere priser, enn det Rimi hadde.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det står også, i en artikkel, i Avisa Oslo.
At den ansatte var aleine på jobb.
Men sånn var det aldri, (med et unntak når det var snakk om sykdom), når jeg jobba som ansatt/leder der.
(Jeg jobba der også, fra 1993 til 1996.
Som vanlig butikkmedarbeider, låseansvarlig, aspirant og assisterende butikksjef.
Det var i denne butikken, at jeg liksom gikk gradene, som Rimi-leder.
For å si det sånn).
Vi var alltid to på jobb, (bortsett fra en enkelt morgen, når ei kassadame var syk, (på den tida jeg jobba som butikksjef der)).
Og det måtte vi nesten være.
For flaskeautomaten var vanskelig, (flaskene gikk ned i kjelleren, (det var snakk om en slags ‘professor Baltazar-løsning’)).
Og det kunne når som helst ringe på lagerdøra, (i kjelleren), osv.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
'Bokhylla' 70-tallet 80-tallet 90-tallet Anmeldelse Arne Mogan Olsen Berger Bergeråsen Brev Christell Humblen Dagbladet.no Datatilsynet Drammen E-post Facebook Google Haldis Humblen Hm Identitetstyveri Ingeborg Ribsskog irc Jobbsøking i England Johannes Ribsskog johncons-blogg Karen Ribsskog Klage Larvik Liverpool Magne Winnem Mobilbilder Musikk Nettmobbing Online trakassering Oppdatering Oslo Pia Ribsskog Politiet Rimi Slektsforskning StatCounter Svelvik Twitter Wikipedia YouTube Ågot Mogan Olsen