 |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Søstera di Turid
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Fri, Feb 3, 2012 at 10:08 AM | |
|
To: harsand@online.no Cc: Jan Henrik Håkestad <jan.henrik.hakestad@politiet.no> | ||
| ||
-
Gmail – Søstera di Turid
-
Gmail – WEB DESIGNER (CRO/9464)
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
WEB DESIGNER (CRO/9464)
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Fri, Feb 3, 2012 at 9:39 AM
To:
"Forster, Jane" <Jane.Forster@liverpool.ac.uk>
Hi,ok, that's very fine.Thank you very much!Best regards,Erik RibsskogOn Fri, Feb 3, 2012 at 9:14 AM, Forster, Jane <Jane.Forster@liverpool.ac.uk> wrote:Thanks Erik, I will send this over to the company for their consideration.
Jane
From: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
Sent: 01 February 2012 18:24
To: Forster, Jane
Subject: WEB DESIGNER (CRO/9464)
Hi,
I read about this vacancy on the Jobcentre website, and I wanted to please apply for this job.
I have a degree in IT, (called Høgskolekandidat), from Oslo University College, Faculty of Engineering, from 2009.
I have knowledge of MySQL and PHP from designing a web-shop in osCommerce, in 2010.
I also have experience with making websites from scratch. I made this web-shop last year: http://www.
godtebutikken.net/ , and this web-shop I designed this year: http://www.ukgoodyshop.com/ .I attach my CV and hope to hear back from you.
Yours sincerely,
Erik Ribsskog
-
-
PS.
Her er mer om dette:
http://www.newswise.com/articles/cpmc-nurses-speak-out-against-cnannoc-strike
-
Ove hadde vel forklart meg, at jeg kunne ta toget, til Sonsveien stasjon.
Når jeg skulle besøke Runar og dem, ute i Son, sommeren 1990 da.
Så det gjorde jeg da.
Det er mulig at Ove var ved togstasjonen, på sykkelen sin, og viste meg veien å gå da.
For dette var et lite stykke utafor Son.
Og jeg hadde aldri tatt toget til Son før, (bare sitti på med faren min, i bil eller båt), så jeg var ikke helt sikker på hvor Sonsveien stasjon lå da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Pia og jeg, vi hadde besøkt Ove og dem før.
Pia og jeg vi lærte å spille poker der, (av onkel Runar), husker jeg, en ferie vi var på besøk der, mens vi gikk på ungdomsskolen vel.
Men mens jeg gikk på videregående, så var jeg ikke så ofte uti der.
Jeg husker at jeg var der en gang, mens kusina mi Susanne, satt og sa ‘kødd’ ved matbordet.
‘Vet du hva det betyr’, sa onkel Runar da.
Uten at Susanne svarte så særlig klart vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Denne sommeren, var vel den sommeren, som Susanne hadde begynt å snakke som Donald, ved matbordet.
(Hvis jeg ikke husker helt feil).
Plutselig så begynte Susanne, å snakke som nettopp Donald da, ved frokostbordet en morgen vel.
Etter at vel Ove hadde fortalt det, at Susanne hadde lært seg å prate som Donald da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var et stort og flott hus, som Runar og dem bodde i, ute i Isdamveien, i Son da.
Faren min, (og onkel Håkon og også Erik Thorhallsson), hadde jo bygget dette huset, for onkel Runar, på begynnelsen av 80-tallet.
De hadde ikke bare kjøleskap, men også etort kjølerom, husker jeg.
Og huset var på to etasjer, med mange soverom, (jeg vet ikke nøyaktig hvor mange), og også svømmebasseng.
Men svømmebassenget, det hadde ikke Runar råd til å lage ferdig, sammen med resten av huset.
Så selv om Runar og dem, hadde flytta inn i dette huset, kanskje fem år tidligere, (eller noe).
Så var fortsatt ikke svømmebassenget ferdig.
Svømmebassenget ble ikke ferdig, før rundt 1997, (husker jeg), altså 10-15 år etter at Runar og dem hadde flytta inn der.
Dette husker jeg fordi Runar og dem hadde et eget slektstreff, ute i huset sitt i Son, i 1997, mens jeg jobba som Assisterende Butikksjef, på Rimi Bjørndal, og hadde en rød Toyota HiAce, (som jeg hadde kjøpt brukt, av automat-firmaet til tremenningen min Øystein Andersen og Glenn Hesler).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Runar pleide å spise kneipskiver med gulost, husker jeg.
Fra et tidligere besøk der.
Så selv om han tjente mye penger, som tannlege, så var det ikke så mye luksus-pålegg osv., der.
Dem hadde nok ikke så høyt matbudsjett, (tror jeg), for å si det sånn.
Noe jeg var vant til å ha, så jeg klagde kanskje litt, når jeg var på besøk der da.
Siden jeg kanskje savnet cola-en min, osv., da.
Det er mulig.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men de pleide å ha sånne frosne juice-konsentrat-bokser der.
Som man måtte blande ut med vann da.
Så jeg husker det, at det hendte at Ove spurte faren sin, om vi kunne få lov å ta en sånn juice-konsentrat-boks, i kjøle/fryse-rommet der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ove var litt forfengelig, må man vel si.
På rommet sitt så hadde han en plakat, (eller klistremerke), hvor det stod at, ‘alt kler den smukke’.
Så Ove syntes selv at han var pen da.
Så selvtilliten hans var det nok ikke noe galt med.
I kjelleren der, så hadde ungene sitt eget oppholdsrom liksom.
Og der, så stod den gamle, grønne sofaen, til faren min, (som han hadde lagd selv), fra Hellinga 7B da.
Den hadde vel Runar fått eller fått kjøpe billig av faren min da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Runar tok oss med ut i båten deres.
Som lå nede i Son havn vel.
Vi kjørte litt rundt i Oslofjorden der, og bada fra båten husker jeg.
Ove og jeg og muligens Heidi vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at Ove og jeg, vi løp noen runder, på den idrettsbanen, ute i Son der, en gang.
Og jeg lurer på om det kan ha vært denne sommeren.
Jeg klarte ikke å holde følge med Ove, husker jeg.
Jeg røyka jo, og det gjorde ikke Ove.
Og jeg hadde jo ikke hatt gym engang, (men bare festa og tulla ganske mye), inne i Oslo, når jeg hadde studert på NHI da.
Runar kom ned til løpebanen, etter at Ove og jeg hadde løpt rundt i bortimot en time vel.
Runar syntes at jeg gjorde det ganske bra.
Til å være utrent, (eller noe), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ove hadde vært et år i USA, på high School, (eller noe).
Og der hadde han begynt å spille amerikansk fotball.
En gang hadde en kar der borte takla han bakfra, utenfor spillets gang, sånn at han fikk en skade, fortalte Ove, en gang, (på Sand vel).
Men Ove hadde fortsatt å spille amerikansk fotball, med Kolbotn Kojaks, (var det vel), etter at han kom tilbake fra USA da.
Og Ove ble norgesmester, i amerikansk fotball, sammen med Kolbotn Kojaks, et år på 80 eller 90-tallet da.
Og Ove var også med i NM, i Aerobic, et år.
(Uten at jeg husker om han ble norgesmester, eller ikke).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ove fortalte det, en gang, på Sand, at mens han var i Amerika, så hadde to kamerater av han der, tatt han med opp på toppen, av en høy skyskraper.
Også hadde de liggi oppå toppen av skyskraperen, og røyka marijuana/’pot’, sa Ove da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Kusina mi Heidi, var visst mer eller mindre sammen med den ganske mye eldre nabogutten, på den her tida.
(Hvis jeg husker det riktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Heidis lillesøster, Susanne, hu hadde Ove sagt om til meg, en gang, husker jeg.
At hu var så populær på skolen, at de andre jentene i klassen hennes, stod og venta på henne, når hu kom på skolen, om morgenene.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dette var vel før hu yngste datteren til Runar og Inger, (som er i Jehovas Vitner, og er fra Sande), ble født.
Nemlig Benedicte vel.
Så den yngste av ‘ungane til Runar’, på den her tida, det var vel Øystein, (mener jeg).
(Så jeg hadde altså både en tremenning og en fetter, som begge het Øystein da).
Ove hadde vel fått en kassett, med musikk, som jeg hadde tatt opp for han.
(Det var kanskje det jeg dreiv med, når jeg var tilbake i Oslo.
Når jeg hadde fått nok av Ove, ute på Sand, tidligere denne ferien.
At jeg var hjemme på Abilsø, og tok opp en kassett, med forskjellig musikk, for Ove da).
Og jeg husker at Øystein, (som vel omtrent ikke engang hadde begynt på skolen, på den her tida), dreiv og digga en sang, som jeg vel hadde tatt opp, for Ove da.
Og det var the Cure, med ‘the Hanging Garden’, (husker jeg).
‘Liker du den musikken?’, husker jeg at jeg overhørte at onkel Runar spurte Øystein om da.
‘Ja’, svarte vel Øystein da, mener jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ei pen tenåringsjente, som Ove og dem kjente, dukka opp der, hos Ove og dem da, en dag.
Ove og dem lurte på om jeg ville bli med dem hjem, til hu pene tenåringsjenta.
Men dette var kanskje etter at jeg hadde vært hos han Roger på Fjell, som jeg syntes det virka som, at ble sur på meg, siden jeg liksom hadde prøvd å hevde meg og sånn, (som vanlig nesten da).
Så jeg orka ikke mer krangling om damer, (som jeg forestilte meg, at dette nok kanskje sannsynlig ville ende i.
Mellom Ove og meg da).
Så jeg bare sa det, at jeg ikke gadd, å være med, til der hu pene tenåringsjenta bodde da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Seinere, mens jeg jobba på Rimi vel.
Så foreslo Runar og faren min, ute på Sand en gang.
At jeg skulle bo hos Runar og dem, og jobbe gratis, med å programmere et dataprogram, for tannleger.
Men det gadd jeg ikke, for å si det sånn.
Jeg hadde ikke noe lyst til å bo hos Runar og dem.
Jeg var jo vant til å bo for meg selv inne i Oslo, (og på Berger), og også ha min egen inntekt.
Så det å bo hos Runar og dem, uten å engang ha noen fast inntekt, det hørtes ut som tortur, for meg, husker jeg.
Så det svarte jeg rimelig bestemt nei til, husker jeg.
Jeg kan ikke si at Runar og faren min kjente meg, (som jo er en veldig uavhengig person, må jeg vel si), noe særlig bra, hvis de trodde at jeg skulle synes at det var et bra forslag.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Runar og dem, de fortalte også, på Sand en gang, noen år etter dette.
At Ove hadde kjørt bilen til mora si vel, i fylla og kræsja, i en rundkjøring, i Son.
Og så hadde Runar lurt forsikringsselskapet, og sagt at det var noen som hadde stjålet bilen.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etterhvert, så var ferien min i Son over, for denne gang.
Seinere fikk jeg høre det, av Heidi vel, at jeg hadde klaget på Runar i matbutikken, for jeg hadde synes at dem kunne kjøpe cola og ikke melk/juice/saft, (eller hva det var).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men jeg passa nok ikke så bra, sammen med Runar og dem lenger.
Jeg var nok litt for vant til å bo for meg selv, og ha en litt bohem-aktig og uavhengig livsstil, inne i Oslo.
Og jeg hadde jo også bodd for meg selv, siden jeg var ni år.
Mens onkel Runar vel var ganske kontrollerende, ovenfor ungene sine, må man vel si.
Så det ble litt som et ork for meg, å være på besøk hos dem.
Og det var ikke sånn, at jeg dro på besøk til dem, i noen ferier igjen, etter dette.
Jeg var der vel bare på et overnattingsbesøk, i forbindelse med et slektstreff, en god del år etter dette, i 1997.
Så det var sånn at jeg følte meg mer hjemme, hos bestemor Ingeborg, eller hos bestemor Ågot, for å si det sånn.
Enn hos Runar og dem.
Selv om mine bestemødre var gammeldagse, så var det nok litt friere hos dem, enn hos Runar, må man vel si.
Ihvertfall så var det ikke sånn, at jeg savnet det så mye, å være på besøk, hos Runar og dem, i Son.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ove dro meg en gang med til en kar, i Son, (på min alder da), som var litt ‘tufs’ vel.
Og så sa han til meg, (på sin uhøflige måte, som han la seg til, i årene etter, at jeg hadde mest med han å gjøre vel), at han syntes at jeg var ganske lik han snodige karen da.
Så Ove var veldig ovenpå og uhøflig, må man vel si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg lurer også på om Ove og jeg, dro på Son-kroa, (eller hva det stedet het igjen), en gang.
Men for meg, som var vant til å gå ut, på de største diskotekene i Oslo og i Brighton, osv.
Så var det vel ikke sånn, at jeg våkna så særlig mye opp, på Son-kroa der heller.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Denne sommeren, så var jeg også på besøk, hos bestemor Ingeborg, i Stavern.
Før jeg flytta til Axel og dem, på Furuset.
Hvordan det var, hos bestemor Ingeborg, (hvor også tante Ellen, hennes datter Rahel og hennes venninne Sophia fra Danmark var, denne ferien), det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i det neste kapittelet, av Min Bok 2.
så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Ove fulgte meg ikke helt til togstasjonen, da jeg skulle dra hjem igjen, fra denne ferien.
Men han syklet ved siden av meg, et stykke på veien vel.
(Av en eller annen grunn).
Da jeg kom til Sonsveien stasjon.
Så så jeg det, at noen hadde skrevet en vits, med en penn, på en treplanke der vel.
Og det var denne vitsen:
‘Alle barna kom lykkelige hjem fra ferien.
Unntatt Gerda og far, for de var ombord på Scandinavian Star’.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Jeg husker ikke om det var før jeg dro til Brighton, denne sommeren, at jeg var hos Runar og dem, i Son.
Men jeg husker det, at jeg dro til Ågot, på Sand, etter at eksamenene var ferdige, på NHI.
Og da var også min et par år yngre fetter Ove, på Sand, husker jeg.
Han hadde blitt enda mer nedlatende/ovenpå, siden sist.
Jeg husker det, at jeg syntes det ble litt ‘svett’ å være på Sand der, sammen med Ove og Ågot.
Jeg følte meg ikke helt hjemme.
(Pia var vel kanskje i Spania igjen.
Hva vet jeg).
Så jeg dro på en handletur, inn til Oslo, mens jeg var hos Ågot da.
Enda vel hybelen min på Abildsø stod tom, tror jeg.
Noe sånt.
‘Du skal få lov til å kjøpe med en sånn kassett til meg og’, mener jeg at Ove sa.
Altså, ‘du skal få lov til’.
Det er jo en høflig måte å be noen om en tjeneste på, for å si det sånn.
Så Ove hadde blitt veldig uhøflig da, må man vel si.
Han prata også om at han hadde vært i Gøteborg, og pult med ei ballerina der.
‘Nå er det din tur til å jobbe’, hadde han visst sagt til hu svenske ballerina-dama, sa han.
Og så måtte hu ri litt da.
Noe sånt.
Ove og noen kamerater var det vel som hadde dratt til Sverige.
(Hvis ikke dette var seinere da).
Ove prata en gang om at han, vår fetter Tommy og jeg, burde dra på bilturer til Sverige og Europa, sånn som våre tre fedre, hadde gjort, (da de var såkalte raggare vel), på 60-tallet.
Men jeg var ikke helt sikker, på hva jeg syntes om Ove, (om jeg likte han, eller ikke lenger), så jeg ble ikke med han på noen sånne turer.
Jeg hadde ikke så mye med Ove å gjøre, etter at vi gikk på ungdomsskolen.
Jeg hadde jo gått på samarbeidsavtalen, i Drammen, på en dedikert handelsskole der.
Og fått mange venner/bekjente, i Drammen og også delvis i Oslo.
Men jeg veit ikke om Ove helt fikk med seg det her.
At jeg kom inn på en sånn avtale for folk med bra karakterer, og gikk på en urban videregående skole da, midt i sentrum av Drammen, osv.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Ove og jeg, vi pleide også å spille badminton, i hagen til Ågot, en eller to somre, på rundt den her tida.
Så det er mulig at vi spilte litt badminton, den her sommeren også.
Det er mulig.
Ove bodde like ved en treningsbane, i Son, hvor han løp ganske mye da.
Så jeg måtte skikkelig ta meg sammen, for å slå Ove, i badminton da, husker jeg.
Det var nok Ove og dem sitt badminton-nett.
Og det var nok Ove som ville spille badminton, hos Ågot da.
Jeg var nok mer glad i å spille fotball og for eksempel kaste frisbee.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at Øystein Andersen og jeg, kom hjem, fra Brighton.
Så fikk jeg bo hos han, på Lørenskog, i en uke eller to da.
Før jeg dro til Ågot på Sand.
Vi spilte spill som Trivial Pursuit og et musikk-spørre-spill, i kjelleren, til Øystein og dem, på Hanaborg, i Lørenskog der da.
Vi spilte vel også mye Black Jack, tror jeg.
Det er mulig at Glenn Hesler hang der en del.
Jeg mener at det var på rundt den her tida, som jeg ble kjent med Glenn Hesler, fra Skjetten, gjennom Øystein da.
Så sånn var vel antagelig det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Foreldra til Øystein var ikke hjemme husker jeg, disse ukene.
Men Øystein sin kusine Anita, bodde i nabohuset der.
Hu skulle begynne å jobbe på cruiseskip, fortalte hu meg.
Familien hennes hadde også en slags sommerbolig vel, på Sand.
Og hu hadde tidligere jobba på Robsrudjordet Burger, og spandert gode, gratis burgere, på Øystein og meg der.
Så jeg visste godt hvem hu Anita var da.
Hu spilte fotball på et lag som het Kurland, fortalte hu meg.
Kurland hadde jeg aldri hørt om før.
Så da bare holdt jeg kjeft, da hu sa det, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg trengte jo å vaske klærna mine, etter Brighton-turen da.
Og hverken Øystein eller jeg skjønte noe særlig av vaskemaskinen, til mora til Øystein.
Så jeg spurte hu Anita om hjelp da.
Og da ble alle de hvite klærna mine rosa, (husker jeg).
Så man burde ikke spørre hu der Anita, (kusina til Øystein), om hjelp til å vaske klær.
Det er nok helt sikkert.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg sov på et rom, i kjelleren til Øystein og dem, disse dagene, husker jeg.
Øystein ville at jeg skulle lese en bok, som stod i en bokhylle, hos dem, som het ‘Tolv glass’.
Jeg syntes at det virka som en kjedelig bok, så jeg gadd ikke å lese så særlig mye i den.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Foreldra til Øystein abonnerte også på Svelvik Nytt, husker jeg.
(Ved siden av at de også abonnerte på Romerike Arbeiderblad vel.
Noe sånt).
Siden de hadde hus ute på Sand/Bergeråsen, antagelig.
Og den avisa var det sjelden jeg leste.
For det var ikke sånn at jeg abonnerte på den selv akkurat.
Men jeg pleide å lese den avisa noen ganger hos Øystein og dem da.
Når jeg fant den oppe i stua i første etasjen der da.
Hvor foreldra til Øystein vanligvis holdt til, når de var hjemme.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Øystein sitt favorittpålegg, det var forresten ost og skinke, og med majones oppå skinka igjen vel.
Noe sånt.
Noe jeg også begynte å spise en del.
Etter å ha sett Øystein spise det her da.
På 90-tallet osv.
Ellers lagde vi vel mye Pizza Grandiosa, som fryseren til mora til Øystein vanligvis var ganske full av vel.
Og vi drakk cola da, som dem vel også hadde mye av, tror jeg.
Og vi gikk turer til kiosken, ved Hanaborg togstasjon, en del ganger.
Hvis vi ikke gikk til Statoil-stasjonen, som lå like ved Lørenskog togstasjon da.
Denne bensinstasjonen tulla vi med, og kalte for ‘Statens Oljeselskap’, (noe jeg fant på da).
For jeg prøvde vel å være litt morsom jeg og da.
Siden Øystein alltid hadde så mange morsomme ord og uttrykk på alt mulig da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Øystein pleide noen ganger å ‘hoppe over skinna’, for å rekke toget, (ved Hanaborg togstasjon der).
Det er mulig at jeg også prøvde det en gang.
Det husker jeg ikke helt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Øystein hadde også kjøpt seg en prosjektor, på begynnelsen av 90-tallet vel.
Noe som gjorde at han hadde egen kino, på rommet sitt.
Dette var en prosjektor, som han hadde kjøpt av et konkursbo, på Triaden-senteret, som lå på Skårer, et par kilometere unna der Øystein og dem bodde da.
Så han fikk kjøpt den prosjektoren, for noen ganske få tusenlapper da.
Og var kanskje en av de første i Norge, som hadde ordentlig hjemmekino.
Det er mulig.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Øystein hadde kallenavn på Triaden og, og kalte det senteret for ‘Tragedien’, siden det hadde gått konkurs, eller noe, da.
(Ihvertfall så hadde hotellet der gått konkurs, husker jeg).
Og Maxi, som reklamerte med å kalle seg ‘den trivelige kjempen’.
Den butikken kalte Øystein for ‘den utrivelige kjempen’ da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg ble også kjent med en del av Øystein sine kamerater, siden jeg var såpass ofte på besøk hos han, i Lørenskog.
(Etter at han først hadde vært mye på besøk hos meg, på Bergeråsen da, noen år før det her).
Det var folk som Are, Tom Fachenberg, (fra Lambertseter), Glenn Hesler, Anita og Tom, (som seinere ble butikksjef, på Kiwi, på St. Hanshaugen).
Så det var etterhvert nesten som at jeg var like mye fra Lørenskog/Oslo kanskje, som fra Berger.
Jeg kjente ihvertfall folk fra Lørenskog og Abildsø da.
Og folk fra Drammen, Larvik og Tønsberg også da.
Så jeg kjente folk fra en del steder, etterhvert.
Selv om de fleste av disse for det meste var bekjente da, og ikke ordentlige venner/kamerater.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den dagen, som jeg skulle dra fra Øystein, og til bestemor Ågot, på Sand.
Så gikk jeg bort til Lørenskog togstasjon, en morgen, husker jeg.
Og jeg fikk jo nesten helt sjokk, (og trodde vel kanskje at jeg fortsatt sov), da jeg kom bort dit.
For da hadde noen malt Lørenskog togstasjon, i alle regnsbuens farger, (husker jeg).
Og dette tok det en stund, før jeg skjønte noe av.
Men det var visst sånn, at barne-TV-serien Sesam Stasjon, skulle spilles inn, på Lørenskog Stasjon da.
Så derfor hadde visst noen malt den stasjonen sånn da, (fant jeg ut seinere).
Selv om jeg nesten begynte å lure på, om noen hadde lurt noe LSD, (eller noe), inn i Pizza Grandiosa-en min.
(For å fleipe litt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg kom til Drammen, så møtte jeg Roger fra Fjell, tilfeldigvis, på Bragernes der.
Roger og noen kamerater, satt på en sånn båt/lekter vel, som lå i Drammenselva, like ved Bragernes Torg der.
Og jeg ble bedt om å ta en øl eller to da, sammen med Roger fra Fjell og en eller to av kameratene hans da.
Og han Roger fra Fjell, han skulle ha fest den dagen, sa han.
Så han ba meg med på fest, oppe på Fjell da.
Jeg hadde vel ikke sagt noen dag, til Ågot, for når jeg skulle reise dit.
Jeg tror at jeg nesten fikk lov til å komme og gå, som jeg ville, hos Ågot.
(Det var vel ikke langt unna, ihvertfall, tror jeg).
Så jeg bare heiv meg med på den festen da.
Og Roger dro meg med i en butikk, på Fjell, for å kjøpe øl, husker jeg.
Og så festa vi om kvelden da.
Roger bodde høyt oppe, i en blokk, på Fjell.
Og han hadde ei dame, i en leilighet, i en etasje under, eller noe.
Og jeg skulle kanskje hevde meg litt, siden jeg bodde i Oslo og hadde vært på ferie i Brighton, osv.
Så jeg lurer på om han Roger ble litt sur på meg, siden jeg liksom skulle hevde meg da.
Kanskje siden jeg var vant til å tenke på at jeg selv var bra da, etter å ha gått på den samarbeidsavtalen, i Drammen, året før, og siden jeg hadde vært en av de flinkeste studentene, på NHI, i Oslo, osv.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Dama til Roger, hu ville høre på the Kids.
Og det syntes også jeg, at hørtes kult ut, å høre på, etter at jeg hadde blitt litt brisen da.
Men han Roger, han tok bare den kassetten, og heiv ut fra ‘ørtende’-etasje, fra balkongen sin, hvor vi satt og drakk da.
Av en eller annen grunn.
(Sånn at den kassetten knuste mot asfalten, på en gangvei, (eller noe), nedenfor vinduet da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og hu dama til han Roger, hu hadde også problem med telefonen sin, (eller noe).
Og jeg hadde jo hatt elektronikk, som hobby, da jeg bodde på Bergeråsen.
Så det var kanskje derfor jeg liksom ville hjelpe, og sånn, da.
Men da ble kanskje han Roger sur på meg, siden det her var dama hans da.
Så ville han liksom være den som skulle hjelpe da.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Med på festen så var det også en kar, som jeg kjente igjen, fra Gjerdes Videregående, (hvor jeg hadde gått, året før).
Og det var en kar, med lyst hår, og sleik, og som var liksom litt sånn ‘lang’ i trynet da.
(Han så litt russisk ut kanskje?
Hva vet jeg).
Han prata om det, på den festen, husker jeg.
At det var nok, at han bare viste trynet sitt, til noen rånere, (eller noe).
Også ville dem prøve å banke han opp da.
Men hvorfor folk ville banke han opp, bare fordi han viste trynet sitt.
Det veit jeg ikke.
Men han mente at det aldri slo feil da, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg dreit meg forresten ut litt, på festen der.
For jeg sa at det var kult å drikke Aass Fatøl igjen.
(Etter å ha bodd et år i Oslo og vært på ferie i England da).
Men da ble jeg retta på gitt.
For den øl-en, som jeg hadde drikki, ombord på den lekteren, i Drammen, (sammen med de her folka), tidligere den her dagen.
Den øl-en hadde visst også vært Aass Fatøl da, ble jeg fortalt.
(Og det hadde ikke jeg tenkt på da, når jeg sa det her).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Roger sa til meg, dagen etter, eller noe, at han brukte ‘High Hair’-hårgele-produkter.
Og lurte på om jeg også gjorde det.
Jeg svarte vel ingenting, for jeg hadde ofte problemer, med å få sveisen min, sånn jeg ville ha den.
Og det varierte fælt, hvilken type hårgele, hårvoks eller hårpomade, som jeg pleide å kjøpe, inne i Oslo.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg fikk sitte på med han Roger og faren hans, (eller noe), tror jeg.
Til ved Drammen Jernbanestasjon der vel.
Også tok jeg bussen til Ågot på Sand da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var vel også ei mørkhåra dame, med på den terrasse-festen, til han Roger, fra Fjell, (mener jeg).
Og det var ei som babla om at alle damer så pene ut i måneskinn, (eller noe).
(Mener jeg at det var).
Så dette her var altså en fest, som var i juli-måned, (når det var varmt da), og på en natt som det var måneskinn også da.
Så det var kanskje derfor at folk som han Roger fra Fjell, ble litt gærne, og kasta musikk-kassetter, ned fra 8.-10.-etasje, osv., på Fjell der da.
Så sånn var kanskje det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
I det neste kapittelet, så tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, hvordan ferieoppholdet mitt, hos onkel Runar og dem, i Son, var, denne sommeren.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Jeg så vel forresten aldri han Roger fra Fjell igjen, etter dette.
Og dette var forresten en kar, som jeg tilfeldigvis hadde blitt kjent med, på skytebanen, på tivoli en gang, på Strømsø.
(Som hadde prata til meg, mens jeg stod og skøyt med luftgevær der da).
Et par år før det her da.
Om min søster Pia og hennes venninne Cecilie Hyde, de visste hvem han Roger fra Fjell var da.
(Husker jeg at de sa til meg en gang, uten at jeg vel hadde fortalt dem, at jeg kjente han Roger fra Fjell men).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
