PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
-
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Grunnen til at min mor var deprimert.
Det var nok antagelig fordi, at hu mista foreldreretten, til sine tre barn, (min lillesøster Pia, min yngre halvbror Axel og meg).
Jeg flytta tilbake til min far, (og Svelvik), høsten 1979.
Og det syntes nok min mor, at bare var artig.
(Det var vel hennes forslag også.
Må man vel si.
Jeg har skrevet mer om dette i Min Bok).
For min mor hadde jo Pia og også en annen sønn, (som hu hadde fått med min stefar Arne Thomassen), nemlig Axel, (som ble født som en slags attpåklatt, året før jeg flytta tilbake til min far/Bergeråsen/Roksvold/Svelvik).
Men så rømte Pia til Haldis og faren min, (og Christell, Jan og Viggo), våren 1982, (var det vel).
Og så var det en rettssak i Larvik tingrett, våren/sommeren 1982.
Og min far fikk foreldreretten for Pia.
(For Pia sa at hu ville bo hos min far.
Eller, min far kommanderte meg, (av en eller annen grunn), til å stå på gangen, utafor rettsalen.
Så jeg vet ikke nøyaktig hva som ble sagt.
For å si det sånn).
Men før rettsaken, så gikk Pia, Christell og jeg rundt i Larvik sentrum.
Og på kafeteriaen i Domus-bygget, så så jeg tilfeldigvis min mor.
(For jeg gikk en del rundt for meg selv etterhvert, den dagen.
Jeg hadde jo bodd i Larvik sentrum, fra våren 1978 til høsten 1979.
Så jeg var godt kjent der.
For å si det sånn).
Og jeg sa til min mor, (jeg gikk bort til henne på impuls, må jeg si), at min søster Pia ville bo hos min far.
(For jeg ville vel forberede min mor litt på dette.
Noe sånt.
Siden jeg vel tenkte, at det kom til å bli tøft for min mor.
Uten Pia og Axel, (og meg).
For å si det sånn).
Og jeg sa til min mor, at vi skulle besøke henne, selv om min far fikk foreldreretten, (for Pia).
(Min far tvang meg til å bo alene fra jeg var ni år, (våren 1980).
Så jeg var nok litt preget av dette, våren 1982.
Og jeg hadde først trodd, at Pia, (etter at hu rømte fra Tagtvedt til Bergeråsen), skulle bo oppe hos meg, i Leirfaret.
Men det ville hu visst ikke.
Det ble til at hu ble boende nede hos Haldis og min far og de.
Noe som vel ikke var så rart, siden at hu bare var 10-11 år gammel, (hu er født i desember 1971).
(Så hu ønsket nok, å bo, i samme hus, som noen voksne.
For å si det sånn.
For hu syntes antagelig at det virka tryggere, (hvis jeg skulle tippe).
Hvis ikke det var sånn, at Pia syntes, at det virka morsommere, å bo, nede hos Haldis, (sammen med sin stesøster Christell, som var på cirka samme alder).
Hva vet jeg).
Men for meg så ble det jo som å få et nytt slag i trynet, liksom.
Siden at jeg da hadde øynet et håp, (da Pia flytta til Bergeråsen), om å slippe å leve/bo, i ensomhet lenger, om kveldene og i helger/ferier, osv.
For å jeg var jo borte hos min farmor Ågot, etter skoletid, på hverdagene.
Men om kveldene/nettene.
Og i helger/ferier.
Så var jeg jo aleine, i min fars leilighet, på Bergeråsen.
Noe som var litt tøft, som 9-10-11-12-åring.
(For å si det sånn).
Og dette tæret litt på meg, (må jeg si).
Jeg vet ikke om min far og de var veldig overfladiske, og ikke tenkte på, at det kunne være som noe ‘vonbråten-greier’, å bo aleine, som barn.
Og det var også det, at ingen forklarte meg, hvorfor jeg ikke fikk lov til å bo, sammen med min far og dem, (nede hos Haldis).
Men det var kanskje sånn, at de mye var danske, liksom.
(Min fars samboer Haldis, (som eide huset de bodde i, i Havnehagen), hadde vært gift med en danske, (Søren Snoghøj), noen år tidligere.
Og de fikk to sønner, (som da ble halvt danske), nemlig Jan og Viggo).
Og så syntes de kanskje, at jeg var for norsk, da.
(Eller noe i den duren).
Det kan kanskje ha vært sånn, (min fars stesønn Viggo er født i Vædbek), at min mors onkel Anker og filletante Unse, (som også har bodd i Vædbek), styrte dette.
(Hva vet jeg).
Og jeg ringte min mor, (fra min farmor Ågot), noen dager etter rettsaken, (hvor min mor tapte foreldreretten for Pia).
Og så dro Pia og jeg, og besøkte min mor, (på Tagtvedt), et par uker etter rettsaken, (i Larvik tingrett), var det vel.
(Noe sånt).
Og min mor tapte også foreldreretten for min yngre halvbror Axel, (til Arne Thomassen, som da bodde sammen med Mette Holter i Oslo/Parkveien), på et eller annet tidspunkt, (på rundt den samme tida).
(Muligens i den samme rettsaken).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Det som skjedde på Berger/Roksvold/Svelvik, i forbindelse med, at min mor var meld savnet.
Det var at min farfar Øivind, (var det vel), fant en annonse om dette, i Aftenposten.
(Vi abonnerte ikke på Arbeiderbladet.
For å si det sånn.
Vi abonnerte på Svelviks Tidende/Svelvik-Nytt/Svelviksposten, DT/BB og Aftenposten.
Sånn som jeg husker det.
Borte på Roksvold/Sand).
Og min farfar sa vel, at det var min morfar Johannes, som hadde etterlyst min mor.
(Noe sånt).
Og så la jeg avisa, på et spesielt sted, i avis-kurven, (til min fars foreldre), da.
(Siden at det stod om min mor.
I den nevnte avisa).
Jeg gikk i sjuende klasse, skoleåret 1983/84.
Og jeg var kjent i Larvik.
Og i Svelvik.
Og litt kjent i Drammen.
Men København var jeg ikke kjent i.
(Vi var på ferie der, (vi hadde et telt, på en campingplass), med Arne Thomassen, sommeren 1978, var det vel muligens.
Og da var vi på Tivoli, Zoo og Kongens Have vel, (mener jeg å huske).
Men jeg bare fulgte bare etter min mor og Arne Thomassen, den sommerferie-uken, (var det vel), i København.
Sånn som jeg husker det).
Og i Oslo var jeg heller ikke særlig kjent.
Det var en episode, med en 500-lapp, på cirka den samme tida.
(I Larvik).
Jeg husker ikke om dette var før eller etter at min mor ble etterlyst.
Men det var muligens før.
Jeg fikk en 500-lapp av min far, før jeg skulle på helgebesøk til min mor, på Hestehavna/Tagtvedt, (i Larvik).
(Dette var en påske).
Og jeg pleide å få lommepenger av min far, når jeg skulle besøke min mor.
(Jeg gikk da rundt i ‘alle’ butikkene i Larvik sentrum.
Og kjøpte godteri og morosaker.
For å si det sånn).
Men denne påsken, (var det vel), så fikk jeg vel bare en 500-lapp.
Og min far hadde lovet min mor penger til mat.
(Var det vel).
Men han ga meg 500-lappen.
Og den skulle jeg bestemme over, (sånn som jeg forstod det).
Og min mor dro da med Pia, Axel og meg, til Domus sitt supermarked, på onsdag før påske, (var det kanskje).
(Eller om dette var i pinsen).
Og min mor kjøpte mye mat.
(Til henne selv, Axel, Pia og meg).
Og så måtte jeg betale, (viste det seg).
Og jeg ga kassamannen 500-lappen.
Og så ga kassamannen vekslepengene, (det var vel snakk om cirka 300 kroner kanskje), til min mor.
Selv om jeg rakte ut lanken.
Så jeg fikk ikke noe lommepenger.
Og min mor sa at hu måtte i banken, og ta ut penger.
(Da jeg lurte på det med Domus-vekslepengene.
Så hu hadde muligens brukt opp resten av pengene på røyk, osv.
Noe sånt).
Men det var påske, (eller om det var pinse), og banken var stengt i mange dager.
(Husker jeg).
Og jeg hadde vel tur-retur-billett, med toget.
(Hvis ikke det var sånn at min far henta meg).
Så det ble en stusselig påske/pinse, (uten lommepenger), husker jeg.
Men om dette var før eller etter min mors forsvinning.
Det husker jeg ikke nå.
(For å si det sånn).
Men det som skjedde.
Det var at min mor ‘plutselig’ dukka opp, (en gang i 1983), i stua til min farmor og farfar, (på Roksvold).
(Noe jeg har skrevet om i Min Bok, (og på bloggen), vel).
Og når hu dukka opp sånn, (på Sand).
(Jeg forstod ikke hvorfor min fars slekt, lot min mor ‘herje’ der.
Siden at det jo var sånn, at mine foreldre var skilt.
Noe det står om i avis-artikkelen i det første PS-et.
For å si det sånn).
Så var hu sånn ‘sjefete’.
(Selv om hu vel egentlig ikke hadde noe der å gjøre, (etter skilsmissen).
Må man vel nesten si).
En gang, noen år tidligere, (dette var en gang skoleåret 1979/80), som min mor dukket opp på Sand.
Så hadde hu bedt meg om å begynne å spille fotball på Berger IL.
(Bergerbanen lå et par kilometer unna.
Så det ble litt på grensen, for meg.
For jeg var jo ekstrahjelp/deltidshjelp på Strømm Trevare, jeg gikk på barne/ungdomsskole, og jeg hadde en egen leilighet, og jeg var med min far nokså ofte for å levere køyesenger/vannsenger, osv., osv.).
Og dette ble vel støttet av min far, (selv om han hadde en jobb-økt, nede på verkstedet, da min mor tok opp dette temaet, (om organisert fotballsparking), i stua på Roksvold).
Og da, (i 1983), så var min mor sjefete igjen, liksom.
(Selv om jeg ikke husker nøyaktig hva det var, som hu begynte å ‘bable’ om).
Men da gikk jeg bort, til avis-kurven.
Og viste henne etterlysningen, (til min morfar Johannes), i Aftenposten.
Og da ble min mor litt mindre ‘hersje-aktig’.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
En av de første ukene/månedene, etter at jeg flytta tilbake til min far, (på Berger).
Så fortalte onkel Håkon (min fars nest yngste bror) meg.
(Håkon jobbet også på vår slekts-møbelfabrikk Strømm Trevare, på Roksvold/Sand).
I en pause fra arbeidet.
At min mors yngre søster Ellen, ofte hadde blitt etterlyst/savnet, på 60-tallet.
(Da hu gikk på forsøksgym, i Oslo).
Ellen hadde visst brukt mye narkotika, i Oslo, (sa Håkon).
Så det at min mor forsvant.
Det var ikke noe som jeg våknet så mye av, (må jeg innrømme).
Siden at det ofte hadde vært sånn, (i gamle dager), at bestefar Johannes måtte leite etter tante Ellen, i Slottsparken osv., (blant hippiene), i Oslo.
Og min farfar Øivind, fortalte meg en historie om dette, (en gang skoleåret 1979/80, var det vel antagelig).
Og det var sånn, at min morfar Johannes, hadde møtt en mann, i Oslo, (når min morfar leita etter tante Ellen).
Og så hadde han mannen spurt Johannes, om hva han dreiv med.
‘Jeg leiter etter dattera mi’, hadde Johannes sagt, (ifølge bestefar Øivind).
Og så spurte Johannes: ‘Og du da?’.
Og da svarte visst han gubben, (det kan kanskje ha vært Thorvald Stoltenberg, tenker jeg nå), at: ‘Jeg leiter etter begge mine’.
(Noe sånt).
Så det at mora mi var etterlyst.
Det chatta vi om, (min farfar, min farmor, min far, onkel Håkon og jeg), på Roksvold.
Og vi kom vel til, at min mor hadde stikki av til København, (av en eller annen grunn).
Men der hadde hu jo slekt, (sin onkel Anker, sin tante Unse, sine fettere Steffen og Thomas, og Ingeborg sin ‘halv-fætter’ i Klampenborg Finn Erling Paulsen, (og også sin onkel Louis Heegaard, som vel da bodde på Odense slott, for han var amtmann på Fyn, på den tida).
Så vi trodde ikke at det var noe alvorlig, (med min mor Karen).
(Sånn som jeg husker det).
Men jeg tok vare på avisa, da.
(Selv om det muligens var sånn, at ikke alle, var ferdige, med å lese den avisa.
Men dette chattet jeg om, med min farmor og farfar, (husker jeg).
Om at jeg plasserte den avisa i aviskurven, (på et spesielt/bestemt sted), da.
(For å si det sånn).
Og da svarte de muligens ikke noe, (hverken min farmor eller min farfar).
Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Da mora mi dukka opp, (på Sand), etter å ha vært etterlyst.
Det kan muligens ha vært den samme dagen, som mora mi dukka opp, på Svelvik ungdomsskole, (i mitt/vårt klasserom).
Og da banka hu på døra, (i en av norsk-lærerinne Næss sine timer), og sa: ‘Er dette første klasse ungdomsskolen?’.
Og mora mi hadde jo ikke foreldreretten, for meg.
(Mine foreldre var jo skilt.
Som det står om, i det øverste PS-et).
Så jeg lurte på, hva det var, som min mor dreiv med.
(For å si det sånn).
Så jeg gikk raskt, gjennom klasserommet, og dro med min mor, ut på gangen.
Og sa at hu ikke skulle tulle, (eller noe i den duren), da.
(Noe sånt).
Og så dukka min mor kanskje også opp, på Sand/Roksvold, (cirka en halv mil sør for Svelvik), noen timer seinere, da.
(Etter at jeg hadde dukka opp der med skolebussen.
For å si det sånn).
Og etter jeg hadde prata med mora mi, ute på gangen, (på Svelvik ungdomsskole).
Så spurte min klassekamerat Irene Lippert, (fra Svelvik), om det var mora mi.
(Av en eller annen grunn.
Husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det står også, (i Arbeiderbladet-artiklene ovenfor), at min mors navn, er Karen Elisabeth Ribsskog.
Men hu het Karen Margrethe Elisabeth Ribsskog.
Og hu kalte seg som regel bare Karen (Ribsskog).
Men hu brukte vel også noen ganger Karen Margrethe (Ribsskog).
Og hu brukte vel bare Karen Margrethe Elisabeth (Ribsskog), hvis det var noe veldig formelt.
(Hvis jeg skulle tippe).
Og at hu brukte Elisabeth, men ikke Margrethe.
Det kan jeg ikke huske å ha sett/hørt noen gang tidligere.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Min mors forsvinning, har jeg blogget om, flere ganger tidligere:
https://johncons-blogg.net/2009/08/her-ser-vi-det-som-nick-ewans-fant-at.html
PS 8.
‘Nick Ewans’ var slags ‘filur’, (må man vel si), som kontaktet meg per e-post.
(Mens jeg bodde i Leather Lane, i Liverpool.
Hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).
Og som jeg ikke egentlig veit hvem er.
Han sa vel at han var privat-detektiv.
(Noe sånt).
Men seinere, så har han presentert seg som skuespiller, på nettet.
(Mener jeg å huske).
Og denne ‘Nick Ewans’, hadde søkt, om min mor, min far og min morfar, i norske avisarkiver.
Og han sendte mailer, med norske avisartikler, om disse.
Blant annet om min mors forsvinning/etterlysning, i 1983.
Og om at min far hadde sendt penger, (eller om det var at han hadde mottatt penger), til en tysk bank, på rundt den samme tida.
(Min far importerte blant annet en Mercedes fra Tyskland, på begynnelsen av 80-tallet.
Jeg vet ikke om det kan ha vært noe med det.
Dette var forresten ikke informasjon, fra et norsk avisarkiv.
Så man kan kanskje lure på hvordan ‘Nick Ewans’ fant ut om dette.
For å si det sånn).
Om min morfar Johannes Ribsskog, så hadde ‘Nick Ewans’ funnet ut, at han hadde søkt sysselman-stillingen, på Svalbard, i sin tid.
(Noe jeg også pleier å finne om, noen ganger, på ‘Bokhylla’, (når jeg driver med slektsforskning).
Min morfar søkte også rimelig mange rådmann/kontorsjef-stillinger, her og der.
Må jeg si.
Uten at jeg vet, hva denne rastløsheten, (må man vel kalle det), til min morfar, kom av.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Også Aftenposten kaller jo min mor, for Karen Elisabeth Ribsskog, i artikkelen i PS 7.
(Ser jeg nå).
Og jeg har også sett, på Bokhylla, at Norges Handels og Sjøfartstidende, (det som nå heter Dagens Næringsliv), kalte henne det, (i forbindelse med den samme etterlysningen).
Så det var nok antagelig Larvik-politiet, (som etterlyste min mor), som ‘surra’, med min mors navn.
For hu het jo egentlig Karen Margrethe Elisabeth Ribsskog.
Og hu kalte seg vanligvis bare Karen Ribsskog.
Og enkelte ganger Karen Margrethe Ribsskog.
Og Karen Margrethe Elisabeth Ribsskog, kalte hu seg kanskje, hvis hu skulle være ekstra nøyaktig/formell.
Men Karen Elisabeth Ribsskog, har jeg kun sett, i forbindelse, med min mors etterlysning, (fra Larvik-politiet), i 1983.
Så det kan man kanskje lure litt på.
Hm.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Det står også, i Arbeiderbladet sin etterlysning.
At min mor da var et relativt ensomt menneske med lite omgang med andre.
Men min mor, kjente ‘halve Larvik’, på slutten av 70-tallet, (noen år tidligere), husker jeg.
(Hu gikk på utesteder som Hansemann, Kalle og Grand/Camel Club/Blomsterhagen, vel).
Og foreldrene hennes bodde jo i Nevlunghavn, (som nå er del av Larvik kommune).
Det var vel derfor, at foreldrene hennes flytta til Nevlunghavn/Larvik-regionen, (fra Hurum).
At de ville bo i nærheten av min mor/oss.
(For å si det sånn).
Og jeg hadde jo sagt, til min mor, at jeg skulle besøke henne, (og dra med Pia).
(I forbindelse med at min mor mista foreldreretten til mine yngre søsken Pia og Axel).
Men da jeg ringte min mor, noen dager etter at hu hadde mista foreldreretten.
(Fra min farmors hus, på Sand).
Så var jeg bare 11-12 år gammel.
(Dette var våren/sommeren 1982).
Og min mor var langt nede.
(Syntes jeg at det hørtes ut som.
På stemmen/tonen hennes).
Så det ble som noe rart, (og som noe voksent/slitsomt), for meg, å ringe min mor, (rett etter at hu mista foreldreretten, for Pia og Axel).
Så derfor var det vel, at jeg drøyde det litt, med det aktuelle besøket/besøkene.
Men jeg hadde ihvertfall ringt min mor, (rett etter at hu mista foreldreretten).
(For å si det sånn).
Ellers hadde hu kanskje hengt seg.
(Hvis ikke noen hadde ringt henne, rett etter at dette nederlaget for henne, (må man vel kalle det), hadde skjedd.
For å si det sånn.
Så man kan kanskje si det sånn, at jeg liksom bar min mor litt, gjennom denne vanskelige perioden for henne, da.
Må man vel si).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Det var også sånn, at min mor, fikk betalt en operasjon, (fra det offentlige), for å få strammet opp sine pupper.
(Datidens silikon.
Må man vel kalle det.
Brysthevings-operasjon, ble det vel denne typen operasjon kalt, (i media, på den tida).
Hvis jeg ikke husker feil).
På rundt den samme tida, som min yngre søster Pia, rømte til min far, (og Haldis), på Bergeråsen.
(Var det vel).
Så det med forsvinningen, var kanskje litt det, at min mor ville vise fram, sitt forbedrede front-parti.
Til Skandinavias ungkarer.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Etter at min mor kom tilbake fra København.
Så fikk hu seg etterhvert en leieboer, i Hestehavna, (på Tagtvedt).
Og det var en kar, som het Steinar, (hvis jeg ikke husker helt feil).
Steinar leide min lillesøster Pia sitt tidligere rom, (husker jeg).
Og han bodde hos min mor, i et år kanskje, (eller noe i den duren).
(Noe sånt).
Og en gang jeg besøkte min mor, så ville Steinar ha en prat med meg.
Steinar, (som var 10-20 år eldre enn min mor vel), hadde som hobby, å brodere.
(Sånn som jeg husker det).
Og det Steinar ville prate med meg om, (inne på min søsters tidligere rom).
Det var, at han hadde blitt skamfert, (muligens nedentil), med en flaske.
Og da hadde dommeren, (i Tønsberg tingrett, var det vel muligens), sagt: ‘Man kan vel ikke kalle en flaske for et drapsvåpen’.
(Eller om det var: ‘Man kan vel ikke kalle en flaske for et dødelig våpen’).
Fortalte Steinar.
(Av en eller annen grunn).
Så Steinar var muligens homo/evenukk, da.
(For å si det sånn).
Hvis ikke det var noe tull.
Da min mor forsvant, så gikk jeg jo, i sjuende klasse.
Og i åttende klasse, (var det vel antagelig).
Så ble min klassekamerat Ulf Havmo, med Pia og meg, til Tagtvedt.
Og da hadde Steinar visst skrytt av, (ifølge min søster Pia vel), at vi skulle få så mye god mat.
(Det var vel snakk om pommes frites.
Som også min mors venninne sin sønn Alexander, (het han vel), pleide å lage/selge, på en kro han liksom hadde, hjemme hos sine foreldre.
Ikke så langt unna Tagtvedt, vel).
Men Ulf, Pia og meg, fikk nesten ikke noe mat, (av Steinar og min mor).
(Sånn som jeg husker det).
Pia og jeg var kanskje litt tøffere/mer herdet, (fra vår oppvekst, hos vår mor, på 70-tallet).
Men Ulf klagde fælt, (husker jeg).
Så jeg gjorde det sånn, at vi gikk på toget i Larvik, uten å kjøpe billett.
(På hjemreisen, (til Svelvik/Berger).
På søndagen).
For jeg kjente rutinene til NSB.
Siden at jeg var skilsmissebarn.
(For å si det sånn).
Og så skulle konduktøren komme tilbake, etter Sandefjord.
(Som vanlig.
Hvis man ikke hadde rukket å kjøpe billett, i Larvik).
Men vi gikk da av toget, i Sandefjord.
Og så bestilte jeg en pizza, (vi hadde bare råd til den minste), for tog-pengene.
(Vi tok også buss hjem fra Holmestrand, (istedet for fra Drammen), og da sparte vi enda mer penger, sånn at vi fikk derfor råd til en pizza).
Og da fikk Ulf og Pia en bit pizza hver.
Og jeg tok også den fjerde biten, (må jeg innrømme).
For pizza var min livrett.
(For å si det sånn).
Og vi åt vel også, på noe slags brød, (som lå i noen slags kurver), mens vi venta, på pizzaen.
(Noe sånt).
Dette var i en NSB-restaurant, vel.
Som lå i forbindelse med Sandefjord togstasjon.
(Så sånn var det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Erik Ribsskog
Enda en oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Ny klage/Fwd: Klag
Erik Ribsskog 21. februar 2019 kl. 02:40 Til: postKopi: Akademikerforbundet, Politikk Høyre , “sande.vgs” , amnestyis , postmottak , postmottak 2 vedlegg IMG_20190221_0001 paint.jpg
454KIMG_20190221_0002.jpg
411KPS.
Her er vedlegget:
-
-
På fredag kveld, så dro jeg, inn til Oslo, for å handle mat.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
På t-banen, (ned til sentrum), så var det, en scene.
Ei ung negerdame, hadde klikka, (virka det som).
Hu spurte alle som satt i ‘min’ vogn, om de ville bli med til vognen foran, (kunne det virke som).
(Noe sånt).
Jeg måtte riste på hue, for å få henne til å la meg være i fred.
Og hu spurte folk av begge kjønn om dette, (virka det som).
Selv om jeg hørte på walkman, så jeg fikk ikke med meg så mye.
Men hu klarte å få en ung albaner med seg, (var det vel).
Og de satt da og skravla, (var det vel), på en av de fremste vognene.
(Så det ut som, da jeg gikk av t-banen, på Majorstua).
Så dette var antagelig noe slags gateteater, (hvis jeg skulle tippe).
(Noe sånt).
Rimelig surrealistisk var det ihvertfall.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
På veien til t-banen, så var det forresten sånn, at en roseselger, (eller hva man skal si), hadde satt fra seg noen plastspann, (i Bekkestua sentrum) :
PS 4.
På Kiwi Torshov, så hadde de bæreposer, i en haug, oppå kassadisken.
Istedet for å la de ligge, i esken sin, (som det er et rom for, under bakbåndet).
Det er muligens latskap, som gjør at kassamedarbeideren legger posene sånn.
Hvis ikke det er fordi at de står i sitte-kassene, (av en eller annen grunn).
Og at de derfor legger posene på disken, siden at de da kommer 5-10 centimeter høyere opp.
Men det som kan skje da, er at posene begynner å flyte/skli.
Sånn at de tar større plass.
Og hvis en med full handlevogn dukker opp.
Så kan varene havne, under posene.
Og muligens på grunn av dette, så begynner kassafolka da ofte, (kan det virke som), å kun bruke den ytterste pakkebåsen.
Og da skviser de kundene, (som da må forte seg), må man vel si.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her er mer om dette:
PS 6.
Kiwi hadde forresten, en neger i kassa, (som stod i stedet for å sitte), som brukte ‘jøde-hansker’, (hvis det er lov å si).
(Noe sånt).
Jeg jobba i butikk, fra 1988 til 2004.
Og jeg så aldri, at noen av mine butikk-kolleger, hadde hansker på seg, når de satt i kassa.
Så det er noe nytt, (må man vel si).
Og også det at kassamedarbeiderne står i kassa, (istedet for å sitte), er nytt, (må man vel si).
Jeg hadde kun en kollega, (Khaldoon fra Rimi Bjørndal), som stod i kassa, (istedet for å sitte).
Men der var jeg bare ‘sommervikar-butikksjef’, (dette var etter at jeg begynte å studere igjen).
Og jeg tenkte at jeg skulle ta opp det temaet, med butikksjef Irene Ottesten, (når hu kom tilbake fra ferie).
Angående hvorfor Khaldoon stod i kassa, istedet for å sitte.
Men det ble ikke til at jeg fikk tatt det opp.
Hu Irene Ottesen var litt sånn, at hu bare skulle kommandere, (etter at hu kom tilbake fra ferie)
Og hu sendte meg rundt, til Bygger’n Bjørndal osv., for å kjøpe kjettinger til garderobeskapene, (var det vel muligens, (hu kopierte vel noe jeg gjorde da jeg jobba som Rimi Bjørndal-assisterende butikksjef, (fra 1996 til 1998), noe jeg hadde fått ideen til, fra lagfører Bricen, fra førstegangstjenesten, (som mente at jeg burde ta TS på pakksekken, (det vil si å lyve om at jeg hadde rota bort pakksekken, for så å bli trukket i ‘lønn’ av Forsvaret), og låse den med en kjetting, hvis jeg skulle på interrail, noe jeg ikke fikk råd til))).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Hvis man trykker på riktig knapp, (på Rema Torshovdalen sin panteautomat), så får man pantelappen sin, (hvis ikke så sprenger det en atombombe i Kina, eller hva man skal si):
PS 8.
Butikkleder-blondina fylte 50 år uka før:
PS 9.
Dette bildet stusser jeg litt over, når jeg ser på det.
På CC Storkjøp, (hvor jeg jobba fra høsten 1988 til høsten 1989).
Så pleide vi, å kjøre en handlevogn, gjennom butikken, om kvelden, og ‘pappe’.
Og det kunne kanskje Rema Torshovdalen også gjort.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Her er mer om dette:
PS 11.
Rimi hadde også, et slag billige doruller, i åtte-pakninger.
(Som på bildet ovenfor).
Men Rimi sitt dopapir kom i plastsekker, som det var kanskje 10-15 av, på en pall.
Og pallene var av tre.
Men jeg ser ikke noen tre-materialer på bildet ovenfor.
Men det er mulig at de har noen slags ‘rare’ paller, da.
Men å ta av den blå lista og så kjøre på plass en pall.
Og så fikle med dette på nytt.
(Når man skal sette lista/hylla-fronten på plass igjen).
Det må være noe pirk/ræl, (må man vel si).
Så er det sånn, at Rema, fyller opp dopapir, og bruker et slags mellomlegg, (av papp/papir), lurer jeg.
Sånn gjør/gjorde Ringnes det med øl, (husker jeg).
De ville ha brett, (som de kalte det), stående bak halvpallene, (i brus/øl-avdelinga), på Rimi Nylænde.
Jeg fikk skjenn av Ringnes, fordi at jeg skar bort ‘russisk papp’, fra papp-brettene, i øl-avdelinga.
(På min daglige rydde-runde.
Som jeg hadde, (etter at varene var satt opp), de 3-5 siste timene.
Jeg pleide som regel å dukke opp på jobb, før klokka 12, og vakta mi begynte egentlig ikke før klokka 13).
Rundt midten av 90-tallet, (på Rimi Nylænde).
(Husker jeg).
For Ringnes-konsulent Kjell, ville ha noen hele brett, i øl-avdelinga.
For vi bestilte ikke halvpaller, av alle øl-slagene, (som Frydenlund og Lysholmer).
(For de andre øl-slagene solgte ikke like mye som Ringnes, da.
For å si det sånn).
Og når ølen kom i kasser.
(Og ble eksponert på en halvpall/kvartpall).
Så måtte man noen ganger finne et brett, ‘her og der’, (forklarte Kjell), for man måtte bruke mellomlegg, mellom hver ‘etasje’ med øl, da.
(For å si det sånn).
Men øl og dopapir, er ikke det samme.
På Rimi Nylænde så brukte vi ikke mellomlegg, når vi fylte dopapiret inn i hylla.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
I kassa, så hadde denne butikken, (Rema Torshovdalen), ei brunette.
Og hu hadde muligens også nettopp fylt 50 år.
(Noe sånt).
Det var ikke noen tenåringsjente, ihvertfall.
Selv om jeg syntes, (i et glimt), at jeg så, at hu tygde tyggis.
Så hu var muligens, en slags ungdomsskolejente, som var fanget, i noe, som nesten var, som en staut mannekropp, (må man vel si).
(For hu begynte å trippe litt rundt kassa og.
For jeg var visst den siste kunden, (sånn som jeg forstod det på butikkleder-blondina, som fløy fram og tilbake der).
Selv om det står klokkeslettet 22.53, på kvitteringa mi.
Så det var fortsatt noen minutter igjen til stengetid.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Hu staute brunetta, stod forresten i kassa, istedet for å sitte.
(Sånn som jeg husker det).
Og det var ikke noen ‘ordentlig’ plass/hylle/skål, til å legge pantelappen der.
Det var en hylle der.
(Men den lå litt lavt.
Må man vel si).
Og jeg la pantelappen der.
Men hylla var visst ikke mulig å se, for brunetta.
(Selv om hu stod i kassa).
Så hu hadde muligens dårlig syn.
(Må man vel si).
Og dårlig hørsel hadde hu visst også.
For jeg måtte gjenta det, om pantelappen.
For den gjorde hu ingen tegn til, å ville slå inn.
(Må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Med ‘russisk papp’, så kan man se, i PS 8.
Den brukte papp-tallerkenen ligger oppå noe ‘russisk papp’.
Det ser rimelig grått/kjedelig/’russisk’ ut.
(Må man vel si).
Så jeg ville da, (på min daglige rydde-runde på Rimi Nylænde, rundt midten av 90-tallet).
Ta en papp-kniv, og skjære bort, den delen av papp-brettet, som det ikke stod varer på.
Da blir det ikke så grått/kjedelig.
Og det blir høyere varetrykk, (må man vel si).
Men dette var ikke Ringnes-konsulent Kjell enig i.
Og heller ikke butikksjef Elisabeth Falkenberg, (som stod ved siden av Kjell, da han sa dette), var enig i dette, (virka det som).
Men Falkenberg hadde ikke jobba der, like lenge som meg.
For høsten før hu begynte der, (høsten 1993), så var det sånn, at i Toro/suppe/saus-hylla, så var det mer papp enn varer, liksom.
Fordi at de ‘tulle-eksponerte’ eskene der, (må man vel nesten si).
Og jeg hadde jobba på OBS Triaden.
Og der var de veldig nøye, på at det ikke skulle være papp, i hyllene.
Og jeg hadde også lært å ‘pappe’, på CC Storkjøp.
Og jeg hadde også lært å rydde hyller på Rimi Munkelia, (en av nabobutikkene til Rimi Nylænde).
Og jeg hadde også lært å rydde/shine hyller, på Matland/OBS Triaden, (av Eivind Thorstad, heter han vel).
Og julaften 1993.
(Var det vel).
Så hadde butikksjef Elisabeth Falkenberg satt opp for mange folk på jobb.
Og da var jeg den eneste som fant på noe å gjøre der.
For jeg hadde lært å _shine_ hyller, (på OBS Triaden).
Så mens de andre fløy rundt, som ‘forvirra høns’.
(Må man vel si).
Så begynte jeg å shine hyllene, i bake/hermetikk-hylla, (var det vel).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Nå var det ikke sånn, at jeg alltid skar bort den ‘russiske pappen’.
Hvis det var få varer igjen, på brettet.
Så kunne man ‘pappe’ bort brettet.
(Hvis det hadde vært 5-6 juice-kartonger, på det øverste brettet, i PS 8.
Så kunne man satt de oppå nabo-pallen, (eller noe sånt), midlertidig.
Og så legger man papp-brettet i handlevogna, (som man tar med til papp-pressa, når er full)).
Og etter denne skjenne-talen, fra Ringnes-Kjell.
Så sluttet jeg å skjære i brettene i øl-avdelinga.
(Det ble vel sånn, at jeg da istedet, oftere ‘pappet’ bort brettene.
For å si det sånn).
For det var ikke sånn, at jeg absolutt måtte fjerne ‘russisk papp’, heller.
Men vi prøvde å få butikken bra, da.
Og Elisabeth Falkenberg var en dreven og effektiv butikksjef, (må man vel si).
Og jeg kom så og si rett fra et år i infanteriet, (da jeg ble forfremmet til Rimi-leder våren 1994).
Hvor jeg fikk mye bedre kondis og styrke.
I løpet av førstegangstjeneste-året.
(Som en del ganger virket veldig langt.
Må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
Da t-banen kom fram til Haslum.
(Jeg pleier å gå av t-banen der.
For den første tida etter at jeg fikk kommunal leilighet, ifjor sommer/høst.
Så kunne jeg bare en vei hjem.
Og så har det blitt en vane, å gå av på Haslum, da.
For å si det sånn.
Men til Bekkestua sentrum, var det lett, å finne veien.
Det er muligens nærmere, å bruke Gjønnes t-banestasjon.
Men det er greit å få litt trim og.
For å si det sånn).
Så ble jeg ‘nudga’ til, å gå, en omvei.
For det stod en ung mann, og pissa, der hvor jeg pleier å gå.
Og jeg pleier å bære, på en del varer, (når jeg går hjem fra t-banen).
Så jeg pleier å la de andre som går av t-banen, gå forbi meg.
Men likevel så kom det, på fredag, en ung mann, bak meg.
Og han måtte jeg gå forbi flere ganger.
For han spilte Pokeman Go, (eller noe lignende), kunne det virke som.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
PS.Her er mer om dette:
https://johncons-blogg.net/2018/11/og-enda-enda-enda-mer-fra-facebook.html
PS 2.
Laila Monica Nikolaisen er visst datter av min stefar Arne Thomassen sin fetter Børre Nikolaisen, så hu er min halvbror Axel sin tremenning, (fra Dagsavisen 13. januar 2011):
PS 3.
Da er visst dette Axel sin tremenning:
PS 4.
Dette er visst også Axel sin tremenning:
