johncons






  • Gmail – FORESPØRSEL PENSJON.







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    FORESPØRSEL PENSJON.





    Lunde, Åse-Berit

    <Ase-Berit.Lunde@nav.no>





    Tue, Sep 14, 2010 at 6:47 AM





    To:

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>




    Se poengrekke. Når det gjelder

    opparbeidede poeng så kommer det an på hvilket regler som gjelder i

    England. Eøs regler. Se Nav.no.

    09 0,00

    08 0,00

    07 0,00

    06 0,00

    05 0,00

    04 105.136 NORSK INNT 0,81 105.136 ARB.TAKER

    03 154.700 NORSK INNT 1,76 154.700 ARB.TAKER

    02 228.800 NORSK INNT 3,30 228.800 ARB.TAKER

    01 290.400 NORSK INNT 4,74 290.400 ARB.TAKER

    00 273.900 NORSK INNT 4,66 273.900 ARB.TAKER

    99 253.800 NORSK INNT 4,47 253.800 ARB.TAKER

    98 210.900 NORSK INNT 3,75 210.900 ARB.TAKER

    97 184.700 NORSK INNT 3,40 184.700 ARB.TAKER

    96 167.700 NORSK INNT 3,15 167.700 ARB.TAKER

    95 157.400 NORSK INNT 3,05 157.400 ARB.TAKER

    94 127.500 NORSK INNT 2,37 127.500 ARB.TAKER

    93 62.300 NORSK INNT 0,68 62.300 ARB.TAKER

    92 57.600 NORSK INNT 0,59 57.600 ARB.TAKER 91 98.100 NORSK INNT 1,80

    98.100 ARB.TAKER

    90 32.800 NORSK INNT 0,00 32.800 ARB.TAKER

    89 37.200 NORSK INNT 0,15 37.200 ARB.TAKER

    88 15.100 NORSK INNT 0,00 15.100 ARB.TAKER

    87 0,00

    ————————————


    Med vennlig

    hilsen

    Åse Berit

    Lunde
    Veileder
    NAV Larvik

    trygd
    Telefon: 33513494 E-post: ase-berit.lunde@nav.no


    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 8. september 2010 16:47
    Til: Lunde,

    Åse-Berit
    Emne: Re: FORESPØRSEL PENSJON.


    Hei,

    takk for svar!

    Jeg lurte da på to ting.

    Blir det jeg har betalt til folketrygden i Norge, overført til England,

    hvis jeg blir boende her?

    Og hvor mange pensjonspoeng har jeg opparbeidet meg, på de 15-16 jeg har

    jobba heltid og deltid i Norge.

    Igjen takk for svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2010/9/8 Lunde, Åse-Berit <Ase-Berit.Lunde@nav.no>


    Hallo. Viser til forespørsel på mail. Se svar. Du

    har ingen rettigheter på pensjon fra Norge ennå. Dette til orientering.

    Beskrivelsehistorikk — 07.09.2010 07:50 Brastein, Jørgen (B116177,

    0709) —
    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
    Sendt:

    5. september 2010 09:49
    Til: (PK) NAV Post
    Emne: Pensjonspoeng

    opparbeidet da jeg bodde i Norge

    Hei,

    jeg har

    bodd i England, siden 2005.

    Egentlig som flyktning, siden jeg

    overhørte i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt av noe de kalte "mafia'n"

    der.

    Nå virker det ikke som at politiet ønsker å etterforske

    dette, og et drapsforsøk mot meg, i Kvelde i 2005.

    Så jeg lurte

    på om jeg kan få sendt pensjonen min, som jeg har opparbeidet meg, etter

    å ha jobbet i 15 år ihvertfall, i Norge.

    For jeg er

    arbeidsledig i England, uten formue, så da kunne jeg ha hatt noe

    kapital, å bruke for å starte opp et firma her, for eksempel.

    Eller ha i reserve til jeg blir gammel da.

    For britene

    begynner å tulle, og vil ikke betale meg arbeidsledigshetstrygd nå,

    innimellom, pga. noen misforståelser med noen møte-adresser, osv.

    Så jeg ville bare forhørte meg litt mer om dette.

    Hvordan er reglene rundt dette?

    På forhånd takk for

    eventuelt svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    'eribsskog@gmail.com'

    Beskrivelse

    Hva skal jeg gjøre/hva har jeg gjort? Sendt mail til bruker at det

    ikke er mulig å få alderspensjon tidligere enn 62/67 år. Kan ikke sende

    pensjon på "forskudd". Vilkårene for rett til ytelse er også at han er i

    bosatt i Norge når han søker. åbl.






    PS.

    Her har jeg forklart litt hvor inntektene mine, de forskjellige årene, stammet fra:

    hva lønningene var

    PS 2.

    Og her forklarer jeg om resten av årene, (som ikke fikk plass, på det forrige skjermbildet):

    inntekter forklaring del 2

  • i slekt med cort adeler

    PS.

    De andre slekningene til Cort Adeler, de kaller sitt familietre, for ‘Heksejagt’.

    Så jeg sendte de en melding, på MyHeritage, angående om de også blir forfulgt, (som meg), og tullet med av myndighetene.

    Så vi får se om det dukker opp noe svar.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    heksejakt







  • Gmail – Nyhetsbrev NITO Lederforum, nr 3 2010







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Nyhetsbrev NITO Lederforum, nr 3 2010





    NITO Fagavdeling

    <kurs@noreply.nito.no>





    Mon, Sep 13, 2010 at 3:38 PM





    Reply-To:

    noreply@nito.no


    To:

    eribsskog@gmail.com




    Har du problemer med å lese e-posten? Klikk her.

    Faggruppe for ledere

    Nyhetsbrev fra NITO Lederforum, nr 3 2010


    Kursmagasinet for ledere – OPPOVER høst 2010

    Høstens katalog er klar. NITO Lederforum har et bredt og variert kurstilbud innenfor ledelsesfaget.

    Se NITOs kursmagasin for ledere høsten 2010 på www.nito.no/lederkurs

    Følg med på NITO Lederforums sider for høstens kurs eller fagavdelingens kurskatalog på nettet www.nito.no/kurskatalogen


    LEDERKONFERANSEN 2010

    NITO Lederforum gjentar suksessen og inviterer til ny lederkonferanse.

    Den 9. november arrangeres NITO Lederkonferanse for andre år på rad, denne gang på Telenor Expo, Fornebu.

    Lederkonferansen har et bredt og spennende program som vil gi deg inspirasjon, faglig påfyll og nyttige verktøy du kan ta med deg tilbake. Dette er en gylden mulighet til å møte andre ledere på en felles arena hvor dere kan utveksle erfaringer, videreutvikle eksisterende nettverk og etablere nye.

    I år har vi bygd opp programmet slik at alle får delta på alt; både fellesforedrag og workshops.

    Vi henvender oss til ingeniører i ledende stillinger og de som ønsker en lederposisjon.

    Vi gleder oss til å treffe både nye og tidligere deltakere.

    Påmelding og mer info: www.nito.no/lederkonferansen2010

    NITOs Lederutviklingsprogram

    NITOs Lederutviklingsprogram har startet opp. Hensikten med programmet er at deltakerne skal tilegne seg en måte å lede på som gir bedre resultater ut fra eget ståsted. Det er ikke mulig å endre adferd ut fra tilførsel av kunnskap alene. For å få resultater må det i tillegg trenes på situasjoner som den enkelte må beherske for få utnyttet sitt potensial.

    Programmet består av fire samlingen som avsluttes i desember. Deltakerne har allerede blitt en sammensveiset gjeng med egen facebook-side.

    Datoer for vårens program kommer i løpet av høsten. Følg med på NITO kurskalender www.nito.no/kurskatalogen

    Hvordan setter du strategien ut i livet?

    Når en skal gjennomføre nye strategier må medarbeiderne med, men ikke forvent at tall og figurer er nok til å vekke medarbeidernes entusiasme for nye planer. Skal du vekke entusiasme hos folk må du også appellere til hjertene deres, skriver Management Today. Les mer om dette i artikkelen fra Ukeavisen Ledelse

    Vennlig hilsen

    Styret i NITO Lederforum

    www.nito.no/lederforum

    NITO | Tel: 22 05 35 00 | E-post: epost@nito.no | www.nito.no/kurskatalogen


    Denne e-posten er sendt til eribsskog@gmail.com.


    Vi kan dessverre ikke motta henvendelser ved bruk av Svar-knappen i denne e-posten. Har du spørsmål til NITO, ta gjerne kontakt med NITO Servicesenter på epost@nito.no eller 22053500.

    Dersom du ikke ønsker kursinformasjon fra oss i fremtiden, vennligst gi oss beskjed.

    http://www.meint.se/me3/open/unsubscribe.jsp?_userid=33698330&vid=81514&groupid=25708












  • Gmail – henvendelse vedr busskort 1988-1989







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    henvendelse vedr busskort 1988-1989





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Mon, Sep 13, 2010 at 3:49 PM





    To:

    Tove Kværne <tovek@vkt.no>



    Hei,

    jeg tenkte kanskje at dere hadde skiftet navn, eller noe.
    Var det NSB som hadde de bussrutene, ute i Svelvik, før dere igjen?
    Takk for svar forresten!

    Mvh.
    Erik Ribsskog
    2010/9/13 Tove Kværne <tovek@vkt.no>

    Hei

    Du har sendt en henvendelse hit vedr et busskort du hadde

    til/fra skole i 1988-1989.

    VKT ble først etablert 10 år senere – i 1999. Vi kan derfor

    ikke bekrefte noe vedr skoleskyss på et tidspunkt hvor vårt selskap ikke

    eksisterte.

    Med

    vennlig hilsen

    Tove Kværne

    Driftskonsulent

    Vestviken Kollektivtrafikk AS

    tlf 33 30 01 20

    mob 98 06 44 44

    mob 93 21 96 69

    tove.kvaerne@vkt.no

    tk@vkt.no






  • Jeg har jo skrevet om på bloggen, tidligere idag, og også tidligere.

    Om hvordan Christell var, da hu vokste opp.

    Hu var sånn, at hu var veldig treig, med å lære å lese undertekstene, på TV-en.

    Så jeg husker at jeg syntes hu var litt dum, for det hadde jo jeg og søstera mi, lært, i Larvik, mange år tidligere.

    Jeg lærte meg til og med å lese teksten speilvendt.

    For vi måtte vugge Axel, (jeg og søstera mi), og da kunne vi se TV-skjermen, i et speil, som hang på veggen, ute i stua.

    (Det her var i Jegersborggate 16, i Larvik sentrum.

    Og året var 1978 og 1979 da.

    For Axel, han må hatt noe sykdom, som spedbarn, tror jeg.

    For han grein hele tida.

    Så man måtte vugge han, (i en trevugge mora vår og Arne Thormod hadde kjøpt), hver kveld da.

    En ganske forseggjort vugge, mener jeg å huske, som forresten søstera mi skar noe mønster, av noe slag, i, med en kjøkkenkniv, eller noe.

    Da den her vugga var ny da.

    Og så skyldte hu på meg, tror jeg.

    Noe sånt.

    Enda jeg ikke hadde bedt henne om å gjøre det, i det hele tatt.

    Men hu begynte å grine da, og mora vår trøsta henne.

    Og det mangla etterhvert fler og fler knapper, på TV-en i stua.

    Så jeg tror nesten det må ha vært søstera mi, og at hu kanskje var noe slags jævelunge, eller noe, i det huset.

    Men men).

    Og når den kuleste serien dukka opp.

    (Som var ‘I ville vesten’, eller ‘Kruttrøyk’ eller ‘Røtter’, eller lignende.

    Og da var det spesielt mye herk da, å måtte vugge vugga til Axel, (som da var et år gammel kanskje).

    Noe sånt.

    Mens den her spesielt bra TV-serien, var på TV da, på NRK, eller ‘Norge’, som ihvertfall vi pleide å kalle den TV-stasjonen da, (på 70-tallet osv.)

    Og mora mi, og stefaren vår, Arne Thomassen, de gadd sjelden å vugge vugga til Axel.

    Så det var det meg og søstera mi, som måtte gjøre.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, så jeg lærte faktisk å lese undertekstene, speilvendt, da jeg var sånn 8-9 år.

    Men da Christell var sånn 9-10 år kanskje da, så klarte ikke hu å lese undertekstene den riktige veien, engang, enda hu satt rett foran TV-en da.

    Hu bare maste på mora si og de andre i ‘Haldis-huset’.

    Og spurte hva det stod da.

    Så sånn var det.

    Og Christell klarte heller ikke å prate reint, på den her tida, husker jeg.

    ‘Kjøtt’, det uttalte Christell, som ‘schøtt’.

    Og ‘skjørt’, det tror jeg ikke hu klarte å si heller.

    Men men.

    Så jeg måtte korrigere henne da, hver gang jeg hørte at hu ikke prata reint.

    For det var det visst ingen andre som gjorde.

    Men men.

    Så Christell var nesten som min adoptivdatter, når jeg var sånn 10-11 år, osv.

    Men men.

    Men Axel da, han var spesielt teit, synes jeg.

    Jeg flytta jo til Oslo, da jeg var 19 år.

    Og da bodde Axel i Oslo, hos faren sin, Arne Thomassen, og stemora, Mette Holter.

    Og dette var i 1989, og Axel er jo født høsten, 1978.

    Så Axel var nettopp fylt 11 år da, på den her tida.

    Og da hadde Axel lært om ‘en og en halv’, på spesialskolen sin, på Majorstua.

    Og skulle han si det da.

    Så sa han ‘en og halvannen’.

    Så det ble jo bare ‘blandings’.

    Også skjønte han heller ikke at f.eks. klokka 16, var klokka fire da.

    Han bare blanda det greiene der.

    Og det var sånt jeg skjønte, fra da jeg fikk armbåndsur, av mora mi, da jeg var sånn åtte år, eller noe da.

    Så de her yngre søsknene, halv-søsknene og ste-søsknene mine, (eller hva man skal kalle dem).

    Dem kunne være rimelig teite, innmellom, må jeg innrømme.

    Men men.

    Søstra mi var også dum, som lita.

    Det var da vi bodde i Østre Halsen, i Storgata der, og jeg var kanskje 4 år da, og søstera mi nesten 3 år.

    Også skulle jeg lære søstera mi å prate normalt.

    Så sa jeg noe sånn som ‘si et eller annet’.

    Og da sa søstera mi: ‘si et eller annet’.

    Så hu skjønte jo ikke det med hva ‘si’ betydde.

    Det var ikke meninga at hu skulle si ‘si’ da.

    Men det skjønte hu visst ikke.

    Hvis ikke hu bare tulla da.

    Hu er litt sånn utspekulert noen ganger, tror jeg.

    Men men.

    Så de var jo helt dumme, alle tre, må jeg si.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på, siden jeg skrev om hvor dum Christell var, som lita jente, tidligere idag.

    Men men.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Så Axel, han hadde kanskje noe sykdom, som barn, siden han grein så mye, da han lå i vugga, på lørdagskveldene, osv.

    Men men.

    Like før mora mi fikk Axel, så spurte mora mi, hva jeg syntes at Axel skulle hete, hvis han ble en gutt.

    (De spurte ikke om hva jeg syntes at Axel skulle hete, hvis han ble en jente.

    Men men).

    Og da sa jeg at han burde hete ‘Atle’.

    For vi hadde en i klassen, som het Atle Farmen.

    Som pleide å ha en slags frimerkeklubb, som var litt kjedelig, (kanskje fordi jeg tok med Pia, som mora mi vel ba meg om), men likevel.

    Og Atle Farmen, og de, de hadde en egen grusbane, som de kunne spille fotball på.

    Like utafor villaen deres, nede på Torstrand da, i Larvik.

    Pluss at de hadde en båtbutikk, eller noe sånt, også, tror jeg.

    Men men.

    Så da ville jeg at Axel skulle hete Atle da, for da trodde jeg at han ville bli god i fotball.

    Og ‘Axel’, det må vel sies, å være litt lignende av ‘Atle'(?)

    På den måten, at begge navna begynner på ‘A’, og at begge navna er på fire bokstaver.

    Men men.

    Så Axel er kanskje litt oppkalt etter en i klassen min, på Torstrand skole, fra da jeg bodde i Larvik, fra våren 1977 til høsten 1979.

    Nemlig Atle Farmen da.

    Og han er visst nå direktør, eller noe, i Masterfood, mener jeg å ha lest på nettet.

    Altså Atle Farmen, og ikke broren min Axel Nicolay Thomassen.

    Men det var kanskje litt rart, at de bare spurte om guttenavn?

    Visste mora mi at hu skulle få en gutt?

    Ei venninne av mora vår, (som var på besøk hos oss, i Jegersborggate, mens jeg satt i stua, og hørte på, mens hu og mora mi prata, noe jeg noen gang fikk lov til, hvis jeg satt helt stille, sånn at mora vår, ikke klarte å finne på noe å kjefte for da), kommenterte det, at hu ikke så gravid ut, på bilder osv., fra sommerferien vår, det året Axel ble født, i 1978, da vi var i København osv.

    Men men.

    Så det var kanskje noe ‘lurings’ rundt fødselen til Axel?

    Vi bodde jo bare noen få hundre meter, fra Larvik sykehus.

    Likevel dukka Arne Thormod opp fra ‘ingen steder’, (han jobba vel i Oslo på den tida).

    Og kjørte mora mi til Tønsberg sykehus, den morgenen.

    Og mora mi sa at jeg måtte ligge i dobbeltsenga hennes, sammen med henne, natta før hu skulle ha Axel.

    Av en eller annen grunn.

    Og jeg kan ikke huske at mora mi så noe gravid ut.

    Og jeg og søstera mi, vi fikk ikke lov å si på skolen, at mora vår skulle ha unge.

    Så glemte jeg meg, og sa det likevel, til svømmelærerinna, en gang vi hadde henne som vikar, i et annet fag da.

    (For mora mi hadde tulla med svømmehette, til meg, så svømme-lærerinna, hu hadde mast på meg, hver gang vi hadde svømming, om den badehetta da, eller hva det het.

    Men men).

    Så sa jeg det til mora mi.

    At jeg hadde glemt meg, og sagt at hu skulle ha unge.

    Og da fikk mora mi nesten sjokk, og lurte på hvem hu lærerinna var.

    Og hu visste hvem svømmelærerinna var osv., enda vi ikke hadde bodd i Larvik sentrum, i mer enn noen få måneder.

    Men men.

    Så det kan ha vært at Axel ikke var ungen til mora mi.

    Axels foreldre, eller ‘foreldre’, mora vår, Karen Ribsskog, og faren hans, Arne Thormod Thomassen.

    De hadde jo mørkt hår, begge to.

    Mora mi var ihvertfall brunette.

    Mens Arne Thomassen, han veit jeg ikke helt sikkert.

    For han hadde vel en del grått hår osv., tror jeg.

    Men jeg tror han må ha hatt mørkt hår også.

    Så at Axel skulle få helt lyseblondt hår.

    Det var kanskje litt spesielt.

    Er Axel virkelig broren min, lurer jeg på nå.

    Dette har jeg også skrevet om på bloggen tidligere da.

    Men jeg har ikke klart å løse mysteriet.

    Men men.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Masterfood heter forresten Mars nå, så jeg på Google.

    Så han Atle Farmen, han jobber nå i samme firma, (hvis jeg husker riktig), som hu svensk-amerikanske unge dama, på Arvato, (som alltid smilte så mye vel, av en eller annen grunn).

    Hva het hu igjen da.

    Jo, det samme som en storm.

    Nemlig Katarina (Murie).

    For hu jobber visst nå for Mars i New Zealand, hvis jeg har skjønt det riktig.

    (Mener jeg å ha lest på Facebook-sida hennes, for et par år siden, eller noe vel).

    Bare noe jeg tilfeldigvis tenkte på.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Så Axel, han skulle egentlig hete Atle, og bli god i fotball.

    Men ble Axel god i fotball?

    Ja, jeg vil si det.

    Ihvertfall en gang, (i det minste).

    For jeg og Axel, vi slo Magne (Winnem) og Glenn (Hesler), 10-0, en gang.

    Rundt 1994, eller noe sånt.

    Når vi spilte på grusbanen, (var det vel), nedenfor blokkene, i Avstikkern, på Bergkrystallen der.

    Hvor Magne og Elin Winnem hadde en leilighet da, midt på 90-tallet vel.

    Så jeg vil si at Axel, han har klart det han skulle i livet, (hvis man skal regne det jeg sa i Larvik, i 1978).

    For jeg må si at Axel spilte ganske bra, den gangen vil slo Magne og Glenn 10-0.

    Hvis de ikke ‘faket’ da.

    Man vet kanskje aldri i våre dager.

    Men man kan vel ikke heller gå ut fra noe sånt vel.

    Så Axel han har faktisk klart det han skulle, i livet, nemlig å bli god i fotball.

    Ihvertfall (minst) en gang, vil jeg si.

    Så Axel, han kan egentlig bare skifte navn til Atle, og si seg fornøyd med livet, vil jeg si.

    Så sånn er det, (bare for å tulle litt da).

    Bare noe jeg tilfeldigvis tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • var dette bilen jeg kjøpte

    PS.

    Sånn her ca., så den bilen ut.

    (Bortsett fra at den ikke var like mye ‘styla’, som den på bildet.

    Den bilen jeg hadde, så litt kult ut, (syntes jeg selv ihverfall), siden den var svart metallic, men den bilen jeg hadde, var helt ‘plain’ da, i forhold til den på dette bildet, må man vel si.

    Men men).

    Her er mer om dette:

    934728_1

    PS 2.

    Det som var litt rart, var at de som solgte denne bilen, de het Özgyr.

    (Det var ihvertfall det navnet, som stod i vognkortet, mener jeg ganske sikkert å huske).

    Og det var det samme etternavnet, som to søstre, (seinere tre, pluss en bror), som var kolleger av meg, på Rimi Bjørndal, hadde.

    (Dvs. Hava, Sema, Songül og Muhammed Özgyr, (fra tyrkisk Kurdistan vel), som alle jobba på Rimi Bjørndal, på den samme tida som jeg jobba der.

    Jeg jobba der først som assisterende butikksjef, fra 1996 til 1998.

    Og så som låseansvarlig, (etter at jeg slutta som butikksjef), fra 2002 til 2003).

    Disse jeg kjøpte bilen av, de bodde i Lørenskog, mener jeg de sa.

    Men de hadde en matbutikk, eller nærbutikk, opp mot Ullevål sykehus, eller noe sånt vel.

    (Jeg husker ikke nøyaktig hvor den butikken var).

    Men jeg ringte, og fikk adressen, og så tok jeg bare en drosje dit, husker jeg.

    Jeg var litt sliten, etter 2-3 års slaveri nesten, på Rimi Bjørndal, (som assistent for butikksjef Kristian Kvehaugen).

    Så jeg var litt daff og sliten da.

    Men dette var fridagen min da.

    Så det var vel en fredag, mener jeg.

    (Også skulle jeg sikkert jobbe lørdag da, eller lørdagen uka etter).

    Men jeg var litt overarbeida, allerede da.

    Så jeg orka ikke å fly rundt så mye, å se etter biler.

    (Dessuten, så syntes jeg faktisk at den bilen, så ganske kul ut, siden den var svart metallic, osv.

    Så jeg ble positiv overraska da, når jeg fikk se den bilen.

    Det stod jo f.eks. ikke i annonsen, at den var svart metallic.

    Men men).

    Så jeg bare kjøpte den første og beste(?) bilen, for å si det sånn.

    Men jeg fikk ikke med åtte nye dekk, som det står i annonsen der.

    Jeg fikk bare med fire gamle.

    Og jeg måtte vel opp i 16.000, tror jeg, for å få kjøpe den bilen.

    (For det var visst også noen i Lørenskog, som var interessert i den bilen, skjønte jeg.

    Men men.

    Og jeg ringte også løsøreregisteret, i Brønnøysund, for å sjekke om det var noen heftelser ved bilen, (som hadde DE-skilter vel).

    Men det var det ikke, kunne de opplyse om, fra Brønnøysund.

    Så da trodde jeg at den bilen skulle være grei jeg da.

    Dum som jeg var, må man vel kanskje si.

    Men men).

    Og at den bilen hadde passert EU-kontrollen.

    Det var vel nesten som et under, vil jeg vel kanskje si.

    Men det viste seg at den var fikset, på Sogn Videregående, i Oslo, av ‘mekken’-linja der da.

    Noe sånt.

    Så sånn var vel det.

    Så jeg måtte ut med masse ekstra penger, til nye deler til motoren og det elektriske anlegget, og det som var.

    Og det ble ofte innbrudd i bilen også.

    Så den bilen kosta jeg nok på en 30-40.000, ihvertfall.

    Noe sånt.

    Men men.

    Så jeg hadde litt uflaks, med det kjøpet, vil jeg nok si.

    Men jeg trodde det var i orden med den bilen da, siden den var EU-godkjent osv.

    Men der hadde dem nok juksa litt muligens, er jeg nok litt redd for.

    Men men.

    Jeg kjørte til søstera mi, i Tromsøgata, for å vise henne bilen.

    Etter at jeg kjøpte den.

    Og da mener jeg at jeg hørte et ‘dunk’, mens jeg var inne hos søstera mi.

    Og da hadde bilen en bulk i en av bakdørene vel.

    Når vi gikk ut for å se på bilen.

    Så hva som hadde skjedd da, det veit jeg ikke.

    Men det var vel litt spesielt.

    Jeg tror ikke at den bulken var der, da jeg kjøpte bilen, (noen minutter tidligere).

    Da hadde jeg vel lagt merke til det, vil jeg vel tro.

    (Jeg gikk jo og så på bilen, og sånn, mener jeg).

    Men jeg var ikke 100% sikker, så jeg sa ikke noe tilbake, da søstera mi klagde på det da, at det var bulk i bakdøra.

    (Den bulken gikk det kanskje ann å rette opp, tenkte jeg.

    Jeg hadde tatt opp billån, på 30.000, (var det vel), i DNB.

    Sånn at jeg hadde noen penger i reserve, i tilfelle det var en del å fikse, på den bilen da.

    Så jeg var litt gardert, ihvertfall, tenkte jeg.

    Men jeg kunne jo ikke vite det, at det skulle være så mye galt, som trengtes å fikses på, på den bilen.

    Men men).

    Så jeg lurer på hva som skjedde da egentlig, siden det plutselig ble bulk i døra.

    Men men, man kan ikke vite alt.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Det er vel kanskje forresten en Ford Escort, eller noe, den på bildet.

    For den bilen jeg hadde, (en Ford Sierra 86-modell, med 2 liters motor), den hadde fire dører, mener jeg nok ganske bestemt å huske.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

'Bokhylla' 70-tallet 80-tallet 90-tallet Anmeldelse Arne Mogan Olsen Berger Bergeråsen Brev Christell Humblen Dagbladet.no Datatilsynet Drammen E-post Facebook Google Haldis Humblen Hm Identitetstyveri Ingeborg Ribsskog irc Jobbsøking i England Johannes Ribsskog johncons-blogg Karen Ribsskog Klage Larvik Liverpool Magne Winnem Mobilbilder Musikk Nettmobbing Online trakassering Oppdatering Oslo Pia Ribsskog Politiet Rimi Slektsforskning StatCounter Svelvik Twitter Wikipedia YouTube Ågot Mogan Olsen