https://www.nb.no/items/4c7c52dd7601261400d98e9529b139ea?page=1&searchText=ankerita
PS.
Det at min mormor, sper på med litt tysk, (nå og da), i sine petiter.
Det kan jo komme av, at Danmark, (hvor hu vokste opp), er nabolandet til Tyskland.
Norsk, dansk og tysk var det samme for henne, (sa hu en gang).
(Dette var muligens en gang jeg ringte henne, fra England.
Den andre perioden jeg bodde der, (fra 2005 til 2014).
Selv om jeg mener å huske, at hu tok tysk-kurs.
Da hu bodde i Blombakken, (hvor hu bodde fra 1975 til 1984/1985), i Nevlunhavn.
Noe sånt.
Det var vel snakk om et Linguaphone-kurs, (eller noe lignende).
Det vil si med plater, (som man skulle herme etter).
Noe sånt).
Min mormor sa også, en gang, (dette var vel også da jeg ringte henne fra England).
At hennes far, hadde mistet eierskapet, til jernverket i Frederiksverk, (muligens til en islandsk svoger).
Fordi at faren ikke hadde vært jovial.
(Noe sånt).
Og så hadde de bodd en tid i Tyrol.
(Noe sånt).
Før faren fikk agentur, på to kjente tyske merker, av maskiner, (eller noe lignende).
(For å si det sånn).
Og så ble morfaren hennes Chef for generalkommandoen/forsvarssjef, da.
(Som jeg skrev om i en av de forrige bloggpostene).
Og da bodde muligens min mormor og de, hos forsvarssjefen.
(Eller om de bare var der i helgene.
Hm).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
https://johncons-blogg.net/2009/03/bestefar-johannes-var-sosialist-pa.html
PS 3.
Det med brenneslen.
Det var forresten sånn.
At man skulle plukke den helt nederst, (ved bakken).
Det vil si at man skulle ta på stilken, (og så brekke av den), helt nederst.
For stilken brenner ikke.
Men man måtte være forsiktig, å ikke komme nær, de nederste bladene.
(Så det å plukke brennesle, er kanskje enklest, hvis man ikke har for store hender.
For å si det sånn).
Og dette med å plukke brennesle, det testet jeg faktisk, på Sand/Roksvollshøgda, noen år seinere.
For mellom hagen til min farmor Ågot og jordet til Bøhmer, (hvor min farmor sa, at jeg kunne gå på ski).
Der vokste det brennesle.
Og brenneslen prøvde jeg å plukke, (for skøy), på den måten, som bestemor Ingeborg hadde fortalt om, noen år tidligere.
(Husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Min mormor Ingeborg, skreiv mye i avisene, om mat.
Men hu var jo fra dansk adel/overklasse.
Så hu lærte nok ikke å lage så mye mat, under oppveksten, (hvis jeg skulle tippe).
Og av maten som vi fikk, på de nevnte søndagsmiddagene.
Så var faktisk brennesle, et av høydepunktene.
(For å overdrive litt.
Men likevel).
Bringebær med mark, var liksom ikke det helt store, (for å si det sånn).
Så Ingeborgs nybakte horn med brunost, var nok, den maten, som hu var flinkest til å lage, (vil jeg si).
(Selv om jeg halvveis husker, en kalkun, (muligens jula 1975), som også var veldig god.
For å si det sånn).
Men ellers, så var disse søndagsmiddagene, som tortur, for min lillesøster Pia og meg.
(Vil jeg si).
Vi måtte sitte pent ved bordet.
Mens vi pirket i maten.
(Vi var så små, så vi orka ofte ikke halvparten.
Og det var ofte langt mellom fulltrefferne, for smaksløkene.
Må man vel si).
Og til slutt, (etter en mer eller mindre rar dessert), så fikk vi lov til, å gå fra bordet, hvis vi spurte pent.
(Noe sånt).
Så bordskikk osv., var strengere, hos min mors foreldre.
Min mor kunne også være gammeldags, (og streng), men det var mer stivt/formelt/konformt, hos Ingeborg og Johannes, da.
(For å si det sånn).
De var kanskje sure, siden at vi dro dit, hver helg, for å spise, (og bade).
(Hva vet jeg).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Det var forresten sånn, en gang jeg ringte bestemor Ingeborg, fra England.
At tante Ellen svarte telefonen.
(Selv om hu da bodde, hos onkel Martin og dem.
Og ikke hos bestemor Ingeborg.
For å si det sånn).
Så det var muligens noe rart, som foregikk.
Så man må kanskje det som bestemor Ingeborg da sa, (om Tyrol osv.), med en klype salt.
Hm.
For Ingeborg sin far, (min oldefar), kalles forresten grosserer, (og ikke agent), i de norske avisene, (i annonsen angående bestemor Ingeborg og bestefar Johannes sitt bryllup, rett etter krigen).
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Min oldefar Hans Heegaard, var visst en av de privilegerte, som hadde bil, (i Danmark), i 1919:
