-
PS.
Det er forresten sånn.
At dette nesten kunne ha vært min svigermor.
(Hvis jeg har forstått det riktig).
For det var sånn, skoleåret 1988/89.
(Det året jeg var blåruss (på Gjerdes videregående) i Drammen).
At min klassekamerat Magne Winnem (fra Røyken) som var klassens tillitsmann (og som jeg seinere var forlover for, sommeren/høsten 1993).
Han dro meg med, på et par Danmarksturer, med Petter Wessel.
(Jeg var ny på Gjerdes videregående (jeg var utvekslingselev fra Sande videregående, i Nordre Vestfold).
Og jeg tror ikke (hvis jeg skulle tippe) at noen der (på Gjerde) visste at jeg hadde vokst opp i Larvik (da min mor bodde der, på 70-tallet).
Så jeg veit ikke, om Magne Winnem (som kanskje er litt selv-opptatt) trodde at han viste meg, et nytt/ukjent sted.
Hm.
Når han dro meg med til Larvik (og ferja Petter Wessel).
For å si det sånn).
Og det kan muligens ha vært sånn, at Larvik-frøknene kjente meg igjen.
(Fra da jeg bodde der, på 70-tallet.
Og jeg var også på en del helge/ferie-besøk i Larvik (hos min mor og også hos Frode Kølner og dem).
På første halvdel av 80-tallet.
Og hos min danskefødte mormor Ingeborg (som da bodde i Stavern).
På andre halvdel, av 80-tallet).
For på den første Danmarksturen, som Magne Winnem dro meg med på, så begynte jeg å kline, med Hege Furfjord (fra Stavern/Brunlanes) husker jeg.
Og på den andre Petter Wessel-Danmarksturen (som var med overnatting, til forskjell fra den første turen).
Så var det sånn, at Frode Kølner sin seinere kone Marianne Kvalheim og jeg, hadde et lite eventyr (selv om vi ikke gikk ‘all the way’, som amerikanerne sier) inne på lugaren.
(Mens Magne Winnem lå i overkøya.
Og fniste, osv.
Sånn som jeg husker det).
Så det kunne ha endt sånn, at hu på bildet overfor (Kirsti Kvalheim) hadde blitt min svigermor.
Men på en eller annen måte, så endte visst min 70-talls-bestekamerat Frode Kølner (fra Larvik) opp med den samme dama.
(Nemlig Marianne Kvalheim, da).
Hvis ikke hu jeg møtte (på Petter Wessel) bare var ei som ligna.
Hm.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
https://www.nb.no/items/1a6fc85281bbab396183f3e4c91cdba4?page=5&searchText=ribsskog~1
PS.
Christina Malene Ribsskog Mostue er jo min tremenning.
(Noe jeg blogget om her om dagen.
For moren Elin Ribsskog f. Stangeland, var i politikken.
For Høyre (sin senior-organisasjon) i Bærum).
Og farfaren var Aurskog-lensmann Øyvin Ribsskog (som også skrev bøker, osv.).
Og hans far (min oldefar) Johan Ribsskog, var fra Flatanger i Trøndelag.
Og deres mor (Elin) var fra Sandnes, på Vestlandet.
Men de (Christina og hennes to søstre Birgitte og Samasati Margrete) vokste ikke opp på Vestlandet, på Romerike eller i Trøndelag.
Nei, de var kanskje i disse lands-delene på ferie.
(Uten at jeg tørr si noe sikkert om dette.
For jeg har aldri møtt disse jentene/damene (mine tremenninger på morssiden).
Må jeg innrømme).
Men de vokste opp i Bærum (hvor jeg havna, da jeg flytta/flykta tilbake fra England i 2014, siden at Nav Østensjø, hadde en avtale, med en husvert (Axbo) på Slependen).
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og jeg har jo en firemenning (på morssiden) som heter Martin Slaatto.
(Som jeg heller aldri har møtt).
Og han har visst funnet opp en dans, som kalles: ‘Transporteringsdans’.
Og det er noe latterlige greier, som muligens kan forveksles med en Harald Eia/Bård Tufte Johansen-sketsj (fra 90-tallet).
(Må man vel si).
Og hun Christine Malene Ribsskog Mostue (min tremenning) er jo også i slekt med han ‘Transporteringsdans-raringen’ (og de) da.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her kan man se at Christina Malene Ribsskog Mostue og Martin Slaatto er firemenninger (selv om det er en annen Slaatto/Slåtto som nevnes, i artikkelen overfor):
PS 4.
Artikkelen overfor nevner også navnet Raaen.
Og det var jo sånn, at jeg var starter, for skiløpersken Monica Raaen Iversen (som visst gikk for Oslo fylke sitt førstelag) under junior-NM på ski (på Rena) i 1993.
(Under førstegangstjenesten).
Og det var jo sånn, at siden at jeg bodde i Oslo.
Og siden at jeg hadde gått på NHI Frysja.
Som lå like ved Kjelsås (som var klubben som Monica Raaen Iversen konkurrerte for).
Så tenkte jeg, at jeg måtte være litt streng.
Sånn at ingen kunne si, at det hadde foregått noe juks.
(For å si det sånn).
Og derfor så holdt jeg armen foran hu skiløpersken (Monica Raaen Iversen).
(Selv om en gammel gubbe (fra arranger-klubben) vel hadde sagt til oss: ‘Bare se, men ikke røre’.
Noe sånt).
Og jeg visste ikke, at hu Monica Raaen Iversen hadde så glatte ski.
(Noe jeg har blogget om tidligere).
Så hu begynte å skli bakover (på sine glatte ski) husker jeg.
(Så hu fikk en dårlig start.
Må man vel si).
Og jeg husker at jeg ble fryst ut litt (må man vel si) under junior-NM på ski.
(Siden at jeg (som hadde gått på NHI) måtte forklare, at vi burde nummerere knagg-spikerne, til utøvernes skift-poser, fra 1 til 100.
For ellers (hvis vi nummererte spikerne fra 1 til 137 (for eksempel) og så nummererte de samme spikkerne videre, til 800 (eller hvor mange deltagere det var)).
Så ville det blitt kaos.
Men hvis vi bare brukte, de hundre første spikerne.
(Som arrangør-klubben hadde spikra opp.
Dagen før, eller noe).
Så ville det bli system over dette.
Og vi trengte da bare å se på de to bakerste tallene (i start-nummeret) for å finne deltageren sin tøy-pose.
Dette skulle arrangør-klubben ha lært, fra før (vil jeg si).
For de hadde vel sett, hvordan dette ble gjort, på junior-NM, året før.
(Noe sånt).
Og siden at jeg (med min NHI-bakgrunn) turte å si noe der.
Så mente muligens lagfører Bricen (som var på samme stasjon som meg) at han ble forbigått.
(Selv om vi vel egentlig, var avgitt, til arrangør-klubben.
Som hadde en egen leder/representant (som jeg sa min mening til) på stasjonen.
Og jeg lurer på om sersjant Dybvig også hang der en del.
Hm).
Og Bricen tok med seg de andre fra troppen/kompaniet, og stakk og varma seg (på en kafeteria, eller noe).
Men de ba ikke meg, om å bli med.
(Sånn som jeg husker det).
De var litt fiendtlige, muligens.
Eller om de var misunnelige, fordi at jeg hadde bedre utdannelse enn dem.
Hm.
(Hvis de var homser, så ville de kanskje ha blitt sure.
Fordi at de ikke fikk lov til å ha ‘surre-system’.
Og liksom gå og ‘jokke’ på hverandre, mens alle var svimle.
Av å prøve å finne ut, hvor den og den tøy-posen hang.
Med 137-tall-systemet (eller hva man skal kalle det).
For å si det sånn.
Og skiløperne ville kanskje begynt å kle av seg (de svette plaggene).
Mens de stod i en lang kø (i 10-20 kuldegrader, eller hva det var).
Hm).
Ihvertfall så ble jeg stående igjen aleine der.
(Husker jeg).
Ved den stasjonen (vi ga deltagerne tøy-posene deres, etter at de hadde kommet i mål, osv.).
Og da fikk jo ikke jeg noe varme i kroppen.
Så det er mulig, at jeg var litt for kald.
Sånn at jeg ikke merka, at jeg kom borti Monica Raaen Iversen (sånn at hu begynte å gli bakover).
(Jeg hadde vel Forsvaret sine votter og stridshansker på meg (som de fleste andre vernepliktige der).
For å si det sånn).
Så det er mulig, at den frostskaden, som jeg seinere fikk på øret (vinteren 1993) på en måte stammer, fra disse dagene (da vi måtte hjelpe til, med å arrangere junior-NM på ski).
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
https://www.svelviksposten.no/vis/dodsannonser/ (bak betalingsmur)
PS.
Marianne nevnte faktisk sin mor (i et friminutt) det første året, på Sande videregående.
(Husker jeg).
Mora hadde tatt av, til en parodi-sang, som Prima Vera (eller hvem det var) hadde laget, av Wenche Myhre sin sang: ‘Vi lever’.
(Noe sånt).
Mora hadde sunget høyt, foran Marianne (og søsknene):
‘Jeg har aids og gonore, herpes 1 og 2 og 3, jeg lever’.
(Noe sånt).
Så Marianne dreit ut mora si (og klagde på henne da) på 80-tallet.
(Husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg visste ikke, at ‘Tåka’ (som vår klassekamerat Snorre Skaug kalte henne) hadde så mange yngre søsken.
(Jeg også har jo en del yngre søsken.
Ihvertfall hvis man regner med min yngre stesøster Christell (og min tremenning Øystein ‘Koreagutten’ Andersen og hans kamerat Glenn Hesler).
Og min far (som er raggar) sin yngste bror Runar (som også er raggar) sine unger (siden at deres mor Inger er i Jehovas Vitner)).
‘Tåka’ er fra Svelvik.
Og jeg er fra Berger.
(Som ligger nesten en mil unna Svelvik).
Og Berger hadde egen skole (på 80-tallet).
Og Berger-klassen ble ikke oppløst, på ungdomsskolen (i Svelvik).
Så jeg ante ikke hvem hu Marianne Palmesen var.
Før jeg begynte på videregående (handel og kontor) i Sande (høsten 1986).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Jeg syntes bare, at det ble som noe dumt, med hu Marianne Palmesen (selv om hu vel flørta litt).
(Husker jeg).
For jeg var så seint i puberteten, osv.
Og jeg veide vel bare noen og femti kilo, på den tida.
(Selv om jeg var bortimot 1.85 høy.
For å si det sånn).
Så hvis vi hadde hatt et sånn manntall.
(Som de hadde i Eda (i Sverige) på 1600-tallet.
Noe man kan se i den forrige bloggposten).
Så ville jeg kanskje ha blitt kalt: ‘Uferdig’ (som noen i det manntallet).
Mens Marianne Palmesen, var alt annet enn uferdig, da.
(Må jeg si).
Hu kunne kanskje ha passert for å være 25, da hu var seksten.
(Noe sånt).
Så hu (med sitt mørke hår og lange/flotte ‘modell-bein’) var nesten litt skremmende (på den tida) siden at hu var så moden/sexy for alderen.
(Må man vel si).
Og jeg regna med, at hu nok, ville ha en eldre mann.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det er mulig at Marianne ble kalt ‘Tåka’, fordi at hu var så kåt.
De som var på hennes egen alder, ble kanskje frika ut av henne.
(Siden at hu var så moden, for alderen).
Mens de som var eldre, ikke turte å røre henne, på grunn av hennes unge alder.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Det var forresten sånn, at jeg var litt ‘laid-back’, på videregående (handel og kontor).
(For jeg var kvitt mine tidligere klassekamerater (som Odd Einar Pettersen, Geir Arne Jørgensen og Ditlev Castellan) som noen ganger mobbet meg.
For de hadde begynt på elektro, osv.
Var det vel).
Jeg hadde en walkman (og walkman-høyttalere med innebygd forsterker) som jeg pleide å ta med, på skolen.
Og så hadde jeg noen opptaks-kassetter, osv.
Som jeg også tok med, da.
(Da jeg var 10-11 år gammel, så pleide jeg vel å høre på Norsktoppen, osv.
Og da jeg var 12-13, så hørte jeg vel på: ‘Ti i skuddet’.
Og da jeg var 14-15-16, så hørte jeg mye på Radio 1 (en Oslo-nærradio) husker jeg.
Og da jeg var 17-18, så pleide jeg å kjøpe kassetter/LP-er (med artister som Belinda Carlisle, Erasure, Aha, T’Pau, Pet Shop Boys, Madonna og New Order) på platebaren Lyche osv. (som det het) i Drammen.
Og det året jeg fylte atten (må det vel ha vært) så fikk vi Super Channel (på felles-anlegget) på Bergeråsen.
(Husker jeg).
Og Super Channel viste de nyeste/kuleste musikk-videoene.
(Noen timer på ettermiddagen og noen timer på kvelden).
Var det vel).
Og da sangen ‘Sometimes’ med Erasure dukket opp, på opptakskassetten min (i et friminutt, det første året, på Sande videregående).
(Jeg må vel ha tatt opp denne sangen fra Radio 1.
Noe sånt).
Så kom ‘Tåka’ bort til meg, og begynte å flørte litt, da.
(Må man vel si).
For denne sangen digga hu.
(Kunne det virke som).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Her er mer om dette:
PS 7.
Jeg hadde ikke Super Channel, det første året, på videregående.
Så jeg hadde ikke sett den musikk-videoen.
(‘Sometimes’ med Erasure).
Jeg hadde bare hørt den på radio.
(For å si det sånn).
Så jeg skjønte ikke da, at dette var homse-musikk.
(Må jeg si).
Men det er mulig, at de i Svelvik, fikk Super Channel før oss.
Hm.
Og at Marianne hadde sett den musikk-videoen.
Hm.
Men om hu skjønte, at det var homse-musikk.
Det veit jeg ikke.
Det var nesten ingen som var åpent homofile, på den tida.
(Unntatt Great Garlic Girls, osv.
For å si det sånn).
Så jeg veit ikke, om jeg hadde skjønt, at dette var homse-musikk, selv om jeg hadde sett musikk-videoen.
Hm.
Selv om jeg husker, at det var sånn, at Kenneth Sevland (som dro meg med på språkreise til Weymouth, sommeren 1986 (og som gikk i den andre handel og kontor-grunnkurs-klassen, på Sande videregående)).
Han prakka på meg (lånte meg) et par Erasure-album (jeg lurer på om det var kassetter) på den her tida.
(Mens jeg gikk på Sande videregående).
Og jeg husker at jeg klagde til han en gang.
(På 16. mai, eller om det var under Svelvikdagene.
Like ved samfunnshuset (hvor ungdommene pleide å samle seg).
I Svelvik sentrum).
På at en sang, på det ene Erasure-albumet (det må vel ha vært enten ‘Circus’ eller ‘Wonderland’) ikke var så kul.
For teksten på den sangen (som jeg har glemt hva heter nå) var homo/ekkel.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Det er forresten tema i filmen (Brothers) Grimsby.
(Mener jeg å huske).
At på 80-tallet, så skjønte ingen, at heltene/idolene deres.
(Som Freddy Mercury, Boy George, George Michael og David Bowie).
Var homo/bifile, osv.
(For å si det sånn).
Si vi (i generasjon X) ble litt lurt (til å kopiere stilen, til folk/artister, som seinere visste seg å være skap-homser).
(Må man vel muligens si).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
https://varmlandsrotter.se/idahlgen/mantal1622/eda1622.htm
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Det var visst sånn, at Eda sin første kirke, ble bygget i 1024 (av en norsk munk) på gården Hammar sin grunn (etter ordre fra Olav den hellige, siden at Värmland visst lå i Norge, på den tida):
https://www.arvikanyheter.se/2007/07/23/tradition-om-tidig-kyrka-vid-hammar-67cc0 (bak betalingsmur)
PS 3.
Så det var visst ikke sånn.
(Som jeg blogget om fra Liverpool sentrum.
Hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).
At min farfar (Øivind Olsen) sin mor (Ingeborg Olsdatter) sin slekt, var etterkommere, av svenske adelsslekter.
Som Bååt, Rutensköld, Liljebjörn, Silfverswärd og Varulv(!).
Men de/vi kan visst istedet skryte av.
Å være fra den gården (Hammar i Eda) hvor Sverige sin første kirke (mer eller mindre) lå.
(For å si det sånn).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 4.
Jeg husker at det var sånn (på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet).
At min far ble litt rar/merkelig (og gjorde seg til) når TV-serien ‘Helgenen’ kom på TV.
Og min far skydde Berger kirke (som var en trekirke) husker jeg.
Min far gadd til nød, å kjøre meg (nesten) bort til kirken (i en blå Mercedes 230E, som han hadde importert fra Vest-Tyskland) når jeg skulle konfirmeres (sammen med de andre i klassen osv.) våren 1985.
Men etter det, så dro han hjem igjen (til sin samboer Haldis Humblen, i Havnehagen).
Og han var hverken med på ‘seansen’ i kirken, etter konfirmasjons-selskapet (som min farmor arrangerte, borte på Sand/Roksvold).
Og svartedauen (‘digerdöden’) var visst hard i Eda (på grunn av at pilgrimsleden (til/fra Nidaros) gikk der).
(Stod i den svenske avis-artikkelen, i PS 2).
Og min farfar (Øivind Olsen) ville ikke bli begravet ved Berger kirke (en trekirke) men heller i Svelvik (hvor de har en stenkirke (som visst er sånn, den vender seg øst/vest, istedet for nord/syd, som alle andre kirker)).
Så spørsmålet er kanskje, om min fars svenske forfedre, faktisk flytta inn i kirken.
(I Hammar, i Eda).
I kaoset etter svartedauen (og reformasjonen) osv.
Det kan man kanskje lure på.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Det var forresten noe litt lignende, på 80-tallet (som jeg har skrevet om, i ‘Min Bok’):
https://johncons-blogg.net/2011/10/min-bok-kapittel-18-enda-mer-fra_17/
PS 6.
Det kan forresten ha vært min fars samboer Haldis Humblen (RIP) sin storesøster Anne Margrete ‘Lete’ Ueland f. Brekke (og hennes ektemann Per Ueland) fra Stokkabrautene, i/ved Stavanger.
Som var med, på denne hytteturen.
(Og ikke hu Solveig Rasmussen (Haldis sin venninne).
Som var telegrafist, under Scandinavian Star-ulykken.
For å si det sånn).
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Det kan muligens ha vært Gunnar Stålsett sin hytte, som ’80 talls-f*ttene’ og jeg var på (nede i Brunlanes) på midten av 80-tallet.
(Tenker jeg nå).
For Haldis sin svoger Per Ueland (fra Stavanger) var visst kamerat med Gunnar Stålsett.
(Noe jeg har blogget om tidligere).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Her er mer om dette (fra Stavanger Aftenblad (Lokal & Kultur) 30. mars 2010):
https://eavis.aftenbladet.no/p/sa-lokal-kultur/30-03-2010/r/5/9/8065/736368-53414c4b58-132b4ea (bak betalingsmur)
PS 9.
Mer om den eldste kirken i Eda (fra ‘Eda i gammal och ny tid’):
PS 10.
Her er mer om dette:
PS 11.
Finnene kom visst til Eda på 1600-tallet (men muligens ikke til Hammar):
PS 12.
Her er mer om dette (fra ‘Eda i gammal och ny tid’):
PS 13.
I PS-et overfor.
Så kan man se, at en finne ble kalt: ‘Peder i Bogen’.
Og han het kanskje egentlig Pekka (eller noe lignende) da.
(Hvis jeg skulle tippe).
Så det er kanskje vanskelig å si, om de og de, var finner, eller ikke.
Det stod også i den boka (‘Eda i gammal och ny tid’) at hvis gården lå oppå en høyde, så var det finner.
Og hvis gården lå nede i en dal, så var det svensker.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Det kan muligens ha vært sånn.
At min farfar sin morfar sine forfedre.
Kom fra Finland, og tok Hammarhøyden.
(Siden at den gamle norske gården Hammar.
Muligens var delvis øde, etter svartedauen.
Noe sånt).
Og så stod det muligens restene, av en gammel norsk stavkirke der.
(Noe svenskene kanskje ikke brydde seg så mye om.
På den tida).
Og så har de kanskje tatt seg svensk-klingende navn, da.
(Noe sånt).
Eller om de bodde nede i en dal.
Og at han Hans Månsson Hagman og de, bodde oppe på Hammarhögden.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Mer om det at finske gårder lå oppe i høyden, i motsetning til svenske gårder (fra ‘Eda i gammal och ny tid’):
PS 16.
Det er forresten noe ‘mystifisk’, når det gjelder Eda.
Det var sånn, da jeg bodde i Liverpool sentrum.
(Hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).
At jeg fikk en venne-forespørsel (på Facebook) fra en ukjent svenske.
Og da sendte jeg en melding (delvis på tulle-svensk) angående hva dette skulle bety.
Og da spurte vedkommende, om jeg kjente Eda.
Og jeg hadde da ikke hørt om Eda engang.
Jeg trodde at det var et svensk jentenavn.
Og jeg begynte å ramse opp de svenske damene, som jeg kjente.
(Det var litt uvant å få Facebook-melding fra Sverige.
Må jeg si.
Ihvertfall siden at jeg på den tida bodde i England.
For å si det sånn).
Og det viste seg, at dette svenske navnet (Roland Järverup) var et tulle-navn.
Det er nesten som at Asbjørn Brekke (eller noe lignende) i Norge, sender melding.
Det er snakk om et oppdiktet navn, fra en komedie-TV-serie (eller noe lignende) da.
(For å si det sånn).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Her er mer om dette:
PS 18.
Jeg lurer nå på, om dette kan ha vært han ni-meningen min (Robert Lindell) som har tulla.
(Han med det kjempesvære MyHeritage-treet.
Fra den forrige blogg-posten).
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 19.
Mer om denne svenske ‘tulle-personen’:
https://sv.wikipedia.org/wiki/Roland_J%C3%A4rverup
PS 20.
Nå så jeg det.
At i Wikipedia-artikkelen overfor.
Så står det at Roland Järverup møtte en dame, ved navn Eda, i Estland.
Så da menes det kanskje den estiske damen.
(Og ikke stedet Eda).
I ‘prank’-Facebook-meldingen.
Hm.
Nå er visst han Roland Järverup liksom fra Värmland.
Og stedet Eda, ligger jo i Värmland.
(Ved grensen mot Norge).
Så de fleste i Värmland har vel hørt om stedet Eda.
(Hvis jeg skulle tippe).
Så hva dette skal bety.
Det kan man kanskje lure på.
(For å si det sånn).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
PS.
Her har dem hatt husforhør (i Kortlanda):
https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0036929_00239#?xywh=310%2C1797%2C2686%2C1580&cv=238
PS 2.
Her står min tipptippoldefar (Olof Nilsson) sin fødselsdato:
PS 3.
Mer om min tipptippoldefar (Olof Nilsson) sin fødsel (man kan se at faren (min tipptipptippoldefar) het Nils Pehrsson og at mora (min tipptipptippoldemor) het Ingeborg Olofsdotter):
PS 4.
Min tipptipptippoldeforeldre gifta seg visst i 1785:
PS 5.
Her stemmer ekteskaps-datoen (16. april 1785) pluss at vi har også de to brødrene (min tipptippoldefar Olof Nilsson og lillebroren Per/Par) fra husforhøret, i det øverste PS-et (med riktige fødselsår):
PS 6.
Svensken Robert Lindell er visst min ni-mening (fikk jeg det til å bli, når jeg så ganske raskt på dette nå):
https://www.myheritage.no/profile-OYYV73E6CBU42RWFGYJ6QCAWTTEDBQI-1516651/ingebor-olofsdotter
PS 7.
Han i dress er nok min farfars sju-menning, og kona (hu med den yngste gutten (som døde i Afrika) på fanget) er nok inngift, og så er nok resten (avkommene) min fars åtte-menninger:
PS 8.
Mer om det med Afrika:
-
https://www.nb.no/items/46304331dfddb0c95ee82ed784225d66?page=31&searchText=d%C3%B8rumsgaard
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Mer om dette slektskapet:
-
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Tante-bok/Fwd: Gården Brunmark i Eda/Fwd: Svensk bok/Fwd: Brunmark i Eda/Fwd: Finnskogen/Fwd: Klage/Fwd: Snefrid Svåsedatter
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 22. mars 2026 kl. 13:52
Til: Nasjonalbiblioteket - veiledningen <veiledningen@nb.no>
Kopi: baerumbib@baerum.kommune.no, Spør Nasjonalbiblioteket <veiledningen@nb-no.libanswers.com>, biblioteket@eda.se, nationallibrary@helsinki.fi, "samediggi@samediggi.no" <samediggi@samediggi.no>, post <post@finkn.no>, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, "postmottak@sivilombudet.no" <postmottak@sivilombudet.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, "report@phishing.gov.uk" <report@phishing.gov.uk>, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, 200018144 <epost@nito.no>, "post@unio.no" <post@unio.no>, "post@hk.no" <post@hk.no>, Post <post@forbrukerradet.no>, Postmottak <postmottak@forbrukertilsynet.no>, "postmottak@dfd.dep.no" <postmottak@dfd.dep.no>, "mail@retshjaelpen.dk" <mail@retshjaelpen.dk>, "h.bleken@haavind.no" <h.bleken@haavind.no>, "goa@gjeld.org" <goa@gjeld.org>, Postkasse <postkasse@datatilsynet.no>, "post@rettferdnorge.no" <post@rettferdnorge.no>, "newsdesk@independent.co.uk" <newsdesk@independent.co.uk>, "contactus@amnesty.org" <contactus@amnesty.org>, lie@elden.no, postmottak@samas.no, Skatt Midt-Norge - fellespost <skattmidt@skatteetaten.no>, webmaster@varsi.net, Kristine Brunmark <kristine.brunmark@gmail.com>, Nasjonalbiblioteket - veiledningen <veiledningen@nb.no>, styrepost@skogfinneforeningen.no, info@rotter.se, Rollag Bibliotek <Rollag.Bibliotek@rollag.kommune.no>
Hei,
jeg har en åtte år yngre kusine (født i 1978) som bor i Berlin, og som heter Rahel Savoldellli.
Hu er oppvokst nær Basel, i Sveits, og har tysk som første-språk.
Hu er datter av min mors lillesøster Ellen (RIP) og italieneren Reto Savoldelli (som foreldrene til emigrerte til Sveits).
Og nå har Rahel skrevet en bok, på tysk, om Ellen.
Og jeg veit ikke hvordan det hadde seg, at min mors lillesøster, ble gift, med en sveitser/italiener.
(For da var jeg vel bare cirka to år gammel.
Noe sånt.
Og jeg vokste opp hos min far (på Berger) fra jeg var ni år.
Så det var ikke sånn, at min mor fortalte meg noe særlig, av Ellen sin historie).
Men dette står kanskje i den boka (har jeg tenkt).
Den boka er på Amazon, osv.
Og det kan virke som, at det også skal komme, en engelsk (eller norsk) utgave.
(Det er ikke sånn, at jeg kan spørre Rahel om dette.
For da min danskfødte mormor (Ellen sin mor) døde, i 2009.
Så bodde jeg i England.
Og da syntes de andre, i min mor (som døde i 1999) sin slekt, at det var så morsomt å rane meg for arv, siden at jeg bodde i utlandet.
Og jeg har fortsatt ikke fått noe arv, etter min mormor (og dette var egentlig snakk om en morsarv, siden at min mormor døde etter min mor (og morfar)).
(Min mormor var niese av baronesse Magna Adeler f. (Gjedde) Nyholm, blant annet.
Og min mormor var også oldebarn av industriherren Anker Heegaard (fra København).
Og min mormors oldemor Maren Gjedde, vokste opp på slotte Højris, på Mors.
Og morfaren (Anders Gjedde Nyholm) var dansk forsvarssjef (på 20/30-tallet).
Osv., osv.).
Så Rahel og jeg, er ikke på talefot.
Men det er sånn, at det i den boka, skal stå noe, om Rahel sin storebror Joakim (min eldre fetter) som var så hjerneskadet, at han vel ikke lærte seg, å si, ett eneste ord, før han visst døde, på 90-tallet (som 20/30-åring).
Jeg lurer på hva det står om min fetter Joakim (som var 'mongolid', som min mor sa, på 70-tallet).
Og den boka har vært presentert, på et slags bokbad, i Nord-Norge.
For Ellen sin farfar Johan Ribsskog, han var født i Ribsskog, i Flatanger.
Men de har også et Ripsskog (i Karasjok) i Finnmark.
Og muligens derfor (av 'tulle-grunner') så kjøpte Ellen en hytte, på Rolvsøya, lenger nord i Finnmark, rundt årtusenskiftet.
Og der jobbet Ellen, med kunst-skole, for de lokale, om somrene, osv.
Så Ellen hadde mange 'fans' der.
For å si det sånn.
Og de hadde et bokbad (bok-lansering) der (selv om Rahel vel snakker dårlig norsk, og boka hennes er på tysk):
https://www.facebook.com/groups/40988956375/posts/10161978576036376/
Og boka er om min mors lillesøster Ellen, som var norsk (hu var født og oppvokst i Norge (for det meste i Hadsel/Vesterålen, hvor min morfar var rådmann) med norsk far og dansk mor (som ble norsk statsborger)).
Så om dere da skal kjøpe inn den boka, og scanne den, som dere gjorde med mine Amazon-bøker (som jeg ga ut, for drøye ti år siden).
Eller om det er best, at jeg kjøper den boka (som heter: 'Sie ist reip. For das streben der mutter') på Amazon (eller noe lignende).
Den siste boka som jeg ga ut på CreateSpace/Amazon, det var en arbeidssak-bok (på engelsk) mot Bertelsmann Arvato Liverpool sin Microsoft Scandinavian Product Activation-campaign/avdeling.
Og etter at jeg ga ut den, så begynte Amazon å tulle (muligens fordi at Microsoft er et amerikansk firma).
De sendte en royalty-utbetaling (som jeg hadde budsjettert med) alt for seint.
Og de var også veldig uhøflige.
Så det har skåret seg, mellom Amacon (CreateSpace) og meg.
Så derfor tenkte jeg, at kanskje bibliotekene skal ta inn denne boka.
Siden at den handler om en norsk dame (min mors lillesøster Ellen).
Selv om jeg husker, at bibliotekene i Norge, ikke ville kjøpe inn mine memoar-bøker ('Min Bok-bøkene') til alle bibliotekene.
Det var bare Nasjonalbiblioteket som kjøpte bøkene (for seinere å scanne disse).
Så det ble ikke noe særlig salg ut av det.
Hvis bibliotekene hadde kjøpt de (innkjøpsordningen) så hadde det jo vært snakk om mange tusen bøker/salg.
Og ikke bare 5-6 bøker (som dere hos Nasjonalbiblioteket vel kjøpte fra Amazon (ihvertfall har dere scannet disse, og lagt de ut på Bokhylla)).
Så det hadde vært artig, å fått vite mer, om hvilke norske biblioteker, som eventuelt skal ta inn Rahel sin bok (selv om den er på tysk).
På forhånd takk for eventuelt svar!
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg var såvidt innom dere, på fredag.
(For jeg skulle handle, på Kiwi Solli Plass.
Blant annet).
Og da var det sånn, at når jeg gikk inn hovedinngangen, så stod det to sikkerhetsansatte (en neger og en hvit) midt i den store salen (ved trappe-oppgangen der).
Det stirret på de som gikk inn der.
Så de var som to innpåslitne gateselgere.
Må jeg si.
Så jeg gikk heller rundt.
(Ved Sodexo-kantina der).
Og da hadde dere visst kjøpt ut, de fra næringslivet, som tidligere hadde kontorer der.
Og så stod det noen skilt, om dette (hvor det stod: 'Velkommen til Nasjonalbiblitoket' osv).
Og mens jeg stod og så på de nevnte skiltene (for å skjønne, hva som var nytt).
Så var det ei britisk dame (eller om hu var amerikansk) som begynte å snakke til meg (selv om jeg hørte på walkman).
Og hu ga seg ikke.
Hu var muligens cafe-ansatt (for dere har vel startet en ny cafe der).
Og hu hadde ikke noe firmanavn på uniformen sin.
Og ikke noe navn-skilt.
Men hu jobba muligens for Sodexo (for hu sa at ikke var ansatt hos dere).
Og hu praiet meg, og sa at jeg måtte gå opp i resepsjonen deres (for å snakke med noen der, som skulle svare meg, på ting som hu mente, at jeg lurte på, der og da).
Men jeg skulle bare se på, hva som var nytt.
(Før jeg skulle på Kiwi).
Dere stengte ikke før klokka 22.
(Stod det).
Så hu britiske praia meg.
Så det var som en dørvakt, i syden.
De er visst sånn, at de praier folk, og sier hvor de skal gå (før man rekker å tenke selv) osv.
Så hu var inne i huet på meg.
Men har hu noe, inne i huet på folk, å gjøre?
Det lurer jeg på.
Det er kanskje best, hvis det er sånn, at prainga forblir, noe de driver med, i Syden.
Jeg tror at norske folk, heller er sånn, at de spørr, hvis det er noe de lurer på.
Istedet for at man skal bli stresset, av folk, som blander seg fælt, i tide og utide.
Den stressinga/masinga, fra hu barka britiska, må jeg klage på.
Dere kan kanskje heller ansette folk, som snakker norsk (og oppfører seg etter folkeskikken i Norge).
(Eller om dere ber Sodexo om dette).
For dette var bånn i bøtta (når det gjelder kundeoppførsel/kundeservice) må jeg si.
Og skulle til Kiwi.
Så sjekka jeg noe på mobilen deres, i en park, rett utafor der dere holder til.
Og da kom det en ung mann, med en hund, som gikk meg ned (istedet for å gå på forauet).
Så han var også som en slags innpåsliten gateselger (eller en fysak i Syden) må jeg si.
Så det er nesten som i den musikk-videoen til New York-artisten Chappel Roan.
At man får lyst til å flytte til Saskatchewan.
Makan til tull og tøys.
Skjerpings!
---------- Forwarded message ---------
Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: tor. 12. mars 2026 kl. 00:41
Subject: Gården Brunmark i Eda/Fwd: Svensk bok/Fwd: Brunmark i Eda/Fwd: Finnskogen/Fwd: Klage/Fwd: Snefrid Svåsedatter
To: <biblioteket@eidskog.kommune.no>
Cc: <baerumbib@baerum.kommune.no>, Spør Nasjonalbiblioteket <veiledningen@nb-no.libanswers.com>, <biblioteket@eda.se>, <nationallibrary@helsinki.fi>, samediggi@samediggi.no <samediggi@samediggi.no>, post <post@finkn.no>, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, <postmottak@sivilombudet.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, <report@phishing.gov.uk>, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, 200018144 <epost@nito.no>, <post@unio.no>, <post@hk.no>, Post <post@forbrukerradet.no>, Postmottak <postmottak@forbrukertilsynet.no>, <postmottak@dfd.dep.no>, <mail@retshjaelpen.dk>, <h.bleken@haavind.no>, <goa@gjeld.org>, Postkasse <postkasse@datatilsynet.no>, <post@rettferdnorge.no>, <newsdesk@independent.co.uk>, <contactus@amnesty.org>, <lie@elden.no>, <postmottak@samas.no>, Skatt Midt-Norge - fellespost <skattmidt@skatteetaten.no>, <webmaster@varsi.net>, Kristine Brunmark <kristine.brunmark@gmail.com>, Nasjonalbiblioteket - veiledningen <veiledningen@nb.no>, <styrepost@skogfinneforeningen.no>, <info@rotter.se>, Rollag Bibliotek <Rollag.Bibliotek@rollag.kommune.no>
Hei,
er det ikke sånn, at Eidskog (i Norge) og Eda (i Sverige) er mer eller mindre samme sted.
Jeg har hatt slektsforskning som hobby, siden min danskfødte mormor Ingeborg f. Heegaard døde i 2009 (det stod i hennes testamente, at hu arvet sin tante Magna f. Gjedde Nyholm, som var baronesse, og som var gift med baron Holger Adeler, som visst var Cort Adeler sin siste etterkommer i Norden).
Og jeg har funnet mye, om alle mine oldeforeldre.
(For å si det sånn).
Men min farfars morfar (Ole Olsen aka. Olof Olsson) har jeg ikke funnet så mye om.
Han var født i Eda 5. oktober 1835.
Og han flytta/flykta til Norge (Svelvik/Berger) i 1855 (og ble skomaker-mester der).
Og han bodde visst på gården Brunmark (i Eda) før han flytta til Norge.
Og hans far het Olof Johansson, født i Eda 3. april 1780.
Og han var toll-inspektør.
Og hans far het Johan Brunmark.
Han var født i Stora Kil, 25. september 1742.
Og han var visst konstabel.
Men hans forfedre finner jeg ikke.
Men min far nevnte til min farmor (mens jeg var der) rundt 1979, at vi hadde slekt fra Finnskogen.
Så jeg lurer på om disse Eda/Stora Kil-slektningene mine egentlig var fra Finland.
Og at de muligens hadde ett annet etternavn der.
Jeg har nå skum-lest en bok som heter: 'Eda i gammal och ny tid'.
(Som tilhører Forsvarsmuseet.
Men som jeg har hentet på Bekkestua bibliotek.
Etter å ha etterlyst denne boken.
Etter at Nasjonalbiblioteket nevnte denne boken.
Etter at jeg mailet Eda kommune (men Nasjonalbiblioteket fikk en kopi-mail).
Men det er ikke som i bygdeboka til Rollag (for eksempel).
Det er ikke sånn, at de forskjellige Eda-gårdene, er listet opp, og redegjort for (når det gjelder navnet på eierne osv.).
Så om dere har noen bøker/tidsskifter, hvor det står mer om gården Brunmark (og mine slektninger/forfedre).
For jeg har klart å spore alle mine andre oldeforeldre, ganske mye lenger tilbake.
Så at det er rart, at det ikke skal være mulig, å finne ut mer om Olof Olsson Brunmark osv. (min tippoldefar, som emigrerte til Norge).
Jeg tenkte at dere i Eidskog kanskje har oversikten, siden at dere vel er i samme distrikt/strøk som Eda.
På forhånd takk for eventuelt svar!
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Aktuelle bøker jeg leter etter, er blant annet: 'Svenska gårdar del 1' (hvor Eda socken visst skal være nevnt).
(Denne boken er nevnt som kilde, i 'Eda i gammal och ny tid').
Men all informasjon om Brunmark (og mine forfedre) hadde vært artig å få tak i.
Jeg har egentlig skrevet på rotter.se (ett svensk slektsforsknings-debattforum/nettsted) om dette.
Men de har visst nå slettet min konto.
(Etter mange år).
Ellers kunne jeg prøvd å funnet ut mer om disse forfedrene mine (om de var finske, eller ikke) der.
PS 2.
Det var litt kleint (som de sier) det opplegget, som Bekkestua bibliotek hadde.
De mener (når man dukker opp der) at man som låne-kunde, liksom skal dissekere ens hente-nummer, og så finne boka sjøl (i noen hyller, som står ovenfor resepsjonen).
Men det synes jeg, at virker litt rart.
Det er vel sånn (å skjønne hente-nummeret) som man lærer om på bibliotek-utdanning.
Og ikke var det noen bæreposer der heller, til å pakke ned bøkene i (så jeg ble gått ned, mens jeg leita etter ett sted, å pakke ned boka, etter at jeg hadde scannet lånekortet, og boka, som hadde en slags RFID-chip-lapp som 'bokmerke').
Så jeg tror jeg heller tar dette med Hoved-Deichman (eller biblioteket i Sandvika) neste gang.
(For å si det sånn).
På forhånd takk for eventuell hjelp!
---------- Forwarded message ---------
Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: tor. 26. feb. 2026 kl. 19:17
Subject: Svensk bok/Fwd: Brunmark i Eda/Fwd: Finnskogen/Fwd: Klage/Fwd: Snefrid Svåsedatter
To: <baerumbib@baerum.kommune.no>
Cc: Spør Nasjonalbiblioteket <veiledningen@nb-no.libanswers.com>, <biblioteket@eda.se>, <nationallibrary@helsinki.fi>, samediggi@samediggi.no <samediggi@samediggi.no>, post <post@finkn.no>, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, <postmottak@sivilombudet.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, <report@phishing.gov.uk>, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, 200018144 <epost@nito.no>, <post@unio.no>, <post@hk.no>, Post <post@forbrukerradet.no>, Postmottak <postmottak@forbrukertilsynet.no>, <postmottak@dfd.dep.no>, <mail@retshjaelpen.dk>, <h.bleken@haavind.no>, <goa@gjeld.org>, Postkasse <postkasse@datatilsynet.no>, <post@rettferdnorge.no>, <newsdesk@independent.co.uk>, <contactus@amnesty.org>, <lie@elden.no>, <postmottak@samas.no>, Skatt Midt-Norge - fellespost <skattmidt@skatteetaten.no>, <webmaster@varsi.net>, Kristine Brunmark <kristine.brunmark@gmail.com>, Nasjonalbiblioteket - veiledningen <veiledningen@nb.no>, <styrepost@skogfinneforeningen.no>, <info@rotter.se>, Rollag Bibliotek <Rollag.Bibliotek@rollag.kommune.no>
Hei,
har dere (avdelingen på Bekkestua) mulighet til å få tak i en bok som heter: 'Eda i gammal och ny tid' (som Nasjonalbiblioteket nevner lenger ned i mailen).
Det hadde vært veldig bra.
(For den boka var visst ikke scannet av 'Bokhylla'.
Så det ut som, da jeg sjekka).
Med hilsen
Erik Ribsskog
---------- Forwarded message ---------
Fra: Spør Nasjonalbiblioteket <veiledningen@nb-no.libanswers.com>
Date: tor. 26. feb. 2026 kl. 14:38
Subject: Brunmark i Eda/Fwd: Finnskogen/Fwd: Klage/Fwd: Snefrid Svåsedatter
To: <eribsskog@gmail.com>
--#Vennligst skriv svaret ditt over denne linjen #--
NB Veiledningen
26.02. 2026 14:37 via System
Hei,
Takk for henvendelsen.
Det er en bok som heter "Eda i gammal och ny tid" (1975) som kanskje kan inneholde relevante opplysninger. Du kan be ditt lokale bibliotek om å låne inn et eksemplar for deg, jeg ser at den finnes ved noen norske bibliotek, f.eks. norsk skogfinsk museum og Tyrielden Eidskog bibliotek.
Med vennlig hilsen
Publikumstjenesten
Nasjonalbiblioteket
Tlf: +47 23 27 60 11
www.nb.no
Opprinnelig spørsmål
26.02. 2026 13:22 via Email
Brunmark i Eda/Fwd: Finnskogen/Fwd: Klage/Fwd: Snefrid Svåsedatter
Hei,
jeg lurer på om det finnes noen bygdebok for Eda (hvor det står om gården Brunmark osv.).
Min tippoldefar Olof Olsson var fra Eda (Brunmark).
Og han flyktet til Norge (Svelvik/Berger) da en svensk soldat (eller noe) fikk gården Brunmark.
(Mener jeg at min farfar sa, rundt 1979).
Og min far sa (høsten 1979) til min farmor (mens jeg var der) at vi hadde slekt fra Finnskogen.
Så jeg lurer på om min far kan ha ment min tippoldefar Olof Olsson.
For finnskogen ligger vel på begge sider av grensen, mellom Norge og Värmland.
Så jeg lurer på om min tippoldefar kan ha vært finsk.
Hans far het Olof Nilsson (Brunmark).
Og hans far het Johan Brunmark.
Og han var født i Stora Kil, 25. september 1742.
Men jeg har ikke klart å finne Johan Brunmark sine forfedre.
Men mange folk (i Eda/Värmland) var visst fra Savolax i Finland.
Så jeg lurer på om han Johan Brunmark kan ha vært fra Finland.
Og at de kanskje hadde ett annet etternavn der.
I Norge så har nesten hver eneste kommune sin egen bygdebok (og bygdetun).
Så jeg lurer på om det kanskje finnes en bygdebok for Eda, hvor man kan lese historien til gården Brunmark.
For da nevnes det kanskje mer om dette der (har jeg tenkt).
På forhånd takk for eventuelt svar!
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg har tidligere skrevet litt om slektsforskningen min (og min tippoldefar Ole Olsen aka. Olof Olsson Brunmark, fra Eda) på rotter.se (Sveriges Släktforskareförbund sitt nettsted).
Men de har visst nå slettet min konto.
(Kan det virke som).
Så jeg tenkte at jeg kunne prøve å kontakte biblioteket i Eda, om dette.
(Jeg fikk hjelp av biblioteket i Rollag (i Norge) da jeg kontaktet de, om min farmors slekt, for en del år siden, da jeg bodde i England).
På forhånd takk for eventuelt svar!
---------- Forwarded message ---------
Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: fre. 6. feb. 2026 kl. 21:35
Subject: Finnskogen/Fwd: Klage/Fwd: Snefrid Svåsedatter
To: <nationallibrary@helsinki.fi>
Cc: samediggi@samediggi.no <samediggi@samediggi.no>, post <post@finkn.no>, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, <postmottak@sivilombudet.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, <report@phishing.gov.uk>, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, 200018144 <epost@nito.no>, <post@unio.no>, <post@hk.no>, Post <post@forbrukerradet.no>, Postmottak <postmottak@forbrukertilsynet.no>, <postmottak@dfd.dep.no>, <mail@retshjaelpen.dk>, <h.bleken@haavind.no>, <goa@gjeld.org>, Postkasse <postkasse@datatilsynet.no>, <post@rettferdnorge.no>, <newsdesk@independent.co.uk>, <contactus@amnesty.org>, <lie@elden.no>, <postmottak@samas.no>, Skatt Midt-Norge - fellespost <skattmidt@skatteetaten.no>, <webmaster@varsi.net>, Kristine Brunmark <kristine.brunmark@gmail.com>, Nasjonalbiblioteket - veiledningen <veiledningen@nb.no>, <styrepost@skogfinneforeningen.no>
Hi,
my father once said (around 1979) that we had relatives from Finnskogen ('Finnish-forest').
And I've had genealogy as a hobby, for many years.
And I now think my father could have meant my great-great-grandfather Olof Olsson aka. Ole Olsen.
He lived on the farm Brunmark, in Eda, in Värmland, in Sweden.
Before he had to run (when Sweden won a battle/war) to Norway.
He became a shoemaker in Svelvik (Berger) south of Drammen (and he married Randi Kittilsdatter from Nesbygda, south of Drammen).
I wonder if Olof Olsson could have been Finnish.
Eda is part of 'Finnskogen' it seems (or at least it used to be, they were perhaps nationalized by the Swedes).
And I've read on the internet, that most people in Finnskogen, had emigrated from Savolax/Rautolampi in Finnland.
But my Finnish isn't very good (I only know yksi, kaksi, kolme, nelja, and Satan Perkele).
So I wonder who I should contact, to find my ancestors in Finland/Savolax.
Olof Olsson aka. Ole Olsen was born in Eda, on 5. October 1835.
(He moved to Norway in 1855).
And his father Olof Nilsson (Brunmark) was born in Eda, on 3. April 1780.
(He worked as custom-inspector (possibly for Norway).
And was married to Karin Nilsdotter).
And Olof Nilssons father was Johan Brunmark.
He was born in Stora Kil, in Sweden, on 25. September 1742.
He was 'Konstapel' (for eighter Norway or Sweden).
But then I can't find any more ancestors (when I do geneaology).
Do you have some archives to do with Finns moving to Norway/Sweden (from Savolax etc.) to work as farmers etc, after the reformation.
Thanks in advance for any help!
Best regards,
Erik Ribsskog
---------- Forwarded message ---------
Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: fre. 6. feb. 2026 kl. 01:05
Subject: Klage/Fwd: Snefrid Svåsedatter
To: samediggi@samediggi.no <samediggi@samediggi.no>
Cc: post <post@finkn.no>, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, <postmottak@sivilombudet.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, <report@phishing.gov.uk>, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, 200018144 <epost@nito.no>, <post@unio.no>, <post@hk.no>, Post <post@forbrukerradet.no>, Postmottak <postmottak@forbrukertilsynet.no>, <postmottak@dfd.dep.no>, <mail@retshjaelpen.dk>, <h.bleken@haavind.no>, <goa@gjeld.org>, Postkasse <postkasse@datatilsynet.no>, <post@rettferdnorge.no>, <newsdesk@independent.co.uk>, <contactus@amnesty.org>, samediggi@samediggi.no <samediggi@samediggi.no>, <lie@elden.no>, <postmottak@samas.no>, Skatt Midt-Norge - fellespost <skattmidt@skatteetaten.no>, <webmaster@varsi.net>
Hei,
jeg viser til Deres brev fra 28. januar.
(Se vedlegg).
Det er mulig, at det som står på det nettstedet, som jeg nevnte i desember-mailen (om samiske veivisere) er feil.
Jeg fant det nettstedet ved hjelp av Google.
Og jeg ser nå at det er noe om et program, som går ut på, at samisk ungdom, skal lære norsk ungdom, om samisk kultur.
Men da jeg gikk på skolen (på 70/80-tallet) så fikk vi hverken besøk av samiske, jødiske eller muslimske veivisere.
Så jeg har ikke hørt om disse før.
Så det er mulig at det nettstedet ikke er så oppdatert, om reglene, for Sametinget.
Men jeg tolket det som at etterkommerne av Snefrid Svåsedatter kunne være med og stemme, i sametingsvalget, osv.
Det er også det, at jeg kun sendte en mail, til Sametinget.
Og så for jeg et brev tilbake.
Hvor det står adressen min, og dere bruker også et mellomnavn (Løvenbalk) som jeg ikke har begynt å bruke mer.
Det blir litt som noe Sovjetstat-greier, må man vel si.
Så det må jeg klage på.
Jeg bodde i England fra 2004 til 2014.
Og jeg søkte da til skattemyndighetene i Norge (kontoret i Trondheim) om å få bruke Løvenbalk som mellomnavn (etter at jeg fant ut, at min danskfødte mormor Ingeborg (som jeg nevnte i den forrige mailen) arvet sin tante Magna Adeler f. Nyholm (som var gift med Cort Adeler sin siste etterkommer i Norden, nemlig Holger Adeler) på 70-tallet).
For min mormor var også etterkommer av Gjedde (hennes oldemor het Maren Gjedde og vokste opp på slottet Højris, på Mors) og Harald Hårfagre (og Snefrid Svåsedatter) osv., osv.
Og Karl den store osv., og kong David osv., var hu visst også etterkommer av.
Og Cesar.
Og Gange-Rolf.
Osv., osv.
Så jeg tenkte at jeg burde markere dette, ved å ha et 'fint' mellomnavn, sånn at folk skjønte, at var noe adel osv., inne i bildet.
Men skattekontoret i Trondheim sendte svar-brev til min onkel i Kvelde (hvor jeg var folkeregistrert, på den tida).
Og når jeg purrer, og vil ha kopi av svar-brevet (før jeg begynner å bruke det aktuelle navnet) så nektes jeg innsyn, i min egen navne-endring-sak.
Så det er også Sovjet-stat.
(Må jeg si).
Så siden at det er delte meninger her, om hva som er reglene (en online artikkel (hos Veiviserne) sier noe annet (kan det virke som).
Så vil jeg gjerne ha svar, fra en same-ombudsman (hvis det finnes noe sånt, om dette).
Eventuelt fra en overordnet hos dere.
Skjerpings!
Erik Ribsskog
PS.
Når det gjelder det, om foreldrene mine osv., snakket samisk.
Så var det sånn, at min mor (Karen Ribsskog) vokste opp, i Hadsel kommune, i Vesterålen (hvor hennes far var rådmann).
Og på begynnelsen av 80-tallet, så var det sånn, at min mor pleide å sette seg ned, for å høre på nyhetene på samisk (da hu bodde i Jegersborggate, i Larvik) husker jeg.
(Og min mor sa da, at hu forstod hva som ble sagt.
Sånn som jeg husker det).
Og på midten av 70-tallet, så ville min mor (en del ganger) at jeg skulle se på 'Samegutten Ante', på Barne-TV (på NRK) mener jeg å huske.
(Av en eller annen grunn).
Og min far sa (min mor rømte fra min far i 1973, så de var skilt).
Min far sa (når min farmor var der) at de hadde slekt fra Finnskogen (husker jeg).
Og finner er vel i slekt med samer (ihvertfall når det gjelder språk osv.).
Jeg var en del på spåkreise til Brighton, på 80-tallet.
(For min far tvang meg til å bo aleine (han og min lillesøster bodde hos ei Haldis Humblen, et steinkast unna 'min' leilighet).
Så det var artig å komme seg litt bort fra Bergeråsen, om somrene.
Og en sommer (sommeren 1989) så møtte jeg ei finsk dame (Sari Arokivi) i Brighton, husker jeg.
Og hu lærte meg litt finsk.
Blant annet så sa hu at Norge het 'Norja' på finsk.
Og jeg har seinere datet ei finsk dame (som var fra nord-Finland, og hadde 8-10 søsken) som jobba som au-pair i Oslo (som jeg først chatta med på irc) rundt 1997/1998.
Og da jeg jobba på Bertelsmann Arvato Microsoft Scandinavian Product Activation i Liverpool, i 2005 og 2006.
Så jobba ei Christine Hansen, fra Tromsø der.
Og hu er visst samisk (har jeg sett på Facebook).
Hu så så ung/lita ut, så jeg trodde at hu bodde hos sine foreldre, som hadde emigrert til England.
Men det var visst sånn, at hu studerte mote, på Liverpool Community College (for jeg møtte et par av hennes engelske venninner/med-studenter, på byen, noen år etter at jeg slutta på Arvato, og de fortalte meg at hu hadde gått på den skolen, for de visste hvem jeg var, så hu Christine har kanskje vist dem bilde av meg).
Og min farmor Ågot sa, på slutten av 70-tallet (jeg flytta fra min mor i Larvik til min far på Berger) høsten 1979.
Ågot sa, at hennes slekt, hadde bodd i Canada, før de andre hvite.
Og Ågot hadde brune øyne.
Så jeg lurer på om hu var etterkommer av vikingene på Grønland.
Og så har de slått seg sammen med noen indianere/skællinger/eskimoer i Canada/Markland.
For Ågot sin mormor (Jøran Gulleksdotter Mogan f. Gulleksrud) ble ikke mor, før hu var 49 år gammel.
Og det høres vel litt rart ut.
Men Ågot sin onkel/fosterfar Gullik Gullekson Traaen f. Gulleksrud, han emigrerte til Amerika, og ble amerikansk statsborger.
Og han var fosterfar for min oldemor Bergit Mogan, i North Dakota (var det vel).
Og så kom han tilbake og kjøpte gården Me-Traaen, i Rollag.
Og så fant han Traaen-skatten (en viking-skatt).
Men jeg lurer på om han (og hans kone Aase Levorsdotter) egentlig fant skatten i Canada/USA.
Og om de da også fant min oldemor der (hos indianerne/skrællingene/eskimoene).
For da stemmer vel det med det min farmor sa.
Og indianere/skrællinger/eskimoer og samer, er kanskje litt i slekt.
Og min lillesøster Pia, hu sa (på begynnelsen av 80-tallet) at min mor hadde sagt, at vi ikke måtte gå forbi et bestemt hus, i Øvre Jegersborggate i Lavik, for: 'Der bor tante Ellen, og hun maner dere'.
Sa Pia.
Men Ellen bodde egentlig i Sveits, fra begynnelsen av 70-tallet til 2007 (da hu ble hippie-gift med Diderik Beichmann, som hu gikk sammen med på forsøksgym).
Så det er vel sånn samer sier, det Pia sa.
Det gir ikke noe mening, for norske, ihvertfall.
(Vil jeg si).
Jeg fortalte dette, til min bestekamerat Frode Kølner (fra Larvik).
Og han bare rista på huet.
(Sånn som jeg husker det).
Og Ellen kjøpte (rundt 2005) en hytte i Finnmark (på Rolvsøya).
Og det selv om vi ikke har noe slekt fra Finnmark egentlig.
Og min morfar Johannes døde i 1985, min mor Karen døde i 1999, og min mormor Ingeborg (som var danskfødt) døde i 2009.
Og jeg skulle da hatt en tredel av min mors arv (siden at jeg har en lillesøster og en yngre halvbror, så vi er tre søsken, på min mors side av familien).
Men jeg fikk ikke noe arv.
(Pia sendte bare 3.000 til min engelske konto.
Men det var egentlig penger hu hadde lånt av meg, i 2005 (da jeg bodde på gården til onkel Martin (og hans samboer Grete Ingebrigtsen) i Kvelde).
For jeg fikk et studielån alt for seint, da jeg gikk på University of Sunderland i 2004/05.
Så studiene gikk i vasken, for jeg brukte mye tid, på å kontakte Lånekassa og HiO IU, for de hadde rota bort noen søknader, så jeg måtte dra til England via ECL (Kilroy Education) het det vel).
Så jeg har foreslått for Ellen sin datter Rahel (som er sveitsk statsborger vel, hennes far heter Reto Savoldelli, og er andre generasjons innvandrer i Sveits, med italienske foreldre).
Jeg har foreslått, at jeg kan få den hytta i Finnmark.
Siden at hennes mor (Ellen) ranet meg for arv, da hu (og Martin) skulle fordele innboet etter Ingeborg (som var mye verdt, for det var ting fra Højris osv., og min mormor var også oldebarn av industriherren Anker Heegaard).
Så det er mulig at Sametinget kan få kjøpe en hytte på Rolvsøya av meg, som dere kan bruke som feriebolig, for representanter som er utslitte, for eksempel.
Jeg må bare vente og høre, hva hu Rahel svarer (hu har tysk som førstespråk, så det er ikke så lett).
Ellers så hadde jeg en klassekamerat (Tom Ivar Myrberg, fra Nord-Norge) som muligens var same.
Hans yngste bror Ole Petter manet meg ihvertfall, en gang, på begynnelsen av 80-tallet.
Han gikk rundt, og babla/rabla om 'Finn-saman' (som om det hadde klikka for han).
Jeg veit ikke egentlig hva 'Finn-saman' er.
Men det er kanskje et annet ord for samer?
Og jeg blir tulla mye med, av slektninger, som raner meg, i arve-oppgjør etter arve-oppgjør.
Og jeg blir også tulla med av 'Sovjetstat-myndigheter' som nekter meg erstatning, i rettighets-sak etter rettighets-sak.
Jeg veit ikke hva grunnen kan være.
Men det er mulig, at grunnen kan være, at jeg er en prosent same (eller noe) etter hu Snefrid Svåsedatter.
(For å si det sånn).
Så dette må jeg klage på.
Skjerpings!
PS 2.
På midten av 70-tallet.
Så bodde min mor, min stefar Arne Thomassen, min lillesøster Pia og meg.
Vi bodde i Mellomhagen, på Østre Halsen (som nå er del av Larvik kommune).
Og da kom det noen på døra, med same-vinter-sko (av reinsdyr-skinn vel) til Pia og meg.
Og jeg har lurt på, om det kan ha vært min mors tremenning Turid Dørumsgaard Varsi (som var gift med en avdød same, ved navn Peder Andreas Varsi) eller hennes sønn Steinar (som nå bor i Nord-Norge).
(Jeg mener at han sønnen (Steinar) dro med min mor og meg, på en kjøretur, ut i en øde skog, midt på vinteren.
For dette mente de, at var en fin natur-opplevelse da.
Å sitte i bilen, på en øde skogsvei, om vinteren.
Mens det var mye snø på trærna (og på bakken) osv.).
Og en gang (også mens vi bodde i Mellomhagen, hvor vi bodde fra 1976 til 1978) så kom det noen på døra, og ga oss Ajungilak-klær (muligens regn-tøy, eller noe lignende).
Min mors tipptippoldefar Carl Petter Holbøll, var inspektør for Grønland (ansatt av danske myndigheter).
Så det kan ha vært noe med det.
Men min mors tremenning Turid Dørumsgaard Varsi (som har vært på Stortinget, for Arbeiderpartiet i Telemark).
Hu klarer kanskje å forklare mer, om hvorfor min mor oppførte seg litt samisk, noen ganger.
Og jeg har slektsforskning som hobby.
Og min far heter Arne Mogan Olsen.
Men Steinar Dørumsgaard Varsi, har lagt inn, på MyHeritage, at min far er Arne Thomassen (som var samboer med min mor, fra midten av 70-tallet, til begynnelsen av 80-tallet).
Og Arne Thomassen var jo ikke min biologiske far.
Så hvorfor Steinar Dørumsgaard Varsi har lagt inn dette feil, på MyHeritage.
(Og ikke fjerner dette.
Selv om jeg har kontaktet han på Facebook, osv).
Det kan jeg kanskje klage til Sametinget om (siden at han Steinar Dørumsgaard Varsi, vel er same).
Skjerpings!
---------- Forwarded message ---------
Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: lør. 20. des. 2025 kl. 13:39
Subject: Snefrid Svåsedatter
To: <samediggi@samediggi.no>
Cc: post <post@finkn.no>, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, <postmottak@sivilombudet.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, <report@phishing.gov.uk>, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, 200018144 <epost@nito.no>, <post@unio.no>, <post@hk.no>, Post <post@forbrukerradet.no>, <lisa.eian@elden.no>, Postmottak <postmottak@forbrukertilsynet.no>, <postmottak@dfd.dep.no>, <mail@retshjaelpen.dk>, <h.bleken@haavind.no>, <goa@gjeld.org>, Postkasse <postkasse@datatilsynet.no>, <post@rettferdnorge.no>, <newsdesk@independent.co.uk>, <contactus@amnesty.org>
Hei,
jeg har slektsforskning som hobby.
Og jeg har funnet ut at jeg er direkte etterkommer av Harald Hårfagre sin samiske kone Snefrid Svåsedatter (gjennom min danskfødte mormor Ingeborg Ribsskog f. Heegaard, som døde i 2009).
Og ifølge en artikkel jeg kom over på nettet:
https://samiskeveivisere.no/article/samene-i-norron-tid-likeverd-og-samarbeid/
Så har jeg visst da lov til å stemme til sametinget.
Jeg lurte på om det er sånn at man da stemmer samtidig med stortings-valgene eller kommune-valgene.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om dette (fra min MyHeritage-konto):
Karen Margrethe Elisabeth Ribsskog
1948 - 1999
Ingeborg Elisabeth Ankerita Heegaard
1917 - 2009
H L Heegaard, Direktør, Fabriksbestyrer…
1882 - 1969
Johanne Povline Marie Vilhelmine Hagerup
1857 - 1887
Hans Hagerup
1823 - 1883
Ejler Hagerup
Død
Eiler Hagerup
Død
Eiler (Hansen) Hagerup
Død
Hans Hansen Hagerup
Død
Hans Rickertsen
Død
Rotgert Petersen
Død
Gunhild Sevaldsdatter Falkner
Død
Sigvard Amundsen Holck Smør
Død
Amund Gjertsen Holck
Død
Gunnborg Tormodsdatter Kamp
Død
Birgitte Cecilia…
Død
Åsa Ulfsdatter Roos av Ervalla, til Elingaard
Død
Ulf Holmgersson (Lejonbalk)
Død
Holmger Magnusson (Lejonbalk)
Død
Cecilia Elofsdotter (vingad pil)
Død
Kristina Sigurdsdatter
Død
S Munn II Haraldsson, King of Norway…
Død
Harald IV M Magnusson (Magnusson Gille)…
1103 - 1136
Magnus III (Olavsson) Berrføtt (Olavsson)
1073 - 1103
Olav Kyrre
1050 - 1093
Harald Hardråde
Død
Sigurd Syr
Død
Ukjent (Ifølge Snorre)
Død
Sigurd Haraldsson Rise (Ifølge Snorre)
904 - 950
Snøfrid Hårfagre (født Svåsedatter)
860 - 932
Vedlagte filer
IMG_20260205_0001_paint.jpg
IMG_20260205_0002.jpg
IMG_20260205_0003.jpg
Med vennlig hilsen Veiledningen Nasjonalbiblioteket
This email is sent from Spør Nasjonalbiblioteket in relationship to ticket #8530943.
Read our privacy policy.PS.
Her har Firefox oversatt en beskrivelse av Rahel sin bok:
https://www.epubli.com/shop/sie-ist-reif-9783819767111#vorschau
PS 2.
Her har en tysk blogg intervjuet Rahel om boken (og Firefox har oversatt intervjuet til norsk):
PS 3.
Her er mer om dette:
(Samme link som overfor)
PS 4.
Enda mer om dette:
(Samme link som overfor)
PS 5.
Og enda mer om dette:
(Samme link som overfor)
PS 6.
Og enda enda mer om dette:
(Samme link som overfor)
PS 7.
Og enda enda enda mer om dette:
(Samme link som overfor)
-
PS.
Som jeg har blogget om tidligere.
Så var det sånn, at John Ellingsen egentlig stjal Brit fra meg.
Studieåret 1990/91, så jobba jeg, for å tjene opp penger, til videre studier på NHI (som ikke var full-finansiert, fra Lånekassa).
Først så fikk jeg meg bare en praksis-plass hos Norsk Hagetidend/Det Norske Hageselskap.
(En jobb (hvor jeg kun fikk 1.000 kroner i uka) som jeg hadde et par måneder).
Dette studieåret leide jeg av min tidligere stefar Arne Thomassen (RIP) og hans samboer Mette Holter (RIP).
Og de hadde en slags familie-venn, ved navn Svein Martinsen (fra Romerike og travbane-miljøet).
Og han tipset meg om, at de trengte folk på Matland (som skiftet navn til OBS Triaden, før jul, det nevnte studieåret).
Og da fikk jeg (først) et seks måneders vikariat, i kassa.
Og da var jeg på samme skift, som Lene Veraas Kneppen (fra Rælingen), Knut Hauge (Lene sin kjæreste/samboer fra Vestlandet), en Kenneth fra Høybråten (som fikk sparken, for å ha underslått/stjålet penger (ved å trikse med oppgjørs-skjemaene)).
Og de siste, på ‘mitt’ skift.
Det var Brit, og hennes storesøster Elin (to trønder-jenter, som hadde flytta ned til Østlandet, muligens på grunn av at Elin hadde møtt en kjæreste fra Romerike, eller noe lignende).
Og jeg husker at jeg var med på julebordet 1990 (i en stor sal, som tilhørte hotellet på Triaden (som en periode var konkurs)).
(Jeg klinte da med brunette-kassadama Beate (i fylla) utafor puben på Triaden.
Husker jeg).
Og før julebordet, i 1991.
Så sa Brit til meg, på spiserommet (hvor man åt lunsj, osv.).
At vi to, kun skulle sitte i en krok, hele kvelden, og kline.
(Noe sånt).
Men når den tid kom, så hadde visst Brit heller begynt å kline osv., med John Ellingsen.
Som var butikksjef, på OBS Triaden.
(Den høyeste ‘lokale’ stillingen.
Etter at disponent Skjalg Nakkim fikk sparken.
I forbindelse med at Forbrukersamvirket Lillestrøm tok over, som nye eiere.
Etter at Forbrukersamvirket Lørenskog, vel hadde gått konkurs.
Noe sånt).
De (Brit og John) ble visst et par, på det nevnte julebordet (i et grendehus på Rasta, i november/desember 1991).
(Noe sånt).
Så sånn var visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette (fra ‘Min Bok 2’):
https://johncons.net/minbok2.html
PS 3.
Som jeg vel har skrevet om, på blogg (og i Min Bok-bøkene).
Så var det sånn, at John Ellingsen, minst en gang sa, at vi ikke stengte, så lenge det fantes kunder, som ville handle.
(John Ellingsen kunne godt finne på, å vente en halvtime/time, med å stenge butikken (når det var kveldsåpent/nattåpent, osv.).
Sånn som jeg husker det).
Mens i England (for eksempel) så er det sånn, at sikkerhets-vakter osv. (i London og Liverpool) godt kan finne på, å nekte deg å komme inn i butikken.
Hvis du ikke er der, minst et kvarter før stengetid.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Man må vel forresten muligens si, at Brit var litt ‘klatremus’.
(Som de sier).
For etter at Brit ble sammen med butikksjef John.
Så ble hu forfremmet til kassaleder (noen måneder seinere).
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Det var også sånn, at det plutselig begynte ei pen/slank blondine der (i kassa, på OBS Triaden) som brukte briller.
Og hu (Lene Larsen) sjekka jeg opp på spiserommet der (et par ganger).
(Sånn som jeg husker det).
Og plutselig så var hu sammen med disponent Skjalg Nakkim.
(Husker jeg).
Disse var blant annet i kassaleder Helene Nyholm (fra Finland) sitt 30 års-lag (i et lokale på Grorud senter) som et par.
(Sånn som jeg husker det).
Så det er mulig at det var sånn der.
At Lene Larsen og Skjalg Nakkim jobba der, mens de var sammen.
Og Brit Gagnås og John Ellingsen jobba samtidig der, mens de var sammen.
Så det var to sånne ‘klatremus-par’ der (eller hva man skal kalle de) samtidig, da.
(Sånn som jeg husker det).
Før Skjalg måtte slutte.
Da Forbrukersamvirket Lørenskog gikk konkurs.
(Og OBS Lillestrøm sin disponent (jeg lurer på om det kan ha vært Johnny Gangsø) tok over.
Selv om han vel for det meste jobbet ‘remote’ (over telefonen osv.) fra Lillestrøm.
Hvis jeg ikke tar helt feil).
Så det var litt som å jobbe på et horehus en periode.
(Må man vel nesten si).
Så sånn var nesten det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
For eksempel så var det sånn der (på OBS Triaden).
På den tida, som det var to ‘klatremus-par’ der.
(Brit Gagnås og John Ellingsen.
Og Lene Larsen og Skjalg Nakkim).
At på en varetelling.
Så bestemte John.
At jeg skulle telle sammen med Lene Larsen (som da var sammen med disponent Skjalg Nakkim).
Og vi skulle telle noen tørrvarer.
(Muligens noe hermetikk.
Eller noe lignende).
Og det hadde vi vel ikke gjort før.
Hm.
Men Lene fant ut, at hu skulle klatre opp, på topphylla.
(Noe hu gjorde).
Og så stod hu der, med sin trange arbeidsbukse (en blå arbeidsbukse, som var del av Forbrukersamvirket Lørenskog sin OBS Triaden-uniform).
Og så skræva hu, liksom.
(Må man vel si).
Oppå den cirka to meter høye topphylla, da.
Og så kom John Ellingsen og Skjalg Nakkim bort til oss.
(Disse ledet varetellinga, da.
For å si det sånn).
Og da ble han Skjalg Nakkim sånn hanrej mot meg (som de sier i ‘Jeppe på bjerget’) mener jeg å huske, at det virka som.
(Noe sånt).
Fordi at han vel mente (kunne det virke som, for han ble plutselig sånn rar/brå/stiv) at jeg så opp på hu Lene, mens hu dreiv og skræva og sånn, da.
(For å si det sånn).
For jeg skreiv opp det hu sa.
Mens hu telte det som var på topphylla, da.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Det var også sånn, at Fanney Ingadottir (som var på det andre skiftet (i kassa) det første halvåret jeg jobba der).
Hu var en gang avløser.
Og så var det litt stille.
Så jeg la merke til, at hu skulle avløse James (som begynte der etter meg, og som vel kun jobba deltid, ved siden av skole/studier) i en av kassene bak meg (det vil si en av kassene, som var lengst unna kassaleder-bua/informasjonen).
(James har nokså nylig har vært på bloggen.
Siden at han svarte på en Facebook-melding jeg sendte.
Etter X antall år).
Og da rygga James kontor-stolen sin hardt/raskt tilbake.
(Med vilje).
Sånn at huet hans havna, midt mellom de svære/fine/faste ‘brøda’ til Fanney.
(Husker jeg).
Og da syntes jeg, at det ble mye sexpress der (eller hva man skal kalle det).
(For å si det sånn).
For dette var i tillegg til de to ‘klatremus-parene’, da.
(Noe sånt).
Jeg innrømmer at jeg sjakka opp en del av damene der (på spiserommet).
(Som Cathrine Løvdahl, osv.).
Men jeg gikk på NHI.
Hvor det mest var nerder.
(Må man vel si).
Og min tremenning Øystein ‘Koreagutten’ Andersen og Glenn Hesler.
De ville alltid møte meg etter jobb.
(For å få meg til å være med, på å passe på, at det ikke ble innbrudd på Biljardhallen (over veien (Skårersletta) for Triaden-senteret) under dekke av, at dette skulle være noe morsomt.
For Glenn og Øystein (som drev firmaet Action Arcade) hadde spilleautomater stående der.
Og det var ganske ofte innbrudd der (på den tida).
Og der var det også bare gutter (Bengt Rune Holm, som var sønnen til eieren, osv.) om kvelden/natta.
For å si det sånn.
Og jeg bodde på Ungbo (i Skansen Terrasse 23).
Og ingen av de damene som bodde der, var single.
For å si det sånn.
(Så denne tida (året før militæret) var litt kjedelig, da.
Sånn som jeg husker det.
Og det samme var ferieturen til Gøteborg (hvor jeg dro sammen med mine kamerater Glenn, Øystein, Kjetil Holshagen og Magne Winnem.
Må man vel si.
Det eneste morsomme, som skjedde den her tida.
Var vel at jeg beinflørta, med min lillesøster Pia sin venninne Siri, på Last Train.
Og at jeg møtte ei ung brunette (som noen ‘pakkiser’ (muligens bokstav-gjeng-folk) mer eller mindre rappa, på Jernbanetorget) på Hit House, kvelden/natta før OBS Triaden sitt julebord (på det nevnte grendehuset) i 1991)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
På den Gøteborg-turen (til Øystein, Glenn, Kjetil, Magne og meg) sommeren 1991.
Så var det forresten sånn, at det var ei ung/pen Skåne-dame der (som var i lag med en kavaler, som vel også var fra Skåne) på campingen.
Og hu Skåne-dame, hu skulle absolutt vise meg, et slags party-triks.
(Husker jeg).
Hu klarte å åpne ølflasker med tenna.
(For å si det sånn).
Og det var også sånn, at hu ville, at jeg skulle se kjempenøye på henne, mens hu gjorde dette.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Det jobba også to ekle ‘grunge-damer’, i kassa, på OBS Triaden, det nevnte studieåret (1991/92).
(Dette var to unge brunetter.
Det var ei med kviser (fra Lindeberg eller Haugerud, eller noe).
Og ei kjedelig/naturlig ei, fra Romerike.
For å si det sånn).
Og hu med kvisene, tok samme buss som meg (en buss som gikk fra Romerike til Oslo) hjem etter jobb (på lørdagene).
Og en lørdagskveld, så var også hu kjedelige/naturlige (fra Romerike) med.
Og disse lurte da på, om jeg ville være med hjem til hu med kvisene.
På en slags hjemme alene-fest (kun oss tre) hjemme hos hu med kvisene, på Lindeberg.
(Eller hvor hu bodde).
Og at jeg da kunne dra bort dit, litt seinere på kvelden (etter at jeg hadde spist (hjemme på Ungbo Skansen Terrasse, ikke så langt unna)).
(Når de hadde begynt å drikke vin, osv.).
Men jeg hadde vel ikke kjøpt noe øl.
(Jeg pleide vel ikke å forsje, på den tida (da den barka ‘Våre værste år-gjengen’ bodde der).
Og jeg husker at jeg på et tidspunkt (dette studieåret) kontakta min danskfødte mormor (Ingeborg) som da bodde i Stavern.
For å høre, om hu kunne låne meg noen penger (den siste tida av studiene).
Siden at disse studiene var ikke full-finansiert (av Lånekassa) og studielånet ble utbetalt to ganger i året, på den her tida (og ikke ti ganger i året, som i ‘våre dager’).
Men det ville ikke min mormor Ingeborg.
Hu sa (i et brev, som jeg viste Øystein og Glenn) at jeg måtte kontakte min far.
Noe jeg ikke hadde så lyst til (siden at jeg egentlig hadde brutt med han) husker jeg.
Så jeg hadde litt dårlig råd, dette studieåret.
For å si det sånn).
Og jeg var vel delvis kassaleder, på den her tida.
Og jeg hadde begynt på OBS Triaden, før begge disse ‘grunge-jentene’ (eller hva man skal kalle dem).
Så jeg syntes kanskje, at det ble litt feil, å snylte vin osv., hjemme hos disse.
(Jeg er ikke helt sikker på om hu med kvisene bodde hjemme hos foreldrene, eller ikke.
Men hvis jeg skulle tippe.
Så gjorde hu vel antagelig det.
Siden at hu fortsatt var i tenårene.
Hvis jeg ikke tar helt feil.
Eller, siden at hu jobba på OBS (ved siden av skole/studier).
Så er det mulig, at hu hadde en hybel.
Hm).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Det var også sånn, at ‘Våre værste år-gjengen’ på Ungbo.
(De andre (som var litt eldre enn meg) som bodde på Ungbo.
Det nevnte studieåret).
De dro meg med på Checkpoint (som de sa) i Strømmen.
(En gang dette studieåret).
Og der var det litt kjedelig.
Og da lurte Ungbo-Wenche på, om jeg hadde lyst til å bli med hennes blonde venninne (fra Romerike) ut i en bil (som vel må ha vært Wenche eller venninna si).
Og hva som var meninga, at skulle skje, i den bilen.
Det veit ikke jeg.
(Dette var kanskje noe ‘råner-greier’.
Hva vet jeg).
Men ikke noe skjedde, da.
Og det var (blant annet) fordi, at hu venninna til Wenche.
Hu gikk alltid med munnen åpen.
(Sånn som jeg husker det).
Så jeg lurte nesten på, om hu var litt hjerneskada.
(Eller noe lignende).
Så jeg syntes at det ble som noe litt pinlig, med henne, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Det var kanskje fler enn meg, som kjeda seg, dette studieåret.
(1991/92).
For jappetida var ferdig.
Og nedgangs-tidene (grunge-tida) hadde begynt.
(Pluss at det ble flere og flere innvandrere på utestedene i Oslo sentrum.
Sånn som jeg husker det).
Så det er mulig, at det ikke skjedde så mye på byen, på den her tida.
Men jeg husker det var sånn.
At sommeren 1994.
Så var min lillesøster Pia, min yngre fetter Tommy, min yngre kusine Lene (som er døv) og min yngre fetter Ove.
Vi var på et slags søskenbarn-treff, hjemme hos meg (og Pia) på Ungbo.
Og så dro vi en tur på byen.
Til utestedet Marylin.
(Hvor det seinere ble So What.
Og Garage.
Og nå heter det vel Jäger der.
Noe sånt).
Og da var det sånn, husker jeg.
At de hadde masse unge ‘babes’ der.
(Som de sier).
Og disse gikk med korte topper, og viste navelen, osv.
Og de brukte sikkert tid på sminke og håret sitt, osv.
(Til forskjell fra grunge-jentene.
Må man vel si).
Så det var kanskje et tegn på, at nedgangstidene begynte å bli ferdig.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Det var forresten sånn.
At rundt 1995/1996.
Så ville min lillesøster Pia, noen ganger dra på byen, sammen med min yngre halvbror Axel (født i 1978) og meg.
Og da var det sånn, at for at Axel skulle komme inn.
Så dro vi på Valentinos.
(Hvor det var litt harry.
Og hvor de vel hadde atten års-grense).
Og der var det ei brunette, som minna om hu jeg møtte, på Hit House, dagen før OBS Triaden sitt julebord, i 1991.
(Husker jeg).
Men det må vel isåfall ha vært lillesøstera, eller noe.
(Tror jeg).
Det var forresten sånn, at det var nesten som at Axel, hadde ‘bola’, eller noe.
For han begynte å hisse seg opp (over noe) mens vi satt ved et bord (med en halvliter sikkert) inne på Valentinos.
Og da satt plutselig hu unge brunetta seg, mellom oss.
Og så prøvde hu liksom å roe oss med, ved å dytte ett bein, borti hver av oss.
(Sånn at hu ble sittene og skræve (mellom oss) da.
For å si det sånn).
Og jeg viste ikke hvem hu var, egentlig.
Og Axel sa (til meg) at: ‘Dette er mitt område’.
For han mente vel, at hu jenta, var mer på hans alder.
(Noe sånt).
Og en annen gang.
(Eller om det var seinere den samme kvelden).
Så ville hu brunetta, at vi to skulle sitte sammen, ved et annet bord der.
(Nærmere bardisken).
Men jeg fikk ikke da helt roen på meg.
(Husker jeg).
For Axel var vel utafor diskoteket (og dreiv med et eller annet der).
Så hvis han hadde kommet inn, og sett, at jeg satt der, med hu nevnte brunetta.
Så hadde han kanskje klikka (igjen) da.
Så jeg gikk heller litt rundt der (enn å sitte rett opp og ned, ved siden av hu brunetta, som jeg egentlig ikke kjente) husker jeg.
(Og ikke hadde vi vel noe å drikke på heller.
Og ved de andre bordene, så satt det mange fler.
Så jeg veit ikke hvor lenge, vi hadde fått sitti i fred der.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
